Debatt Hilde Tonne og Kenneth Ruud

Viktig diskusjon om evaluering av forskningssøknader

Vi kan forsikre om at styret i Forskningsrådet ikke har forsømt interessene til de tusenvis av forskerne landet rundt som søker om forskningsmidler.

Hilde Tonne er styreleder i Forskningsrådet
Hilde Tonne er styreleder i Forskningsrådet
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gaute Einevoll spør i Khrono om styret i Norges Forskningsråd har forsømt interessene til de tusenvis av forskerne landet rundt som søker om forskningsmidler. Det kan vi forsikre Einevoll om at vi ikke har. Den lave suksessraten på den frie arenaen (FRIPRO) og de utfordringer det medfører har vært tema på våre møter etter hver enkelt søknadsrunde. Engasjementet i disse diskusjonene har vist at våre styremedlemmer har stor interesse og eierskap til FRIPRO og til den frie, grunnleggende forskningen.

Allerede i forkant av høstens tildeling ble styret gjort oppmerksom på at begrensede rammer og et stort antall innkomne søknader ville føre til en meget lav innvilgelsesprosent. Styret uttrykte bekymring over den lave innvilgelsesprosenten, og mente at dagens situasjon er uheldig og ikke ønskelig over tid. Styret mente at man for fremtiden må vurdere ulike tiltak. Vi spurte også om evalueringsprosessen kan videreutvikles, blant annet for å gi søkere som får avslag bedre tilbakemeldinger. Vi ba også om å få en bredere anlagt diskusjon av disse problemstillingene på vårt neste møte.

Styret har dermed diskutert mange av de problemstillinger som har blitt reist i den senere tids debatt i Khrono allerede før tildelingen ble offentlig kjent og debatten startet, men det er naturlig nok verken mulig eller ønskelig å endre en pågående prosess. Styret gjorde derfor vedtak om å bruke rådets avsetninger til å øke tildelingsrammen for 2020-utlysningen med 150 MNOK og rammen for 2021-utlysningen med inntil 300 MNOK. Dette økte årets suksessrate noe, men på langt nær nok til at alle søknader med karakter 6 eller 7 kunne finansieres. Dette forventer vi heller ikke vil være mulig i 2021.

I styrets første møte i februar 2021 diskuterte vi de endringer som gjøres i årets søknadsbehandling basert på erfaringene fra høstens behandling og med et øye for hva som er mulig å endre på så kort varsel uten å endre innholdet i utlysningene. Disse endringene har blitt gjort rede for av områdedirektør Fridtjof Unander i et innlegg i Khrono.

Så snart årets søknadsbehandling er ferdig, vil styret evaluere de siste års søknadsprosesser for å se om det er ytterligere rom for forbedring før søknadsrunden i 2022. I denne prosessen vil vi invitere alle søkere til å gi tilbakemelding på søknadsprosessen og vi vil gjennomføre dialogsamtaler med alle våre 15 porteføljestyrer (med rundt 150 forskere og fagfolk fra alle sektorer) og med forskningsinstitusjonene og deres interesseorganisasjoner.

Styret er seg meget bevisst det store arbeidet som legges ned i å skrive søknader om forskningsmidler, og skulle gjerne ønske at det var mulig å innvilge flere av de mange gode søknadene som sendes inn. Dette ville etter styrets mening være en svært god investering for nasjonen Norge.

Til tross for at det alltid finnes et forbedringspotensiale, så mener styret at Forskningsrådet har gode prosesser for evaluering av forskningssøknader. Styret vil fortsette å ha et fokus på den frie grunnleggende forskningen og på prosessen for søknadsevaluering, for å forsikre oss om at denne er så god, robust og transparent som mulig. I dette arbeidet vil styret ha en tett dialog med den forskningsutførende sektoren.

La oss avslutningsvis nevne at Einevoll også ber om svar fra Norges Forskningsråd på fem konkrete spørsmål. Disse har blitt besvart i et eget innlegg fra Fridtjof Unander.

Powered by Labrador CMS