Asheim bekymret for universiteter og høgskoler:
— Jeg er urolig for at SV ikke er med

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke vært særlig opptatt av universitets- og høgskolesektoren de siste fire årene, mener avtroppende statsråd Henrik Asheim (H). Han er bekymret for hvordan det vil gå med en ny regjering.

Om ikke mange dagene går Høyres nye kronprins, eller studentenes «Party-Henke», Henrik Asheim, ut av kontordørene i Kunnskapsdepartementet for siste gang, for en stund.

Hvem han skal levere stafettpinnen videre til er ennå uklart, men spekulasjonene har jo ikke uventet gått friskt i spaltene. Også om det blir en videreføring av to ministere i Kunnskapsdepartementet, eller om man går tilbake til én kunnskapsminister, er uvisst.

Her har den avtroppende forsknings- og høyere utdanningsministeren en tydelig oppfordring til sine arvtakere i den nye Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen.

— Ikke ta bort denne posten. Det er mye å gape over for én minister. Og ikke flytt forskning over til Nærings- og fiskeridepartementet, heller ikke næringsforskningen. Det er nemlig ikke så stor forskjell på anvendt- og grunnforskning, sier Asheim, og har flere tanker rundt den nye regjeringens arbeid på lur.

Fra Venstre til Høyre i departementet:

Asheim lover fortsatt budsjettkutt og mye selvstyre

Gruer seg til å ikke lenger ha initiativet

Asheim vender tilbake til kjente trakter når han om ikke lenge er tilbake på jobb som stortingsrepresentant, selv om han ennå ikke vet hvilken komité på Stortinget han skal sitte i.

Det er et partianliggende å finne ut av den kabalen, sier han, og selv om han har noen ønsker, så vil han heller ikke avsløre disse.

Men det som er ganske sikkert er at han ikke skal tilbake til Utdanningskomiteen, som han satt i sine fire første år som fast representant på Stortinget. Det er nemlig kutyme at man ikke går tilbake til tidligere komiteer.

— Så du blir ikke lenger å se i Khronos spalter altså?

— Du vet aldri hva jeg sitter og sender inn av leserinnlegg som engasjert borger, sier Asheim spøkefullt, og legger til:

— Uansett hvor jeg havner så kommer jeg alltid til å være veldig interessert i utdanningspolitikk. Og selv om du havner i en komité, så er det ikke slik at du bare jobber med det feltet, tvert imot egentlig.

Politikkfeltet Asheim skal jobbe tettest med blir nok nytt, men ikke bare det. Han må forberede seg på noe han aldri har vært med på — nemlig å sitte i opposisjon.

Gjennom hele sin politiske karriere, fra kommunestyret i Bærum, fylkestinget i Akershus til fast representant på Stortinget, har han sittet i posisjon.

— Så nå må jeg lære meg å være kritisk og sint på alle, sier Asheim med et flir.

— Nei, det skal jeg faktisk prøve å unngå. Jeg tror faktisk velgerne gjennomskuer det, dersom alt er skandale uansett. Jeg har en filosofi om at dersom du skal kritisere noe, så må du ha et alternativ. Du må si hva du ville ha gjort i stedet.

— Gleder du deg?

— Jeg kommer til å savne dette, for jeg synes dette har vært kjempegøy, og det som er gøy med å være statsråd er at du har initiativet. Det jeg ikke gleder meg til er å hele tiden måtte forholde meg til ting som en annen regjering foreslår, og så må jeg mene noe om det. Det jeg liker er å legge frem noe som de må mene noe om, sier Asheim med et smil.

Innrømmer at han var redd

Men før vi kommer så langt, må vi rekapitulere.

I rundt ett og trekvart år har Asheim sittet i førersetet og styrt universitets-, høgskole- og forskningssektoren, i tillegg til de litt over to månedene han var vikar for Torbjørn Røe Isaksen som kunnskapsminister i 2017.

