Emne: akademia

Akademia sett innenfra – hvorfor prioriterer vi ikke deltakelse i offentligheten?

Nyeste artikler

Kommunane vil ha desentral lærarutdanning. Men høgskulen seier nei

24. mars 2023 - 06:56

Mener «presumptivt kognitivt velfungerende» studenter plagierte med overlegg

23. mars 2023 - 19:10

Regjeringen går fra 6 til 3 kategorier i finansiering av utdanninger

23. mars 2023 - 17:21

Finansiering for mangfold?

23. mars 2023 - 15:27

Sikret seg to millionstipender på en uke

23. mars 2023 - 13:17

Mest lest

Paul (80) saksøker BI: — Vil ha svar før jeg skal i graven

17. mars 2023 - 18:55

Akademia kan ikke skygge unna «kjønnsidentitet»

20. mars 2023 - 10:30

Høgskole fortviler: Eks-stipendiat fortsetter å publisere i deres navn

17. mars 2023 - 07:03

Vil takke nei til foredrag hvis DFØ er involvert

19. mars 2023 - 19:54

Allrounder og draumelærar? Han kan undervisa i fire fag

18. mars 2023 - 08:48

Marianne Johnsen: — Tone og stil i akademia kan være litt krass

Derfor er høydeforskjellen mellom de med lav og høy utdanning mindre nå enn før

PST: UiT hadde ingen rolle i avsløringen av illegalisten

Den spionmistenkte mannen som ble arrestert ved UiT, opererte helt uten at universitetet ante noe som helst. — Vi klandrer ikke UiT, de har gjort mye riktig. Men vi kommer til å bruke saken som et eksempel på hvordan slik virksomhet foregår, sier PST.

Bygget gigantstadion midt i universitetsby: — Konstant bekymring

Professorer og direktører tror ikke fotball-VM vil påvirke akademia og høyere utdanning i Qatar på en positiv måte.

Tror han ville bygge en femtekolonne

Professor Gunhild Hoogensen Gjørv er ikke overrasket over at hun selv ikke avslørte mannen som er mistenkt for å være russisk spion. — Han var muligens ute etter å lage et nettverk til å bygge opp en type femtekolonne, sier hun.

Kansellering og formansvar

Jeg påstår uten forbehold at kanselleringskultur generelt og det meste av det som kan kalles identitetspolitisk fiksering på hvem man «er» framfor hva man sier, fullt og helt er resultat av sosiale medier. Noe som fins der og ikke andre steder.

Derfor har en tredjedel vurdert å slutte i akademia

En tredjedel av de faste ansatte har vurdert å slutte, og over halvparten av de midlertidig ansatte ser på det som lite realistisk å få seg fast jobb i akademia, viser ny undersøkelse.

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Send innlegg

Skapte engasjement med innlegg om språkvalg: — Språkdebatten blir fort svart-hvitt

«Jeg må stadig begrunne hvorfor jeg skriver doktorgraden min på norsk», skrev Anniken Hotvedt Sundby i et innlegg. — Mye positiv respons, sier hun.

— Om du ønsker at alt skal være åpent er ikke instituttsektoren stedet å være

Lars Holden mener akademisk frihet i instituttsektoren må ha noen begrensninger.

Det dype akademiske sukket

Kutt med slagside mot humaniora og samfunnsvitskap

Det er vanskeleg å skjønne korleis regjeringa tenkjer forskingsfinansiering bør fungere, skriv Åsne Høgetveit.

Kunsthistorie er den mest anonyme akademiske profesjon i Norge

De humanistiske fagene er under sterkt press for å bevise sin eksistens som et akademisk fag, og som et fag med nytteverdi, skriver kunsthistoriker Leif Osvold.

Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia

Norske universiteter og høgskoler rekrutterer en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner, skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes.

Akademias løsarbeidere

Ukulturen med bruk av «fast eksterne ansatte», også kjent som «fast midlertidig», må endres. Universitetsansatte bør ha et tilsvarende stillingsvern som andre, skriver Morten Wedege og Luliana Pedersen fra Naturviterne.

Den digitale omstillingen er tilvenningskrevende

Norge ligger langt fremme i digitaliseringen av samfunn og arbeidsliv, og norske universiteter og høyskoler bør ta mål av seg til å være internasjonalt ledende på dette området.

