Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli 21. november 2024 - 10:58
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt 17. november 2024 - 19:16
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU 15. november 2024 - 11:58
Boksalget til Akademika falt nesten ti prosent Også bokhandlerkjeden Akademika merker at det er tøffere økonomiske tider. Spesielt ved fjorårets semesterstart merket de en ny trend.
Anklager forlagene for etikkvasking Forskningsetikken kommer ofte i siste rekke, mener professorer og forskningsetisk komité. De mener det trengs tydeligere retningslinjer og sjekklister for forlagene.
Flere føler seg forbigått — anklager universitetet for formelle feil NMBU har mottatt flere klager i en ansettelsessak for en førsteamanuensis-stilling. Klagerne mener NMBU har brutt egne retningslinjer og brukt et vurderingsgrunnlag som gjør at godt kvalifiserte søkere faller utenfor.
Er akademisk språk dømt til å være tørt og lite engasjerende? Ikke nødvendigvis Som unge forskere, så sitter vi med erfaring om at de beste artiklene vi har lest, er de der god språkføring formidler viktige funn.
Sammenhengen mellom innovasjon, frihet og kronekurs Norske verdier kan vi måle i velferd, og frihet – ikke kroner. Likevel er den lave kronekursen nå et enormt problem for universitets- og høgskolesektoren.
Hele feltet eksamen og sensur er i akutt krise At tilsynssensor omstøter konkrete karakterer som er gitt, ser ut til å representere et eklatant brudd med praksis og sedvane, mener Jørgen Lund.
Mange misforståingar om norskopplæring i akademia Det nye språkkravet er avgjerande for å gjenreise det norske fagspråket i akademia. Dessverre byggjer debatten på fleire misforståingar.
Da han ble ansatt på Berkeley fant han en skuddsikker vest i skapet. Nick Dirks har styrt universitet gjennom store kriser Da han ble ansatt på Berkeley fant han en skuddsikker vest i skapet. Nicholas B. Dirks har styrt to toppuniversiteter gjennom studentprotester og noen av de største krisene i nyere amerikansk historie.
Har vedtatt nye regler for ansettelser i akademia På noen områder har forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel lyttet til protestene.
Rektorjobbene til 10 rektorer blir ledige neste år Det kan bli stor utskifting på toppen i akademia neste år. 10 rektorstillinger skal fylles og 11 nye styrer pekes ut.
Emeritus Storm mister kontoret sitt. Nå retter han kritikk mot ledelsen Professor emeritus Johan Storm fikk med nød og neppe beholde kontoret sitt ved Universitetet i Oslo i 2021. Men nå venter kun en pult - et annet sted.
Skjult forfall i akademia Åpent brev til landets rektorer fra seks professorer ved norske universiteter: — Noe alvorlig er i ferd med å skje i akademia. Vi ser tegn til urett, maktmisbruk og sløsing ved norske universiteter.
Publiseringens hamsterhjul Akademia kan føles som en endeløs maraton etter publikasjoner. Men hva med forskningens dypere formål?
— Internjustisen kan være nådeløs. Jeg er så gammel at jeg kan si hva jeg vil Thomas Hylland Eriksen ble mer forsiktig etter 22. juli, men det er fortsatt krutt igjen i børsa. Nå er han aktuell med foredrag om meningen med livet.
Min (akademiske) selvtillit har ofte vært høy, men selvfølelsen til tider lav Jeg har lidd av bedragersyndromet det meste av min akademiske karriere, skriver kronikkforfatteren. Men nå skroter han hele tankesettet.
Vil skape en ny forskningskultur: — Det kreves en helt ny grunntenkning i akademia Maria Toft sa opp og tok et kraftig oppgjør med den «giftige fryktkulturen» på universitetene. Nå maner hun sine forskerkolleger til å bli med i en ny bevegelse.
Gjør Norge til verdens best utdannede befolkning Er vi ikke klare for litt større vyer og ambisjoner? Universitetene har tross alt en avgjørende rolle å spille i utviklingen av samfunnet.
