Foreslår å ta betalt av de som skal ta etterutdanning, og vil ha mer konkurranse om bevilgninger
Livslang læring. Ekspertutvalg legger tirsdag 5. juni fram en utredning om etter- og videreutdanning.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Se opptak av presentasjon av rapport nederst i saken. Overrekkelsen startet 10.30, tirsdag 5. juni 2019.)
Et ekspertutvalg foreslår at institusjonene skal kunne ta betalt av de som tar etter- og videreutdanning på universiteter og høgskoler. Utvalget mener dagens finansiering av universiteter og høgskoler ikke stimulerer til gode nok tilbud innen etter- og videreutdanning og de foreslår å delvis reversere den svært omdiskuterte stipendomleggingen regjeringen nettopp har innført.
— Samlet sett er utvalget av den oppfatning at innretningen av finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren strider imot målet om et arbeidslivsrelevant utdanningstilbud. Systemet belønner gradsstudenter som tar store emner som ikke er tilrettelagt for folk i arbeid. Utvalgets forslag har som mål å endre dette, heter det i sammendraget i rapporten fra utvalget.
Og jeg håper vi klarer å ikke havne i en skyttegravskrig for eller i mot gratisprinsippet.
Berit Kjeldstad
Ekspertutvalget er ledet av senioforsker på frichsenteret, Simen Markussen. Avdelingsdirektør for utdanningkvalitet ved NTNU, Berit Kjeldstad har også sittet i utvalget.
I sammendraget fra utvalget står det at i 2018 var det 34 prosent blant de sysselsatte med grunnskoleutdanning som deltok i ikke-formell opplæring, mens 59 prosent av dem med universitets- og høyskoleutdanning deltok.
Et bakteppe for utvalget var at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at andelen blant sysselsatte i Norge som tok etter- og videreutdanning hadde sunket fra rundt 10 til 8 prosent på noen år.
Dette var en bekymringsfull utvikling i en tid der mye tyder på at deltagelsen burde øke, skriver utvalget.
— Vi skal ikke uthule gratisprinsippet
Khrono spør Berit Kjeldstad i forkant av offentligjøringen av utvalgets rapport om hun tenker at det kan bli mye debatt rundt utredningen hun har vært med på å lage.
— Vi har tenkt nytt rundt dette med egenbetalingen og egenbetalingsforskriften, trekker Kjeldstad fram.
Hun legger til:
— Og jeg håper vi klarer å ikke havne i en skyttergravskrig for eller i mot gratisprinsippet. Utvalget mener fortsatt at gratis utdanning skal være hovedregelen i Norge.
Kjeldstad trekker samtidig fram at skal man få til et styrket tilbud av arbeidslivsrelevant utdanning vil det kreve betydelig økt finansiering dersom det ikke skal gå på bekostning av utdanningstilbudet for førstegangsstudentene.
Hvem skal betale?
— Det er i forlengelse av dette vi har sett på muligheter for å kombinere gratisprinsippet med egenbetaling.
— Dere skriver at studentene skal betale, hadde det ikke vært bedre om det var arbeidsgiver elle arbeidslivet selv som betaler?
— Utvalget mener at finansieringen av livslang læring skal være en tredeling mellom staten, studenten og virksomhetene. Det står at studenten skal betale, men i det ligger det også at virksomheter skal/kan betale. I dag kjøper staten både etter- og videreutdanning til kompetanseheving av lærere. Løsningen for lærere kan være et godt eksempel på løsninger som er fruktbart, trekker Kjeldstad fram.
Kjeldstad trekker også fram at utvalget kommer med en rekke forslag til utvidede ordninger i lånekassen, og forslag om at man skal kunne motta støtte fra NAV samtidig som man tar etter- eller videreutdanning.
I rapporten heter det også at ordninger som åpner for deltakerbetaling samtidig åpner mer overordnede prinsipielle spørsmål om hva som skal være gratis, og for hvem.
