Fagfeller og begrunnelser

PRIO-forsker mener konsulentene til Forskningsrådet ikke er tilstrekkelig kvalifisert

Forskningsrådet erkjenner at det kan være spesielle utfordringer knyttet til å legge til rette for gode vurderinger av tverrfaglige søknader.

Seniorforsker Stein Tønnesson (67) er historiker og var fra 2001 til 2009 direktør ved fredsforskningsinstituttet PRIO. Han fikk ikke tildeling av forskningsmidler i 2020 heller og nå går han av med pensjon. Og han sender en viktig beskjed til Forskningsrådet.
Seniorforsker Stein Tønnesson (67) er historiker og var fra 2001 til 2009 direktør ved fredsforskningsinstituttet PRIO. Han fikk ikke tildeling av forskningsmidler i 2020 heller og nå går han av med pensjon. Og han sender en viktig beskjed til Forskningsrådet.
Publisert Oppdatert

— Siden Forskningsrådet har en helt dominerende rolle i forskningsfinansieringen her i landet, så må instituttene og forskerne sikres ordentlig behandling og tilbakemeldinger.

Det sier Stein Tønnesson, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning PRIO. Han sier han egentlig hadde tenkt å holde kjeft, men professor Inger Skjelsbæks historie gjorde at han ikke klarte å dy seg.

Tønnesson stiller spørsmål ved kompetansen til de konsulentene eller ekspertene som Forskningsrådet hyrer inn til å vurdere forskersøknader.

Og videre hvordan mangelen på korrekt kompetanse, gis uttrykk i de noe snaue og i hans tilfelle selvmotsigende kommentarene som forskerne har å rutte med for forhåpentligvis å få bedre uttelling ved neste korsvei.

For...

— Uberettiget kritikk er tyngre å svelge

Tønnesson var blant de mange som fikk avslag fra Forskningsrådet i desember. Han er selvsagt skuffet over det, men det er ikke det han har hengt seg opp i.

— Det skuffende er at begrunnelsene jeg har mottatt har vært så lite treffende. Jeg har ikke fått kritikk på de punktene som jeg selv anså for å være prosjektenes viktigste svakheter. Intet er herligere for en forsker enn å få treffende, berettiget kritikk. Uberettiget kritikk er tyngre å svelge, skriver han i Khronos kommentarfelt.

Ingen av Stein Tønnessons prosjektsøknader om forskning på konflikten i Sør-Kina-havet har siden årtusenskiftet fått tildelt midler fra Forskningsrådet.
Ingen av Stein Tønnessons prosjektsøknader om forskning på konflikten i Sør-Kina-havet har siden årtusenskiftet fått tildelt midler fra Forskningsrådet.

PRIO-forskeren er et kjent navn innen forskning på blant annet konflikten i Sør-Kina-havet.

Tønnesson sier selv at det er dette han har skrevet mest om og at et forskningsprosjekt som han fikk finansiering til fra 1998-2000 på nettopp denne konflikten, er hans største forskningssuksess.

Men siden årtusenskiftet har ingen av prosjektsøknadene hans på nettopp dette feltet fått tildelt midler fra Forskningsrådet.

— Hver eneste gang har søknadene røket ut etter en nokså kort begrunnelse, sier Tønnesson.

I 2020 bestemte han seg for å sette inn nådestøtet.

— Jeg bestemte meg for å legge ned et stort arbeid i søknaden, og fikk masse støtte fra PRIOs apparat. Får jeg ikke tildeling denne gangen heller, så går jeg av med pensjon, tenkte jeg, sier Tønnesson.

Prosjektet er i krysningspunktet mellom historie, juss og statsvitenskap. Målet var å avdekke hvilken rolle landene rundt Sør-Kina-havet spilte under FNs havrettskonferanse fra 1973-82, og hvordan konflikten i Sør-Kina-havet innvirket på de standpunktene de tok til de rettslige spørsmålene som hadde størst relevans for Sør-Kina-havet.

Hvordan disse landene stilte seg den gang til «havets grunnlov», mener Tønnesson har opplagt samtidsbetydning, for en konflikt som ofte er å se i mediene.

— Viser at de ikke har forstått prosjektet

Likevel ser prosjektet fra historiker Tønnesson ut til å bli nedprioritert nettopp av sin historiske karakter.