Stipendiat til salgs. 2024 modell, fleksibel og kreativ. Pris etter avtale. Et globalt arbeidsmarked, med en global konkurranse om publisering og lønn, krever at man evner å markedsføre seg selv.
Har akademia fått fripass i arbeidet mot rasisme? Forskningssektoren er fraværende i regjerings arbeid mot rasisme og diskriminering. Er denne sektoren så annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Tvert imot, skriver førsteamanuensis Ronald M. Synnes og professor Yan Zhao.
Et virvar av administrative hasteoppgaver: — Jeg ser knapt snurten av en student De faglige og pedagogiske oppgavene jeg er kvalifisert til kommer bare glimtvis til syne bak et virvar av hasteoppgaver av administrativ art.
Lars Erling Dale: Bedre en Nostradamus? Skolen og vitenskapen går i en autoritær og teknisk retning. Hørt det før? Ja, pedagogen Erling Lars Dale skrev om dette på 1970-tallet. En gruppe forskere har lest hans prediksjoner om akademia 50 år etter.
Tanker ved et opprykk Når jeg snur meg og ser tilbake på min vei mot å bli professor, ser jeg et hav av mennesker. Her skriver jeg om noen.
UiO-rektor om debattkultur: «Å kalle folk idioter gir ingen mening» Rektor Svein Stølen har ingen tro på at krenking og hard ordbruk vil få akademia til å blomstre. Han vil ikke at «brumlebassene» skal hindre god debattkultur.
Tror språkkrav vil koste instituttet hans dyrt Regjeringen vil innføre krav om minst 15 studiepoeng i norskopplæring for utenlandske stipendiater. Instituttleder Tor Eldevik estimerer at det vil koste hans institutt opp mot 10 prosent av den årlige bevilgningen.
Är vi helt säkra på att vi är på rätt väg? Om tävlandet inom akademin Akademia minner mer og mer om idrett, hvor man konkurrerer i ulike grener og stadig setter nye rekorder. Ja visst er det imponerende — men til hvilken nytte, spør professor.
Krever at utenlandske ansatte lærer seg norsk innen tre år Regjeringen foreslår 21 tiltak for å redusere andelen engelsk i akademia. I en handlingsplan for norsk fagspråk foreslås det blant annet å gjeninnføre en regel fra 2002.
Der Khrono møter Kvinneguiden Unngår du røkelaks? Får du nok skrivetid? Mosjonerer du jevnlig? Er du egentlig verdig en plass i akademia? Stipendiat Ragnhild Laird Iversen sammenlikner tilværelsen som gravid og stipendiat i sitt svar på Einar Brattengs provokasjon.
Akademia skal ikke være for alle – en provokasjon Doktorgradsutdanningen skal skape enere innenfor sine fagfelt. De som ikke trives med det bør slutte i akademia, mener Einar Bratteng.
Akademia sett innenfra – hvorfor prioriterer vi ikke deltakelse i offentligheten? Vi har mange flinke formidlere i Norge. Men det er verken institusjonene eller ledernes fortjeneste, skriver Espen Gamlund.
Marianne Johnsen: — Tone og stil i akademia kan være litt krass Oppblåste selvbilder mener UiT-styreleder Marianne Johnsen finnes i akademia som ellers i samfunnet. Hun mener omgangstonen til tider er krass, noe hun tenker ikke er verdiskapende.
Derfor er høydeforskjellen mellom de med lav og høy utdanning mindre nå enn før Doktorgradsstipendiat Sondre Haakonson Arntsen forsker på hvordan kroppshøyde påvirker sosiale ulikheter i helse.
PST: UiT hadde ingen rolle i avsløringen av illegalisten Den spionmistenkte mannen som ble arrestert ved UiT, opererte helt uten at universitetet ante noe som helst. — Vi klandrer ikke UiT, de har gjort mye riktig. Men vi kommer til å bruke saken som et eksempel på hvordan slik virksomhet foregår, sier PST.