Før vi starter den ordentlige oppsummeringen, må vi spørre:

— Har det vært krevende for deg å lede sektoren med de høyeste utdannede, når du selv ikke har høyere utdanning?

— Jeg var veldig spent på det selv, for å være ærlig.

— Ja, var du redd?

— Ja, det var jeg faktisk. Jeg tenkte at kan jeg komme inn der med noe tyngde liksom. Jeg husker jeg snakket med Bent Høie om det og han sa: «Jeg er sjef for sykehusene, det er leger, de mener veldig mye og de er en profesjon.» Bent har hotellfagskolen, men poenget er: Jeg har ikke opplevd det som et problem. Hva de snakker om i kantina vet jeg jo ikke, men sånn i vår dialog har det ikke vært et problem, sier Asheim. Han legger til:

— Jeg tror de respekterer en politiker som lytter til dem, men som også har en plan og som sier hva man ønsker å prioritere. Jeg har blitt veldig positivt overrasket over hvor både lyttende og god dialog man har med de ulike institusjonene, rektorene og dekanene eller hva det måtte være som har ulike interesser. Jeg synes det har vært positivt, og tror ikke de har irritert seg over det (mangel på høyere utdanning, journ. anm.). Men du kan jo spørre dem?

debatt Henrik Asheim

En hilsen fra en utålmodig statsråd

— Tror rektorene opplever det som store endringer til det bedre

Det har skjedd enormt mye gjennom åtte år med regjeringen Solberg, ifølge Asheim.

Og det har jo uten tvil skjedd en ting eller to som har endevendt sektoren.

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i tospann med statssekretær Bjørn Haugstad, satset på «robuste institusjoner». De ønsket å konsentrere for kvalitet og kjørte gjennom en strukturreform som førte til flere universiteter her i landet.

Så ble Kunnskapsdepartementet delt i to i 2018, og Venstre fikk posten som forskning- og høyere utdanningsminister med Iselin Nybø. Hun fulgte videre opp endringene Røe Isaksen satte i sving, men førte også med seg det Khrono-redaktør Tove Lie beskriver som hvileskjær, kutt i budsjettene, i de to årene hun satt som statsråd.

Så kom Henrik Asheim inn bare litt over en måned før koronapandemien slo innover landet. På hans agenda har fagskolene, etter- og videreutdanninger, arbeidslivsrelevans og distriktsutdanninger utenfor campus stått.

les og se intervju med Asheim

Asheim som minister: Utfordrer sektoren på kompetansefeltet

Slik oppsummerer Asheim selv de åtte årene.

— Snur man seg og ser tilbake har vi både strukturreformen, kvalitetsarbeidet, med endringene av måten vi finansierer forskning på, i tillegg til fokus på livslang læring, kompetansepolitikk og at vi har åpnet akademia mer. Vi har fått på plass 11 måneder studiestøtte, slik at studentene nå har 14.600 kroner mer i året enn før. Og vi har doblet antall studentboliger som bygges hvert år sammenlignet med de rødgrønne, oppsummerer Asheim og legger til:

— Det har skjedd mye og jeg tror rektorene også opplever at det har vært store endringer til det bedre.

finansiering av forsking

Den blå regjeringa satsa hardt på forsking i fire år. Så snudde det

— Ikke noe jeg driver å pusler med alene fordi jeg har gått ett år på BI

— Har det vært en plan eller strategi gjennom disse åtte årene?

