Emne: akademia

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

Professorer som intellektuelle ledere i samfunnet

Akademisk målstyring gjør at professorer stadig blir likere «managers», ansvarlige for å generere inntekter og møte institusjonelle mål heller enn å engasjere seg i dyp refleksjon og kritisk analyse.

Er akademisk språk dømt til å være tørt og lite engasjerende? Ikke nødvendigvis

Som unge forskere, så sitter vi med erfaring om at de beste artiklene vi har lest, er de der god språkføring formidler viktige funn.

Skjult forfall i akademia

Åpent brev til landets rektorer fra seks professorer ved norske universiteter: — Noe alvorlig er i ferd med å skje i akademia. Vi ser tegn til urett, maktmisbruk og sløsing ved norske universiteter.

Publiseringens hamsterhjul

Akademia kan føles som en endeløs maraton etter publikasjoner. Men hva med forskningens dypere formål?

Min (akademiske) selvtillit har ofte vært høy, men selvfølelsen til tider lav

Jeg har lidd av bedragersyndromet det meste av min akademiske karriere, skriver kronikkforfatteren. Men nå skroter han hele tankesettet.

Stipendiat til salgs. 2024 modell, fleksibel og kreativ. Pris etter avtale.

Et globalt arbeidsmarked, med en global konkurranse om publisering og lønn, krever at man evner å markedsføre seg selv.

Har akademia fått fripass i arbeidet mot rasisme?

Forskningssektoren er fraværende i regjerings arbeid mot rasisme og diskriminering. Er denne sektoren så annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Tvert imot, skriver førsteamanuensis Ronald M. Synnes og professor Yan Zhao.

Et virvar av administrative hasteoppgaver: — Jeg ser knapt snurten av en student

De faglige og pedagogiske oppgavene jeg er kvalifisert til kommer bare glimtvis til syne bak et virvar av hasteoppgaver av administrativ art.

Lars Erling Dale: Bedre en Nostradamus?

Skolen og vitenskapen går i en autoritær og teknisk retning. Hørt det før? Ja, pedagogen Erling Lars Dale skrev om dette på 1970-tallet. En gruppe forskere har lest hans prediksjoner om akademia 50 år etter.

Tanker ved et opprykk

Når jeg snur meg og ser tilbake på min vei mot å bli professor, ser jeg et hav av mennesker. Her skriver jeg om noen.

Är vi helt säkra på att vi är på rätt väg? Om tävlandet inom akademin

Akademia minner mer og mer om idrett, hvor man konkurrerer i ulike grener og stadig setter nye rekorder. Ja visst er det imponerende — men til hvilken nytte, spør professor.

Der Khrono møter Kvinne­guiden

Unngår du røkelaks? Får du nok skrivetid? Mosjonerer du jevnlig? Er du egentlig verdig en plass i akademia? Stipendiat Ragnhild Laird Iversen sammenlikner tilværelsen som gravid og stipendiat i sitt svar på Einar Brattengs provokasjon.

Akademia skal ikke være for alle – en provokasjon

Doktorgradsutdanningen skal skape enere innenfor sine fagfelt. De som ikke trives med det bør slutte i akademia, mener Einar Bratteng.

A plea for the 4-year PhD

«A longer PhD can improve research quality and reduce research waste»

Akademia sett innenfra – hvorfor prioriterer vi ikke deltakelse i offentligheten?

Vi har mange flinke formidlere i Norge. Men det er verken institusjonene eller ledernes fortjeneste, skriver Espen Gamlund.

Det dype akademiske sukket

Kutt med slagside mot humaniora og samfunnsvitskap

Det er vanskeleg å skjønne korleis regjeringa tenkjer forskings­finansiering bør fungere, skriv Åsne Høgetveit.

Kunsthistorie er den mest anonyme akademiske profesjon i Norge

De humanistiske fagene er under sterkt press for å bevise sin eksistens som et akademisk fag, og som et fag med nytteverdi, skriver kunsthistoriker Leif Osvold.

Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia

Norske universiteter og høgskoler rekrutterer en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner, skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes.

Akademias løsarbeidere

Ukulturen med bruk av «fast eksterne ansatte», også kjent som «fast midlertidig», må endres. Universitetsansatte bør ha et tilsvarende stillingsvern som andre, skriver Morten Wedege og Luliana Pedersen fra Naturviterne.

Spenninger, nyanser og mangfold i universitets- og høgskole­pedagogikk

Det er nok mange UH-pedagogiske miljøer som ikke kjenner igjen seg at «de har nå fått en stadig større definisjonsmakt», som Torjussen skriver.

Åpenhet er hovedregelen, hemmelighet bør være unn­taket

Å lukke styremøtene går på tvers av akademias kjerneverdi om åpen meningsbryting, og jeg frykter det vil undergrave universitets­demokratiet på sikt, skriver Gard Aasmund Skulstad Johanson.

Forlagenes markeds­makt truer den akademiske friheten

Kierulf-rapporten unnlater å berøre den trusselen mot akademisk frihet som utviklingen i markedet for akademisk publisering representerer.

Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær

Hvorfor uttaler ikke de politiske partiene seg om krisen i Forskningsrådet, lurer forsker og spaltist Tony Sandset på.

Hvorfor gråter stipendiatene?

Jeg er stipendiat. Jeg er mann. Jeg har grått. Jeg har ikke tid til å skrive denne kommentaren.

De fleste med doktorgrad forlater akademia. Det er ikke overraskende.

Den store oppsigelsen kaller Nature det som skjer i akademia om dagen. Både unge og etablerte forskere finner seg jobb utenfor høyere utdanning. Ifølge rapporter er de til og med fornøyde.

Jeg ønsker undervisning om kjønns- og seksualitets­mangfoldet i sykepleien

Akademia har i en årrekke hatt et stort fokus på normkritikk, skeiv teori og postkolonialisme. Sykepleie henger milevis etter, skriver sykepleierstudent Daniel T. Stabu.

Skadelige holdninger i norsk akademia

Det er skremmende at Kristian Gundersen som professor ved UiO offentlig forsvarer Jordan Peterson og argumenterer for at Peterson verken driver med hatprat eller hets, mener biologistudent Embla Imset.

Publisering, formidling og retts­beskyttelse: Er akademikere fritt vilt?

Skal akademikerkompetanse kunne brukes fritt og uten krav til navn på bidragsyter? Skal vi bruke tid på å skrive artikler som aldri blir publisert, og uten at det får konsekvenser for utgiverens status på UHRs liste?

En pragmatisk politikk for faste forskerjobber

Skal vi løse midlertidighetsproblemet i akademia, må vi bryte ned problemet og løse del for del. En ny, fireårig modell for postdoktorordningen, er én slik løsning.

En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet

Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft, skriver professor Øyvind Kvalnes.

Tro det eller ei, jeg liker fortsatt akademia

Byråkratisk, administrativt, og ikke lengre morsomt å dedikere karrieren til, mener mange. Her deler jeg hvorfor akademia fortsatt er stedet for meg.

Internasjonalisering - La oss snakke om «elefanten i rommet»

De fleste diskusjonene om internasjonalisering koker ned til ett tema: manglende norsk­kunnskaper hos ikke-norske ansatte.

Eit fjerde samfunns­oppdrag

Universitet og høgskular skal medverke til miljømessig, sosial og økonomisk berekraftig utvikling. Faren er at det kan verte lausrive, vanskeleg å implementere og lite målbart.

Emeritus Iver H. Brevik: En klasse­reise fra Toten til Trond­heim

At forskere skal gå som midlertidig ansatt i 20 år eller mer er ikke til gagn for noen i det lange løp, skriver professor emeritus Iver H. Brevik.

Professor om psykisk helse i akademia: «Gråtende stipendiater er vanligere enn ikke-gråtende»

Oppfatningen av hvor selvstendig og sterk man må være for å få toppkompetanse i akademia, er betydelig overdrevet. Jeg er et bevis på det, skriver professor Ellen Lexerød Hovlid.

