Når personlige notater blir offentlige

Jeg skal innrømme noe: Jeg noterer litt av hvert når jeg skriver personlige notater til studenters eksamensbesvarelser. Ikke alt er egnet for offentlig beskuelse, og de er selvsagt ikke ment for andre enn meg selv. Det er derfor ingen grunn til å bli overrasket over at det ser lite pent ut når det gjøres en brøler, slik at disse notatene blir tilgjengelige for studentene.

Det er helt riktig når en anonym student sier til K7 Bulletin, studentavisen ved NHH, at kommentarene som ved en feil ble lagt ut, var av en «upedagogisk natur». Kommentarer man skriver for seg selv er ofte det, og de trenger heller ikke være noe annet. Å skrive egne notater til eksamensbesvarelser er ikke en pedagogisk situasjon, mens å skrive en eventuell begrunnelse er det.

Sensorer kan notere seg ting i margen av ulike årsaker: Til støtte for en senere begrunnelse (som naturligvis vil bli formulert på en helt annen måte), som bakgrunn for å forsvare en vurdering overfor en medsensor, eller rett og slett for å skjerpe oppmerksomheten i lesningen av ofte nokså likelydende besvarelser.

Det eventuelt skandaløse ligger i at disse kommentarene ved en tabbe ble kjent, ikke i at de ble nedtegnet. Det er selvsagt svært flaut for den aktuelle sensoren, og også for studentene hvis arbeid blir omtalt. Men vi tenker mye rart, og blant venner sier vi mye rart også, som ikke passer i offentligheten. Personlige notater til eksamensbesvarelser er nettopp det; personlige. Det som ikke er skrevet for noe publikum, kan ikke kritiseres på samme grunnlag som annen tekst.

Selv bruker jeg en rekke nøkkelord som er ment å oppsummere et hovedinntrykk. Ikke alle er like respektfulle i formen. Av en kollega lærte jeg for eksempel for mange år siden forkortelsen GPP (generelt pisspreik). Det betyr ikke noe annet enn at besvarelsen i dette partiet er preget av allmenn sunn fornuft, men lite faglig forankret. En annen kollega skrev ofte «primitivt!» i sine notater, men han kunne også skrive «flott!»

Den som sier han eller hun aldri har humret sarkastisk av formuleringer i eksamensbesvarelser, lyver. Akkurat som studenter i trygge omgivelser kan komme i skade for å si noe nedsettende om lærerne, kan lærerne more seg over studentene også. Det er ikke kritikkverdig, det er menneskelig. For snart 30 år siden ga noen ex.phil.-lærere ut en bok med morsomme eller uheldige sitater fra eksamensbordet.

Boka gjorde stor suksess, jeg undrer meg på hvordan den ville blitt tatt imot i dag.

Men selv om vi for oss selv tenker og skriver vårt, er selve vurderingen likevel respektfull og gjort etter beste evne. Studenter som tror dette har noe å gjøre med å kaste terning eller at det gjør sensuren usaklig, som noen er sitert på i Aftenposten, tar feil. NHH selv kan naturligvis ikke annet enn å beklage, men det er å dra det ganske langt når administrasjonssjefen ved instituttet sier til Aftenposten at kommentarer til studenters besvarelser ikke skal være «subjektive, ladede beskrivelser». Hva slags hjelpespråk og hvilke koder en sensor bruker til hjelp i sin egen personlige vurdering kan vi uansett ikke regulere.

Ulykken her er at notatene ble gjort tilgjengelige. Da ser det unektelig svært dumt ut, og det er lett å forstå at det er ubehagelig både for studenter og sensor. Akkurat som det er flaut for begge parter om studenter snakker nedsettende om en lærer, i en situasjon hvor de ikke legger merke til at læreren befinner seg rett i nærheten.