— Det var en plan da jeg ble spurt om statsrådsposten av statsministeren. Da satte jeg meg ned og tenkte at det var mye som måtte få sette seg. For eksempel strukturreformen. Hadde jeg kommet og sagt at jeg ville tegne kartet på nytt, så tror jeg at folk hadde blitt litt forbanna for å være ærlig, sier Asheim og legger til:

— Men så tenkte jeg, hva var det som egentlig var utfordringene? Jo, det var å koble utdanningene tettere på arbeidslivet. Det tror jeg at jeg sa i det første Khrono-intevjuet mitt også, det å åpne utdanningene for flere og gjøre den mer relevant for arbeidslivet, og det med etterutdanning var noe jeg hadde bestemt meg for å gjøre.

les også

Kompetansebehovet: Asheim vil ansvarliggjøre universiteter og høgskoler

Og så trekker han også fram styringsmeldingen, som gikk gjennom Kongen i statsråd i mars.

— Den trekker veldig tydelige grenseganger for hva politikere skal kunne pålegge sektoren å gjøre og hvilke rammer vi legger for å nå de målene. Men samtidig mener jeg, det dumme med utsagnet «styre i det store og ikke i det små» har ført til at man kan putte hva man vil inn i det. Hver gang jeg gjør noe sektoren ikke liker så sier de at «dette er å styre i det små». Men det mener jeg det ikke er. Vi bruker 40 milliarder kroner i året på denne sektoren. All den fantastiske kunnskapen som skapes her bør tilgjengeliggjøres for flere, det er en stor visjon. En overskrift man må nå med mange ulike grep, og det mener jeg vi har gjort.

— Har alt dette vært ditt fokus fordi du ikke er akademiker selv?

— Nei, for å være helt ærlig så har jeg sittet fire år i Utdanningskomiteen fra 2013 til 2017, og da jobbet vi veldig mye med struktur, kvalitet og alle disse tingene. Spørsmålet var jo å forsøke og identifisere hva som er de nye store behovene. Og dette er ikke noe jeg driver å pusler med alene fordi jeg har gått ett år på BI. Jeg er jo på møter med europeiske ministre og dette er det de diskuterer i hele Europa, sier Asheim.

— Det er hvordan sørge for livslang læring, hvordan bruke akademia inn i alt vi ser, som digitalisering og grønt skifte. Dette er den nye store greia som skjer altså. Så dette er ikke noe som kom med meg og det vil heller ikke gå ut døra med meg. Jeg tror en ny regjering vil være vel så opptatt av dette, legger han til.

Stolt over å ha løftet utdanning som svar på pandemikrisen

Det har skjedd en hel del i løpet av de siste åtte blå årene, det inkluderer også de siste et og trekvart årene. Ikke mindre en 17 politiske prosesser gikk parallelt denne våren som alle påvirket universitets- og høgskolesektoren.

stortingsmeldinger og strategier

Overøses av politiske meldinger, strategier og forslag: — Vi bruker veldig mye energi på å svare politikerne

Selv opplever Asheim det som et skussmål da han fikk kjeft av Universitetet i Oslo-rektor Svein Stølen fordi det har skjedd for mye. Asheim opplever at han har fått til mye på kort tid.

— Hva er du mest fornøyd med?

— Jeg er veldig stolt av at vi fikk utdanning på agendaen som en veldig god løsning under pandemien. At vi pekte på utdanningsfeltet som et svar på arbeidsledighet og permitteringer, i stedet for å drukne i Nav. Med utdanningsløftet kom flere studieplasser, mer til forskning, vide rammer for samskipnadene, rett og slett grep inn i alle områder. Jeg er stolt over at det ble regjeringens svar på en slik krise. Og så er det et løft som har blitt videreført etter pandemien har roet seg også, sier Asheim. Han tilføyer:

— Det var ikke dette vi hadde planlagt selvsagt, men samtidig har vi fått lagt fram styringsmeldingen, endret universitets- og høgskoleloven, som er vedtatt i Stortinget. Og det er jeg veldig glad for, det betyr at alt ikke bare har stoppet opp og handlet om pandemi. Det synes jeg har vært bra.

Eitt år sidan nedstenging

Asheim om pandemiåret:— Om vi snubla i starten? Ja, heilt klart

— Hva er du mest misfornøyd med da?