— Dette er spørsmål utvalget i liten grad har vurdert, først og fremst av tidshensyn, men som det vil være naturlig å diskutere i tiden som kommer, skriver utvalget og legger til:
— Nærmest uansett hvordan man forsøker å trekke et skille mellom det som skal være gratis og det som skal bygge på egenbetaling så vil dette være problematisk, og det vil finnes mange krevende grensetilfeller.
— Uheldige sider ved resultatbasert finansiering
Utvalget trekker fram at ca en tredjedel av inntektene til universiteter og høgskoler stammer fra resultat- og aktvitetsbaserte aktiviteter. Det som gir mest penger i kassa for universiteter og høgskoler er hvor mange studiepoeng studentene deres klarer å ta, og hvor mange man klarer å få til å fullføre graden sin.
Utvalget trekker så fram at det er svært lite lønnsomt å lage tilbud som ikke gir mange studiepoeng og fullførte grader, og at etter utvalgets oppfatning er dette en viktig forklaring på hvorfor tilbudet av arbeidslivsrelevante tilbud er svært begrenset ved mange institusjoner.
I 2017 ble det resultatbaserte finansieringssystemet lagt om ved at uttellingen per avlagte studiepoeng ble redusert samtidig med at det ble innført en kandidatindikator som premierer fullføring av grader.
— Det kan være gode grunner for denne omleggingen, men sett i et perspektiv hvor vi skal lære hele livet er dette uheldig, skriver utvalget.
De mener at konsekvensen er at det blir lite lønnsomt for universiteter og høgskoler å ha studenter gående som ikke har planer om å gjennomføre en grad. Utvalget skriver at de er kritiske til at den ble lagt inn med sterkere virkning enn det som opprinnelig ble anbefalt, og mener den bør vurderes endret.
— Spent på reaksjonene
Simen Markussen, som har ledet arbeidet med rapporten NOU 12:2019 Lærekraftig utvikling, forteller at de har kommet fram til et bredt sett med forslag til forbedringer.
— Vår jobb har handlet om å finne fram til forslag som kan få flere til å delta i relevant etter- og videreutdanning, sier Markussen til Khrono i forkant av dagens framlegging.
Han trekker fram at et sentralt moment for utvalget har vært å se på hvordan man bedre kan legge til rette for etter- og videreutdanning som det er mulig for arbeidstakere å bli med på i en travel hverdag ved siden av jobb.
— Vi har hatt mange og gode debatter, og har vært et bredt sammensatt utvalg. Rapporten som nå legges fram er enstemmig, forteller Markussen.
Foreslår å omfordele fra basis
— Utvalget foreslår å omfordele midler fra basisbevilgningen. Forslag som normalt skaper mye debatt på universiteter og høgskoler?
— Det er helt klart at dette er et av forsalgene som det har vært mye diskusjon om, men jeg har kommet fram til at det er riktig å gjøre dette, men jeg skjønner at her vil vi få debatt i vår sektor, sier Kjeldstad.
— Men man tar ikke pengene, de skal pløyes tilbake i systemet, bare etter litt andre regler, legger hun til.
Kjeldstad forteller også at utvalget har hatt mye diskusjon rundt de tiltakene som er innført både overfor universiteter og høgskoler for å stimulere studenter til å fullføre sine grader. Det gjelder blant annet stipendomleggingen som studentene protestere kraftig mot sist høst. Utvalget er ikke helt fornøyd med denne type nye regler.
Hun trekker fram at hun på den ene siden er for at man belønner at studentene gjør ferdig sine grader, og at man også belønner ferdige kandidater.
— Det er i midlertid mindre hensiktsmessig for de som ønsker videreutdanning uten at det gir en grad. Det er her dilemmaet omkring dagens regler slår inn uheldig for livslang læring, understreker Kjeldstad.
Små og store fag
Et annet element utvalget har sett på er dagens organisering av studietilbudene.
De trekker fram at studietilbudene i stor grad er for store og dermed er vanskelig å ta ved siden av arbeid.
— Dette er heller ikke helt enkelt. Jeg kommer fra en institusjon der vi har svært få emner som blir tilbudt under 7,5 studiepoeng. Å skulle dele opp fagene i mindre biter kan by på utfordringer og garantert skape debatt, sier Kjeldstad, men hun legger til:
— Men det må nok til hvis folk i arbeidslivet skal ha mulighet til å kunne fylle på med kompetanse ved siden av vanlig jobb.