Spenninger, nyanser og mangfold i universitets- og høgskolepedagogikk

Det er nok mange UH-pedagogiske miljøer som ikke kjenner igjen seg at «de har nå fått en stadig større definisjonsmakt», som Torjussen skriver.

Åpenhet er hovedregelen, hemmelighet bør være unntaket

Å lukke styremøtene går på tvers av akademias kjerneverdi om åpen meningsbryting, og jeg frykter det vil undergrave universitetsdemokratiet på sikt, skriver Gard Aasmund Skulstad Johanson.

Forlagenes markedsmakt truer den akademiske friheten

Kierulf-rapporten unnlater å berøre den trusselen mot akademisk frihet som utviklingen i markedet for akademisk publisering representerer.

Økt forskningsformidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

«Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.

Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær

Hvorfor uttaler ikke de politiske partiene seg om krisen i Forskningsrådet, lurer forsker og spaltist Tony Sandset på.

Hvorfor gråter stipendiatene?

Jeg er stipendiat. Jeg er mann. Jeg har grått. Jeg har ikke tid til å skrive denne kommentaren.

De fleste med doktorgrad forlater akademia. Det er ikke overraskende.

Den store oppsigelsen kaller Nature det som skjer i akademia om dagen. Både unge og etablerte forskere finner seg jobb utenfor høyere utdanning. Ifølge rapporter er de til og med fornøyde.

Jeg ønsker undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfoldet i sykepleien

Akademia har i en årrekke hatt et stort fokus på normkritikk, skeiv teori og postkolonialisme. Sykepleie henger milevis etter, skriver sykepleierstudent Daniel T. Stabu.

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.

Arrangerer konferanse om hvordan gjenreise Ukraina

— Vi bør tenke over hva ukrainske studenter og forskere trenger for å bygge opp igjen en kunnskapssektor, sier direktør ved Høyskolen Kristiania.

Skadelige holdninger i norsk akademia

Det er skremmende at Kristian Gundersen som professor ved UiO offentlig forsvarer Jordan Peterson og argumenterer for at Peterson verken driver med hatprat eller hets, mener biologistudent Embla Imset.

Publisering, formidling og rettsbeskyttelse: Er akademikere fritt vilt?

Skal akademikerkompetanse kunne brukes fritt og uten krav til navn på bidragsyter? Skal vi bruke tid på å skrive artikler som aldri blir publisert, og uten at det får konsekvenser for utgiverens status på UHRs liste?

På tide å få fart på samarbeidet mellom arbeidslivet og akademia

Studenter bør få relevant arbeidslivserfaring for å se sammenhengen mellom «det virkelige livet» og studenttilværelsen, mener studentpolitiker Ida Lutro.

En pragmatisk politikk for faste forskerjobber

Skal vi løse midlertidighetsproblemet i akademia, må vi bryte ned problemet og løse del for del. En ny, fireårig modell for postdoktorordningen, er én slik løsning.

En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet

Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft, skriver professor Øyvind Kvalnes.

Tro det eller ei, jeg liker fortsatt akademia

Byråkratisk, administrativt, og ikke lengre morsomt å dedikere karrieren til, mener mange. Her deler jeg hvorfor akademia fortsatt er stedet for meg.

Internasjonalisering - La oss snakke om «elefanten i rommet»

De fleste diskusjonene om internasjonalisering koker ned til ett tema: manglende norskkunnskaper hos ikke-norske ansatte.

Tre år etter disputasen kan eg enno bli overvelda av stress

«Eg må innrømme at på sjølve disputasdagen var eg så nervøs at eg nesten ikkje visste kvar eg skulle gjera av meg. Under sjølve disputasen stod eg og fylgde med på klokka for når det skulle ta slutt.»

NTNU kjenner seg ikke igjen i kritikken

Jørgen Lund trakk frem NTNU som en versting til å gi vitenskapelig ansatte nok tid til å forske, skrive og fordype seg. Nå svarer universitetet.

Eit fjerde samfunnsoppdrag

Universitet og høgskular skal medverke til miljømessig, sosial og økonomisk berekraftig utvikling. Faren er at det kan verte lausrive, vanskeleg å implementere og lite målbart.