— Jeg har jo sittet i kort tid, så det er mange ting jeg skulle fått gjennomført. Men en ting, som jeg har sagt i Khrono før at jeg angrer på, er at vi gjorde den første krisepakken til studentene til lån. Det ble rabalder og i retrospekt skulle vi ha hatt en 40 prosent stipendandel den gangen. Da hadde diskusjonen vært annerledes, sier Asheim og legger til:

Krisepakke til studentene

Studenter i harnisk over krisepakke: — Tilbyr studentene et kredittkort

— Det andre, her kan man peke i mange retninger, men det er at studentboligbyggingstempoet har gått ned. Og det skyldes rett og slett at vi mangler prosjekter. Kommunene er ikke gode nok til å regulere tomter raskt nok. Dette er ikke en kritikk mot samskipnadene, de gjør så godt de kan, men det går for seint. Det er frustrerende. Det er vilje til å bygge, men prosjektene stopper opp i byråkrati og reguleringsplaner.

— Jeg er urolig for at SV ikke er med

Nå vil tiden vise hva som blir stående og hva som skal rives ned av det den borgerlige regjeringen har bygget opp de siste åtte årene, eller motsatt, alt ettersom.

Noen løfter har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært helt tydelige på i valgkampen, men det er fremdeles ikke store greiene som har kommet fram fra forhandlingene som foregår ved Hurdalssjøen. Onsdag til uka, dagen etter at Solberg-regjeringens statsbudsjett er lagt fram., presenterer de Støre og Vedum sin nye regjeringsplattform.

Men Asheim hadde helt rett i sine spekulasjoner, da han under dette intervjuet i forrige uke sa at det aller første den nye regjeringen ville nappe ut var opptakskravet om karakteren i fire i matte for å komme inn på lærerutdanningen.

regjeringsforhandlinger

Enige om å skrote firerkravet i matematikk

Tirsdag denne uka ble det kjent at de to regjeringspartnere var enige om å skrote firerkravet. Kanskje ikke en overraskelse, siden de har vært enige om dette hele vegen.

— Jeg er veldig interessert i hva de gjør med kompetansekravene til lærerne, for dette vil påvirke universitetene og høgskolene også, det er jo de som driver med det, sier Asheim.

Den avtroppende ministeren er også bekymret på vegne av hele sektoren over at SV ikke er med i forhandlingene. Her kommer han med en brannfakkel:

— Arbeiderpartiet og Senterpartiet har så vidt jeg har klart å følge med de siste fire årene ikke vært så opptatt av universitets- og høgskolesektoren, sier Asheim.

Han peker blant annet på et intervju Senterpartiets Marit Arnstad gjorde i Dagens Næringsliv i sommer.

— Der satte hun yrkesutdanning opp mot akademisk utdanning, og sa at vi må ha respekt for fagarbeiderne. Jeg er helt enig i det, men det blir veldig kunstig å sette dette opp mot de som tar høyere utdanning. Så jeg er urolig for at SV ikke er med, sier han.

finansiering

Krever at ny regjering stopper forskrift om egenbetaling.— Dette er drøyt rett og slett

Advarer mot å utfordre et elementært prinsipp

Og så er det jo spørsmålet om Nesna på Helgeland. Om høyere utdanning skal gjenoppstå der eller ikke. Et studiested styret ved Nord universitet besluttet å legge ned i 2019.

Senterpartiet har i lang, lang tid åpent lovet at høgskolen på Nesna skal gjenreises om de kom til makten. Nå er de ved makten, og Nesna-ordfører Hanne Davidsen sier til VG at hun knapt tørr å tenke på hva som skjer dersom partiets løfte til lokalsamfunnet ikke innfris.

Debatt ● 29 akademikere i norge

Hold valgløftet: Gjenreis Høg­skolen i Nesna

Foreløpig er det stille fra forhandlingene ved Hurdalssjøen når det kommer til dette punktet.

