stortingsmeldinger og strategier
Mener regjeringen bør vurdere hvor mange signaler de skal gi sektoren
Denne våren foregår det 17 politiske prosesser som påvirker universitets- og høgskolesektoren. — Vi bruker veldig mye energi på å svare politikerne, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et ferskt blogginnlegg peker rektor, Svein Stølen, og viserektor, Åse Gornitzka, ved Universitetet i Oslo (UiO) på at det denne våren er lagt opp til 17 relevante stortingsmeldinger, strategier, representantforslag og lignende som skal behandles på Stortinget.
«Institusjonell autonomi har tjent samfunnet godt. Det viser historien, og selv om vi ikke alltid kan lære av historien, mener vi med stor overbevisning at Universitet tjener samfunnet best når den armlengden som utgjør avstanden til myndighetene ikke krymper ytterligere,» skriver de.
— Vi bruker veldig mye energi på å svare politikerne og andres tanker om sektoren. Vi mener at politikerne må være opptatt av at vi har kapasitet til å utvikle oss selv på egen hånd. Det er et voldsomt trykk på mange saksområder. Dette spilte vi også inn da UH-loven var et tema. Jeg vil også minne om at vi blir pålagt effektiviserings- og administrasjonskutt. Vi skal bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på utvikling. Derfor ligger det også et alvor bak dette, sier Svein Stølen til Khrono.
Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, er enig med Stølen i at det har vært opphop denne våren.
— Det er krevende å henge med og koordinere, og det er heller ikke alltid heldig å kjøre så mye parallelt. Dette er et system hvor alt henger sammen med alt. Tillit og autonomi er viktige ord, skriver hun i en sms til Khrono.
Mange prosesser
Prosessene det vises til er blant annet:
- Stortingsmelding om arbeidslivsrelevans: Utdanning for omstilling (lagt frem 12.3)
- Stortingsmelding om god styring av universiteter og høyskoler (lagt frem 19.3)
- Endringer i Universitets- og høyskoleloven (lagt frem 26.3)
- Fullføringsreformen (lagt frem 26.3)
- Strategi for forskerrekruttering og karriereveier
- Strategi for fleksibel/desentralisert utdanning
- Strategi for norsk deltakelse i ERA (det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet)
- Oppdatert panoramastrategi
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Det foregår også relevante prosesser i andre departementer enn Kunnskapsdepartementet, som Museumsmeldingen, og NOU-ene fra Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget. I tillegg vises det til relevante representantforslag på Stortinget.
Før påske ble tre stortingsmeldinger lagt fram i løpet av en kort tidsperiode, og det var ikke alle meldingene som fikk en tilhørende pressekonferanse.
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim viser til at mange av disse prosessene har pågått over flere år, og at institusjonene allerede har bidratt med viktig innspill til disse.
— Årsaken til at vi ikke hadde egne pressekonferansen til stortingsmeldingene skyldes ikke at de ble lagt frem på hver sin fredag, men at vi står midt oppi en ekstremt smittsom pandemi, som forutsetter at vi holder avstand og begrenser antallet mennesker vi møter. Jeg mener det ville vært urimelig å utsette disse prosessene fordi vi ikke har kunnet avholde presselanseringer, skriver Asheim i en epost.
— Vi har istedenfor jobbet med å nå ut med forslagene i pressen og jeg har møtt både Stølen og andre til debatter og lest gode innlegg og saker i media. Jeg opplever at vi, tross begrensningene og koronaoppmerksomhet, har fått ganske mye bra diskusjon om sakene våre.
Må sikre reelt handlingsrom
Stølen viser til at forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, har sagt at man skal «styre i det store, ikke i det små».
— Og fra Arbeiderpartiet hører vi om en tillitsreform. Man må finne en måte å jobbe på, som gir tid til strategisk og tydelig ledelse fra institusjonene, sier han.
Stølen mener det er helt legitimt at politikerne vil jobbe med sektoren, men mener man må finne ut hvordan man også sikrer et reelt handlingsrom.
— Dette er krevende.
— Mener du at departementene burde samkjørt seg mer?
— Man bør i hvert fall vurdere hvor mange signaler man skal gi sektoren. Dette er deres rett, men det er noe med å faktisk «styre i det store, ikke i det små», sier han.
— Hvilke prosesser er spesielt viktige for dere nå?
— Alle disse er viktige å følge med på. Det er svært viktig for hva vi skal levere på, sier han.
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim trekker fram at mange av prosessene det vises til henger tett sammen.
— Jeg syns det har vært helt naturlig at styringsmelding, arbeidslivsrelevansmelding, mobilitetsmelding og en del av strategiene Stølen viser til kommer noenlunde samtidig, slik at det er mulig å se alt under ett. Det mener jeg er en styrke. Så er det også slik at jeg styrer ikke over Stortingets representantforslag, så det er litt vanskelig å ta høyde for hva Stortinget gjør når, når vi skal planlegge våre årshjul, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim.
