Kritikken mot forskningsrådet

Forskningsrådet forbereder endringer allerede til neste års utlysninger

Det kom kritikk og tilbakemeldinger i fleng fra 15 ulike stemmer da Forskningsrådet inviterte til rundebordkonferanse om sin omdiskuterte søknadsbehandling. Den ferske direktøren var lutter øre.

Direktør Mari Sundli Tveit (fra oppe t.v.), nestleder i styret, Kenneth Ruud, Nupi-direktør Ulf Sverdrup, direktør ved Institutt for samfunnsforskning, Tanja Storsul, NTNU-rektor Anne Borg, styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena Lars Holden, styreleder i Universitets- og høgskolerådet og UiT-rektor Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Petter Aasen, Inge Røinass Gran, administrerende direktør i SINTEF Energi, leder i Forskerforbundet, Guro Lind, førsteamanuensis ved UiO, Sofie Høgestøl, NMBU-professor Gaute Einevoll, forskningsrådgiver Friederike Hoffmann, UiO-professor Mariel Aguilar-Støen og NTNU-professor Marianne Ryghaug.
Direktør Mari Sundli Tveit (fra oppe t.v.), nestleder i styret, Kenneth Ruud, Nupi-direktør Ulf Sverdrup, direktør ved Institutt for samfunnsforskning, Tanja Storsul, NTNU-rektor Anne Borg, styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena Lars Holden, styreleder i Universitets- og høgskolerådet og UiT-rektor Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Petter Aasen, Inge Røinass Gran, administrerende direktør i SINTEF Energi, leder i Forskerforbundet, Guro Lind, førsteamanuensis ved UiO, Sofie Høgestøl, NMBU-professor Gaute Einevoll, forskningsrådgiver Friederike Hoffmann, UiO-professor Mariel Aguilar-Støen og NTNU-professor Marianne Ryghaug.
Publisert

Etter at det på side opp og side ned den siste tiden har haglet kritikk mot Forskningsrådets søknadsbehandling av forskerprosjekter og flere har kommet med helt konkrete tiltak til forbedring, arrangerte Forskningsrådet tirsdag rundebordkonferanse om tematikken.

Hele 15 navn fra ulike deler av sektoren stod på innspillslisten.

Fersk direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, beredte tidlig grunnen for formålet med konferansen:

— Jeg er helt i lyttemodus! sa Tveit innledningsvis.

I tillegg gjorde hun det klart at Forskningsrådet er forberedt på å gjøre endringer i sine søknadsbehandlingsprosesser allerede til neste års utlysninger.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

BLI VARSLET OM SISTE NYTTLast ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg-

— Det skjedde en stor omveltning fra 2018 til 2019, da det ble en stor felles utlysning. En hensikt med omleggingen var at vi skulle sikre at de beste prosjektene ble finansiert og at det skulle være felles vurderingskriterier. Siden den gang har det blitt gjort bare noen få justeringer, men nå er det på tide med en større gjennomgang basert på erfaringene vi har høstet og innspillene, sa Tveit.

Samlet 10-11 sider med tilbakemeldinger

Flere av de som var invitert til å komme med sine innspill er blant de mange som Khrono har snakket med om saken og andre som har skrevet om sine tiltak i debattspaltene.

Både professor ved NMBU, Gaute Einevoll, Universitetet i Oslo-professorene Mariel Aguilar-Støen og Petter Bae Brandtzæg, samt forskerrådgiver Friedrike Hoffmann ved Universitetet i Bergen og NTNU-professor Marianne Ryghaug fremmet sine synspunkter og tiltak de tidligere har gitt uttrykk for i Khrono.

Tidligere leder i Akademiet for yngre forskere (AYF) og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl var også på talerlisten.

Hun hadde samlet inn innspill fra medlemmene i AYF på forhånd, og det var ifølge Høgestøl overveldende lange svar og tiltak på hele 10-11 A4-sider.

— For det første viser tilbakemeldingene at medlemmene opplever Forskningsrådet jevnt over som lite transparent. Om man slipper søkerne mer inn i prosessene vil det være med å bygge tillit, sa Høgestøl.

Vil kunne gi tilsvar til ekspertpanelene

Videre kommenterte også hun som mange andre, tilbakemeldingene fra ekspertpanelene.

— Får man ikke gode tilbakemeldinger, så er det vanskelig å vite hvordan man skal gå frem og søke videre. En ung forsker har ikke mulighet til å prøve over tre-fire år, kanskje har man bare mulighet til å søke to år på rad før mulighetene er ute. Dere krever excellence fra oss, da må vi kunne kreve god behandling tilbake, sa Høgestøl.

Fakta

Rundebordkonferanse om forskningsfinansiering og behandling av søknader om Forskerprosjekt

Programmet for konferansen:

Velkommen ved Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Hva er utfordringene ved dagens søknadsbehandling av Forskerprosjekt?