Asheim mener det hele er et symbol fra Senterpartiet.

— Jeg er urolig for styringspolitikken. De kan godt mene at de vil gjenopprette Nesna, men hva betyr det? Jo, da utfordrer du et av de mest elementære prinsippene helt tilbake fra Torbjørn (Røe Isaksen, journ. anm.) sin tid, men som vi også slo fast i styringsmeldingen nå, at det til slutt må være styrene på institusjonene som tar beslutninger som dette, sier Asheim.

For det dreier seg om svære ressurser, ikke bare penger, men også mennesker, som man skal disponere best mulig, ifølge Asheim.

— Dersom man endrer på det prinsippet og går over til at det nå skal være politikerne som skal bestemme dette, så stopper det ikke på Nesna. Da er vi i gang, ikke sant, sier han og legger til:

— Da kommer man til å ta politiske beslutninger ut i fra hvor politikerne bor, hva som lønner seg i nominasjonen deres, og ikke styrenes vurdering av hvordan de best bruker ressursene sine. Det er jeg veldig urolig for.

Horisont Europa

Vil øke norsk deltakelse i EUs forskningsprogram med nær 30 prosent

Tror ikke på målrettede kutt

— Du sier du er urolig for styringspolitikken. Men den nye regjeringen kan jo styre sektoren på en annen måte som de vil like?

— Ja, det kan hende. Men jeg tror alle gullmedaljer har en bakside. De har kritisert oss mye for ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene, red.mrk). Det sier de at de skal ta bort, og så skal de erstatte det med målrettede kutt. Det er jo mye mindre forutsigbart, for hvem skal få kuttet? Vi satt og så på dette i Stortinget da de foreslo dette sist, og da ville de kutte titalls millioner i Kompetanse Norge midt i en pandemi. Er det bedre? Det skal bli spennende å se, svarer Asheim.

— Jeg skjønner at ABE ikke er populært, men målrettede kutt trenger ikke å gi mer forutsigbarhet altså. Men det kan fort bli en sånn Hunger Games-lek.

Podkast, TikTok og kjærlighet

Selv om Asheim ikke gleder seg stort til å sitte i opposisjon, så ser han frem til å få ordentlig sving på hans, Tina Bru, og Peter Frølichs podkast Stortingsrestauranten igjen.

Et annet lyspunkt er at han kanskje får lastet ned videodelings-appen TikTok igjen, etter å ha vært tvunget til å slette den fra mobilen i tiden som statsråd, da det er en kinesisk app. Han skal i allefall undersøke mulighetene.

Noen høyere utdanning blir det altså ikke på han med det første, men skulle han tatt en høyere utdanning ville han blitt lærer.

— Har du firer i matte da?

— Eh, nei. Så jeg måtte først tatt opp matte og så skulle jeg blitt lærer. Og tro du meg, du vil ikke at jeg skal undervise barna dine i matte, det ville vært en svært klok vurdering. Men jeg mener oppriktig at det tror jeg at jeg hadde likt veldig, veldig godt.

En annen ting han gleder seg over ved å snart være tilbake som stortingsrepresentant er å kunne få større frihet til å disponere tiden sin. Ikke at det er noe hvilehjem å sitte på Stortinget, altså, ifølge ham selv.

Helt i starten av statsrådsperioden sa han til VG at politikken gikk utover alt sosialt liv. Han innrømmet også den gang i januar 2020 at han håpte å møte den rette fyren snart.

— Blir det mer tid til dating nå, tror du?

— Å, men det er jo ingen som vet om jeg har fått meg kjæreste eller ikke.

— Ja, kanskje har du det?

— Ja, hvem vet? Følg med i Se og Hør i ukene fremover, sier Asheim med et smil, men innrømmer at det absolutt er noe på gang.

oppsummering med Henrik asheim

«...det er et problem hvis det blir sånn at ingenting er lov å tulle med»