NTNU-fusjonen: Anbefaler ledelsen å være mer tilstede på grunnplanet

Torsdag 31. januar blir sluttrapporten for følgeforskningen av NTNU-fusjonen presentert.

Det er Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som har hatt oppdraget. De presenterte delrapport 1 i 2016, og noen av resultatene fra en spørreundersøkelse i juni 2018. Nå foreligger en rapport med grundige analyser, intervjuer og råd.

— Dette er harde fakta om en krevende fusjonshverdag som på langt nær er over. Jeg er egentlig litt stolt av at vi har latt noen kikke oss i kortene hele veien, sier rektor Gunnar Bovim til Khrono.

— Vi visste at bildet av situasjonen og det arbeidet som pågikk ikke bare ville være rosenrødt. Og vi prøver å ta all kritikk og innspill til oss. Vi hadde stor tro på at dette prosjektet ville gi oss viktige bidrag til den jobben som må gjøres, slik at vi kunne korrigere kursen der det måtte være nødvendig. Sett fra mitt ståsted har denne følgeforskningen fungert nettopp slik, legger Bovim til.

Mange negative medarbeidere

— Det er ikke til å komme unna at svært mange ansatte er negative til fusjonen så langt, og opplever at arbeidshverdagen er mer tungvint. Samtidig faller NTNU på mange internasjonale rankinger. Angrer du på at dere sa ja til disse fusjonene?

— Nei, jeg angrer overhode ikke, det var helt klart det riktige grepet for at vi skulle utøve vårt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. Det har vært mye hardt arbeid, og mye gjenstår, men min opplevelse er at vi er på rett vei mot et sterkere og mer robust universitet til glede for ansatte, studenter og hele kunnskaps-Norge, mener rektor Gunnar Bovim.

Til dette med internasjonal rankinger legger han til:

— Hvis målet for NTNU på kort sikt var å stige på disse rankingene så skulle vi ikke fusjonert. På mange av dem er forskningsproduksjon per ansatte utslagsgivende. Vi visste at den kom til å gå ned gjennom fusjonene. Særlig på The Times og QS får det utslag, men på Shanghai og Leiden stiger vi, så det er ikke helt entydig, legger Bovim til.

Integrering og de ansattes arbeidsbetingelser

Delrapport II inneholder en gjennomgang av spørreundersøkelsen som ble gjennomført ved hele nye NTNU våren 2018. Noen av resultatene ble presentert allerede i juni 2018. Den inneholder casestudies fra fagområdene sykepleie og ikt, og den analyserer og trekker fram en rekke ulike anbefalinger for NTNUs ledelse.

Forskerne trekker fram at de i denne rapport en har fokusert på integrasjonsprosessen. Og de skriver:

«Dvs tiltak og virkemidler som er iverksatt på ulike nivåer av organisasjonen for å styrke kvaliteten i utdanningene og forskningen, og for å styrke faglig integrasjon og samarbeid. I tillegg har vi vært opptatt av de faglige ansattes oppfatninger av fusjonsprosessen og deres arbeidsbetingelser.»

Seniorforsker Siri Brorstad Borlaug har hatt hovedansvaret for delrapport II om NTNU-fusjonen hos Nifu.

Borlaug forteller at de valgte seg ut to programområder, sykepleie og ikt.

— For å oppnå målene med fusjonene er faglig integrering mellom de fire tidligere institusjonene viktig Vi har valgt å se nøyere på disse to ulike fagområdene som kjennetegnes fagmiljøer på flere av de tidligere institusjonene, og der de ansatte har opplevd integrerings- og samordningsarbeidet på tvers av fag og institusjoner i særlig grad, forteller NIFU-forskeren.

På helseområdet het det i fusjonsplattformen:

«NTNU har en omfattende fagportefølje innen medisin, helse, velferd, sosial- og omsorgsfeltet. Gjennom et samlet fagområde skal NTNU bygge framtidas helse- og velferdsutdanninger og bidra med forskning, tjeneste- og teknologiutvikling av høy kvalitet innen et bredt fagspekter. »

Flest misfornøyde i Trondheim

Spørreundersøkelsen fra våren 2018 viser at ansatte ved de tidligere høgskolene i Gjøvik og Ålesund er betydelig mer positive til fusjonen enn ansatte ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag og gamle NTNU.