Emeritus Iver H. Brevik: En klassereise fra Toten til Trondheim

At forskere skal gå som midlertidig ansatt i 20 år eller mer er ikke til gagn for noen i det lange løp, skriver professor emeritus Iver H. Brevik.

Professor om psykisk helse i akademia: «Gråtende stipendiater er vanligere enn ikke-gråtende»

Oppfatningen av hvor selvstendig og sterk man må være for å få toppkompetanse i akademia, er betydelig overdrevet. Jeg er et bevis på det, skriver professor Ellen Lexerød Hovlid.

Kierulf-utvalget går rundt grøten

«Akademikere har seg selv å takke for problemene de opplever når de ytrer seg», mener professor emeritus Per Arne Bjørkum.

Hvorfor velger egentlig ikke flere nordmenn å ta ph.d.?

«Dette er en hyllest til alle mine venner som har søkt på flere ph.d.-stillinger rundt omkring i Norge, ventet i månedsvis uten å vite hva som skjer – og likevel ikke har gitt opp.»

Det handler om å bygge en god ytringskultur nedenfra, hver dag

«Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunnsoppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.

Midlertidighet i universitetssektoren: Fra perspektivet til en forskningsgruppeleder

«Å si opp flinke forskere som normalt er gode til å skaffe ekstern finansiering, men som står uten finansiering i en overgangsperiode, tjener verken forskerne eller NTNU i mine øyne».

Akademisk frihet kan være ubehagelig

«Den akademiske institusjonen blir en trussel når dens ledere, akademiske kollegaer eller studenter innskrenker den enkeltes frihet.»

Bærekraftbyrden i akademia er ujevnt fordelt

Transkontinental reisevirksomhet passer best for forskere med sikker finansiering, god helse og funksjonsevne, og som ikke føler et overdrevent personlig ansvar for klimaendringene.

Bufferkapital kan få ned midlertidigheten i akademia

Bekymringen over å kunne stå uten jobb og problemer med å betale regningene ved prosjektslutt, kan i verste fall gå utover forskningen, i følge leder i Akademikerne.

Tips og innlegg

Vi synes det er viktig med dine meninger

Et inkluderende akademia er fortsatt en utopi

«Som ung kvinnelig student i akademia kan jeg bekrefte at glasstaket enda er høyst til stede i akademia.»

Et moderne universitet med en lang historie

Christen Krogh lover å lytte til de ansatte og være en rektor for hele OsloMet.

Sjølvkansellering og den akademiske etikken

Velgrunna argumentasjon som verkar korrigerande, som skjerpar innsikter eller motargument, er drivstoffet som driv meiningsbrytinga framover.

Den einsame forskaren

Tida er overmoden for eit falkeblikk på mental helse i akademia, med eit særleg fokus på yngre forskarar som framtida til forskings-Noreg og konsekvensar av koronakrisa.

Akademikere opprøres når fag havner i bakgrunnen

— Mange trigges når de opplever at det ikke er eksamener og doktorgrader som teller, men helt andre hensyn, sier professor emeritus Bernt Aardal om det sterke engasjementet rundt sentralbanksjef-ansettelsen.

Akademisk fremmedgjøring

Hva skjer når forskning motiveres av egeninteresse heller enn av forskningen i seg selv?

La 2022 bli et handlingens år for språket vårt

— Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk, spør formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg.

Debattklima i akademia ligner mer og mer på en skyttergrav

— At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig, skriver forsker Tony Sandset.

44 professorer sitert fra Stortingets talerstol 2021

— Akademia må hjelpe politikerne til å utvide tankesettet, sier Victor Norman - professoren som var referert flest ganger fra Stortingets talerstol i 2021.

Vi skal ta vårt ansvar i de store krisene

Fire nyttårsforsetter for 2022. Styrke opplæringen av nye forskere. Bedre digitalisering. Finne nye og utradisjonelle samarbeid. Økt fokus på bærekraftig fremtid.

Selvtvil og overkompensering er et kollektivt problem i akademia

Det er ikke uproblematisk at bedragersyndromet er normalisert i akademia, skriver Sofie Lekve.

Kunnskap er kuren mot et splittet samfunn

— Mitt nyttårsforsett for 2022 er å gjøre et realt forsøk på å forstå mennesker med ulikt syn på verden enn mitt eget.

