Veien til kommersialisering og nyskaping må bli kortere

Flere av ideene som kommer fra våre universiteter, høyskoler og institutter må bidra til verdiskaping, lønnsomme arbeidsplasser og ny grønn vekst. Det er ikke vanskelig å finne gode eksempler på at det skjer, men det skjer ikke ofte nok. Veien til kommersialisering og nyskaping må bli kortere.

I et oppslag i Aftenposten mandag 25. november retter Kyrre Lekve ved Simula forskningssenter kritikk mot de selskapene som universiteter og andre som driver med forskning har opprettet for bidra til at forskernes ideer og resultater skal kommersialiseres og/eller bli bedrifter. Disse selskapene, med fellesnavnet Technology Transfer Offices (TTO) (teknologioverføringskontorer), fungerer, etter Lekve sin mening, ikke i sin nåværende form og bør legges ned.

De siste årene har også OECD og andre aktører pekt på svakheter i det norske systemet for kommersialisering. For eksempel har flere pekt på at det er krevende for nye bedrifter å få finansiering, både i oppstarts- og vekstfasen. Vi ønsker derfor velkommen en diskusjon om hvor godt systemene for kommersialisering av forskningsresultater fungerer.

Vi er samtidig opptatt av at dette ikke bare handler om TTO-ene, men om systemet som helhet. Simulas fokus er snevert, men de har rett i at ambisjonene vi, universitetene og instituttene har hatt for økt kommersialisering ikke er nådd. I 2018 gjennomførte derfor Menon Economics en utredning om insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i universitets- og høyskolesektoren, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Rapporten ga anbefalinger om hvilke endringer regjeringen bør vurdere for å bedre insentivene for vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge til å kommersialisere sine forskningsresultater. Vi har hatt rapporten på bred høring. I høringen har det kommet mange gode innspill, både til de konkrete forslagene og forslag om andre endringer.

Regjeringen jobber nå med tiltak for hvordan vi kan bidra til at flere gode ideer fra forskere og studenter finner sin vei inn i næringsliv og offentlig sektor.

I høst har vi som ansvarlige statsråder blant annet invitert TTO-ene, men også universiteter, investorer og forskere til dialog om kommersialisering av forskningsresultater og hvordan økosystemet for næringsutvikling totalt sett kan styrkes. Basert på dette har regjeringen bestemt seg for at det er særlig tre områder som skal prioriteres og utvikles tiltak for.

Det første er nettopp å vurdere rollen til TTO-ene og hva vi kan gjøre for økt kommersialisering, slik at for eksempel flere bedrifter kan realiseres basert på ideer og resultater fra forskerne. Vi skal se på hva slags kultur og kompetanse det er for innovasjons- og kommersialiseringsaktiviteter i universitets- og høyskolesektoren, og vi skal gå gjennom hva slags virkemidler, tiltak og insentiver vi har for kommersialisering av offentlig finansiert forskning.

I tillegg er det viktig for oss å styrke nytenkning og innovasjonskompetanse i studiene, slik at en større andel studenter har den entreprenørskapsånden de trenger for å kunne skape fremtidens bedrifter. En student som har en god idé og vil starte egen bedrift, må ha tilgang til verktøyene hun trenger for å bli gründer. Dette blir også tema i den kommende stortingsmeldingen om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet.

Til sammen skal dette arbeidet føre til at regjeringen vil legge frem konkrete forslag til tiltak som skal gi mer kommersialisering av offentlig finansierte forskningsresultater og styrke økosystemet for næringsutvikling innenfor universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Til samfunnets beste.