finansiering
Krever at ny regjering stopper forskrift om egenbetaling.
— Dette er drøyt rett og slett
Forskerforbundets leder, Guro Lind, er ikke fornøyd med arbeidet Henrik Asheim gjør i innspurten som statsråd.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Guro Lind er leder av Forskerforbundet. Hun reagerer kraftig på at regjeringen i hurtigtempo har lansert ny forskrift om egenbetaling.
— Vi er sterk kritisk til forskriften og ikke minst hastverksarbeidet som er gjort. Det er drøyt rett og slett, sier Lind til Khrono.
Statsråd Henrik Asheim er uenig i kritikken og mener at forskriften er «et lenge varslet grep».
Forbundsleder Guro Lind krever at en ny regjering stanser egenbetalingsforskriften, slik at den ikke trer i kraft fra januar 2022.
— I stedet bør den se finansieringen av etter- og videreutdanning i sammenheng med hele finansieringssystemet, jamfør finansieringsutvalget som er satt ned. Om nødvendig må dette utvalgets mandat justeres, sier Lind til Khrono.
Tok dissens i mai
I mai ble det såkalte arbeidslivsrelevansmeldingen diskutert i Stortinget. Et viktig element i meldingen, og i debatten rundt meldingen, handlet om egenbetalingsforskriften.
Et resultat ble forslag til ny forskrift og høringsfristen var 27. juli. På rekordtid har departementet behandlet innspillene og mandag denne uken kom den nye forskriften, kun få uker før en ny regjering er på plass.
En forskrift den daværende rødgrønne mindretall tok dissens på under behandlingen i Stortinget. Nå har de rødgrønne flertallet i Stortinget.
Mindretallet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet et forslag om at «Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer i forskrift for egenbetaling ikke uthuler gratisprinsippet i høyere utdanning, eller undergraver målsetningen om livslang læring for alle».
— Se på helheten
Guro Lind legger til at den nye regjeringen med fordel både kan se på sammensetningen, men altså også mandatet til det nye finansieringsutvalget.
— Slik vi ser det er det riktig ende å begynne i å se finansiering av etter- og videreutdanning nettopp i sammenheng med helheten i finansieringen av universiteter og høgskoler, legger Lind til.
Hun forteller at hun er bekymra for konsekvensene av den nye forskriften som nå er vedtatt, hvis den ikke blir stoppet.
— Vi ser her at man kan risikere på fleksible utdanninger at noen kjøpers eg plass, mens andre må kjempe seg inn gjennom karakterer eller andre opptakskrav. Dette er ikke rettferdig og etter vårt syn et lite bærekraftig system, legger Lind til.
Lind trekker også fram at man kan se konturene av en utvikling der rike arbeidsgivere i større og større grad kan legge premissene for hvilke utdanningstilbud universiteter og høgskoler legger opp til, og at dette igjen også vil påvirke forskningen.
— Dette er ikke veien å gå for økt kvalitet i norsk høyere utdanning, understreker Lind.
— Vi har varslet dette lenge
Henrik Asheim er ikke enig i at dette er et resultat av et hastverksarbeid.
— Du kommer med en forskrift bare få uker før regjeringen skal gå av. Dette gikk fort?
— Både ja og nei. Dette er jo noe vi har jobbet med gjennom en rekke meldinger som er lagt fram det siste året, og sånn sett et lenge varslet grep, sier Asheim, til Khrono.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Men det er ikke veldig lenge siden høringsfristen gikk ut?
— Det stemmer, men siden vi hadde varslet dette tiltaket så lenge var det naturlig å få lagt det fram. Jeg vil legge til at vi har satt iverksettelsesdato 1. januar 2022, så den nye regjeringen har godt tid på seg til å endre, eller trekke tilbake denne forskriften, sier Asheim.
— Er det på noen punkter du forventer protester fra kunnskapssektoren?
— Jeg syns vi har fått rammet inn gratisprinsippet på en god måte i den nye forskriften. Det er klart at de som var i mot at det skulle komme en ny forskrift vil jo vikke være fornøyd. Jeg er glad for at vi har fått på plass en god løsning for gjenbruk av materiell.
— Noen universiteter har i høringsrunden blant annet reagert på kravet om at man skal ha minst 2 års arbeidserfaring?
— Vi har vært opptatt av å få fram at dette skal være utdanninger som åpenbart er tilpassa mennesker som er i jobb. Det er viktig å presisere at vi ikke rører prinsippet om at ordinær utdanning skal være gratis. De nye reglene innebærer derfor at universitetene og høyskolene bare kan ta betalt for etter- og videreutdanninger for folk med minst to års arbeidserfaring. I tillegg skal tilbudene være tilrettelagt for folk som er i jobb, legger Asheim til.
— Bra med engasjement
Forsknings og høyere utdanningsminister Henrik Asheim er ikke overrasket over engasjementet rundt det nye finansieringsutvalget.
— Dette handler jo om noe så viktig som finansieringen av universiteter og høgskoler, så det er helt naturlig at det skaper engasjement, sier Asheim til Khrono.
— Er du overrasket over støynivået?
— Jeg er egentlig ikke overrasket over det. At det foregår debatter mellom gamle og nye universiteter og høgskoler har jeg fått med meg. Det jeg kanskje er litt overrasket over er at man havner på et institusjonsnivå i debatten, altså at det handler om at den og den institusjonen må være representert, sier Asheim og legger til:
— Dette er jo et veldig bredt sammensatt ekspertutvalg. Både Siri Hatlen som har bakgrunn fra NMBU og Anne Husebekk fra UiT jo representert. Selv syns jeg det er fint å få Hatlen som leder som kjenner sektoren svært godt, satt i produktivitetskommisjonen med videre.
Asheim legger til at han håper at utvalget står seg også med ny regjering.
— Utvalget er godt sammensatt og de skal jobbe ganske fort. Allerede i mars neste år skal de levere, og dette hengers ammen med at man bør få dette inn i arbeidet med langtidsplanen, sier Asheim, men når dette er sagt:
— Jeg er glad for at sektoren er ærlige og tydelige på hva de mener.