«.... This proposal could be novel, because it puts together two of the most invested parties to the dispute - Vietnam and China - and offers space for them, with others, to work out how best to understand historic context, and then to work out how that might create at least some fresh grounds and more consensus today. However, the focus on purely historical issues raises questions about the originality of the project», skriver konsulenten eller eksperten som har vurdert søknaden i sin begrunnelse for å gi prosjektet karakteren 4 for «excellence».

— Dette er jo noe selvmotsigende. Jeg lurer på hvordan et prosjekt kan være nyskapende, men ikke originalt. Nøkkelformuleringen, som må ha gitt grunnlag for 4-eren, må være den med at fokus på «ren historie» stiller spørsmålstegn ved om prosjektet kan være originalt, sier Tønnesson. Og legger til:

— Jeg mener Forskningsrådet her har hyret inn konsulenter som skriver begrunnelser som viser at de ikke har forstått prosjektet.

— Nøkkelformuleringen, som må ha gitt grunnlag for 4-eren, må være den med at fokus på "ren historie" stiller spørsmålstegn ved om prosjektet kan være originalt, sier historiker Tønnesson om vurderingene som er gitt hans søknad i 2020.
— Nøkkelformuleringen, som må ha gitt grunnlag for 4-eren, må være den med at fokus på "ren historie" stiller spørsmålstegn ved om prosjektet kan være originalt, sier historiker Tønnesson om vurderingene som er gitt hans søknad i 2020.

Prosjektet fikk samlet karakteren 5 og dermed ingen tildeling. 7 for relevans, 6 for gjennomføring og 4 for både «excellence» og «impact».

— De korte begrunnelsene gir meg ikke så mye, og jeg kjenner meg ikke igjen i svakhetene som påpekes. Om konsulenten hadde sett at forskning hadde blitt gjort på havrettskonferansen basert på disse arkivkildene, som jeg selv ikke hadde oppdaget, så hadde jeg tenkt at dette er en kvalifisert person som hadde vist at de hadde satt seg inn i feltet og prosjektet, sier Tønnesson.

PRIO-forskeren er også av den oppfatning at når prosjekt går på tvers av disipliner, så har ikke Forskningsrådet hentet inn konsulenter som har klart å kommentere nettopp tverrfagligheten.

Slik velger Forskningsrådet ut ekspertene

Forskningsrådets områdedirektør, Fridtjof Fossum Unander, erkjenner at det kan være spesielle utfordringer knyttet til å legge til rette for gode vurderinger av tverrfaglige søknader.

— Er konsulent/fagfelleapparatet i Forskningsrådet tilstrekkelig kvalifisert?

— Ekspertene vi benytter oss av i panelene i søknadsbehandlingen av Forskerprosjekt skal være aktive forskere med en solid egenproduksjon, både med hensyn til kvantitet og kvalitet. Ekspertene bør ha professorkompetanse, og minstekravet er førstestillingskompetanse eller tilsvarende. Det er også et krav at ekspertene skal ha sin arbeidsplass i utlandet. Til sammen har nesten 460 fageksperter deltatt som medlemmer av 90 paneler. Panelene har innhentet tilleggsvurderinger fra ytterligere cirka 260 eksterne eksperter, skriver områdedirektør i Forskningsrådet, Fridtjof Fossum Unander, i en e-post.

— Hvordan jobber Forskningsrådet for å sikre at man henter inn kvalifisert og riktig ekspertise blant konsulentene som vurderer søknadene?

— For å hente inn ekspertene bruker vi databaser, for eksempel Web of Science og ExpertLookUp. Aktuelle eksperter får tilsendt prosjektsammendraget for å bekrefte eller avkrefte at de har kompetanse til å vurdere søknaden. Det er viktig for oss å finne eksperter som samlet sett utgjør et panel som har kompetanse til å dekke alle søknadene, svarer Unander.

Områdedirektør i Forskningsrådet, Fridtjof Fossum Unander, sier at de har benyttet seg av nesten 460 eksterne eksperter for å vurdere søknadene.
Områdedirektør i Forskningsrådet, Fridtjof Fossum Unander, sier at de har benyttet seg av nesten 460 eksterne eksperter for å vurdere søknadene.

— I tilfellene hvor prosjektsøknaden er tverrfaglig, henter da Forskningsrådet inn ekspert på de ulike feltene som har mulighet til å vurdere prosjekter av en slik karakter?

