Mener universitetene mislykkes i å kommersialisere forskning

Universitetene understreker stadig viktigheten av å kommersialisere forskning og gode ideer, slik at samfunnet kan dra nytte av dem. Derfor har de også opprettet såkalte TTO-er, «technology transfer offices», som skal ta seg av utviklingen fra idé til et kommersielt selskap. Disse er organisert utenfor selve universitetene.

Lykkes denne måten å jobbe på? Nei, mener Kyrre Lekve, nestleder i Simula.

I en rapport han har skrevet etter å ha besøkt flere europeiske land, går han så langt som å foreslå at TTO-ene legges ned. Det var Aftenposten som først omtalte saken i dag.

Har sammenlignet norsk modell med andre universiteter

Simula har regnet på hvor mye inntekter TTO-ene har fra selskaper de har eierandeler i, selskaper de altså har startet, og ganget tallet opp med hvor stor eierandel de har i selskapene. Resultatet Simula kommer fram til, er at TTO-enes andel av inntektene fra selskapene er lav, sammenlignet med ressursene som settes inn i TTO-ene.

Lekve og Simula har besøkt sju universiteter i Europa, inkludert Universitetet i Oslo, samt CERN i Sveits. Der har de sett på hvordan institusjonene organiserer arbeidet med å kommersialisere forskningen.

Ifølge Simula er det bare Universitetet i Oslo av de sju som har overlatt til eksterne, til en enhet utenfor selve universitetet, å forvalte sine ideer og rettigheter. De andre universitetetene har i stedet interne enheter som forvalter verdiene fra forskningen.

Simula mener de norske universitetene gjennom å outsource ansvaret for kommersialiseringen til sine TTO-er, kan rettferdiggjøre å unngå å ta ansvar for kommersialiseringen og videre mangler kultur og intern strategi for å kommersialisere forskningen sin.

— Problematisk

Direktør ved NTNU Technology transfer, Stein Eggan sier til Aftenposten at TTO-en også har andre oppgaver enn å starte opp selskaper. Lekve mener likevel han har grunnlag for å si at TTO-ene ikke er en suksess.

— Dere viser til at inntjeningen fra selskapene TTO-ene eier er lav, sammenlignet med kostnadene TTO-ene har. Men TTO-ene har vel andre oppgaver enn å bare drive selskaper?

— Det er helt riktig at TTO-ene har flere oppgaver enn å drive med porteføljeselskaper. De driver med lisenser og de driver med kulturbygging. Den viktigste innvendingene mot dagens organisering handler likevel ikke om penger. Den handler om at måten TTO-systemet er organisert i Norge gjør at universitetene har kunnet overlate til TTO-ene å få forskningsresultatene ut i et marked. Det er problematisk at ikke universitetene selv tar ansvar for sine forskningsresultater og sine immaterielle rettigheter. Det er grunn til å tro at det fører til at det kommer færre resultater fra forskningen ut i samfunnet enn det kunne ha kommet med en bedre organisering, sier Lekve til Khrono.

— Simula har selv oppgaver som ligner det universitetenes TTO-er driver med. Hvilke interesser har dere selv i at TTO-ene til universitetene skal legges ned?

— Simula ved vårt heleide selskap Simula Innovation har ikke status som TTO, men driver med mye av det samme som universitetenes TTO-er. Vi har interesse av at systemet for å gå fra verdensledende forskning til lønnsom kommersialisering blir så bra som mulig, svarer Lekve.

TTO-sjef: Simula-rapporten er et politisk dokument

I tillegg til å legge ned TTO-ene mener Simula altså at mer integrerte enheter ved universitetene kan ta seg av arbeidet. Systemene for kommersialisering trenger heller ikke være like og låst til én form for organisering. Et mer heterogent system er å foretrekke, mener Simula.

Det sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo at man langt på vei har.

— TTO-ene er bare én del av et helt økosystem. Dette blir for éndimensjonalt, sier Stølen til Aftenposten.

Han får støtte av Ole Kristian Hjelstuen, administrerende direktør i Inven2, TTO-en til Universitetet i Oslo. Hjelstuen sier til Khrono at Simula-rapporten ikke er en vitenskapelig rapport, og at han ser på den som et politisk dokument.

— Synes du kritikken blir litt for enkel?