Kierulf-utvalget går rundt grøten

«Akademikere har seg selv å takke for problemene de opplever når de ytrer seg», mener professor emeritus Per Arne Bjørkum.

Hvorfor velger egentlig ikke flere nordmenn å ta ph.d.?

«Dette er en hyllest til alle mine venner som har søkt på flere ph.d.-stillinger rundt omkring i Norge, ventet i månedsvis uten å vite hva som skjer – og likevel ikke har gitt opp.»

Det handler om å bygge en god ytrings­kultur nedenfra, hver dag

«Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunns­oppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.

Akademisk frihet kan være ubehagelig

«Den akademiske institusjonen blir en trussel når dens ledere, akademiske kollegaer eller studenter innskrenker den enkeltes frihet.»

Bufferkapital kan få ned midlertidigheten i akademia

Bekymringen over å kunne stå uten jobb og problemer med å betale regningene ved prosjektslutt, kan i verste fall gå utover forskningen, i følge leder i Akademikerne.

Et inkluderende aka­demia er fortsatt en utopi

«Som ung kvinnelig student i akademia kan jeg bekrefte at glasstaket enda er høyst til stede i akademia.»

Et moderne universitet med en lang historie

Christen Krogh lover å lytte til de ansatte og være en rektor for hele OsloMet.

Sjølvkansellering og den akademiske etikken

Velgrunna argumentasjon som verkar korrigerande, som skjerpar innsikter eller motargument, er drivstoffet som driv meiningsbrytinga framover.

Akademisk fremmedgjøring

Hva skjer når forskning motiveres av egeninteresse heller enn av forskningen i seg selv?

La 2022 bli et handling­ens år for språket vårt

— Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk, spør formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg.

Debatt­klima i akademia ligner mer og mer på en skytter­grav

— At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig, skriver forsker Tony Sandset.

Vi skal ta vårt ansvar i de store krisene

Fire nyttårsforsetter for 2022. Styrke opplæringen av nye forskere. Bedre digitalisering. Finne nye og utradisjonelle samarbeid. Økt fokus på bærekraftig fremtid.

Selvtvil og over­kompensering er et kollek­tivt problem i aka­demia

Det er ikke uproblematisk at bedragersyndromet er normalisert i akademia, skriver Sofie Lekve.

Kunnskap er kuren mot et splittet samfunn

— Mitt nyttårsforsett for 2022 er å gjøre et realt forsøk på å forstå mennesker med ulikt syn på verden enn mitt eget.

Norske universi­teter bør for­pliktes til å forske på norsk natur

Professor emeritus Jan Mangerud frykter at norsk istidsforskning vil forsvinne hvis ikke universitetene tar eller pålegges et større ansvar.

Lessons learned from the structural discrimination seminar in Bø

One thing we've learned, is to not hold back on discussing structural discrimination in its various forms, but to embrace the challenge.

Høyere utdanning er ikke den eneste veien til menings­fulle liv

Det er ingen tvil om at sjansen for å lykkes i utdannings­systemet er sosialt strukturert. Men det betyr ikke utdanning bør være den eneste måten å lykkes på.

Utan fag­foreningene hadde vi ingenting

Å skilje mellom lønnsarbeider og fri forskar, slik Ole Johnny Olsen gjer, er ein falsk dikotomi.

Institutt­forskerne risikerer å bli akademiske leilendinger

Hvorfor skal instituttforskerne måtte forholde seg til helt andre opphavsrettigheter enn sine kollegaer innenfor universitets- og høyskolesektoren?

Kvar står vi når det gjeld språkbruk på universitet og høgskular?

Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.

I ­­­­debatten om avkolonisering har vi alle noe å frykte

Bekymringen for at avkoloni­sering av akademia vil ende i relativisme og politisering er forståelig, men overdrevet.

