Styret ved NTNU vedtok å ta direkte styring over det konfliktrammede Institutt for historiske studier. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Styret ved NTNU vedtok å ta direkte styring over det konfliktrammede Institutt for historiske studier. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Flere ansatte kan vente seg reaksjoner etter hendelser ved konfliktrammet institutt på NTNU

NTNU. NTNU-ledelsen varsler etter styremøte torsdag at flere må belage seg på personalmessige reaksjoner i kjølvannet av konfliktene ved Institutt for historiske studier.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert).

Trondheim (Khrono): NTNUs styre sluttet seg torsdag til rektor Anne Borgs forslag om å sette det konfliktrammede Institutt for historiske studier (IHS) under styrets administrasjon.

Instituttet har ifølge en granskingsrapport hatt problemer med arbeidsmiljøet helt siden 2013.

Ansatte ved instituttet melder om fysiske og psykiske helseplager som følge av mange års konflikter ved instituttet, kom det fram under torsdagens styremøte i Trondheim.

I september i fjor ble blant annet tidligere leder av Forskerforbundet og professor på instituttet, Kristian Steinnes, tvangsflyttet over til et annet institutt for å senke konfliktnivået. Vel en måned senere trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg på dagen. Men forholdene ved instituttet har ikke blitt noe bedre, kanskje snarere tvert imot.

Munkeby orienterte

NTNUs styre ble orientert om det som organisasjonsdirektør Ida Munkeby kaller «de personalmessige sakene» ved instituttet bak lukkede dører torsdag.

Konfliktene ved instituttet er kompliserte og sammensatte. Saken er alvorlig - og vi er bekymret.
Ida Munkeby
Organisasjonsdirektør, NTNU

Munkeby innledet også for styret og understreket alvorligheten i saken som bakgrunnen for det uvanlige skrittet å ta et institutt ut av fakultetet og gi alle fullmakter tilbake til rektor og universitetsstyret.

— Konfliktene ved instituttet er kompliserte og sammensatte. Saken er alvorlig - og vi er bekymret. Noe også faktakartleggingen har vist, sa Ida Munkeby til styret.

Hun fortsatte:

— Vi får også mange andre signaler om alvoret, både fra verneombud og ansatte på instituttet. Det er flere sykemeldinger, og flere melder om alvorlige helseproblemer, både fysisk og psykisk, sa Munkeby.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby, (stående) orienterte NTNU-styret om at det jobbes med organisatoriske tiltak og eventuelle reaksjoner mot enkeltmedarbeidere som følge av det som har vært hendelser ved Institutt for historiske studier. Her sammen med sekretær for NTNU-styret:, Beate K. Reinertsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold.
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby, (stående) orienterte NTNU-styret om at det jobbes med organisatoriske tiltak og eventuelle reaksjoner mot enkeltmedarbeidere som følge av det som har vært hendelser ved Institutt for historiske studier. Her sammen med sekretær for NTNU-styret:, Beate K. Reinertsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold.

Hun fortalte videre at det jobber langs to spor i saken: organisatoriske tiltak og eventuelle reaksjoner mot enkeltmedarbeidere som følge av det som har vært hendelser og det som har vært saken.

Styret kan gi ordensstraff

Det ble ingen stor debatt rundt saken i det åpne styremøtet, men mer en spesifisering av blant annet hvem som skulle ilegge for eksempel ordensstraff til ansatte. Dette er det nå, ifølge vedtaket, styret som skal gjøre, og det vil da eventuelt bli gjort under styrets neste møte - 31.oktober.

— Kan man forvente noen personalmessige konsekvenser for enkeltpersoner som følge av konfliktene ved Institutt for historiske studier?

— Det kan man forvente, uten at jeg vil gå inn på omfang og personer, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby til Khrono etter styremøtet.

— Det vil handle om flere personer?

— Vi vurderer flere, ja, bekrefter Munkeby.

— Og NTNU-ledelsen ser fortsatt ikke bort ifra at hele instituttet kan bli nedlagt?

— I neste uke vil ansatte ved instituttet bli informert om dette og invitert til medvirkning. Jeg vil at de skal få informasjonen aller først, sier hun.