  • Kenneth Ruud, styremedlem i Forskningsrådet.
  • Gaute Einevoll, professor ved NMBU
  • Mariel Støen, professor ved UiO
  • Petter Bae Brandtzæg, professor ved UiO
  • Friederike Hoffmann, forskningskoordinator ved UiB
  • Marianne Ryghaug, professor ved NTNU
  • Sofie Høgestøl, Akademiet for yngre forskere
  • Guro Lind, leder i Forskerforbundet
  • Ulf Sverdrup, direktør i NUPI
  • Klaus Mohn, rektor ved UiS

Hvordan sikre et godt system for finansiering av forskning i Norge?

  • Kenneth Ruud, styremedlem i Forskningsrådet
  • Anne Husebekk, styreleder i UHR
  • Lars Holden, styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena
  • Tanja Storsul, direktør ved Institutt for samfunnsforskning
  • Inge Røinass Gran, administrerende direktør i SINTEF Energi
  • Petter Aasen, rektor ved USN
  • Anne Borg, rektor ved NTNU

Diskusjon og dialog

Også medlemmene i AYF kunne tenke seg muligheten for å komme med tilsvar til ekspertpanelenes vurderinger, slik som UiO-rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka tidligere har vært inne på.

— Dette vil rydde opp i feilforståelser og innvendinger fra ekspertene. En bonuseffekt vil være at man kanskje gjør ekspertene mer skjerpet i utgangspunktet for de tilbakemeldingene de gir, sa Høgestøl.

Hun viste til et EU-program som gir søkerne mulighet til å komme med et kort tilsvar på to sider, før panelene tar den endelige vurderingen.

— Dette vil gi en mer dynamisk prosess, sa Høgestøl.

Også rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, uttrykte at dette kunne være et godt tiltak.

Kritikken mot Forskningsrådet

Ønsker å fjerne karantene for ph.d.

Høgestøl løftet også frem utfordringen det er for unge forskere med at det nå bare er en stor søknadsfrist, som jo er kjernen i omleggingen som Forskningsrådet gjorde fra år 2018 til 2019.

— Min drøm er å kunne levere løpende søknader, sa Høgestøl.

Hun trakk også frem ønsket om flere søknadstyper og at man skal åpne mer for å finansiere mellomstore prosjekter, og dermed gå bort fra linjen i dag, hvor forskermiljøene stimuleres til å søke om store prosjekter med store budsjetter.

— Og hvorfor er det slik at de som nettopp er ferdig med en doktorgrad må sitte i to års karantene før de kan søke som prosjektleder til Forskningsrådet? Det fører til at mange unge forskere må finne andre som kan være prosjektledere, men at de i realiteten skriver søknadene selv. Det er urettferdig, sa Høgestøl før hun avrundet sin innspillsrunde.

— Ekspertene opererer bak et slør av uvitenhet

Mens blekket sprutet for direktør Mari Sundli Tveit og nestleder i styret i Forskningsrådet, Kenneth Ruud, som satt og noterte underveis, stilte de fleste panelistene seg bak mye av kritikken og tiltakene som kom frem underveis.

Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), kom mot slutten av første del av konferansen med et innspill som flere andre, blant dem direktør Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning og styreleder Lars Holden i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Lars Holden etterhvert stilte seg bak.

— De som evaluerer søknadene må lese utlysningsteksten. For slik det er i dag så leser de ikke utlysningstekstene, men de må jo vite hva som er søkt på. Dette er virkelig i kjernen av relevansdiskusjonen, sa Sverdrup.

Storsul følgte opp:

— Ekspertene opererer bak et slør av uvitenhet. Dette gir rom for endimensjonale vurderinger og risikoen for tilfeldige utslag er stort. Så det er på tide å fjerne dette sløret, det vil også gi mer kvalifiserte vurderinger av «impact» og «relevance», sa Storsul.

Storsul ga et eksempel på hvordan det hun kaller sløret av uvitenhet slår ut i praksis. Et ekspertpanel skal nemlig ha kommet med en tilbakemelding om at forskningsspørsmålet som ble stilt i en søknad ikke var av god nok vitenskapelig kvalitet, men så viste det seg at nettopp det spørsmålet var hentet fra utlysningen.

Både Storsul og Sverdrup er bekymret for at dersom ingenting blir gjort så risikerer man at flere av departementene som i dag bevilger penger til forskning gjennom Forskningsrådet, vil kunne vurdere at de ikke ønsker å bevilge like store summer som før.

Svært skeptisk til siling av søknader på institusjonsnivå

Av andre ting som ble diskutert var utfordringene ved at det nå kommer inn flere og flere søknader og at innvilgelsesprosenten dermed går ned, og et tiltak om å innføre karantene for forskere som får lave karakterer ved neste utlysning.

Flere uttrykte skepsis til et slikt tiltak.

Et annet tiltak som ble diskutert er dette med at institusjonene selv bør gjøre en mer aktiv siling av søknader før de sendes inn til Forskningsrådet, noe som blant andre rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, foreslo.

Men det var veldig mange skeptiske til, blant andre NTNU-rektor Anne Borg:

— Det er vanskelig om vi som institusjon skal nekte folk å søke, det vil stride mot den akademiske friheten. Om det skal settes grenser for hvor mange søknader som kan sendes inn fra hver institusjon til hvert enkelt program, så vil det være veldig problematisk, slo Borg fast.

Powered by Labrador CMS