Slutter ved Universitetet i Oslo for å bli dekan på Høyskolen Kristiania
Ny jobb. Tidligere høyrepolitiker Kristin Vinje, blir en av fire dekaner ved Høgskolen Kristiania fra høsten. Hun slutter som visedekan ved Universitetet i Oslo etter mindre enn to år i stillingen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den tidligere høyrepolitikeren og nåværende visedekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo, Kristin Vinje, skal fra august lede Høyskolen Kristianias kommende School of Health Sciences.
Vinje blir en av fire dekaner i den nye ledergruppen til rektor Arne H. Krumsvik.
Det er spennende å være med på å bygge opp kompetanse hos en aktør med klare ambisjoner om å etablere seg som det første private universitetet i Norge.
— Kristin Vinje har solid erfaring både som forsker og leder. Hennes bakgrunn fra akademia, næringsliv, offentlig sektor og politikk vil være viktig i arbeidet med å bygge Norges første private universitet, sier Krumsvik i en pressemelding.
Doktorgrad fra Universitetet i Oslo
Vinje tok i 1994 doktorgraden sin ved Kjemisk instiutt ved fakultetet hvor hun i dag er visedekan for innovasjon og samfunnskontakt. Vinje har også vært forsker ved Sintef i flere år etterfulgt av en periode i Nærings- og handelsdepartementet, der var hun avdelingsdirektør med ansvar for forskning og innovasjon. Hun var også aktiv i etableringen av en egen forskerskole som direktør ved Simula.
— Jeg ser frem til å bruke mine erfaringer fra ulike steder til å bygge opp en god forskerutdanning innen ulike helsefag ved Høyskolen Kristiania. Det er spennende å være med på å bygge opp kompetanse hos en aktør med klare ambisjoner om å etablere seg som det første private universitetet i Norge, sier Vinje ifølge en pressemelding fra høyskolen.
Kort tid som visedekan
— Det føles litt som å komme hjem igjen, etter en lang rundtur i mange ulike posisjoner, sa Vinje til Khrono sommeren 2017 da det ble kjent at hun skulle begynne i ny jobb ved UiO.
Vinje satt som stortingsrepresentant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Høyre fra 2013-2017, men ble ikke renominert på sikker plass for partiet til valget høsten 2017. Dekan ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen, oppnevnte henne dermed som visedekan og hun tiltrådte 1.oktober samme år.
Ifølge Uniforum reagerte fagforeninger på ansettelsen som skjedde uten utlysning.
Kristin Vinje har vært ansatt som visedekan i vel halvannet år på UiO og har i perioden søkt flere jobber. Hun sto på søkerlisten til universitetsdirektørstillingen ved Universitetet i Oslo og hun var også en av søkerne til direktørstillingen i utdanningsetaten i Oslo kommune etter Astrid Søgnen. Men nådde ikke opp i noen av disse.
Vinje starter i den nyopprettede stillingen 1. august, da Høyskolen Kristiania omorganiseres i fire avdelinger: School of Health Sciences, School of Arts, Design, and Media, School of Economics, Innovation, and Technology og School of Communication, Leadership, and Marketing.
– Vi skal doble studenttallet fra 10.000 til 20.000, derfor organiserer vi oss for vekst, sier rektor Arne H. Krumsvik. De tre andre dekanansettelsene skal være avklart i løpet v et par-tre uker.
— Det har vært en formidabel interesse for de fire dekan-stillingene. Etter utlysning og aktivt søk hadde vi over 80 kandidater totalt, halvparten internasjonale, sier Krumsvik til Khrono.
Flere profilerte ansettelser
Krumsvik ble ansatt som rektor ved Kristiania 1.august i fjor. Siden den gang har han gjort flere profilerte ansettelser ved høyskolen. Christen Krogh gikk fra direktørstilling i Forskningsrådet til prorektor for arbeidsliv og innovasjon. Audun Farbrot er hentet inn fra BI for å bli fagsjef for forskningskommunikasjon, medieprofessor Jens Barland forlater NTNU til fordel for Høyskolen Kristiania og den profilerte medieforskeren Bente Kalsnes slutter ved OsloMet og begynner ved Høyskolen Kristiania 1.juni.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
To drepne i skyteepisode på universitetet i USA
To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.
Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.
Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.
Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.
Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk
Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.
Totalt har sju personer søkt på stillingen.
UiT har ansvar for kvensk. David Jensen/UiT – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.
UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.
Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.
– Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.
Vikingtidsmuseet mangler 200 millioner
Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.
Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen. © FOTO TROND ISAKSEN/STATSBYGG Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.
Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.
Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.
Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.
— Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.
Universitetsmuseum satte rekord
Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.
Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT. David Jensen, UiT Norges arktiske universitet Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.
Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.
– Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.
UiS-professor blir UiT-æresdoktor
Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.
Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge. Elisabeth Tønnessen Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.
– I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.
Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.
– Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.
Kierulf vil bli dommer i Høyesterett
Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.
På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.
Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.
Slik ser søkerlisten ut:
- Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
- Thomas Horn, partner i Schjødt
- Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
- Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
- Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
- Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
- Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
- Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb. Elise Lystad Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Foreslår mer penger til studenter som får barn
Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.
Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.
I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.
— Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.
Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon. Skjalg Bøhmer Vold / NSO
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!