På spørsmål om ansattes holdning til fusjonen svarer gjennomsnittet 42 på en skala fra 0-100 hvor 0 var minst positiv 100 er mest positiv.

I Gjøvik svarte snittet 69 og i Ålesund 60 - de er altså langt mer positive til fusjonene enn ansatte ved tidligere HiST som hadde snittsvar på 44 og gamle NTNU med snittsvar på 38.

Fra juni 2018: Gjøvik og Ålesund er mest fornøyd med NTNU-fusjonen

I rapportens sammendrag- og konklusjonsdel står det at i følge informantene kan en plausibel forklaring være at den geografiske avstanden de har til Trondheim gir mer autonomi og mulighet til å opprettholde identitet.

«Ansatte ved tidligere HiST opplever derimot å bli assimilert av NTNU og at deres identitet er i ferd med å bli utvisket. Flertallet av de ansatte ved gamle NTNU er negative til fusjonen. Spørreundersøkelsen viser at de mener fusjonen har bidratt til å svekke merkenavnet NTNU og NTNUs akademiske status», heter det i rapporten.

— Jeg tror vi må erkjenne at vi undervurderte utfordringene det ville bli for de tidligere ansatte ved nettopp Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), sier Bovim som en respons til dette punktet.

— Vi var veldig opptatt av at Gjøvik og Ålesund ikke skulle føle seg som ubetydelige satelitter, og det har vi åpenbart lykkes med, men vi overså nok litt utfordringer for ansatte ved HiST som med ett ble «svelget» av NTNU, og mistet mye av sin identitet og følte seg usynliggjort og fremmedgjort under nye NTNU-paraplyen. NIFU-rapporten sier mye fornuftig om dette som vi skal trekke lærdom av, og noen av feilene kan definitivt fortsatt rettes opp i, mener Bovim.

De ansatte svarer: — Innflytelsen er blitt svekket

Seniorforsker ved Nifu, Siri Brorstad Borlaug, trakk i juni 2018 fram at det er grunn til å være urolig over at 70 prosent av samtlige ansatte er helt eller delvis enige i at innflytelsen over viktige beslutninger er blitt svekket etter fusjonen.

— Du sa i juni at dette er urovekkende tall. Må en organisasjon bli mindre demokratisk og mer byråkratisk i en slik prosess?

— Når man bygger en langt større organisasjon med campuser i andre fylker, blir nødvendigvis avstanden lenger mellom de ansatte og toppledelsen. Og at såpass krevende prosesser har slike voksesmerter kjenner vi fra andre studier. Det endel av våre informanter svarer er at de føler at de er har blitt hørt og har hatt medvirkning, men de føler ikke samme grad at de har hatt medbestemmelse, forteller Borlaug.

Hun legger til at i en så stor prosess som det er snakk om i dette tilfellet er det endel ting som må skje raskt, og ikke alle spørsmål kan utredes.

— Men det er et viktig signal til ledelsen om at noe bør endres når så mange mener at deres innflytelse har blitt svekket. En av våre anbefalinger til rektoratet er at de i større grad sørger for tilstedeværelse av ledelsen på de ulike studiestedene. Økt synlighet og tilstedeværelse på grunnplanet vil være viktig i prosessen framover, tror vi, trekker Borlaug fram.

Se også: Her er delrapport II fra Nifu om NTNU-fusjonen

Styremedlemmer skriver om demokrati

I en kronikk, publisert i Universitetsavisa torsdag 31. januar, skriver alle de valgte styremedlemmene ved NTNU om «NTNU og det demokratiske sinnelag.»

Og de skriver blant annet:

«Departementet har uttalte, høye forventninger til NTNU, og vi opplever at NTNUs rektorat, i sin iver etter å være ”den flinkeste gutten i klassen”, ofte synes å undervurdere de reelle og opplevde omkostningene for hverdagsmenneskene i alle de store endringsprosessene som ubønnhørlig skyller over oss.»

Styrerepresentantene trekker fram noen eksempler på at saker som tidligere var naturlige vedtakssaker i styret nå er blitt orienteringssaker.

— Om et styre i praksis fungerer som et (rådgivende) råd og ikke lenger tar beslutninger, men bare drøfter og kommenterer framlegg fra dekan/rektor og administrasjon, har vi omdefinert styret fra et besluttende organ til nok et hørings- og sandpåstrøingsorgan. En slik kritikk er blitt framført mot enkelte fakultetsstyrer på NTNU, og et universitetsstyre er selvfølgelig heller ikke immun mot denne kritikken, ei heller de realitetene i kritikken, beskriver styrerepresentantene.

