arbeidslivsrelevans
Slik vil regjeringen sikre bedre kontakt mellom studenter og arbeidsliv
I dag er stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans blitt offentlig. Den skal presenteres mandag 15. mars.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med kommentarer fra NSO og Ap)
Praksis i flere studier, flere delte stillinger mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og mer aktive læringsformer som minner om arbeidslivet. Dette er blant regjeringens forslag for å skape bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
— Det er mye som fungerer bra med norsk høyere utdanning, men kontakt med arbeidslivet er noe vi må bli bedre på. Vi har for lite bruk av praksis, for noen grupper er overgangen til arbeidslivet utfordrende og alt for få studenter fullfører utdanningen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen.
- Her kan du lese hele stortingsmeldingen Utdanning for omstilling
Mer og bedre praksis
— Vi har satt som mål at flere studenter skal få praksis i løpet av studiene. Dette er noe studentene både etterlyser og ønsker mer av. Det er egentlig ingen grunn til at det bare er profesjonsutdanningene som skal ha praksis. Det burde være like selvfølgelig at en historiestudent fikk prøve seg i arbeidslivet underveis i studiet, sier Asheim.
Departementet trekker også fram at samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere utdanning er dårligere utviklet i Norge enn i flere andre europeiske land.
— Det må være flere møteplasser mellom utdanning og arbeidsliv hvor de kan samarbeide bedre om hva studentene skal lære og hvordan de skal lære det. Jeg håper vi i etterkant av denne stortingsmeldingen kan få signert intensjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet, de frivillige organisasjonene, universitets- og høyskolerådet og Kunnskapsdepartementet, sier Asheim.
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
Øke bruk av læringsformer som ligner på arbeidslivet
For at studentene skal være godt forberedt på overgangen fra utdanning til jobb vil regjeringen at studentene skal få bedre kunnskap om hvordan de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet.
— Universitetene og høyskolene må sørge for at undervisnings- og læringsaktivitetene engasjerer studentene og legges opp på en måte som minner om hvordan vi jobber i arbeidslivet. Ett av mange eksempler på det kan være å skrive oppgaver med utgangspunkt i et reelt problem fra en bedrift, sier Asheim.
Regjeringen har satt som mål å øke og inkludere innovasjons- og entreprenørskapskompetanse i hele utdanningsløpet. Her må arbeidslivet brukes mer som en ressurs inn i utdanningene og at arbeidslivet bruker studentene som en ressurs.
— Dagens studenter er morgendagens kolleger, arbeidsgivere og skapere av nye arbeidsplasser. Alle kommer ikke til å bli entreprenører, men evnen til å være med på å utvikle nye løsninger og ta disse i bruk på en fornuftig måte er viktig for alle studenter å ha med seg inn i arbeidslivet, sier Asheim.
NSO: — Dette er noe vi vet norske studenter ønsker
Norsk studentorganisasjon (NSO) er fornøyde med at regjeringen vil øke arbeidslivsrelevansen i utdanningen.
— For studenter med obligatorisk praksis har det lenge vært etterlyst at kvaliteten heves. Det er bra regjeringen nå følger opp dette, og at de i tillegg vil ha praksis inn på flere studier. Dette er noe vi vet norske studenter ønsker, sier nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Felipe Garcia i en pressemelding.
Garcia trekker spesielt frem at regjeringen tar en aktiv rolle ved å sørge for flere praksisplasser i departementene som et godt tiltak for å sørge for at det blir flere praksisplasser.
— Norske studenter er allerede i en krevende økonomisk situasjon. Vi har lenge etterlyst en garanti for reisevei eller økonomisk støtte for de studentene som må flytte for å gjennomføre praksis. Dette er noe vi vil be Stortinget rydde opp i, sier Garcia.
Regjeringen vil legge frem endringer i egenbetalingsforskriften før sommeren for å åpne for mer egenbetaling for etter- og videreutdanning.
— En gjennomgang av egenbetalingsforskriften må ikke true gratisprinsippet i høyere utdanning. For NSO er det grunnleggende at ingen offentlig høyere utdanning skal ha brukerbetaling fra enkeltindividet, avslutter Felipe Garcia.
Ap: Dette holder ikke
— Å ønske eller utrede mer arbeidslivsrelevans er ikke nok, mener Arbeiderpartiets Nina Sandberg.
— Studentene er samstemte om at de vil ha mer praksis, og arbeidslivet etterlyser det, uten at høyreregjeringen har tatt grep. Nå fortsetter regjeringen i samme sporet, og legger fram nok en melding som beskriver problemer andre skal løse. Arbeiderpartiet mener alle studenter skal ha tilbud om praksis som del av utdanningen, og hadde forventet flere konkrete tiltak som sørger for at Norge tar igjen land vi sammenlikner oss med der studentene er langt bedre forberedt på arbeidslivet, skriver hun i en epost til Khrono.
Sandberg mener de viktige problemene ikke løses ved at regjeringen bare oppfordrer til mer samarbeid.
— Norske studenter skal ut i et arbeidsmarked der de fleste jobbene er i små og mellomstore bedrifter, og kommunene. Næringsstrukturen er i seg selv noe av grunnen til at Norge har mindre samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv enn andre, skriver hun.
Hun viser til at Arbeiderpartiet mener at alle studenter skal få tilbud om et «praksiselement» i utdanningen, også disiplinutdanningene.
— Dette kan for eksempel være utplassering i arbeidslivet, internships, å skrive studentoppgaver i næringslivet eller trekke arbeidslivet inn som gjesteforelesere. Institusjonene skal ha full frihet til å tilpasse dette til egne utdanninger, men det er viktig at denne forventningen stilles. Ting skjer ikke av seg selv, selv om denne regjeringen ser ut til å tro det.