Bygget gigantstadion midt i universitetsby: — Konstant bekymring Professorer og direktører tror ikke fotball-VM vil påvirke akademia og høyere utdanning i Qatar på en positiv måte.
Tror han ville bygge en femtekolonne Professor Gunhild Hoogensen Gjørv er ikke overrasket over at hun selv ikke avslørte mannen som er mistenkt for å være russisk spion. — Han var muligens ute etter å lage et nettverk til å bygge opp en type femtekolonne, sier hun.
Kansellering og formansvar Jeg påstår uten forbehold at kanselleringskultur generelt og det meste av det som kan kalles identitetspolitisk fiksering på hvem man «er» framfor hva man sier, fullt og helt er resultat av sosiale medier. Noe som fins der og ikke andre steder.
Derfor har en tredjedel vurdert å slutte i akademia En tredjedel av de faste ansatte har vurdert å slutte, og over halvparten av de midlertidig ansatte ser på det som lite realistisk å få seg fast jobb i akademia, viser ny undersøkelse.
Skapte engasjement med innlegg om språkvalg: — Språkdebatten blir fort svart-hvitt «Jeg må stadig begrunne hvorfor jeg skriver doktorgraden min på norsk», skrev Anniken Hotvedt Sundby i et innlegg. — Mye positiv respons, sier hun.
— Om du ønsker at alt skal være åpent er ikke instituttsektoren stedet å være Lars Holden mener akademisk frihet i instituttsektoren må ha noen begrensninger.
Kutt med slagside mot humaniora og samfunnsvitskap Det er vanskeleg å skjønne korleis regjeringa tenkjer forskingsfinansiering bør fungere, skriv Åsne Høgetveit.
Kunsthistorie er den mest anonyme akademiske profesjon i Norge De humanistiske fagene er under sterkt press for å bevise sin eksistens som et akademisk fag, og som et fag med nytteverdi, skriver kunsthistoriker Leif Osvold.
Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia Norske universiteter og høgskoler rekrutterer en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner, skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes.
Akademias løsarbeidere Ukulturen med bruk av «fast eksterne ansatte», også kjent som «fast midlertidig», må endres. Universitetsansatte bør ha et tilsvarende stillingsvern som andre, skriver Morten Wedege og Luliana Pedersen fra Naturviterne.
Den digitale omstillingen er tilvenningskrevende Norge ligger langt fremme i digitaliseringen av samfunn og arbeidsliv, og norske universiteter og høyskoler bør ta mål av seg til å være internasjonalt ledende på dette området.
Spenninger, nyanser og mangfold i universitets- og høgskolepedagogikk Det er nok mange UH-pedagogiske miljøer som ikke kjenner igjen seg at «de har nå fått en stadig større definisjonsmakt», som Torjussen skriver.
Åpenhet er hovedregelen, hemmelighet bør være unntaket Å lukke styremøtene går på tvers av akademias kjerneverdi om åpen meningsbryting, og jeg frykter det vil undergrave universitetsdemokratiet på sikt, skriver Gard Aasmund Skulstad Johanson.
Forlagenes markedsmakt truer den akademiske friheten Kierulf-rapporten unnlater å berøre den trusselen mot akademisk frihet som utviklingen i markedet for akademisk publisering representerer.
Økt forskningsformidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet «Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.
Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær Hvorfor uttaler ikke de politiske partiene seg om krisen i Forskningsrådet, lurer forsker og spaltist Tony Sandset på.
Hvorfor gråter stipendiatene? Jeg er stipendiat. Jeg er mann. Jeg har grått. Jeg har ikke tid til å skrive denne kommentaren.
De fleste med doktorgrad forlater akademia. Det er ikke overraskende. Den store oppsigelsen kaller Nature det som skjer i akademia om dagen. Både unge og etablerte forskere finner seg jobb utenfor høyere utdanning. Ifølge rapporter er de til og med fornøyde.
