«Det er langt dette landet. Det meste er nord», skrev Rolf Jacobsen. For Kunnskapsdepartementet må det i alle fall ha fortonet seg slik, skriver Morten Irgens og Christen Krogh i oppsummering av stort og smått i kunnskapssektoren 2019. Her er styreleder Vigdis Moe Skarstein, Iselin Nybø og KDs grand old man Rolf Larsen på styremøte ved Nord universitet. Og debatten om universiteters og høgskolers selvstyre kan starte. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Krogh&Irgens' årskavalkade 2019:
«Det er langt dette landet. Det meste er nord.»

Kavalkade. Akademias enfant terrible på interrail - og det blir bråk. Game of Thrones på NTNU og autonomi over det hele. Christen Krogh og Morten Irgens oppsummerer 2019 i norsk akademia fra ørelappstolen på Høyskolen Kristiania.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Så sitter du der igjen, i ørelappstolen, med strikketøyet eller kriminalromanen i fanget. Regndråper lager striper på vinduet og artikkelen du har til revisjon ligger urørt på bordet ved siden av. Desember var et mas. Jo, det var det virkelig, med mer undervisning enn på lenge og flere eksamener å rette. Du lener deg bakover og strekker armene over hodet. Da kjenner du noe hardt i korsryggen, under puten. Det er en mobiltelefon, den Huaweien du fikk på en workshop i Oxford, og som du hadde brukt en hel uke før du klarte å rote den bort. Du trykker på knappen og med et bløtt sukk lyser skjermen opp med en Khrono-artikkel fra februar. Saken får deg til å tenke. Hva var det egentlig som skjedde? Hva var de viktigste sakene i 2019? Du klikker på måfå og begynner å lese...

Månelyst i Nord. «Det er langt dette landet. Det meste er nord», skrev Rolf Jacobsen. For Kunnskapsdepartementet må det i alle fall ha fortonet seg slik. Tiden det gikk fra Universitet i Nordland fulgte politiske ønsker og i 2016 overtok en rekke høyskoler, til Nokut (Nasjoanlt organ for kvalitet i utdanningen) banket på døren kunne måles med stoppeklokke. I 2019 har én rektor gått på dagen, en annen kommet til, og et ph.d.-program blitt underkjent av Nokut. Tenk på et tall: Hvorfor må man ha fire doktogradsprogrammer for å være universitet, egentlig? Særnorskt er det. Og merkelig.

Styret ved Politihøgskolen under styremøte 23. oktober. I midten styreleder Hans Vik. Foto: Torkjell Trædal

Å for et styr(e). Men det viktigste problemet i Nord handler om autonomi. I juni vedtok universitetsstyret å legge ned tre studiesteder. Saken ble først løftet til departementet. Dernest til Senterpartiets fylkesårsmøte. Og så til Stortinget.

Diskusjonen om autonomi stopper imidlertid ikke i Nord. Styret ved Politihøyskolen hadde planlagt å redusere studentantallet ved studiested Stavern, som i sin tid ble etablert for å ta unna vekst i en periode med store kull. Men rett før valget dro justisministeren til Stavern og i statsbudsjettet ble alle kutt tatt i Oslo. Overraskende, mente styret. Hva kan egentlig et styre bestemme, lurer vi på? Det er viktig å være på vakt, og det ene kan føre det andre med seg.

Det sentraleuropeiske universitetet måtte flytte til Wien etter at Ungarns department med ansvar for høyere utdanning kastet dem ut av landet. Og i Kina fjernet Fudan Universitet i Shanghai henvisningen til «tankefrihet» i sitt reviderte charter og la til et løfte om å følge kommunistpartiets ledelse. Er det noen som husker historien om Kamerat Napoleon?

Du verden, du verden. «Vi må være ydmyke og si unnskyld», sa Solberg da alle var enige om at Norge hadde feilpraktisert EUs trygdeforordning. En annen EU-lov som volder bekymring er direktivet om yrkeskvalifikasjoner. Her hersker det ingen enighet om verken sak eller skyld etter at Helsedirektoratet har endret sin praksis. 163 norske psykologistudenter fra ELTE-universitetet i Ungarn har gått til sak mot staten fordi de ikke lenger får lisens i påvente av autorisasjon. Det er Norge som er annerledeslandet sier ungarsk dekan, mens norsk dekan mener studentene er lite reflekterte og lite modne. Tapte gjorde studentene i alle fall, men nå har de anket. Så får tiden vise om ESA tar saken inn for EFTA-domstolen.

Tor-Arne Haugland (t.v.) og Alexander Lundgreen Flattorp i dialog med advokat og rettsleg medhjelpar Hilde Kristin Ellingsen like før rettssaka starta i sal 227 i Oslo tingrett. Advokat Christi Erichsen Hurlen sit til høgre og følgjer med. Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Om å løfte en pekefinger for klimaet. 2019 var det året den ene internasjonale klimarapporten var mer sjokkerende enn den andre uten at det ble enighet om globale tiltak. Her hjemme tok kunnskapsminister Iselin Nybø klima-grep da hun i forkant av Arendalsuka løftet en pekefinger til sektoren og startet en rektorkonkurranse om hvem som kunne fly minst. Men uten indikatorer, føringer eller finansielle insentiver. Mens alle økonomer vet at pengene styrer adferd, har ABE-reformen skåret nesten 1,3 milliarder kroner fra sektoren uten at ett øre ble knyttet til et grønt skifte. De store fulgte forøvrig anmodningen og ankom Arendalsuka i båt i år som i fjor.