— Ja, for meg blir dette et politisk dokument. Det er ikke en vitenskapelig rapport, den holder verken industriell eller vitenskapelig standard. Det er fair nok å ta diskusjonen om det kommer nok ut av universitetene og deres TTOer, men det man til syvende og sist peker på er at man trenger en kulturendring for å få mer innovasjon og næringslivssamarbeid. Det er det samme som det offentlige selv har pekt på i blant annet helsenæringsmeldingen fra juni i år, og gjelder både institusjonene, men også regulerende myndigheter og departementer. Simula ser for seg at kulturendringen er å endre modell eller flytte på TTO-ene, men diskusjonen er større enn det, sier Hjelstuen til Khrono.

Stiller spørsmål ved måten Simula regner på

Simula, som har sett på inntekten til TTO-enes selskaper i forhold til deres eierandel, kommer fram til at selskapene tjener lite sammenlignet med hva som brukes på TTO-ene. Mens Inven2 og Hjelstuen viser til at deres selskaper totalt sett har hatt en verdiskapning på ti milliarder kroner, viser Simula og Lekve til at Inven2 kan sies å ha eierskap til inntekter på rundt ti millioner kroner fra selskapene de eier. Slik forklarer Lekve Simulas regnestykke:

— Ifølge våre tall har de selskapene Inven2 har en eierandel i en samlet omsetning på i snitt litt under 140 millioner kroner per år i perioden 2011-2018, med stigning i løpet av perioden. Justert for hvor mye Inven2 faktisk eier i disse selskapene, kan man si at Inven2 «eier» en omsetning på i snitt litt under 10 millioner i året. Vi har hentet disse tallene fra åpne kilder. Vi er ikke kjent med hvordan Inven2 har kommet fram til en verdiskaping på 10 milliarder kroner, sier Lekve til Khrono.

Denne måten å regne på, stiller Hjelstuen i Inven2 spørsmål ved.

— Man kan spørre seg hvor relevant det er å se på inntektene til porteføljeselskapene. Det er vanskelig å måle innovasjon og verdien av det man skaper over tid. Eksempelvis ser vi at Vaccibody som øker kraftig i verdi nå, ble etablert tilbake i 2006. De er ikke på børs ennå, men kan bli et stort selskap og vil ikke tjene inn pengene før de er på markedet med de produktene de utvikler.

Viser til milliardverdier

Hjelstuen viser til flere selskaper som Inven2 har eierskap i, som står med lite i inntekter, men som samtidig er verdt hundrevis av millioner, og til og med flere milliarder. Han ramser opp:

— Vaccibody er idag verdt ca 4,9 milliarder kroner alene, basert på siste omsetning av aksjer på gråmarkedet. Nordic Nanovector og Ultimovacs er på børs og er verdt henholdsvis ca. 2 milliarder og 800 millioner kroner basert på dagens aksjekurs. Elliptic Labs og Zelluna er verdt henholdsvis 2 milliarder og 400 millioner kroner basert på siste emisjonskurs. Epiguard og flere av de andre selskapene vi har vært med på å sette opp basert på ideer fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har verdier på 30 millioner kroner hver, basert på siste emisjonskurs. Disse er alle i vår selskapsportefølje, som betyr at vi fortsatt har litt eierskap i disse oppstartselskapene. I tillegg har selskapet CSAM betydelig verdi, men der har vi solgt oss ut.

— Hva betyr det når selskapene har lite i inntekter, men er verdt så enorme summer?

— Det betyr at det er stor tro på selskapene og ideene som kommer fra universiteter eller sykehus. Det er penger som kun kommer fra private investorer, og vi ser på det som bevis på at det er potensiale. Men de har ingen inntekter, kun utgifter. Sånn er det også for selskaper som for eksempel lager flymotorer. Det tar ti-elleve år før man har et ferdig produkt, men man har tro på at man lager en motor som vil bli solgt til slutt, sier Hjelstuen.

Inven2-direktøren mener rapporten Simula har skrevet etter å ha besøkt universiteter og konkludert med at TTO-ene er lite effektive, ikke er en reell sammenligning av hvordan kommersialiseringen fungerer. Hjelstuen mener man må se på også andre målemetoder.

— Det å måle inntekter fra oppstartporteføljen, slik Simula her gjør, er én måte å gjøre det på, men man må se på flere måter å måle på for å se om måten vi er organisert på er vellykket eller ikke. Jeg leser også at man har vært rundt på de sju universitetene, og ser på organiseringen av kommersialiseringen. Men rapporten måler ikke kommersialiseringstallene til disse universitetene. Det er ingen benchmarking. Det skulle vi jo gjerne sett at man hadde når man først skulle sammenligne, avslutter Hjelstuen.