Kan bli drøyt 1,27 milliarder i effektiviseringskutt på seks år

Les også:

Bekymret for dårlige nyheter bak gladsakene fra valgkampen

(Oppdatert med tall fra forslag til statsbudsjettet, kl. 13.16, 7. oktober 2019, totaltallet blir i 2020 1,27 milliarder kroner)

Når statsbudsjettet legges fram mandag 7. oktober av finansminister Siv Jensen, frykter lederne på universiteter og høgskoler at det blir et nytt år der de blir pålagt et flatt effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt.

Dette kuttet har årlig vært på mellom 0,5 og 0,8 prosent for hele statlig sektor de siste fem årene. For universitets- og høgskolesektoren vil dette utgjøre totalt sett drøyt 1,27 milliarder kroner akkumulert totalt sett, hvis kuttet videreføres også i statsbudsjettet for 2020. Det viser tall fra Forskerforbundet og anslag Khrono har gjort.

Siden kuttet er flatt og prosentvis, er det de største universitetene som har hatt de største kuttene, men alle melder om store utfordringer hvis kuttet nå videreføres for sjette år på rad. Første år med dette kuttet var i 2015.

Sørøst-Norge: Ostehøvel

— I praksis betyr effektiviseringskuttet at det vi har fått i midler knyttet til fusjonen er trukket tilbake gjennom dette kuttet, sier Petter Aasen.

Han er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), og har tidligere også uttalt seg kritisk om effektiviseringskuttet. USN har hatt et samlet kutt på omlag 55 millioner kroner fra 2015.

— For oss betyr det også at vi har gjennomført fusjonen med bruk av den ordinære bevilgningen, noe som er belastende i seg selv, og spesielt når man er i en omstruktureringsprosess som er initiert av nasjonale myndigheter, sier Aasen.

— Hvordan kutter dere?

— De tre første årene vernet vi den faglige virksomheten. I det fjerde året måtte den også bidra. Det er ikke mer å hente på administrasjon, sier Aasen.

De tre første årene vernet vi den faglige virksomheten. I det fjerde året måtte den også bidra. Det er ikke mer å hente på administrasjon.

Petter Aasen

— Effektiviseringskuttet skjer gjennom ostehøvelprinsippet. Administrasjonen vår er så slank. Vi ser at vi er blant de høyere utdanningsinstitusjonene som har flest studenter og produserer flest studiepoeng og publikasjonspoeng per administrativt ansatt.

Rokne: — Forventer at kuttet ikke blir videreført

Berit Rokne er rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Som de andre rektorene og lederne på universiteter og høgskoler slår hun fast at hun forventer at effektiviseringskuttet ikke blir videreført.

— Hvis man fortsetter disse kuttene gjør man det mye vanskeligere for HVL å fullføre de viktige prosesser vi er oppe i på en best mulig måte, og også å nå de målene vi vet at både statsråden og departementet deler med oss, sier Rokne.

På samme måte som Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge, trekker Rokne fram at HVL står midt oppe i en fase der de skal bygge en sterk ny institusjon etter en stor fusjon.

— Effektiviseringskuttene spiser opp og vel så det de ekstra ressursene man har hatt for å bygge en sterk samlet institusjon etter fusjonen, sier hun.

I tillegg trekker Rokne fram universitetsambisjonen til HVL.

— Også dette arbeidet blir vanskeliggjort hvis vi fortsatt skal oppleve kutt i basis. HVL sammen med en del andre høgskoler og tidligere høgskoler har en relativt sett lav basisfinansiering. Slikt kutt hvert år er tøft for oss, understreker Rokne.

UiO og UiT bekymret for faglig aktivitet

Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er helt tydelig på at effektiviseringskuttet er en kjempeutfordring for landets eldste og nest største universitet.

Hvis disse kuttene fortsetter nå må vi kutte i faglige aktiviteter. Dette må faktisk ta en slutt nå.

