— Høyskolene skal styrkes på sine primære oppgaver

I den pågående utredningen om sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at NTNU bør vurdere muligheten for sammenslåing grundig, før de leverer sitt svar til Kunnskapsdepartementet.

— Vi har fått inn svar fra utdanningsinstitusjoner som sier at den beste løsningen på prosessen, er å beholde ting akkurat som de er i dag. Det vil jeg si er et dårlig svar. Dette er en gylden mulighet for aktørene til å se på hvordan vi kan lage mer robuste og solide utdanningsinstitusjoner, og da bør man se på mulighetene for samarbeid, sier Isaksen til Universitetsavisa.

Motstand hos mange

I den pågående Saks-prosessen skal landets høyskoler og universiteter komme med en uttalelse om hva de mener er den beste løsningen for den fremtidige organiseringen av deres institusjon. På forrige styremøte ga spesielt de internes representanter i styret klart uttrykk for at det bør være en betydelige oppside for NTNU, om universitetet i det hele tatt skal vurdere sammenslåing, mens andre uttrykte direkte motstand mot sammenslåing.

— Men er det i det hele tatt mulig i dine øyne at NTNU fortsatt kan stå alene etter at denne prosessen et over?

— Det er ikke sagt at alle nødvendigvis må slå seg sammen med noen. Men utgangspunktet er at det er gode muligheter for å undersøke om det kan bli bedre enn det er i dag, sier Isaksen.

Skal fortsatt ha høyskoler

Det er nå tre alternativer som gjelder for NTNU. Den ene er å fortsette alene, den andre er å slå seg sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), mens den tredje er en flercampusmodell gjennom sammenslåing med flere høyskoler andre steder i landet.

I NTNUs brev til Kunndskapsdepartementet forrige uke, ble det bedt om mer tid til utredninger, før den endelige uttalelsen fra NTNU kan avgis. I mellomtiden ønsker NTNU-rektor Gunnar Bovim blant annet en avklaring fra kunnskapsministeren om hvorvidt høyskolesektoren vil bestå noenlunde slik den er i dag etter prosessen, og peker spesielt på høyskoler i Nord-Norge, hvor det er sådd tvil om de har store nok miljøer til å fortsette på egen hånd.

— Høyskolesektoren skal i høyeste grad bestå, men den skal styrkes på det som er dens primæroppgaver. Dette er innen profesjonsutdanninger, og det å være tett på praksis. Høyskolene vil fortsatt utdanne ingeniører, sykepleiere, lærere og lignende, som er kjernen i dag, sier Isaksen.

Regionale høyskoler viktig

— Hva med høyskolene i Nord-Norge, er det et naturlig valg å legge ned disse, og legge dem inn under NTNU?

— Det er for tidlig i prosessen å fatte noen så konkrete konklusjoner. Dette vil bli en del av vurderingsprosessen. Men høyskoler vil også spille viktige regionale roller i fremtiden, sier Isaksen.

— Under forrige styremøte ble det klart at NTNU vurderer det slik at de har et annet samfunnsoppdrag enn Høyskolen i Nord-Trøndelag, og derfor ikke ønsker å fortsette dialogen med denne høyskolen. Er det en riktig vurdering, mener du?

— Jeg vil ikke kommentere så detaljerte forhold som denne enkeltvurderingen er, sier Isaksen.

Se også: NTNU vil ikke slå seg sammen med HiNT

Bredde og elite samtidig

Kunnskapsministeren frykter ikke at en sammenslåing med høyskoler vil skade elitesatsingen ved universiteter som NTNU.

— Jeg har besøkt institusjoner som har en betydelig bredde i sine tilbud, men fortsatt har forskningsmiljøer i verdensklasse. Jeg tror ikke dette er noen motsetning, man kan ha begge deler, mener Isaksen.

Ansatte ved NTNU har overfor Universitetsavisa uttrykt bekymring for at jobber skal forsvinne om NTNU blir slått sammen med andre institusjoner. Kunnskapsminister Isaksen hevder imidlertid at nedbemanning ikke er en del av målsetningen bak Saks-prosessen.

— Dette er ikke et spareprogram, og en sammenslåing mellom institusjoner betyr ikke at vi har et mål om å redusere antallet ansatte, sier Isaksen.

— Ikke vetorett

— Nå ber dere utdanningsinstitusjonene om å uttale seg om hvilke alternativer de synes er best. Vil dere lytte til disse i så stor grad at det i realiteten vil være frivillig hvem man slår seg sammen med, eller vil dere gå imot uttalelser fra enkeltinstitusjoner om dere mener det finnes bedre løsninger?

— Grunnen til at vi inviterer institusjonene til å komme med sine innspill, er at vi ønsker å lytte. Men de har ikke vetorett. Vi er nødt til å se hva som er best for hele sektoren under ett når beslutningen skal tas, sier Isaksen.