Norske universiteter bør forpliktes til å forske på norsk natur

Professor emeritus Jan Mangerud frykter at norsk istidsforskning vil forsvinne hvis ikke universitetene tar eller pålegges et større ansvar.

Lessons learned from the structural discrimination seminar in Bø

One thing we've learned, is to not hold back on discussing structural discrimination in its various forms, but to embrace the challenge.

Vi må kjempe for styringsretten

Den gamle styringsformen ved universitetene åpnet for mye større rom for autonomi og kollegial styring av den akademiske praksisen enn i dag, skriver sosiologiprofessor Ole Johnny Olsen.

Høyere utdanning er ikke den eneste veien til meningsfulle liv

Det er ingen tvil om at sjansen for å lykkes i utdanningssystemet er sosialt strukturert. Men det betyr ikke utdanning bør være den eneste måten å lykkes på.

Utan fagforeningene hadde vi ingenting

Å skilje mellom lønnsarbeider og fri forskar, slik Ole Johnny Olsen gjer, er ein falsk dikotomi.

Instituttforskerne risikerer å bli akademiske leilendinger

Hvorfor skal instituttforskerne måtte forholde seg til helt andre opphavsrettigheter enn sine kollegaer innenfor universitets- og høyskolesektoren?

Derfor må vi jobbe «gratis» i akademia

Ressursknapphet har gjort lederne «gjerrige», og derfor gir de minimalt med timer til undervisning og tier når kollegaene jobber på dugnad.

Kvar står vi når det gjeld språkbruk på universitet og høgskular?

Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.

I debatten om avkolonisering har vi alle noe å frykte

Bekymringen for at avkolonisering av akademia vil ende i relativisme og politisering er forståelig, men overdrevet.

Variert og ansvarleg bruk av tilsetjingsformer er det beste for Norges musikkhøgskule

Svar til Live Maria Roggen om bruk av åremålsstillinger.

Innstegsstillingene må ikke skrotes

Kandidatene i innstegsstillingene vet at det er kun prestasjoner på toppnivå som gir dem fast stilling, men systemet rundt dem famler fremdeles i blinde.

Norsk språk og internasjonalisering i akademia står i et spenningsfelt

— Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.

Normalarbeidsdagen må også gjelde forskere

May-Len Skilbrei treffer spikeren på hodet i sin beskrivelse av merarbeid og tidspress i akademia. Men hun tar feil når hun sier at ingen protesterer.

Det har vært et privilegium

Den økte midlertidigheten og undervisningens lave status i akademia er en arv Thor Øivind Jensen helst ville spart de yngre generasjoner for. Som første generasjon akademiker i sin familie gikk han nylig av med pensjon.

Skriving er en nøkkel til akademias sosiale koder

Den nære sammenhengen mellom bakgrunn, fullføringsprosent og karakterer burde vies mer oppmerksomhet i høyere utdanning.

Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering

Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.

Forskningens bidrag til samfunnet

Det Norske Videnskaps-Akademi trapper opp arbeidet med å samordne kunnskap.

Hvem våger å kritisere systemet?

En universitetspolitisk debatt hvor bare de vellykkede deltar kan usynliggjøre sektorens mest problematiske sider.

Førstegenerasjonsstudenter: Fremmede i paradis?

Følelsen av å ikke passe inn, er en av årsakene til at mange studenter tenker at høyere utdanning ikke er noe for dem og velger å slutte.

Tips og innlegg

Vi synes det er viktig med dine meninger

Vi er på god vei innen innovasjon og næringslivssamarbeid

Eks-Google-sjef karakteriserer universitetene som middelmådige og irrelevante. Vi håper nå regjeringen vil bidra med bedre insentiver for forskere og studenter som vil drive med innovasjon.

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

Et usnobbete, politisk svar til Eide

— Ifølge Kristin Melum Eide har kritikken mot Moe handlet om at han ikke har høyere utdanning, at han hevdes å være anti-intellektuell og at han er bonde!

Velg tillit, ikke tvang

Statsråd Ola Borten Moe kan styrke både distriktene og bærekraftsagendaen samtidig. For å lykkes må sektoren vises den tilliten som Hurdalsplattformen legger opp til.

Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell

— Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.

Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning

I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.

English with a bee taste

— Kanskje ufrivillig språkhumor av det knusktørre slaget er vår sterkaste akademiske eksportvare?