Svein Stølen

— Det handler etterhvert om betydelige summer, og UiO sin andel av totalregningen på 1,3 milliarder er vesentlig. Det er grenser for hvor mye administrasjon vi kan kutte. Hvis disse kuttene fortsetter nå må vi kutte i faglige aktiviteter. Dette må faktisk ta en slutt nå, slår Stølen fast.

Også på UiT Norges arktiske universitet er de bekymret for at dette kuttet skal ramme den faglige aktiviteten.

En travel universitetsdirektør ved UiT, Jørgen Fossland, sier raskt:

— Ellers er vi først og fremst bekymret over at ABE-kuttene over tid vil gå utover den faglige aktiviteten, sier Fossland.

NTNU: — Vurderer omorganisering

Også ved NTNU frykter ledelsen at effektiviseringskuttet vil kunne gå ut over faglig virksomhet.

Eiendoms- og økonomidirektør Frank Arntsen sier til Khrono at det ble gjort en del kutt i administrasjonen gjennom fusjonsprosessen. Men de siste årene har fakultetene fått rammekutt.

— Vi prøver å verne den faglige virksomheten. Men dersom vi fremdeles skal få dette kuttet hvert år, må vi se på hvordan vi tilpasser oss en lavere bevilgning, sier Arntsen.

Når 2020 er over, har NTNU kuttet 250 millioner kroner knyttet til effektiviseringskravet fra regjeringen.

20 millioner i året ved UiB

— Universitetet i Bergen har kuttet omlag 20 millioner kroner i året, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

Fordelen for denne sektoren er at vi på tross av kuttet har hatt en realvekst i budsjettene.

Kjell Bernstrøm

Han regner med at det vil komme et krav om effektiviseringskutt også i det forslaget til statsbudsjett som blir presentert mandag.

— Fordelen for denne sektoren er at vi på tross av kuttet har hatt en realvekst i budsjettene. Men samtidig legger kuttet begrensninger på nye satsningsområder, sier Bernstrøm.

Han sier at ved UiB må alle enheter kutte.

— Vi har gjort mye arbeid med digitalisering, og begynner å se virkningen av dette nå. Veksten i administrative stillinger har flatet ut, sier han.

Skretting: — Bekymret for at det rammer kjernevirksomhet

Kathrine Skretting er rektor på Høgskolen i Innlandet. Hun trekker fram at hun leder en av institusjonene i Norge med lavest basisfinansiering, samtidig som Innlandet jo er nyfusjonerte.

Man høvler og høvler ned, konsekvensene for vår del begynner å bli tøffe å bære.

Kathrine Skretting

— Vi føler at vi begynner å være i en tøff skvis, og lurer på hvor lenge man har tenkt til å holde på på denne måten. Man høvler og høvler ned, konsekvensene for vår del begynner å bli tøffe å bære.

Skretting sier det er viktig å framheve at administrasjonen på universiteter og høgskoler gjør en særdeles viktig jobb, og sørger for at fagfolkene kan undervise og forske, mens de løser de andre oppgavene.

— Men fortsetter dette må fagfolkene i stadig større grad utføre de administrative oppgavene på egen hånd, og kuttet rammer dermed kjernevirksomheten vår, understreker Skretting.

Rice: — Regjeringen bør tenke seg om

Rektor på OsloMet, Curt Rice, forteller at effektiviseringskuttet akkumulert opp for OsloMet har passert 70 millioner kroner de første fem årene, og kommer det nye forslag på kutt på 0,5 prosent kan man legge 15 millioner på toppen av det.

Jeg tror det er på tide at regjeringen tar et steg tilbake og tenker seg litt om.