Fra rapporten: Sentralisering, mer byråkrati og økt avstand til ledelsen

Et mål med fusjonen er å være en attraktiv arbeidsplass, og dette inkluderer tilgang på gode administrative og tekniske støttefunksjoner, beskriver rapportskriverne.

De trekker så fram at gjennom fusjonen har disse funksjonene blitt sentralisert, og sammen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), som innebar reduksjon i antall administrativt ansatte og, angivelig, en effektivisering av oppgaver, har det ført til at de faglige ansatte opplever en forverring av kvaliteten på disse tjenestene.

De opplever økt byråkrati knyttet til internt samarbeid, og at et fleksibelt system ved de tidligere høgskolene nå er erstattet med en administrasjon som svarer oppover i linja. Ifølge de faglige ansatte har de overtatt flere administrative oppgaver samtidig som de har mistet støttefunksjoner.

I denne sammenheng trekker Gunnar Bovim fram at de som mener mest om fusjonen idag, også er de som er mest berørt. Blant de som er mest positive er også de som er mest berørt slik han leser resultatene.

— Tar alle innspill på det største alvor

— Det er jo egentlig helt naturlig. For ansatte som ikke selv opplever noen gevinster direkte i sin hverdag, da opplever de kanskje bare at noen prosesser har blitt mer tungvinte og at i en betydelig større organisasjon er også veien til beslutningene lengre, sier han og legger til:

— For dem kan fusjonen oppleves som tungvint og unødvendig, men på sikt vil man se, at dette var et nødvendig og riktig tiltak. Vårt hovedmål har hele veien vært at NTNU skal gi bedre studiekvalitet til sine studenter, levere bedre kandidater til samfunnet rundt oss og styrke vår posisjon både nasjonalt og internasjonalt på forskningsområdet.

Men han skynder seg å legge til:

— Selv om jeg mener vi er på rett vei er det viktig for meg at jeg tar kritikken og innvendinger fra de ansatte på de største alvor. Jeg vil ikke være med på å tegne et rosenrødt bilde av situasjonen. Vi har mange ting vi skal rette opp i før vi er der vi skal være. Gjennom disse rapportene og undersøkelsene har vi fått veldig mange viktige innspill på hva vi bør vektlegge i vårt videre arbeid.

Strekk i laget på flere områder

Bovim selv trekker fram at de ser at de har det man kan kalle strekk i laget på flere felter.

— Vi ser at det man bruker mer faglige ressurser per produserte studiepoeng på enkelte fagområder sammenlignet med andre. Vi ser at noen institutter produserer langt mer forskning enn andre, trekker han fram og eksemplifiserer:

— Det instituttet på NTNU i dag som produserer mest på publisering, gikk for noen år tilbake gjennom studieporteføljen sin. De fant endel overlapp i sine 20 tilbud og reduserte til 10 fagtilbud med tydeligere profil og høyere kvalitet. De har fått bedre studentevalueringer, men omorganiseringen har også gitt de ansatte mer tid til å forske. Jeg tror vi kan ha liknende gevinster å hente ut også på andre institutter og / eller fagområder.

Mer forskning og bedre studenter

I rapporten kommer det fram at man på noen bachelorprogrammer har oppnådd en økt inntakskvalitet etter fusjonen.

— Fusjonen har også bidratt til større utdannings- og forskningsmiljøer med bredere kompetanse og bedre organisert forskningsinnsats. Faglig bredde har gitt nye muligheter for samarbeid med nasjonalt og regionalt arbeidsliv, beskriver Borlaug.

Hun trekker fram at mange, særlig i de tidligere høgskolemiljøene, opplever en økt oppmerksomhet rundt forskning, og at mange trekker fram dette som positivt.

— NTNU er etter vårt syn på riktig vei, selv om de fortsatt står midt oppe i mange krevende prosesser og det er mange utfordringer som må tas tak i, sier NIFU-forskeren.

— Hva burde ledelsen fokusere mest på framover?

— Vi har gitt dem en rekke anbefalinger og råd i rapporten. Det får være opp til dem hva de velger å gripe fatt i først, sier Borlaug.

Les også kronikken fra Nifu-forskerne: NTNU på rett vei