Jeg ønsker undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfoldet i sykepleien Akademia har i en årrekke hatt et stort fokus på normkritikk, skeiv teori og postkolonialisme. Sykepleie henger milevis etter, skriver sykepleierstudent Daniel T. Stabu.
Sofie Marhaug har rett Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.
Arrangerer konferanse om hvordan gjenreise Ukraina — Vi bør tenke over hva ukrainske studenter og forskere trenger for å bygge opp igjen en kunnskapssektor, sier direktør ved Høyskolen Kristiania.
Skadelige holdninger i norsk akademia Det er skremmende at Kristian Gundersen som professor ved UiO offentlig forsvarer Jordan Peterson og argumenterer for at Peterson verken driver med hatprat eller hets, mener biologistudent Embla Imset.
Publisering, formidling og rettsbeskyttelse: Er akademikere fritt vilt? Skal akademikerkompetanse kunne brukes fritt og uten krav til navn på bidragsyter? Skal vi bruke tid på å skrive artikler som aldri blir publisert, og uten at det får konsekvenser for utgiverens status på UHRs liste?
På tide å få fart på samarbeidet mellom arbeidslivet og akademia Studenter bør få relevant arbeidslivserfaring for å se sammenhengen mellom «det virkelige livet» og studenttilværelsen, mener studentpolitiker Ida Lutro.
En pragmatisk politikk for faste forskerjobber Skal vi løse midlertidighetsproblemet i akademia, må vi bryte ned problemet og løse del for del. En ny, fireårig modell for postdoktorordningen, er én slik løsning.
En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft, skriver professor Øyvind Kvalnes.
Tro det eller ei, jeg liker fortsatt akademia Byråkratisk, administrativt, og ikke lengre morsomt å dedikere karrieren til, mener mange. Her deler jeg hvorfor akademia fortsatt er stedet for meg.
Internasjonalisering - La oss snakke om «elefanten i rommet» De fleste diskusjonene om internasjonalisering koker ned til ett tema: manglende norskkunnskaper hos ikke-norske ansatte.
Tre år etter disputasen kan eg enno bli overvelda av stress «Eg må innrømme at på sjølve disputasdagen var eg så nervøs at eg nesten ikkje visste kvar eg skulle gjera av meg. Under sjølve disputasen stod eg og fylgde med på klokka for når det skulle ta slutt.»
NTNU kjenner seg ikke igjen i kritikken Jørgen Lund trakk frem NTNU som en versting til å gi vitenskapelig ansatte nok tid til å forske, skrive og fordype seg. Nå svarer universitetet.
Eit fjerde samfunnsoppdrag Universitet og høgskular skal medverke til miljømessig, sosial og økonomisk berekraftig utvikling. Faren er at det kan verte lausrive, vanskeleg å implementere og lite målbart.
Emeritus Iver H. Brevik: En klassereise fra Toten til Trondheim At forskere skal gå som midlertidig ansatt i 20 år eller mer er ikke til gagn for noen i det lange løp, skriver professor emeritus Iver H. Brevik.
Professor om psykisk helse i akademia: «Gråtende stipendiater er vanligere enn ikke-gråtende» Oppfatningen av hvor selvstendig og sterk man må være for å få toppkompetanse i akademia, er betydelig overdrevet. Jeg er et bevis på det, skriver professor Ellen Lexerød Hovlid.
Kierulf-utvalget går rundt grøten «Akademikere har seg selv å takke for problemene de opplever når de ytrer seg», mener professor emeritus Per Arne Bjørkum.
Hvorfor velger egentlig ikke flere nordmenn å ta ph.d.? «Dette er en hyllest til alle mine venner som har søkt på flere ph.d.-stillinger rundt omkring i Norge, ventet i månedsvis uten å vite hva som skjer – og likevel ikke har gitt opp.»