Norsk samfunnsdebatt berikes av internasjonale perspektiver

Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.

Anine Kierulf vil ha mer innestemme i debatten

Curt Rice fikk hard kritikk da han ba Cecilie Hellestveit beklage.— Jeg syns det er en stor fordel at folk sier hva de mener, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.

Jeg beklager, Cecilie Hellestveit

Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde – uten at noen skal bestemme hvordan.

Kravene til universitetsakkreditering må vurderes på nytt!

Forskriftene om krav til universitetsakkreditering bør endres for en mer mangfoldig norsk universitetssektor.

Generaliserende og ubelagte påstander om utenlandske akademikere

For å kunne si noe meningsfylt om hvem som bidrar i offentligheten, må man lage empiriske undersøkelser fremfor å synse.

Hva skjer om Norge fortsetter utviklingen mot mer midlertidighet i akademia?

Det ser ut som det blir streik igjen. For fjerde gang. På tre år. I Storbritannia.

Fra det moderne Norges åndsliv

Alt var bedre før i tiden. Verdens enkleste påstand, akademias evige svanesang. Nå er vi der igjen.

Nasjonal styringsiver er en utfordring for kunnskapssektoren

Et målrettet arbeid med å forenkle styringen og kontrollen av kunnskapssektoren kan bygge på tilliten som allerede ligger til grunn.

Om kollegialt handlingsrom og ta seg tid til den praten

Er me flinke nok til å nytte handlingsrommet i jobbane våre; til å skapa meiningsfulle kollegiale møteplassar?

Farvel til forelesningen og takk for meg

Johanne Sundby er professor i global helse. Neste år fyller hun 70, men før det har hun valgt å innta en hverdag som emerita. Her gir hun et tilbakeblikk.

Tillit eller mistillit?

Nokut-direktørens narrativ hvor kvalitetsreformen var en tillitsreform, skaper en følelse av fremmedgjøring.

Ja, kunnskapssektoren trenger en tillitsreform

Det er ingen motsetning mellom større autonomi for forskere og institusjoner, og gode systemer for godkjenning av utdanning.

Er identitetspolitikk virkelig i ferd med å ødelegge akademia?

De norske anti-identitetspolitikerne Rossavik, Rolness, Helgheim, Larsen og Toje har mye til felles med Galileo Galileis samtidige.

Midlertidighet er en trussel mot den akademiske friheten

Man kan anta at økningen i midlertidighet i akademia fører til en utvikling hvor stadig flere får en stadig mer usikker tilknytning til denne sektoren.

Afghanistans hjernekraft er under angrep

Vi oppfordrer både avtroppende og påtroppende regjering til å bidra til å hente ut og slippe inn utsatte forskere og studenter på flukt.

Vi svikter dere ikke, studenter!

— Både før og etter vi ble universitet har vi oppfordret våre studenter til kritisk refleksjon, å utfordre sannheter, engasjere seg, diskutere og arbeide på tvers av fag, skriver fungerende rektor ved OsloMet Nina Waaler.

«OsloMet tilbyr oss ikke det vi forventer av et universitet»

Student Sofie Martesdatter Granberg har høye forventninger til OsloMet, men universitetet leverer verken akademisk eller fysisk, mener hun.

Tips og innlegg

Vi synes det er viktig med dine meninger

Akademia trenger en sosialt mobiliserende revolusjon

— I møte med andre samfunnslag enn det jeg er vokst opp i dukker ofte tanker opp om at jeg er en enkel jente fra en kommunal blokk på Tøyen, skriver ph.d-student Anna-Sabina Soggiu.

Forsknings-topp: — Har aldri savnet doktorgraden

95 prosent av de vitenskapelig ansatte ved Norsk institutt for naturforskning har doktorgrad. Men toppsjef Norunn Myklebust har ledet instituttet i 14 år uten.

Opptak(t) til en ny tid

Norge som kunnskapsnasjon kan ta lederskap og bidra til en opptaksmodell rigget for det 21. århundre, skriver leder i Norges liberale studentforbund.

Mangfold må bli mer enn et «buzzword»

Jeg etterlyser en grundig refleksjon rundt hva vi mener med mangfold og et klart fokus på praksis som kan kobles til dette.

