Forskere vil ha forbud mot drapsroboter

«Vi som har signert dette oppropet mener at beslutningen om å ta et menneskeliv aldri skal overlates til en maskin, og vil imøtese et forbud mot dødelige autonome våpensystemer», heter det i oppropet som 640 akademikere og teknologer har signert så langt. Kampanjen har offisiell lansering 18.juni.

Det blir blant annet foredrag av Toby Walsh, verdensledene AI (Artificial Intelligence)-ekspert.

Autonome våpensystemet, også kalt «killer robots», er en Pandoras eske; når den først er åpnet vil den være vanskelig å lukke. Vi bør derfor handle nå, heter det i oppropet,

Flere av verdens nasjoner er inne i et våpenkappløp for å være først og best på såkalte autonome våpensystemer, det vil si våpen som, basert på kunstig intelligens, selv finner målet, styrer seg selv og angriper.

Flere AI-forskere

Ifølge intitativtaker, prorektor for forskning på OsloMet, Morten Irgens, er underskriverne blant andre:

• Over 130 eksperter i kunstig intelligens / robotikk inkludert Klas Pettersen lederen for NORA, styreleder for Nora, Pinar Heggernes, lederen for to AI-labber ved Universitetet i Agder, Ole Christoffer Granmo og Baltasar Beferull-Lozano og leder for robotikklabben ROBIN ved Universitetet i Oslo Jim Tørresen, Også nærmere 140 forskere fra teknologiuniversitetet NTNU.
• 195 med andre kompetanseområder innen teknologi / IKT / ingeniørfag,
• 30 instituttledere og liknende
• 40 senterledere, forskningsgruppeledere og liknende,

Rektorene som så langt har signert er Anne Husebekk på UiT Norges arktiske universitet, Curt Rice på OsloMet, Frank Reichert ved Universitetet i Agder, (samt påtroppende rektor i Agder Sunniva Whittaker), Johann Roppen på Høgskulen i Volda, Arne Krumsvik på Høgskolen Kristiania og Vidar Hånes på MF vitenskapelige høgskole.

«Vi som støtter oppropet gjør det som engasjerte medborgere, og ikke som representanter for våre institusjoner. Vi står sammen med 28 nasjoner, Europaparlamentet og 21 nobelprisvinnere. Vi står også sammen med kollegaer i Belgia, Italia, Australia og Canada, 4 500 forskere innen kunstig intelligens og robotikk og 26 000 andre som har skrevet under på et internasjonalt opprop», heter det i det norske oppropet.

FN-sjefen: Uakseptabelt og moralsk forkastelig

FNs generalsekretær António Guterres var klar i sin tale på en internasjonal konferanse i fjor der han blant annet snakket om kunstig intelligens.

Han mente ifølge Reuters at maskiner med makt og eget skjønn til å ta menneskeliv er «politisk uakseptabelt, moralsk forkastelig og bør forbys gjennom internasjonal lov».

En internasjonal kampanje med krav om internasjonal regulering av draps-roboter har pågått siden 2013.

OsloMets prorektor for forskning, Morten Irgens, er inititativtaker til den norske kampanjen som henvender seg til norske myndigheter og ber dem gå i front for å forby draps-roboter, slik tidligere regjeringer i sin tid arbeidet for et forbud mot klasevåpen.

Kampanjen mot norske myndigheter

— Hvorfor lage sitt eget opprop og ikke heller støtte den internasjonale kampanjen som allerede har pågått noen år?

— Vi støtter den internasjonale kampanjen. Men denne underskriftskampanjen retter seg direkte mot norsk myndigheter, sier Irgens. Nasjonale kampanjer vil bidra til å mobilisere regjeringer mer direkte. Det tror vi er viktig.

— Forskning på kunstig intelligens kan føre mye bra med seg også, så dere vil vel ikke forby forskningen?

— Absolutt ikke, autonome systemer kan gjøre veldig mye godt, som minerydding, for eksempel sier Irgens, og legger til:

— Men vi ønsker ikke å fjerne mennesker fra avgjørelsen om å ta liv. Vi vil ikke åpne for et forbud om å forske på autonomi. Vi er forskere på avanserte teknologier. Men et internasjonalt rammeverk på bruken av teknologien vil også betrygge mange forskere, sier Irgens.

Han frykter at bruk av autonome våpensystemer både kan aksellere konflikter og redusere terskelen for konflikt.

— Det er både moralske og etiske grunner til å forby slike våpen, de er mildt sagt problematiske i fohold til humanitærretten. Og med demokratiseringen av teknologi som foregår nå vil kostnadene med teknologien om noen år være så lav at den fort kan havne i hendene på en despot, ikke-statlige aktører eller terrorgrupper, sier Irgens.

• Les også: UiT åpner for samarbeid med selskaper som er svartelistet

Han viser også til rapporter om at Russland utvikler en missil som selv kan endre mål underveis, etter at den er skutt ut.

— I tillegg har vi cybersikkerhetsproblemet. Og hva skjer hvis noen hacker seg inn på et autonomt våpen? Som for eksempel en russisk atuonom missil, spør Irgens.

USA og Kina vil i front

Norges fremste allierte, USA, samt Israel, Kina og Russland, er i front på forskning på autonome våpensystemer og ønsker ikke noe forbud mot bruk av disse. USA har tvertimot annonsert etter forskere som ønsker å utvikle slike våpensystemer. Kina haster også med å utvikle det samme. For to år siden satte de seg som mål å være verdensledende innen 20130.

I mars i år gikk også Storbritannia sterkt imot regulering i et møte i FN der autonome våpensystemer ble diskutert.