Det handler om å bygge en god ytringskultur nedenfra, hver dag «Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunnsoppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.
Midlertidighet i universitetssektoren: Fra perspektivet til en forskningsgruppeleder «Å si opp flinke forskere som normalt er gode til å skaffe ekstern finansiering, men som står uten finansiering i en overgangsperiode, tjener verken forskerne eller NTNU i mine øyne».
Akademisk frihet kan være ubehagelig «Den akademiske institusjonen blir en trussel når dens ledere, akademiske kollegaer eller studenter innskrenker den enkeltes frihet.»
Bærekraftbyrden i akademia er ujevnt fordelt Transkontinental reisevirksomhet passer best for forskere med sikker finansiering, god helse og funksjonsevne, og som ikke føler et overdrevent personlig ansvar for klimaendringene.
Bufferkapital kan få ned midlertidigheten i akademia Bekymringen over å kunne stå uten jobb og problemer med å betale regningene ved prosjektslutt, kan i verste fall gå utover forskningen, i følge leder i Akademikerne.
Et inkluderende akademia er fortsatt en utopi «Som ung kvinnelig student i akademia kan jeg bekrefte at glasstaket enda er høyst til stede i akademia.»
Et moderne universitet med en lang historie Christen Krogh lover å lytte til de ansatte og være en rektor for hele OsloMet.
Sjølvkansellering og den akademiske etikken Velgrunna argumentasjon som verkar korrigerande, som skjerpar innsikter eller motargument, er drivstoffet som driv meiningsbrytinga framover.
Den einsame forskaren Tida er overmoden for eit falkeblikk på mental helse i akademia, med eit særleg fokus på yngre forskarar som framtida til forskings-Noreg og konsekvensar av koronakrisa.
Akademikere opprøres når fag havner i bakgrunnen — Mange trigges når de opplever at det ikke er eksamener og doktorgrader som teller, men helt andre hensyn, sier professor emeritus Bernt Aardal om det sterke engasjementet rundt sentralbanksjef-ansettelsen.
Akademisk fremmedgjøring Hva skjer når forskning motiveres av egeninteresse heller enn av forskningen i seg selv?
La 2022 bli et handlingens år for språket vårt — Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk, spør formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg.
Debattklima i akademia ligner mer og mer på en skyttergrav — At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig, skriver forsker Tony Sandset.
44 professorer sitert fra Stortingets talerstol 2021 — Akademia må hjelpe politikerne til å utvide tankesettet, sier Victor Norman - professoren som var referert flest ganger fra Stortingets talerstol i 2021.
Vi skal ta vårt ansvar i de store krisene Fire nyttårsforsetter for 2022. Styrke opplæringen av nye forskere. Bedre digitalisering. Finne nye og utradisjonelle samarbeid. Økt fokus på bærekraftig fremtid.
Selvtvil og overkompensering er et kollektivt problem i akademia Det er ikke uproblematisk at bedragersyndromet er normalisert i akademia, skriver Sofie Lekve.
Kunnskap er kuren mot et splittet samfunn — Mitt nyttårsforsett for 2022 er å gjøre et realt forsøk på å forstå mennesker med ulikt syn på verden enn mitt eget.
Norske universiteter bør forpliktes til å forske på norsk natur Professor emeritus Jan Mangerud frykter at norsk istidsforskning vil forsvinne hvis ikke universitetene tar eller pålegges et større ansvar.
Lessons learned from the structural discrimination seminar in Bø One thing we've learned, is to not hold back on discussing structural discrimination in its various forms, but to embrace the challenge.
Vi må kjempe for styringsretten Den gamle styringsformen ved universitetene åpnet for mye større rom for autonomi og kollegial styring av den akademiske praksisen enn i dag, skriver sosiologiprofessor Ole Johnny Olsen.
Høyere utdanning er ikke den eneste veien til meningsfulle liv Det er ingen tvil om at sjansen for å lykkes i utdanningssystemet er sosialt strukturert. Men det betyr ikke utdanning bør være den eneste måten å lykkes på.