Norskopplæring kan ikke være opp til den enkelte ansatte i akademia

Mange internasjonalt ansatte i akademia opplever utydelige forventninger om å lære norsk og de blir stående i en spagat mellom to ulike verdener.

Nok kutt, ny kurs for høyere utdanning

I stedet for fortsatt sentralisering, må vi nå snu skuta, få ny kurs for høyere utdanning og bygge landet som tidligere.

Akademisk frihet: Use it or lose it

At flere blir avskjediget skyldes neppe at vitenskapelig ansatte oppfører seg mer rabiat og usaklig enn tidligere, mener advokat Vidar Strømme.

Fem grep for mangfoldige karriereløp

Husebekk-utvalgets «one-size-fits-all»-løsning er ikke tilpasset en sektor som skal tilby mer etter- og videreutdanning til arbeidslivet, og belage seg på en stadig større andel ekstern finansiering.

Now is the time to stand up for your colleagues in Palestine

The higher education sector in Palestine is in urgent need of international support.

Paradoksal og forvirrende tale fra Stillingsstrukturutvalget

Å fjerne dosent-førstelektor-stigen til fordel for PhD kan skape mer ensretting og mindre fleksibilitet i akademiske karriereveier, stikk i strid med stillingsstrukturutvalgets intensjon.

Jeg ville vise vei ut av UH-sektorens økonomisk uføre

Et forsøk på en oppklaring til Hermannsen, Fekjær & Mangset - og Grønstad.

Stillingsstruktur i tåkeheimen

Det nye utvalget om fleksible karriereløp for akademiske stillinger bringer oss ikke inn i en tåkelagt stillingsstruktur i akademia. Vi vandrer allerede i tåkeheimen med dagens struktur.

De eldste er skeptiske til kortere utdanningstilbud

De fire eldste universitetene møter regjeringens signaler om at de må rigge om til korte kurs med en god porsjon skepsis.

Det handler om hvorvidt akademia skal være en styrt eller fri virksomhet

Det er ikke umulig at Tellef Solbakk Raabe har rett i at det i dag fins sammenhenger der «hysteriet om at ytringsfridomen er trua er eit større problem enn at ytringsfridomen er trua», skriver Jørgen Lund.

– Patentsøknader bør telle som publikasjoner

Universitetenes ledere har satt innovasjon på dagsorden, men de har ikke gjort det lettere for forskere som ønsker å gå en kommersiell vei, sier TTO-sjef.

Amerikanske Ryan Gever: — Norsk akademia vil aldri være et godt sted for integrering

Amerikaner og tidligere masterstudent Ryan Gever er kritisk til den overdrevne bruken av engelsk i norsk akademia. Han mener det hindrer integreringen av utlendinger som ønsker å lære seg norsk.

Slik tenker vi når vi spør om ytringsfrihet i akademia

Våre undersøkelser om ytringsfrihet og ytringsklima er bygget opp for å belyse komplekse sammenhenger. Metode og design er valgt nettopp for å få fram nyansene og de ulike dimensjonene ved fenomenet ytringsfrihet i akademia.

Er det ytringsfridom i norsk akademia? No skal vi endeleg få svaret

Forskarar og underviserar har i desse dagar fått spørjeskjema i innboksen.

Ledere med empati vinner hos ansatte på hjemmekontor

Det er ikke bare møbler og teknisk utstyr som kreves for et skikkelig hjemmekontor. Viktigere er trolig en sjef og kollegaer som bryr seg, sier professor Christina Nerstad.

Minst 33 varsler om seksuell trakassering det siste året

Flesteparten av de nye varslingssakene stammer fra Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet.

Sosialt arbeid krever mer akademisering - fra dag én

Enhver sosialarbeider vet at det vanskeligste en person kan gjøre, er å ta barn fra sine foreldre. Men det har vi ikke greid å bringe videre til våre styrende politikere, skriver Irene Levin.

Professor Jon Elster fyller 80 år: Dette mener han om norsk akademia

Jubilant. Samfunnsforsker Jon Elster har vendt hjem til Norge, skriver på tre bøker, mottar Humsam-prisen og planlegger bursdagsfeiring.

Hva skjer med akademias autonomi?

Universitet. Det representative folkestyret er eliminert under den sittende regjeringen, hevder professor Noralv Veggeland i dette innlegget, der han også spør hvem det er som skal styre universitetene og høgskolene våre.

