Nye tildelinger: For første gang får Høyskolen Kristiania prestisjefullt EU-stipend. «All time high» for Universitetet i Oslo.
Forskning. Nye EU-stipend til fremragende forskere offentliggjøres i dag. Igjen topper Universitetet i Oslo lista.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag, 10. desember ble det klart at åtte norske forskere i år får ERCs Consolidator Grant. Fem av dem er fra Universitetet i Oslo (UiO), to av dem er fra NTNU og én av dem er fra Høyskolen Kristiania.
Det europeiske forskningsrådet (ERC) har siden 2007 tildelt store, individuelle stipend til fremragende forskere. Hver av dem får nærmere 20 millioner kroner (2 millioner euro) fordelt over fem år i skarp konkurranse med forskere over hele Europa.
At vi nå får et ERC-stipend viser at vi er på god vei til å bli Norges første uavhengige universitet.
Morten Irgens
Consolidator Grants retter seg mot fremragende forskere som 7-12 år etter avlagt doktorgrad har demonstrert vitenskapelig modenhet. Finansieringen gir dem mulighet til å etablere forskerteam og forfølge forskningsprosjekter over lenger tid.
ERC mottar rundt 10.000 søknader hvert år. Rundt 12 prosent av søknadene blir innvilget.
Universitetet i Oslo er igjen best
Som vanlig er det Universitetet i Oslo (UiO) som stikker av med flest stipender. Da årets ERC starting grants ble offentliggjort i september viste det seg at fem av sju av stipendene i Norge gikk til UiO. Når det nå gjelder Consolidator Grants, går fem av åtte til UiO.
— Dette er svært gode nyheter, og jeg vil gratulerer alle fem prosjektledere! Jeg er spesielt fornøyd med at tildelingene reflekterer UiO som et svært sterkt breddeuniversitet, med fem tildelinger til fem forskjellige fakultet, sier rektor ved UiO, Svein Stølen til Khrono.
— Det er også gøy å se at stadig flere yngre forskere og kvinnelige forskere søker og lykkes. ERC-tildelingene henger svært høyt, og at UiO nå har fått en «all time high-uttelling» forteller meg at vi har fremragende forskere som lykkes, og som får god hjelp fra forskningsadministrasjonen hos oss, sier han.
UiO opplyser til Khrono at de i alt hadde 21 søknader til utlysningen. Av disse gikk ni videre til Runde to og intervju i Brussel - og til slutt var det altså fem fem søkere fra UiO som gikk hele veien til innvilget prosjekt.
Dette er den beste uttellingen UiO noengang har fått for denne typen stipend. I fjor fikk de fire stipender.
Åtte norske forskere mottar Consolidator-stipendet og det er: Hugo Lundhaug, Cathrine Anne Bradley, Carl Henrik Knutsen, Johanna Olweud, Wojciech Miloch fra Universitetet i Oslo, Dennis Meier og Josef Kiendl fra NTNU, og Andrea Arcuri fra Høyskolen Kristiania .
Første gang Høyskolen Kristiania får stipend
Det er første gangen Høyskolen Kristiania mottar et ERC-stipend. Det er Utviklingsdirektør ved høgskolen, Morten Irgens, svært fornøyd med.
— Det er naturlig at vi begynner å få suksesser både med ERC og Forskningsrådet. Jeg ser dette som kjempeflott, men også som en naturlig utvikling, sier Irgens til Khrono.
— Alle utdanningsinstitusjonene i Norge har utviklet en støttestruktur for forskning som nå begynner å bli profesjonalisert. Dette gjelder og for Høyskolen Kristiania. Vi jobber systematisk og strategisk med å jobbe fram forskningen vår - både i bredden og i dybden. At vi nå får et ERC-stipend viser at vi er på god vei til å bli Norges første uavhengige universitet, sier han.
Vil lage system som oppdager feil
Fra Høyskolen Kristiania er det professor ved institutt for teknologi, Andrea Arcuri, som har mottatt stipend for sitt prosjekt: «Using Evolutionary Algorithms to Understand and Secure Web/Enterprise Systems». Prosjektet handler om hvordan man ved hjelp av kunstig intelligens automatisk kan oppdage problemer som oppstår når man utvikler programvare.
Arcuri forklarer prosjektet slik til Khrono:
— Det er vanskelig å skrive, eller utvikle programvare, fordi det er svært komplekst. Derfor er det vanlig at utvikleren gjør noen feil. Dette kan få konsekvenser for sikkerheten. Du vil ikke at en annen person skal kunne klare å få tilgang til alle dine meldinger på Facebook for eksempel. Men hva om noen i Facebook gjorde en feil da de utviklet dette systemet og en hacker utnyttet disse feilene? Da kan de få tilgang til data de ikke skulle hatt tilgang til.
Arcuri ønsker å lage et system som kan fungere for alle slags systemer man kan få tilgang til gjennom en datamaskin eller mobiltelefon.
Ønsker at resultat skal bli nyttig for flere
Arcuri er opprinnelig fra Italia og har også jobbet flere år i norsk næringsliv. Gjennom prosjektet, som går over fem år, vil det ansettes sju personer - fire ph.d.-kandidater og tre postdoktorer.
Han håper forskningen vil føre til mer enn vitenskapelige artikler.
— Det ville vært fint om det vi gjør faktisk kan bli nyttig, og at teknikkene vi utvikler kan bli brukt. Forhåpentligvis kan vi hjelpe selskaper med å finne og fikse sårbarheter knyttet til sikkerhet, sier han.
Han forteller at de planlegger å la resultatet være åpne kilder, og at de ønsker å samarbeide med lokale selskaper.
NTNU: Har bevisst satset
NTNU skriver i en pressemelding at de gjennom flere år har satset bevisst på å løfte fram forskertalenter. Blant annet har NTNU utviklet Stjerneprogrammet og The Onsager Fellowship Programme for å doble antall ERC-tildelinger til NTNU-forskere i Horisont 2020.
Dennis Meier ved NTNU og hans forskergruppe jobber med «funksjonelle elektroniske og magnetiske systemer i nanoskala». De vil herme etter elektroniske komponenter i så liten skala som mulig. Om de lykkes, kan det lede til mye raskere nettverk og datamaskiner som knapt nok bruker elektrisitet, skriver NTNU i pressemeldingen.
Nylig mottok Meier Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere og DKNVS’ vitenskapelige pris til yngre forskere, som er finansiert av I.K. Lykkes fond. Tidligere er han også tildelt både Onsager Fellowship og Stjerneforsker-status.
Førsteamanuensis Josef Kiendl ved Institutt for marin teknikk, som også mottok ERC-stipend, har i mellomtidengått over i en ny stilling i Tyskland, opplyser NTNU.
Godt resultat
Pressekontakt i Norges forskningsråd, Vivill Vinsrygg, sier til Khrono at folketall tatt i betraktning er det dette et meget godt norsk resultat, selv om det er to færre stipender enn i utlysningen for 2018 der det ble 10 norske stipender.
Slik er tildelingen i land som ligner på Norge:
- Danmark: 9 stipender
- Sverige: 10 stipender
- Østerrike: 6 stipender
- Finland: 5 stipender
- Nederland: 34 stipender
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!