Curt Rice

— Jeg tror det er på tide at regjeringen tar et steg tilbake og tenker seg litt om. De pålegger oss en massiv omstilling samtidig som de kutter på denne måten, sier Rice og legger til:

— Dette kuttet er faktisk til hinder for at vi skal klare å gjennomføre den storstilte omstillingen. Alle vet det å få til endringer og skape nye løsninger tar tid og ressurser i startfasen, men at man kan få effekt av dette på sikt. Effektiviseringskuttet har blitt et betydelig hinder for at vi skal gjennomføre dette.

Unio: — Må avvikles

Landets høgskoler og universiteter får støtte fra flere hold.

I vår var flere ute med tydelige krav til regjeringen om dette effektviseringskuttet. Leder i Unio, Ragnhild Lied var tydelig:

— Regjeringens såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform må avvikles, sa Lied.

Hun fortsatte:

— ABE-reformen har for lengst sluttet å virke, den rammer kvalitet og utdanning, den går ut over tjenester og førstelinje, og gjør arbeidssituasjonen vanskeligere for mange offentlig ansatte.Vi trenger flere lærere i barnehager og skole, vi trenger flere ansatte helsearbeidere og et kompetanseløft på helse- og omsorgsområdet.

Forskerforbundet: — Administrasjonskutt blir forskningskutt

— Kutt i administrasjonen kamufleres ved at vitenskapelig ansatte gis flere oppgaver, sa Forskerforbundets nestleder Kristin Dæhli i april, i følge Forskerforbundets hjemmesider.

Hun mener regjeringens «avbyråkratiseringsreform» ikke tar høyde for hvor viktig arbeidet til de teknisk-administrativt ansatte er for forskning og undervisning.

— ABE-reformen har så langt ført til et kutt på over én milliard kroner til universitetene og høgskolene. Det er helt urealistisk å tro at så store kutt ikke vil få konsekvenser også for forskning og undervisning, sa Dæhli.

Hun minnet om at de samme politikerne som vil kutte i byråkratiet, samtidig pålegger administrasjonen flere oppgaver.

Høgskolen i Østfold: — Kan skade faglig framdrift og satsinger

Høgskolen i Østfold trekker fram at man ikke har noen indikasjoner på at regjeringen vil ta en pause i ABE-reformen.

— Vi er derfor forberedt på ytterligere kutt i bevilgningen som følge av denne reformen, forteller rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

På sikt kan et fortsatt kutt i administrative funksjoner skade nødvendig faglig fremdrift og satsninger.

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Han legger til at ved en videreføring av reformen vil kuttet i høgskolens budsjett for 2020 beløpe seg til i overkant av 20 millioner kroner.

— Hvilke konsekvenser får dette for virksomheten til Høgskolen i Østfold?

— Høgskolen har et stort fokus på prosessforbedring og effektivisering for å levere på regjeringens målsetning med reformen. I denne sammenheng er også vår satsing på økt digitalisering viktig. Samtidig som HiØ er innstilt på å finne gode og effektive måter å drifte virksomheten på, kan på sikt et fortsatt kutt i administrative funksjoner skade nødvendig faglig fremdrift og satsninger, understreker Jelsness-Jørgensen.

Mohn i Stavanger: 63 millioner i kutt totalt

Rektor på Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn poengterer at effektiviserings-reformen nå har vart i fem år.

— Videreføres den også i 2020, vil den sammen med omfordelingskuttet i ny finansieringsmodell fra 2017 ha resultert i et samlet kutt i basisbevilgningen for UiS på drøyt 63 millioner kroner fra 2015. UiS forventer, på linje med andre institusjoner i sektoren, at ABE-kuttene opphører. Kuttene har allerede framtvunget betydelig effektivisering ved UiS og rammer nå direkte faglige aktiviteter, understreker Mohn.

Han legger til:

— Dessuten ser vi at en stadig større del av det nasjonale digitaliseringsarbeidet finansieres ved å trekke inn midler fra institusjonene. I 2020 vil UiS yte et bidrag tilsvarende 3,1 millioner kroner til dette arbeidet. Det signaliseres bidrag i denne størrelsesorden også for påfølgende år, uttaler Mohn.