Krogh&Irgens' årskavalkade 2019:«Det er langt dette landet. Det meste er nord.»

Kavalkade. Akademias enfant terrible på interrail - og det blir bråk. Game of Thrones på NTNU og autonomi over det hele. Christen Krogh og Morten Irgens oppsummerer 2019 i norsk akademia fra ørelappstolen på Høyskolen Kristiania.

Høyere utdanning som pliktløp

Akademia. Mens det blir mer plikt og tvang i høyere utdanning, holder det moderne kunnskapssamfunnet vi tok for gitt på 90-tallet på å slå sprekker, skriver Jan Frode Haugseth.

Språkrådets direktør: «Vestlandet er et fyrtårn for norsk språk i akademia»

Norsk fagspråk. Språkdirektør Åse Wetås opplever at norsk språk prioriteres særlig høyt av universiteter og høgskoler på Vestlandet.

Overgriperne i akademia må lukes ut

Trakassering og overgrep. Landets universitets- og høgskoleledere har en jobb å gjøre for å kvitte seg med overgriperne blant sine ansatte. Vi bør diskutere opprettelse av en felles sentral varslingsnemnd i akademia, skriver redaktør Tove Lie.

Nifu: Kvinner og menn har lik mulighet for akademisk karriere

Karriere. Sannsynligheten for å gjøre karrierehopp i akademia er like stor for kvinner som for menn, går det fram av en ny analyse som legges fram i Arendal.

«Generasjon prestasjon» inntar universitetene. Eller, kanskje ikke?

Generasjon depresjon? De er perfeksjonister, stressa, engstelige for fremtiden, sliter med selvtilliten. Og nå tar de høyere utdanning; Generasjon prestasjon. Men er de så ille som alle skal ha det til? — Både ja og nei, sier psykologiprofessor Ole Jacob Madsen.

Akademia sett innenfra – hvorfor prioriterer vi ikke deltakelse i offentligheten?

Nyeste artikler

Mest lest

Marianne Johnsen: — Tone og stil i akademia kan være litt krass

Derfor er høydeforskjellen mellom de med lav og høy utdanning mindre nå enn før

PST: UiT hadde ingen rolle i avsløringen av illegalisten

Bygget gigantstadion midt i universitetsby: — Konstant bekymring

Tror han ville bygge en femtekolonne

Kansellering og formansvar

Derfor har en tredjedel vurdert å slutte i akademia

Har du noe på hjertet?

Skapte engasjement med innlegg om språkvalg: — Språk­debatten blir fort svart-hvitt

— Om du ønsker at alt skal være åpent er ikke institutt­sektoren stedet å være

Det dype akademiske sukket

Kutt med slagside mot humaniora og samfunnsvitskap

Kunsthistorie er den mest anonyme akademiske profesjon i Norge

Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia

Akademias løsarbeidere

Den digitale omstillingen er tilvennings­krevende

Spenninger, nyanser og mangfold i universitets- og høgskole­pedagogikk

Åpenhet er hovedregelen, hemmelighet bør være unn­taket

Forlagenes markeds­makt truer den akademiske friheten

Økt forsknings­formidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær

Hvorfor gråter stipendiatene?

De fleste med doktorgrad forlater akademia. Det er ikke overraskende.

Jeg ønsker undervisning om kjønns- og seksualitets­mangfoldet i sykepleien

Sofie Marhaug har rett

Arrangerer konferanse om hvordan gjenreise Ukraina

Skadelige holdninger i norsk akademia

Publisering, formidling og retts­beskyttelse: Er akademikere fritt vilt?

På tide å få fart på samarbeidet mellom arbeidslivet og akademia

En pragmatisk politikk for faste forskerjobber

En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet

Tro det eller ei, jeg liker fortsatt akademia

Internasjonalisering - La oss snakke om «elefanten i rommet»

Tre år etter disputasen kan eg enno bli overvelda av stress

NTNU kjenner seg ikke igjen i kritikken

Eit fjerde samfunns­oppdrag

Emeritus Iver H. Brevik: En klasse­reise fra Toten til Trond­heim

Professor om psykisk helse i akademia: «Gråtende stipendiater er vanligere enn ikke-gråtende»

Kierulf-utvalget går rundt grøten

Hvorfor velger egentlig ikke flere nordmenn å ta ph.d.?