Utan fagforeningene hadde vi ingenting Å skilje mellom lønnsarbeider og fri forskar, slik Ole Johnny Olsen gjer, er ein falsk dikotomi.
Instituttforskerne risikerer å bli akademiske leilendinger Hvorfor skal instituttforskerne måtte forholde seg til helt andre opphavsrettigheter enn sine kollegaer innenfor universitets- og høyskolesektoren?
Derfor må vi jobbe «gratis» i akademia Ressursknapphet har gjort lederne «gjerrige», og derfor gir de minimalt med timer til undervisning og tier når kollegaene jobber på dugnad.
Kvar står vi når det gjeld språkbruk på universitet og høgskular? Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.
I debatten om avkolonisering har vi alle noe å frykte Bekymringen for at avkolonisering av akademia vil ende i relativisme og politisering er forståelig, men overdrevet.
Variert og ansvarleg bruk av tilsetjingsformer er det beste for Norges musikkhøgskule Svar til Live Maria Roggen om bruk av åremålsstillinger.
Innstegsstillingene må ikke skrotes Kandidatene i innstegsstillingene vet at det er kun prestasjoner på toppnivå som gir dem fast stilling, men systemet rundt dem famler fremdeles i blinde.
Norsk språk og internasjonalisering i akademia står i et spenningsfelt — Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.
Normalarbeidsdagen må også gjelde forskere May-Len Skilbrei treffer spikeren på hodet i sin beskrivelse av merarbeid og tidspress i akademia. Men hun tar feil når hun sier at ingen protesterer.
Det har vært et privilegium Den økte midlertidigheten og undervisningens lave status i akademia er en arv Thor Øivind Jensen helst ville spart de yngre generasjoner for. Som første generasjon akademiker i sin familie gikk han nylig av med pensjon.
Skriving er en nøkkel til akademias sosiale koder Den nære sammenhengen mellom bakgrunn, fullføringsprosent og karakterer burde vies mer oppmerksomhet i høyere utdanning.
Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.
Forskningens bidrag til samfunnet Det Norske Videnskaps-Akademi trapper opp arbeidet med å samordne kunnskap.
Hvem våger å kritisere systemet? En universitetspolitisk debatt hvor bare de vellykkede deltar kan usynliggjøre sektorens mest problematiske sider.
Førstegenerasjonsstudenter: Fremmede i paradis? Følelsen av å ikke passe inn, er en av årsakene til at mange studenter tenker at høyere utdanning ikke er noe for dem og velger å slutte.
Vi er på god vei innen innovasjon og næringslivssamarbeid Eks-Google-sjef karakteriserer universitetene som middelmådige og irrelevante. Vi håper nå regjeringen vil bidra med bedre insentiver for forskere og studenter som vil drive med innovasjon.
Welcome to Norway! Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.
Et usnobbete, politisk svar til Eide — Ifølge Kristin Melum Eide har kritikken mot Moe handlet om at han ikke har høyere utdanning, at han hevdes å være anti-intellektuell og at han er bonde!
Velg tillit, ikke tvang Statsråd Ola Borten Moe kan styrke både distriktene og bærekraftsagendaen samtidig. For å lykkes må sektoren vises den tilliten som Hurdalsplattformen legger opp til.
Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell — Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.
Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.
English with a bee taste — Kanskje ufrivillig språkhumor av det knusktørre slaget er vår sterkaste akademiske eksportvare?
Norsk samfunnsdebatt berikes av internasjonale perspektiver Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.
Anine Kierulf vil ha mer innestemme i debatten Curt Rice fikk hard kritikk da han ba Cecilie Hellestveit beklage.— Jeg syns det er en stor fordel at folk sier hva de mener, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.
Jeg beklager, Cecilie Hellestveit Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde – uten at noen skal bestemme hvordan.
Kravene til universitetsakkreditering må vurderes på nytt! Forskriftene om krav til universitetsakkreditering bør endres for en mer mangfoldig norsk universitetssektor.