Andre spennende forslag fra utvalget er at de blant annet ønsker å bygge ned barrierene for deltakelse i høyere utdanning.
— Studenter uten dokumenterte kvalifikasjoner bør i større grad kunne delta i utdanning dersom det er ledige plasser, og dersom dette ikke er til særlig hinder for undervisningen, skriver utvalget.
De foreslår dermed at alle som ønsker skal kunne søke om opptak til ledige enkeltemner, uten å måtte gå gjennom en realkompetansevurdering. Og de legger til at de mener studenter som selv bekoster sin utdanning også bør få mulighet til å avlegge eksamen og oppnå studiepoeng, selv om de ikke har generell studiekompetanse.
Nybø ønsker diskusjon
På presentasjonsmøtet om rapporten tirsdag sa forsknings- og høyere utdanningsmnister, Iselin Nybø fra talerstolen at Markussenutvalget virkelig har gitt regjeringen noe å tenke på.
— Noen forslag er ukontroversielle. Andre er mer dristige, sa Nybø og henviste til forslaget om omfordeling fra basisbevilgningen, forslaget om mulighet til å ta enkeltemner i høyere utdanning uten formell kompetanse og diskusjonen rundt gratisprinsippet.
— Gratisprinsippet er veldig viktig for denne regjeringen. Jeg forventer at folk kommer på banen i denne diskusjonen. Vi går en spennende tid i møte. Denne rapporten bør være interessant å diskutere, ikke bare for universitets- og høyskolesektoren men også for arbeidsliv og næringsliv, sa hun.
— Hva tenker du om forslaget om at grunnutdanningen skal være gratis, men ikke det som kommer senere i livet?
— Nå er jeg først og fremst interessert i å se hvor bevegelsene der ute er. Vi har et forslag på bordet, og jeg ser fram til å få diskutert det. Jeg synes det har vært veldig stille fra de som kunne problematisert dette, sier Nybø til Khrono og fortsetter:
— Vi må nok erkjenne at skal vi ha etter- og videreutdanning må det være en betaling. I dag opplever universiteter og høgskoler at forskriftene er ganske rigide, at de er vanskelige å tolke. Kanskje kan vi gå inn i dem og se hva vi kan gjøre med små justeringer for å få dette til å fungere på en helt tilfredsstillende måte, sier hun.
— Du mener ikke dette svekker gratisprinsippet?
— Ja, det er jo det vi må diskutere. Så langt har ikke sektoren problematisert dette, sier hun.
— Man kan jo regne med at forslaget om å ta penger fra basisbevilgningen er ganske upopulært?
— Det regner jeg med. Det vil overraske meg hvis ikke, sier hun.
— Går vi i en retning der det blir mer og mer greit å ta fra basisbevilgningen?
— Nei, det gjør vi ikke. Det er ikke sånn at det bare er å ta fra basis. Dette er et forslag fra utvalget. De foreslår jo det for å bygge opp et spesielt type program, sier hun.
Må være tilpasset det moderne arbeidslivet
Markussen-utvalget mener deler av utdanningssystemet er for rigid, og i en pressemelding sier statsråd Jan Tore Sanner seg enig.
— Jeg er enig med Markussen i at vi må bort fra tanken om at man utdanner seg bare én gang. Dagens arbeidsliv krevet at vi i større grad går inn og ut av utdanning og opplæring. Regjeringen vil bidra til trygge arbeidsplasser og innovasjon, sier Sanner og legger til:
— Det krever at næringslivet får tilgang på nødvendig kompetanse og at ansatte kan fornye sin. Derfor må vi tilpasse utdanningssystemet slik at det kan svare på moderne kompetansebehov.
Sanner trekker frem tildelingen til videreutdanningstilbud i digital kompetanse som ett av flere viktige tiltak.
Utvalget sender sitt arbeid ut på høring i dag, med høringsfrist i september. Utvalgets rapport er et viktig grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen Lære hele livet, som legges frem for Stortinget våren 2020.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!