Slutter ved Universitetet i Oslo for å bli dekan på Høyskolen Kristiania
Ny jobb. Tidligere høyrepolitiker Kristin Vinje, blir en av fire dekaner ved Høgskolen Kristiania fra høsten. Hun slutter som visedekan ved Universitetet i Oslo etter mindre enn to år i stillingen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den tidligere høyrepolitikeren og nåværende visedekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo, Kristin Vinje, skal fra august lede Høyskolen Kristianias kommende School of Health Sciences.
Vinje blir en av fire dekaner i den nye ledergruppen til rektor Arne H. Krumsvik.
Det er spennende å være med på å bygge opp kompetanse hos en aktør med klare ambisjoner om å etablere seg som det første private universitetet i Norge.
— Kristin Vinje har solid erfaring både som forsker og leder. Hennes bakgrunn fra akademia, næringsliv, offentlig sektor og politikk vil være viktig i arbeidet med å bygge Norges første private universitet, sier Krumsvik i en pressemelding.
Doktorgrad fra Universitetet i Oslo
Vinje tok i 1994 doktorgraden sin ved Kjemisk instiutt ved fakultetet hvor hun i dag er visedekan for innovasjon og samfunnskontakt. Vinje har også vært forsker ved Sintef i flere år etterfulgt av en periode i Nærings- og handelsdepartementet, der var hun avdelingsdirektør med ansvar for forskning og innovasjon. Hun var også aktiv i etableringen av en egen forskerskole som direktør ved Simula.
— Jeg ser frem til å bruke mine erfaringer fra ulike steder til å bygge opp en god forskerutdanning innen ulike helsefag ved Høyskolen Kristiania. Det er spennende å være med på å bygge opp kompetanse hos en aktør med klare ambisjoner om å etablere seg som det første private universitetet i Norge, sier Vinje ifølge en pressemelding fra høyskolen.
Kort tid som visedekan
— Det føles litt som å komme hjem igjen, etter en lang rundtur i mange ulike posisjoner, sa Vinje til Khrono sommeren 2017 da det ble kjent at hun skulle begynne i ny jobb ved UiO.
Vinje satt som stortingsrepresentant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Høyre fra 2013-2017, men ble ikke renominert på sikker plass for partiet til valget høsten 2017. Dekan ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen, oppnevnte henne dermed som visedekan og hun tiltrådte 1.oktober samme år.
Ifølge Uniforum reagerte fagforeninger på ansettelsen som skjedde uten utlysning.
Kristin Vinje har vært ansatt som visedekan i vel halvannet år på UiO og har i perioden søkt flere jobber. Hun sto på søkerlisten til universitetsdirektørstillingen ved Universitetet i Oslo og hun var også en av søkerne til direktørstillingen i utdanningsetaten i Oslo kommune etter Astrid Søgnen. Men nådde ikke opp i noen av disse.
Vinje starter i den nyopprettede stillingen 1. august, da Høyskolen Kristiania omorganiseres i fire avdelinger: School of Health Sciences, School of Arts, Design, and Media, School of Economics, Innovation, and Technology og School of Communication, Leadership, and Marketing.
– Vi skal doble studenttallet fra 10.000 til 20.000, derfor organiserer vi oss for vekst, sier rektor Arne H. Krumsvik. De tre andre dekanansettelsene skal være avklart i løpet v et par-tre uker.
— Det har vært en formidabel interesse for de fire dekan-stillingene. Etter utlysning og aktivt søk hadde vi over 80 kandidater totalt, halvparten internasjonale, sier Krumsvik til Khrono.
Flere profilerte ansettelser
Krumsvik ble ansatt som rektor ved Kristiania 1.august i fjor. Siden den gang har han gjort flere profilerte ansettelser ved høyskolen. Christen Krogh gikk fra direktørstilling i Forskningsrådet til prorektor for arbeidsliv og innovasjon. Audun Farbrot er hentet inn fra BI for å bli fagsjef for forskningskommunikasjon, medieprofessor Jens Barland forlater NTNU til fordel for Høyskolen Kristiania og den profilerte medieforskeren Bente Kalsnes slutter ved OsloMet og begynner ved Høyskolen Kristiania 1.juni.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny leder og nye styremedlemmer i Cicero
Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.
Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.
Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.
– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.
Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.
– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.
Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Fra venstre: Hanne Rønneberg, Helge Jordheim, Henrik Urdal, og Kjetil Houg. Veidekke, Ola Sæter, Prio, Folketrygdfondet Går saman om KI-hjelp til lærarar
Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.
— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.
Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.
Karina Rose Mahan (til høgre) er leiar av AIducation og førsteamanuensis ved lærerutdanningen ILU). Her saman med Han Han, postdoktor og leiar for språk og teknologi ved ILU. Monika Nyhagen/NTNU Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.
— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.
Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.
Studenter vinner pris for boligdesign under bro
To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.
I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.
– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.
Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.
– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.
Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?
– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Daaneel Rahman og Hesam Booryaei vil bygge studentboliger under Puddefjordsbroen i Bergen. Det vinner de pris for. Illustrasjon: Rahman/Booryaei Seks får pris for fremragende undervisning
Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.
Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.
I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.
Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.
– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.
Disse vinner pris for fremragende undervisning:
- Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
- Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
- Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
- Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
- Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
- Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo
Kongens heder til professor emeritus ved UiA
Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.
Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.
Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.
Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.
Fredag mottok professor emeritus Per Kjetil Farstad både medalje og diplom av statsforvalter Gina Lund (t.v.) på vegne av Kongen, og varaordføreren i Kristiansand Charlotte Beckmann Finnestad. UiA Nye millioner til psykologi i Agder
Universitetet i Agder får seks millioner kroner fra Sørlandets kompetansefond til videre oppbygging av fagmiljøet i psykologi.
– Dette er et viktig bidrag for å fortsette oppbygginga av fagmiljøet i psykologi ved UiA, sier rektor Sunniva Whittaker.
— Vi er veldig takknemlige for den støtten regionen har gitt oss både under kampen for å kunne tilby studiet, og nå når vi gjør oss klare til å gjennomføre for første gang, sier hun.
UiA har søkt kompetansefondet om midler til fire årsverk innen utviklingspsykologi i tre år. Søknaden har en totalverdi på 18 millioner over tre år. Fondet har nå godkjent tildeling for det første året.
UiA starter opp profesjonsstudiet i psykologi i august og 1. februar åpnes det for søknader. Søknadsfristen er 15. april.
UiA-rektor Sunniva Whittaker og administrerende direktør Peter Klemsdal i Sørlandets kompetansefond signerer kontrakt. Foto: UiA Likevel politiutdanning i Alta
Dette er Politihøgskolens lokaler i Oslo. Men du kan også utdanne deg til politi i Alta — også fra høsten 2026. Elise Lystad Tidligere i januar ble det kjent at det ikke blir opptak av politistudenter i Alta til høsten. Den svært populære utdanningen ble startet opp som et pilotprosjekt i fjor, og hadde 254 søkere til 24 plasser.
— Vi får finansiering over statsbudsjettet, og i årets budsjett var ikke Alta med, sa prorektor Kjell Eirik Mortensen til Khrono.
Men i en pressemelding 16. januar kommer det fram at det likevel blir nytt opptak for studenter i Finnmarks-byen til høsten.
— Vi er glade for at regjeringen har funnet midler til å videreføre piloten i Alta, sier rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, i pressemeldingen.
Utdanningen i Alta gjennomføres som en samlingsbasert utdanning, der studentene møtes noen ganger i semesteret og følger digital undervisning mellom samlingene hjemmefra. Studentene som ved politiutdanningen i Alta gjennomfører praksis i ett av de tre nordligste politidistriktene. Det er også egne kvoter for søkere med samisk språkkompetanse.
Storeslem til UiT i sykkelstativ-kåring
Eit sykkelstativ ved UiT Noregs arktiske universitet i Tromsø er kåra til Noregs beste. Det prisvinnande stativet står utanfor Teorifagbygget, hus 2, i Breivika, og gjekk heilt til topps i ei kåring med meir enn 60 innsendte kandidatar.
Det skriv UiT på si heimeside.
UiT tok også andreplassen i konkurransen, med sykkelparkeringshuset i Midtparsellen i Breivika.
— Vi synest det er veldig morosamt og positivt å få denne anerkjenninga, uttalar Fredrik Juul Walløe, direktør ved Avdeling for bygg og eigedom ved UiT.
Sykkelstativet som fekk førsteplassen har vore testa ut det siste året. Gjennom ein app kan brukarar reservere plass og parkere sykkelen tørt og trygt i eit eige rom.
— Klimatiske forhold i Tromsø gjer at fleire nyttar elsyklar med breie dekk og større lastesyklar. Det har vi teke omsyn til i utforminga av sykkelparkeringane, seier campusplanleggar Sigurd Salberg Pedersen.
Kåringa er initiert av NTNU-forskar Jarvis Susłowicz, med støtte frå Syklistforeininga. Juryen kåra samstundes Noregs verste sykkelstativ. Det står utanfor ein skule i Nesodden kommune.
Direktør Fredrik Juul Walløe og campusplanleggar Sigurd Salberg Pedersen i Avdeling for bygg og eigedom ved UiT. Espen Sørsdal Eriksen / UiT
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!