Det samme gjelder personalmessige konsekvenser for enkeltansatte. Der er man også nå i ferd med å konkludere. Tidligere konstituert instituttleder Arve Magne Flaten er i avslutningen av sine vurderinger av reaksjoner overfor enkeltansatte.

Munkeby legger til at arbeidsmiljø- og personkonfliktene ved instituttet gjør inntrykk, og at de får ny kunnskap underveis i saken.

— Hvilken ny kunnskap får dere?

— Kunnskap om kompleksiteten og sammensetningen av dette, sier hun.

Også styremedlem Kjersti Møller var alvorlig bekymret for saken:

— Det er unntakstilstand og en svært trist sak for NTNU, sa hun i styremøtet.

Nytt styremøte 31. oktober

Ordningen med at instituttet skal ligge direkte under rektor skal være midlertidig, og etter planen avsluttes etter styremøtet 31.oktober.

Etter interimperioden flyttes etter planen fagmiljøet tilbake til fakultetet, i hvert fall de fagmiljøene som fortsatt skal ha tilhold der. En gruppe med faktagranskere som har sett på de mange konfliktlinjene ved instituttet, skisserte tidligere i år fire mulige organisatoriske løsninger på flokene ved instituttet:

Ett forslag er nedleggelse av instituttet.

De tre andre alternativene var:

  1. Flytte studieprogram for Europastudier til et annet institutt.
  2. Flytte forskningsgruppa «Fate of Nations» til en annen enhet.
  3. Flytte både Europastudier og «Fate of Nations».

Settedekan Geir Øien som har vurdert de ulike alternativene, skal etter det Khrono erfarer har luftet alternativ nr 3 for flere grupperinger av ansatte, men har så langt møtt sterk motstand i alle leirer ved instituttet.

Legges under rektor for å sikre habilitet

Konstituert rektor ved NTNU, Anne Borg, har gjort noe høyst uvanlig når hun nå tar direkte styring over et insitutt ved universitetet for blant annet å kunne komme med disiplinærreaksjoner overfor enkelte ansatte ved instituttet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Konstituert rektor ved NTNU, Anne Borg, har gjort noe høyst uvanlig når hun nå tar direkte styring over et insitutt ved universitetet for blant annet å kunne komme med disiplinærreaksjoner overfor enkelte ansatte ved instituttet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor begrunner forslaget om at instituttet legges direkte under henne, er at det er så mange personer ved Det humanistiske fakultet (HF) som er involvert i, eller berørt av, konflikten på ulike vis at det blir vanskelig å få gjennomført formelt korrekte vedtaksprosesser i lokale styrende organer.

Derfor vurderer rektor at saken må løftes opp på øverste nivå i NTNUs organisasjon. På denne måten unngår man habilitetsproblemer og skaper bedre tillit til beslutningene som skal fattes. Dette var også et viktig poeng for faktakartleggingsgruppa som gransket konflikten. I deres rapport heter det blant annet at;

«Vi mener det uansett er viktig at avgjørelsen tas på et uhildet grunnlag. Derfor bør ingen av de som på noen måte har vært involvert i konflikten på institutt- eller fakultetsnivå sitte i et organ som behandler dette spørsmålet.»

Samtidig understreker rektor Anne Borg, ifølge NTNUs intranettside, at hovedmålet med grepene som nå tas er å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø etter en langvarig og svært krevende konflikt for mange ansatte. Rektor tok ikke selv ordet under debatten om instituttet.

En midlertidig flytting av instituttet til rektor, vil bety at NTNUs styre må fatte formelle vedtak om ny organisering og eventuelle disiplinærsaker blant de ansatte etter arbeidsmiljøkonflikten som en faktaundersøkelse slår fast har pågått ved instituttet siden 2013.

Dersom det blir aktuelt med ordensstraff, oppsigelse eller avskjed må NTNUs styre behandle og vedta slike saker. Hvis noen velger å klage på et slikt vedtak så vil klageinstansen være Kunnskapsdepartementet i stedet for styret, som vanligvis har denne funksjonen i alvorlige personalsaker på NTNU.

Personalsjef Arne Hestnes orienterte styret om at Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet hadde klargjort det formelle rundt denne saken med juristene i departementet.