Klimatransport til Arendalsuka? Rektor Dag Rune Olsen og prorektor Margareth Hagen legger ut fra Bergen. Foto: Tor Farstad

Sammenslåingsministeren. Det burde utdeles kart og kompass og grunnutdanning i navigasjon for å forstå de norske systemet for næringsutvikling og innovasjon. Etter å ha slått sammen utallige universiteter og høyskoler som kunnskapsminister, kastet næringsminister Isaksen blikket på virvaret av virkemidler. Og på hans kommando har flere konsulentselskaper sett på saken. Men ikke alle synes de har sett godt nok, og Høyres Marianne Synnes Emblemsvåg foreslo å slå sammen Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det har de forresten gjort i Storbritannia allerede. Forskningsrådets egen Røttingen syntes det kunne være en god ide, men Haugli fra innovasjon Norge var uenig. Mon tro hva sammenslåingsministeren vil gjøre?

Hva lurer statsrådene Torbjørn Røe Isaksen og Iselin Nybø på når det gjelder virkemidler og insentiver, tro? Foto: Torkjell Trædal

Hvor langt er egentlig livslangt? Da Frischsenterets Simen Markussen leverte sin ekspertrapport om etter- og videreutdanning var han allerede godt plassert som en av årets mest populære innledere. Og hva var vel mer naturlig enn å foreslå enda et incentivsystem? Norge er et rikt og konfliktsky land som kan bygge ny struktur ved siden av gammel i stedet for å reparere det vi har. Vi snakker dessuten ikke om noe særlig. Kun en liten milliard, for å utvikle og drive et utdanningsprogram for arbeidslivet.

Kyrre Lekve i Simula - sektorens enfant terrible? Foto: Eskil Wie / Khrono

Kyrre Lekve var på interrail igjen, og hver gang blir det bråk. Denne gangen vil han og Simula legge ned TTO-ordningen. Hvem som tar til motmæle? Direktørene i TTOene. Simula er for noen sektorens enfant terrible, for andre er de barnet i «Keiserens nye klær». Men både næringsministeren og kunnskapsministeren mener vi må snakke om saken, fordi kommersialiseringsmålsettingene er ikke nådd.

Maktskifte på NTNU: Anne Borg går på, Gunnar Bovim takker av og velger kjærligheten. Foto: Siri Øverland Eriksen

Norge fikk føljetongen «Borgen.» Sektorens egen «Farmen». Eller var det «Game of Thrones»? Gunnar Bovim bygget et imponerende imperium, var rektor for Nobelprisvinnere, fant kjærligheten og en dør. Dag Rune Olsen kastet terningen, og gikk tilbake til start. En skygge i mørket forsvant. Anne Borg vant tronen. «Men ikke alt er som det skal i riket.» Og i neste episode...

Universitetet i Oslo viste vei og hentet inn 873 millioner kroner fra Forskningsrådet i 2019. OsloMet viste hvorfor de ble universitet og tok en tredjeplass med 186 millioner. Og fra kretsmesterskap går vi til Premier League: Bare ett universitet i Europa har hentet flere ERC-stipendier innen humaniora og samfunnsvitenskap enn UiO. Men vent! Verden består av mer en mykfag, og innenfor det nasjonale satsingsområdet digitalisering var det bare en høyskoleutfordrer som hanket inn en ERC ved siste tildeling.

Kristiania sopte opp. På vei opp i heisen i Kristianias hovedkontor i kvadraturen i Oslo, spurte en leder i en, for tilfellet, anonymisert forskningsinstitusjon, - Hvor skal jeg sitte? - Sitte?, spurte vertskapet tilbake. - Ja, skal ikke alle begynner her nå?, svarte han. For i 2019 var året Høyskolen Kristiania ansatte alt de kunne få tak i av kondisjonerte akademiske ledere.

Khronosmen brer om seg...Foto: Selvutløser Torkjell Trædal

Khronismen overtar landet: Mediekrisen er for de fleste formål avblåst og fungerer for tiden i det hele tatt best som et narrativ for opprettholdelse av spesielle støtteordninger. Og noen nye aktører fosser fram. Khrono har fortsatt å breie seg utover, og nå også helt til Bruxelles. Konklusjonen så langt: Det er et ustoppelig behov for akademiske nyheter. Dessuten viser det seg at kommentarfelt i Khrono er som kommentarfelt flest, og nok blir slått av ganske raskt - hvis de ikke allerede er det. Nå venter vi bare på Toves Youtube- og Snap-kanaler.

Juncker-kommisjonen ble fulgt av Von der Leyen-kommisjonen og Rindal kommune ble overført fra Møre og Romsdal til Trøndelag, og du fikk ikke med deg noen av delene. Putins julehilsen var TV-skryt av at Russland leder verden innen hypersoniske våpen, og du minnes vagt at i året som gikk mobiliserte norske akademikere mot dødelige autonome våpen.

Og der gikk strømmen på mobilen du hadde funnet i ørelappstolen. Men ikke før du hadde lagt merke til at det blinket rødt øverst i høyre hjørnet. Hadde den ligget der og lyttet og sendt data tilbake til moderskipet hele denne tiden? Hvor holdbare er egentlig disse batteriene med metaller fra Kongo? Du legger mobilen på bordet ved siden av deg og plukker opp artikkelen du har til revisjon og bråstopper da du ser kommentarene fra anonymous reviewer 1: «Are you kidding?», «haha». For en arrogant oppførsel! Dette måtte du si ifra om. Kanskje i en kronikk i Khrono? Du åpner et nytt dokument og 2020 rykker ett steg nærmere.

END

Powered by Labrador CMS