Innstegsstillingene må ikke skrotes

Kandidatene i innstegs­stillingene vet at det er kun prestasjoner på toppnivå som gir dem fast stilling, men systemet rundt dem famler fremdeles i blinde.

Norsk språk og inter­nasjonal­isering i akademia står i et spennings­felt

— Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.

Normalarbeidsdagen må også gjelde forskere

May-Len Skilbrei treffer spikeren på hodet i sin beskrivelse av merarbeid og tidspress i akademia. Men hun tar feil når hun sier at ingen protesterer.

Skriving er en nøkkel til akademias sosiale koder

Den nære sammenhengen mellom bakgrunn, fullføringsprosent og karakterer burde vies mer oppmerksomhet i høyere utdanning.

Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering

Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.

Hvem våger å kritisere systemet?

En universitetspolitisk debatt hvor bare de vellykkede deltar kan usynliggjøre sektorens mest problematiske sider.

Førstegenerasjons­studenter: Fremmede i paradis?

Følelsen av å ikke passe inn, er en av årsakene til at mange studenter tenker at høyere utdanning ikke er noe for dem og velger å slutte.

Vi er på god vei innen innovasjon og næringslivs­samarbeid

Eks-Google-sjef karakteriserer universitetene som middelmådige og irrelevante. Vi håper nå regjeringen vil bidra med bedre insentiver for forskere og studenter som vil drive med innovasjon.

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

Et usnobbete, politisk svar til Eide

— Ifølge Kristin Melum Eide har kritikken mot Moe handlet om at han ikke har høyere utdanning, at han hevdes å være anti-intellektuell og at han er bonde!

Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell

— Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.

Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning

I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.

Norsk samfunns­debatt berikes av internasjonale perspektiver

Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.

Jeg beklager, Cecilie Hellestveit

Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde – uten at noen skal bestemme hvordan.

Kravene til universitets­akkreditering må vurderes på nytt!

Forskriftene om krav til universitetsakkreditering bør endres for en mer mangfoldig norsk universitetssektor.

Generaliserende og ubelagte påstander om utenlandske akademikere

For å kunne si noe meningsfylt om hvem som bidrar i offentligheten, må man lage empiriske undersøkelser fremfor å synse.

Fra det moderne Norges åndsliv

Alt var bedre før i tiden. Verdens enkleste påstand, akademias evige svanesang. Nå er vi der igjen.

Nasjonal styrings­­iver er en utfordring for kunnskaps­­sektoren

Et målrettet arbeid med å forenkle styringen og kontrollen av kunnskapssektoren kan bygge på tilliten som allerede ligger til grunn.

Farvel til forelesningen og takk for meg

Johanne Sundby er professor i global helse. Neste år fyller hun 70, men før det har hun valgt å innta en hverdag som emerita. Her gir hun et tilbakeblikk.

Tillit eller mistillit?

Nokut-direktørens narrativ hvor kvalitetsreformen var en tillitsreform, skaper en følelse av fremmedgjøring.

Ja, kunnskaps­sektoren trenger en tillitsreform

Det er ingen motsetning mellom større autonomi for forskere og institusjoner, og gode systemer for godkjenning av utdanning.

Er identitets­politikk virkelig i ferd med å ødelegge akademia?

De norske anti-identitetspolitikerne Rossavik, Rolness, Helgheim, Larsen og Toje har mye til felles med Galileo Galileis samtidige.

Midlertidighet er en trussel mot den akademiske friheten

Man kan anta at økningen i midlertidighet i akademia fører til en utvikling hvor stadig flere får en stadig mer usikker tilknytning til denne sektoren.

Afghanistans hjernekraft er under angrep

Vi oppfordrer både avtroppende og påtroppende regjering til å bidra til å hente ut og slippe inn utsatte forskere og studenter på flukt.

Vi svikter dere ikke, studenter!

— Både før og etter vi ble universitet har vi oppfordret våre studenter til kritisk refleksjon, å utfordre sannheter, engasjere seg, diskutere og arbeide på tvers av fag, skriver fungerende rektor ved OsloMet Nina Waaler.