— Forskningsrådet - og de fleste finansiører internasjonalt – anerkjenner at det kan være spesielle utfordringer knyttet til å legge til rette for gode vurderinger av tverrfaglige søknader. Det er en problemstilling vi har stor oppmerksomhet på, skriver Unander. Han legger til:

— Generelt er rutinene for å sikre at vi får best mulig kompetanse i panelene som vurderer søknadene at ekspertene får tilsendt søknadens tittel, prosjektleder, samarbeidspartnere, mål og prosjektsammendrag. På grunnlag av dette oppgir ekspertene hvilken kompetanse de har på hver søknad, og om de er inhabile for noen av søknadene. I de tilfellene hvor vi ikke har tilstrekkelig med kompetanse i panelet på en søknad, henter vi inn ytterligere eksterne eksperter med relevant kompetanse på søknaden det gjelder.

— Det stemmer ikke

Forskningsrådet har tidligere sagt at koronapandemien gjorde at de måtte endre vurderingsprosessen i 2020. Rundt 30 prosent av søknadene gikk aldri videre til behandling i et samlet panel.

— Jeg mener nok at det er uakseptabelt at søknader blir avvist basert på bare én konsulentbegrunnelse. Er det en komité eller et panel som behandler søknader innenfor et program, ja da må hele komiteen i noen grad sette seg inn i samtlige søknader. At man administrativt siler ut søknader på grunnlag av en eller to konsulentuttalelser blir for lemfeldig og tar ikke hensyn til søkeren, sier Tønnesson.

Forskningsrådet avkrefter at dette har vært tilfelle i 2020. De opplyser at alle søknadene er lest og vurdert av alle panelmedlemmene, og at hver søknad i snitt er vurdet av fem fageksperter.

— Det stemmer derfor ikke at en søknad kan bli avvist basert på vurdering gjort av bare en eller to eksperter. Den skriftlige tilbakemeldingen til søkerne som ikke ble gitt full panelbehandling, kommer imidlertid kun fra ett panelmedlem, skriver områdedirektør Unander i e-posten.

Hvilke av søknadene som ble valgt ut til å gå videre til samlet panelbehandling ble bestemt etter forhåndsdefinerte kriterier basert på alle panelmedlemmenes individuelle vurderinger av søknadene, opplyser Unander.

— Kriteriene på kvalifiseringstrinnet ble satt på grunnlag av en analyse av søknadene i 2019, og med kriteriene vi benyttet i 2020 ville ingen utsilte søknader i 2019 blitt innvilget.

Fakta

Her er en mer detaljert beskrivelse av panelmedlemmenes oppgaver:

  • Alle panelmedlemmene leser alle søknader og gir karakterer på de tre vurderingskriteriene + samlet karakter i god tid før panelmøtet.
  • Hver søknad får en dedikert 1.-saksordfører som lager en fyldigere skriftlig vurdering på hvert kriterium + samlet vurdering
  • Hver søknad får en dedikert 2.saksordfører som lager en kort skriftlig samlet vurdering
  • Når alle har levert sine individuelle vurderinger, gjennomføres det første kvalifiseringstrinnet.
  • Vurderingene for de søknadene som oppfylte de forhåndsdefinerte kriteriene distribueres de til alle i panelet slik at de kan forberede seg på diskusjon av disse søknadene.
  • Alle panelmedlemmene møtes i plenumsmøtet og diskuterer seg fram til omforente karakterer og skriftlige vurderinger.
  • Søknader som ikke ble diskutert plenumsmøtet, skriver 1.-sakordførers en vurdering som faglig tilbakemelding på søknaden. (Vi minner om at søknaden ble lest og vurdert av allepanelmedlemmene, i snitt ble hver søknad vurdert av fem fageksperter.)

Kilde: Forskningsrådet

Seniorforsker Tønnesson, som nå har gått inn i sitt siste arbeidsår før pensjon, har følgende bønn til forskningsfinansieringsmakten Forskningsrådet fremover:

— Sørg for å rekruttere godt kvalifiserte konsulenter. Se på den faglige innretningen på søknadene og pass på at det iallefall er én konsulent som har arbeidet med spørsmål som ligner de som kommer frem i søknadene. Vær særlig varsom med tverrfaglige prosjekter. Og begrunnelsene må være på mer enn tre-fire linjer.

Powered by Labrador CMS