Forslag om ny struktur

HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes har nå formelt tatt over ansvaret for å behandle saken på vegne av rektor, etter at Geir Øien er ferdig med sitt oppdrag.

— Geir Øien har gjort en grundig jobb i en særdeles krevende sak. Det er ikke lett å komme utenfra og prøve å finne en farbar vei ut av en konflikt med så mange kryssende hensyn og sterke følelser i sving. Nå skal vi gå grundig gjennom hans forslag og forberede videre behandling av saken, sier Borg.

Den sentrale HR- og HMS-avdelingen skal heretter samordne oppfølging og drive saksbehandling av alle forhold som gjelder arbeidsmiljøproblemene ved Institutt for historiske studier.

Enstemmig vedtak

Her er ordlyden i vedtaket som ble fattet enstemmig og uten særlig åpen debatt, av NTNUs styre torsdag, under tittelen: «Endret fullmaktstruktur i forbindelse med organisatoriske endringer og individuelle reaksjoner knyttet til arbeidsmiljøsaken ved Institutt for historiske studier».

1.Styret har gjennom å vedta NTNUs styringsreglement med tilhørende delegasjonsreglement gitt fakultetene fullmakt som ansettende myndighet og har også gitt fullmakt til instituttstyrer og fakultetsstyrer om å behandle saker vedrørende intern organisering.

Styret tar saksfremlegget til etterretning og beslutter med dette å midlertidig inndra denne fullmakten når det gjelder Institutt for historiske studier.

2.Styret beslutter å legge Institutt for historiske studier (IHS) organisatorisk direkte under rektor som en midlertidig ordning. Vedtaket innebærer at styret fatter vedtak om organisatoriske endringer.

I tillegg fatter styret enkeltvedtak i kraft av rollen som ansettelsesmyndighet for instituttet, hvilket innebærer evt. individuelle disiplinærreaksjoner.

3.Styret beslutter at rektor er innstillende myndighet overfor styret i de sakene som er nevnt ovenfor.

4.Saksforberedende instituttleder opptrer som nærmeste overordnede overfor ansatte ved IHS i spørsmål som omhandler individuell oppfølging i denne saken, eksempelvis ileggelse av eventuelle individuelle reaksjoner som ikke er å regne som enkeltvedtak.

5.Inndragelsen av fullmakten gjelder til og med styrets møte 31.10.2019

Fakta

Steinnes-saken på NTNU

Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.

Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.

De 12 som signerte brevet ba NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket, og var bekymret for illegitim maktbruk ved universitetet.

En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken ble kjent i media.

Ifølge siste rapport om konflikten skal det være 94 personer som er tilknyttet Institutt for historiske studier, men de to grupperingene med ansatte dominerer konfliktene.

5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen reagerte på omplasseringen og gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

26. september 2018 avslo hovedstyret i Forskerforbundet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

1.oktober 2018 startet kolleger kronerulling for Steinnes og han har nå skaffet seg en egen advokat.

18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Bruk av såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter er omstridt, og Khrono skrev flere saker om dette.

Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.

13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.

En settedekan ved fakultetet skal vurdere og komme med forslag til tiltak til eventuelle organisasjonsendringer ved instituttet.

Fungerende instituttleder, som slutter ved NTNU 1.august for å begynne i ny jobb ved OsloMet, Magne Arve Flaten, skal vurdere hvilke personalmessige konsekvenser som eventuelt skal iverksettes mot enkeltpersoner som følge av saken. Svarfrist var satt til 1.september.

Ansatte som regnes som part i saken, har fått samme frist til å gi kontradiksjon til rapporten og det som omhandler dem selv. Denne delen av rapporten er ikke offentlig

21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.

2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.

I løpet av august skulle etter planen forslag til omorganisering av instituttet være klart, men dette er nå utsatt.

NTNUs styre vedtok enstemmig den 19. september 2019 at instituttet blir direkte underlagt rektor, blant annet for å kunne omorganisere/legge ned instiuttet og komme emd dispiplinære reaksjoner overfor enkelte ansatte på instituttet. Dette skal etter planen vedtas i styremøte 31.oktober.

(Saken er oppdatert søndag 22.09.19 med ordlyden i styrets enstemmige vedtak).