Generaliserende og ubelagte påstander om utenlandske akademikere For å kunne si noe meningsfylt om hvem som bidrar i offentligheten, må man lage empiriske undersøkelser fremfor å synse.
Hva skjer om Norge fortsetter utviklingen mot mer midlertidighet i akademia? Det ser ut som det blir streik igjen. For fjerde gang. På tre år. I Storbritannia.
Fra det moderne Norges åndsliv Alt var bedre før i tiden. Verdens enkleste påstand, akademias evige svanesang. Nå er vi der igjen.
Nasjonal styringsiver er en utfordring for kunnskapssektoren Et målrettet arbeid med å forenkle styringen og kontrollen av kunnskapssektoren kan bygge på tilliten som allerede ligger til grunn.
Om kollegialt handlingsrom og ta seg tid til den praten Er me flinke nok til å nytte handlingsrommet i jobbane våre; til å skapa meiningsfulle kollegiale møteplassar?
Farvel til forelesningen og takk for meg Johanne Sundby er professor i global helse. Neste år fyller hun 70, men før det har hun valgt å innta en hverdag som emerita. Her gir hun et tilbakeblikk.
Tillit eller mistillit? Nokut-direktørens narrativ hvor kvalitetsreformen var en tillitsreform, skaper en følelse av fremmedgjøring.
Ja, kunnskapssektoren trenger en tillitsreform Det er ingen motsetning mellom større autonomi for forskere og institusjoner, og gode systemer for godkjenning av utdanning.
Er identitetspolitikk virkelig i ferd med å ødelegge akademia? De norske anti-identitetspolitikerne Rossavik, Rolness, Helgheim, Larsen og Toje har mye til felles med Galileo Galileis samtidige.
Midlertidighet er en trussel mot den akademiske friheten Man kan anta at økningen i midlertidighet i akademia fører til en utvikling hvor stadig flere får en stadig mer usikker tilknytning til denne sektoren.
Afghanistans hjernekraft er under angrep Vi oppfordrer både avtroppende og påtroppende regjering til å bidra til å hente ut og slippe inn utsatte forskere og studenter på flukt.
Vi svikter dere ikke, studenter! — Både før og etter vi ble universitet har vi oppfordret våre studenter til kritisk refleksjon, å utfordre sannheter, engasjere seg, diskutere og arbeide på tvers av fag, skriver fungerende rektor ved OsloMet Nina Waaler.
«OsloMet tilbyr oss ikke det vi forventer av et universitet» Student Sofie Martesdatter Granberg har høye forventninger til OsloMet, men universitetet leverer verken akademisk eller fysisk, mener hun.
Akademia trenger en sosialt mobiliserende revolusjon — I møte med andre samfunnslag enn det jeg er vokst opp i dukker ofte tanker opp om at jeg er en enkel jente fra en kommunal blokk på Tøyen, skriver ph.d-student Anna-Sabina Soggiu.
Forsknings-topp: — Har aldri savnet doktorgraden 95 prosent av de vitenskapelig ansatte ved Norsk institutt for naturforskning har doktorgrad. Men toppsjef Norunn Myklebust har ledet instituttet i 14 år uten.
Opptak(t) til en ny tid Norge som kunnskapsnasjon kan ta lederskap og bidra til en opptaksmodell rigget for det 21. århundre, skriver leder i Norges liberale studentforbund.
Mangfold må bli mer enn et «buzzword» Jeg etterlyser en grundig refleksjon rundt hva vi mener med mangfold og et klart fokus på praksis som kan kobles til dette.
Norskopplæring kan ikke være opp til den enkelte ansatte i akademia Mange internasjonalt ansatte i akademia opplever utydelige forventninger om å lære norsk og de blir stående i en spagat mellom to ulike verdener.
Nyeste artikler
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Rektor Haanes advarer mot politisk styrt nedstemthet
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024