Det handler om å bygge en god ytrings­kultur nedenfra, hver dag

Midlertidighet i universitets­sektoren: Fra perspektivet til en forsknings­gruppeleder

Akademisk frihet kan være ubehagelig

Bærekraftbyrden i akademia er ujevnt fordelt

Bufferkapital kan få ned midlertidigheten i akademia

Tips og innlegg

Et inkluderende aka­demia er fortsatt en utopi

Et moderne universitet med en lang historie

Sjølvkansellering og den akademiske etikken

Den einsame forskaren

Akademikere opprøres når fag havner i bakgrunnen

Akademisk fremmedgjøring

La 2022 bli et handling­ens år for språket vårt

Debatt­klima i akademia ligner mer og mer på en skytter­grav

44 professorer sitert fra Stortingets talerstol 2021

Vi skal ta vårt ansvar i de store krisene

Selvtvil og over­kompensering er et kollek­tivt problem i aka­demia

Kunnskap er kuren mot et splittet samfunn

Norske universi­teter bør for­pliktes til å forske på norsk natur

Lessons learned from the structural discrimination seminar in Bø

Vi må kjempe for styringsretten

Høyere utdanning er ikke den eneste veien til menings­fulle liv

Utan fag­foreningene hadde vi ingenting

Institutt­forskerne risikerer å bli akademiske leilendinger

Derfor må vi jobbe «gratis» i akademia

Kvar står vi når det gjeld språkbruk på universitet og høgskular?

I ­­­­debatten om avkolonisering har vi alle noe å frykte

Variert og ansvarleg bruk av tilsetjings­­former er det beste for Norges musikk­høgskule

Innstegsstillingene må ikke skrotes

Norsk språk og inter­nasjonal­isering i akademia står i et spennings­felt

Normalarbeidsdagen må også gjelde forskere

Det har vært et privilegium

Skriving er en nøkkel til akademias sosiale koder

Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering

Forskningens bidrag til samfunnet

Hvem våger å kritisere systemet?

Førstegenerasjons­studenter: Fremmede i paradis?

Skapte engasjement med innlegg om språkvalg: — Språkdebatten blir fort svart-hvitt

— Om du ønsker at alt skal være åpent er ikke instituttsektoren stedet å være

Den digitale omstillingen er tilvenningskrevende

Spenninger, nyanser og mangfold i universitets- og høgskolepedagogikk

Åpenhet er hovedregelen, hemmelighet bør være unntaket

Forlagenes markedsmakt truer den akademiske friheten

Økt forskningsformidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

Jeg ønsker undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfoldet i sykepleien

Publisering, formidling og rettsbeskyttelse: Er akademikere fritt vilt?

Eit fjerde samfunnsoppdrag

Emeritus Iver H. Brevik: En klassereise fra Toten til Trondheim

Det handler om å bygge en god ytringskultur nedenfra, hver dag

Midlertidighet i universitetssektoren: Fra perspektivet til en forskningsgruppeleder

Et inkluderende akademia er fortsatt en utopi

La 2022 bli et handlingens år for språket vårt

Debattklima i akademia ligner mer og mer på en skyttergrav

Selvtvil og overkompensering er et kollektivt problem i akademia

Norske universiteter bør forpliktes til å forske på norsk natur

Høyere utdanning er ikke den eneste veien til meningsfulle liv

Utan fagforeningene hadde vi ingenting

Instituttforskerne risikerer å bli akademiske leilendinger

I debatten om avkolonisering har vi alle noe å frykte

Variert og ansvarleg bruk av tilsetjingsformer er det beste for Norges musikkhøgskule

Norsk språk og internasjonalisering i akademia står i et spenningsfelt

Førstegenerasjonsstudenter: Fremmede i paradis?

Vi er på god vei innen innovasjon og næringslivssamarbeid

Norsk samfunnsdebatt berikes av internasjonale perspektiver

Kravene til universitetsakkreditering må vurderes på nytt!

Nasjonal styringsiver er en utfordring for kunnskapssektoren

Ja, kunnskapssektoren trenger en tillitsreform

Er identitetspolitikk virkelig i ferd med å ødelegge akademia?

Paradoksal og forvirrende tale fra Stillingsstrukturutvalget