distriktspolitikk
«Jeg deler ambisjonen om å få på plass flere desentraliserte og fleksible utdanningstilbud»
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim lyser ut 132 millioner kroner for å utvikle flere desentrale utdanningstilbud.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ikke lenge etter Distriktsnæringsutvalget leverte en utredning som tok til orde for mer desentralisert utdanning, kom Demografiutvalget, ledet av Victor Norman, med en rapport som konkluderer med det samme.
- Se også: «Det handler om Norge».
Innspill om tildelinger
I NOU-en Det handler om Norge blir universiteter og høgskoler trukket fram som vesentlig for å sikre fortsatt bosetting over hele landet og levende distrikter.
Khrono har spurt forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim om en del av forslagene fra de to rapportene.
Utvalget trekker blant annet fram at de mener Kunnskapsdepartementet må styre mer direkte når det gjelder fleksible og desentrale utdanninger, og eksempelvis ikke bevilge penger gjennom Diku (Direktoratet for internasjonalisering i utdanningen), men selv være aktive i tildelingsbrev og direkte krav og oppgaver, og med påfølgende direkte finansiering av tiltak.
— Det er et helt tydelig mål for regjeringen at utdanning både ved fagskoler, høgskoler og universiteter skal åpnes mer opp og bli mer tilgjengelig for folk uavhengig av hvor de bor og hvilken livssituasjon de er i. Dette er en forventning vi også kommuniserer til universitetene og høgskolene i styringsdialogen. Så er det jo verdt å nevne at tilbud om etter- og videreutdanning står i Universitets- og høyskoleloven i dag, sier Henrik Asheim.
Og han fortsetter:
— De tilskuddsordningene vi har i dag er ganske lite byråkratiske. Kunnskapsdepartementet gir overordnede føringer og forventninger, direktoratet lyser ut og tildeler. Jeg er ikke sikkert på om dette ville vært noe enklere dersom departementet selv skulle lyst ut, gått gjennom søknadene og tildelt midlene, mener han.
— Vi trenger mer og bedre praksis
I rapporten fra Norman blir det koblet sammen at praksis og hvor du ønsker å bosette deg i etterkant av utdanning henger sammen, men at det er dyrt å opprettholde gode praksistilbud i distriktene.
— Hva vil statsråden gjøre for å sikre et bedre praksistilbud i distriktene?
— Jeg mener vi trenger både mer og bedre praksis. Det blir en viktig del av arbeidsrelevansmeldingen som kommer til våren. Jeg har hatt et møte med helseministeren og kommunalministeren om hvordan vi kan tilrettelegge for å ta større deler av landet i bruk når studentene skal ut i praksis. Her må vi både få kommunene med på laget og diskutere med studentene hvordan dette best kan gjøres, skriver Asheim og legger til:
— Jeg har også et klart håp om at flere fleksible og desentraliserte tilbud gjør at man tar i bruk praksisplasser i distriktene man normalt sett ikke ville brukt på studier ved campusbaserte utdanninger.
NOU-ene viser at det er de private aktørene med nettbaserte tilbud som i hovedsak sikrer at det er vekst i såkalt fleksible utdanninger. Statlige fleksible utdanninger opplever stillstand i studentmassen. I tillegg minsker de desentrale utdanningstilbudene i omfang målt i antall studenter.
— Hva kan gjøres her?
— Jeg deler ambisjonen om å få på plass flere desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Nylig fikk for eksempel Universitetet i Sørøst-Norge 5,7 millioner kroner til et prosjekt for bærekraftig sykepleierutdanning som skal være fleksibelt og desentralisert i distriktene. Det er en fireårig deltidsutdanning og skal utvikles i samarbeid med kommunene og helsetjenestene i distriktene. Dette er et godt eksempel på hva vi kan få ut av ordningen og hva jeg ønsker å se mer av, skriver Asheim.
— Vi bruker ulike kanaler for forskning i dag
— Utvalget trekker fram at veldig mye av forskningsmidlene havner helt sentralt. Men de skriver:«Løsningen på et slikt styringsdilemma er imidlertid ikke å instruere Forskningsrådet om å drive med regional spredning. I stedet kan midler kanaliseres gjennom andre styringsverktøy til universitet og høyskoler». Hva tenker statsråden om dette forslaget?
— Pengene som går gjennom Forskningsrådet utgjør bare en liten andel av finansieringen til universitetene og høgskolene. I fjor for eksempel utgjorde det rundt 2 milliarder kroner, mens den totale bevilgningen til universiteter og høgskoler var 37,3 milliarder kroner. Så vi bruker allerede i dag ulike kanaler for å finansiere høyere utdanning og forskning i hele landet, trekker Asheim fram og fortsetter:
— Til våren skal regjeringen legge fram ny styringspolitikk for sektoren og der vil institusjonenes rolle som både regional og nasjonal kunnskapsaktør være et viktig tema.
Forstår at man vil beholde Nesna, men...
— Samtlige opposisjonspartier går langt i å love at de vil snu prosessen og gjenetablerte studiested Nesna. Campus Nesna har blitt en symbolsak for opposisjonen knyttet til distriktsutvikling. Hva er din kommentar til dette?
— Jeg forstår veldig godt at man lokalt helst ville ha beholdt Campus Nesna, men styret ved Nord universitet konkluderte for ett og et halvt år siden med å avvikle virksomheten der på grunn av sviktende søkergrunnlag. Samtidig vedtok de å styrke andre studiesteder i regionen. Det er styrene for universitetene og høgskolene som har ansvaret for å vurdere hvilke studiesteder de skal ha. Det stemte alle partier for, bortsett fra Senterpartiet i Stortinget da stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høgskolesektoren ble behandlet, understreker Asheim.
Han avslutter:
— Det er et økt behov for oss alle å fylle på med kompetanse og opplæring gjennom livet. Da må vi ha flere og bedre tilbud som ikke nødvendigvis krever tilgang til en campus med fulltidsstudier. Det er derfor vi i neste års budsjett dobler satsingen på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud. Samtidig har regjeringen bestemt seg for å støtte omstillingsarbeidet til Nesna kommune med 56 millioner kroner for å bidra til å skape nye, attraktive arbeidsplasser, og styrke næringsgrunnlaget.
Lyser ut 132 millioner
I en pressemelding i begynnelsen av desember la Kunnskapsdepartementet fram at man utlyser 132 millioner som universiteter, høgskoler og fagskoler kan søke på for å utvikle og drifte det man kaller fleksible utdanninger.
Det er Diku og Kompetanse Norge som står for utlysingene. Søknadsfristen er 22. mars 2021.
Diku lyser ut inntil 92 millioner kroner til å utvikle og drifte fleksible og relevante utdanningstilbud i høyere utdanning, og som det går an å ta utenfor campus.
Kompetanse Norge lyser ut inntil 40 millioner kroner til å utvikle og prøve ut fleksible videreutdanningstilbud som gir kompetanse som er nødvendig for å digitalisere virksomheter og møte utfordringene og mulighetene som digitalisering gir. I denne utlysingen vil Kompetanse Norge særlig prioritere videreutdanningstilbud for å styrke digital kompetanse, IKT-sikkerhet og kompetanse for det grønne skiftet.
— Universiteter og høgskoler er en nøkkelspiller i arbeidet for å få realisert livslang læring. Disse midlene gir universiteter, høgskoler og fagskoler aneldning til å utvikle og sette i gang fleksible videreutdanninger på fagområder der vi vet at behovene i arbeidslivet er store, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge, ifølge en pressemelding fra departementet.