Russlands president, Vladimir Putin, sa allerede for to år siden at den som blir ledende på kunstig intelligens (AI) vil også bli ledende i verden.

28 land i verden, blant annet atomvåpenmakten Pakistan, samt Brasil, Egypt, Irak og Australia har gått inn for forbud, men ikke Norge.

Eriksen Søreide og Norge skeptiske

Ifølge en spørrerunde i Stortinget i fjor, svarte utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide at Norge er blant landene som er skeptiske til hvorvidt det er mulig å utvikle fullt ut autonom våpenteknologi som vil kunne operere innenfor folkerettens rammer:

«Vårt utgangspunkt er at alle våpentyper som ikke kan anvendes i tråd med humanitærretten, må anses som forbudte, svarte hun dengang.

— Er ikke alt i orden da, Irgens?

— Humanitærretten har ikke satt klare grenser for autonomi i våpensystemer. Virkeligheten endrer seg, og teknologi utvikler seg. Humanitærretten er derfor dynamisk i natur og må tydeliggjøres i møte med ny teknologi. Dette er også grunnen til at FNs generalsekretær har bedt om et tydelig forbud mot slike våpen, sier prorektor Morten Irgens.

Regjeringen har satt igang et arbeid med en nasjonal strategi for kunstig intelligens, her er ikke militær bruk nevnt, enn så lenge.

Forsvaret vil ikke ha slike systemer

Forskningssjef André Pettersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier til Aftenposten at autonome våpensystemer ikke er noe som venter rundt neste hjørne.

— Å lage enkle, dumme systemer, som velger mål tilfeldig og ikke tar avanserte beslutninger, trenger ikke være så langt unna. Men militære vil ikke være interessert i våpen de ikke har kontroll over, jeg kjenner ikke til slike prosjekter, sier Pettersen.

Også for autonome våpen vil det være et element av menneskelig kontroll. Noen har programmert dem, noen bestemmer hvordan de skal brukes, mener han.

— Overdriver dere frykten for autonome våpen, slik Pettersen antyder?

— For å ta det siste først: Det er riktig at det er mennesker som bestemmer at man skal bruke et autonomt våpen i en gitt konfliktsituasjon. Men denne våpenkategorien utfordrer militære kommandokjeder, siden våpnene bestemmer selv når og hvordan de vil bruke dødelig makt. Derfor er det også motstand blant fagmilitære mot å ta denne typen våpen i bruk. Våpnene er ikke under meningsfull menneskelig kontroll når de tar en nøkkelavgjørelse, om dødelig makt skal brukes, sier Irgens og legger til:

— Et viktig spørsmål er hva som er meningsfull menneskelig kontroll. Dette diskuteres nå rundt om i verden og er langt fra opplagt. Det er en rekke andre grunner også til at denne våpentypen er uønsket. For eksempel vil den etterhvert bli relativt rimelig og kompakt, og vil lett kunne falle i hendene på ikke-statlige aktører. I sum vil denne utviklingen skape en mer usikker verden. Vi mener derfor at det er i Norges interesse å få på plass tydelig lovgivning raskt, før våpenutviklingen ikke lenger lar seg bremse, sier prorektoren.

Hva er tilstrekkelig menneskelig kontroll?

Men forskningssjefen i Forsvaret Forskningsinstitutt André Pettersen, mener også at debatten om autonome våpen er komplisert. Ifølge avisen bruker han følgende eksempel: Et autonomt våpen kan brukes til å ramme et krigsskip i åpent hav. Da vil det militære målet være tydelig definert av mennesker, selv om det er våpenet selv som tar beslutningen om å angripe. Men hvis det samme våpenet brukes mot mål midt i en by, blir risikoen for feil en annen.

— Når man ønsker et forbud, handler det om en frykt for at man skal miste kontroll over våpnene eller at våpnene utfører angrep i strid med krigens folkerett. Men hva er et autonomt våpen? Genève-konvensjonene sier at man skal ha tilstrekkelig menneskelig kontroll. Når har man det og når har man ikke det? Det er der debatten står internasjonalt, sier Pettersen i Aftenposten.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, tvitret fredag kveld at også han tar til orde for en internasjonal regulering av bruken av drapsroboter.

• Les også: NTNU takker ja til 10 millioner kroner fra våpengigant

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• Skal drøfta høgare løn med direktøren

  15 timer siden Hilde Kristin Strand

  Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

  Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

  

• Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

  14 timer siden Njord V. Svendsen

  Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

  «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

  

  – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

  Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

  Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

  Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

  Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

• Kan miste retten til å drive fagskole

  20 timer siden Joar Hystad

  Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

  Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

  Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

  Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

  Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

  

• Disse to får Fridtjof Nansens belønning

  22 timer siden Joar Hystad

  Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

  Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

  I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

  — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

  Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

  Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

  Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

  

• Jusstudent vant klimapris

  3 dager siden Joar Hystad

  Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

  I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

  Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

  — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

  — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

  Les hele begrunnelsen her.

  Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

  Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

  

• Sverige skal styrke vernet om forsking

  2 dager siden Njord V. Svendsen

  Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

  «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

  – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

  – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

  Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

  

• Stenger universitet for å spare energi

  3 dager siden Njord V. Svendsen

  Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.

  Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.

  – Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.

  Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.

  Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.

  Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.

  Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.

• Nord med nytt ph.d.-program

  3 dager siden Njord V. Svendsen

  Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

  

  – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

  Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

  Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

tilsetting

Best kvalifisert, men vraka til fordel for intern kandidat

Magasin

Hjelper akademikere ut av konflikt­områder på fritiden

Debatt ● Karl Philip Lund

Karakterer er døde. KI drepte dem

fusk

Felt for fusk i ting­retten. Dette gjorde sensor mistenksom