Kompetansebehovet:
Asheim vil ansvarliggjøre universiteter og høgskoler

FAKTA

Kompetansebehovsutvalget (KBU)

Ble nedsatt i 2017 og består av til sammen 18 forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer.

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Har avlagt tre rapporter, den tredje og siste mandag 10. februar 2020.

Formålet med KBU er å frembringe den best mulig faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo overleverte mandag 10. februar den siste av tre rapporter fra sitt utvalg om det framtidige kompetansebehovet i Norge. Mottaker var Kunnskapsdepartementet og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Professor Holden og Kompetansebehovsutvalget har jobbet med å undersøke arbeidslivets kompetansebehov i tre år, og har kommet med rapporter også i 2018 og 2019.

I forbindelse med framleggingen poengteres det at det er besluttet at utvalget skal forlenges. Mandatet for et nytt utvalg vil justeres noe og videreføringen av dette omtales i stortingsmeldingen Lære hele livet som legges fram i mars i år.

— Vil stille større krav

Statsråd Henrik Asheim poengterer i en pressemelding at han har store forventninger til at universitetene og høgskolene rigger seg om for å svare på det kompetansebehovet både folk og bedrifter har.

— Om et par uker skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om kompetansepolitikk. Den kommer ikke til å inneholde ett konkret tiltak som løser alle utfordringer. Det kommer til å ta tid å endre systemer, kulturer og verktøy, sier Asheim.

— Tar universiteter og høgskoler nok ansvar for kompetanseutvikling og det kompetansebehovet Norge har?

— Nei, jeg tror ikke det. Det skjer ganske mye bra der ute, det er viktig å si. Og de drøyt 100 millionene vi bruker nå er jo også med på å tilrettelegge for dette, men jeg tror det er en mentalitetsendring som må til på en del av universitetene og høgskolene våre for at det også skal være et løpende tilbud der. Det at vi har det flotte utdanningssystemet vi har, det må flere få lov til å benytte seg av. Og da kan det hende vi må rigge litt om på måten man legger opp undervisning på, sier Asheim.

Les også:

Holden-utvalget: Tilfeldig og varierende kvalitet på praksis i høyere utdanning

— Så du vil utfordre universiteter og høgskoler å komme på banen for å legge til rette for kompetansetilbud på bedre måter?

— Ja, det kommer jeg til å gjøre. Og vi er helt avhengig av å gjøre dette også, at dette er et tilbud som blir lett tilgjengelig og enkelt å delta på for dem som er i jobb eller trenger noe ekstra for å komme seg inn i arbeidslivet, svarer Asheim.

— Handler mye om virkemidler

Khrono spør professor og utvalgsleder Steinar Holden om universiteter og høgskoler burde komme mer på banen for å møte nye kompetansebehov.

— Vi har ikke sett så mye på det. Her har man jo hatt et etter- og videreutdanningsutvalg og de har kommet med forslag som er ute på høring, Dermed er det en prosess gående, som gjør det mindre aktuelt for oss. Og mye av diskusjonen på dette feltet går på hvilke virkemidler som bør brukes, og det er ikke Kompetansebehovsutvalgets anliggende, svarer Holden.

Holden legger til at han mener det er store behov for tilrettelegging for å gi økt kompetanse både på videregående og fagskolenivå, men også innen høyere utdanning.

— Hvis du skal gi noen få gode råd til Asheim nå. Hva bør han gripe fatt i?

— Det aller viktigste er grunnutdanningen. At man må sørge for at en større del av ungdomsgruppen får et godt utgangspunkt for videre utdanning og for yrkeslivet. Det er det aller viktigste, svarer Holden.

I sin presentasjon trakk Holden fram at nesten 30 prosent av dagens 15-åringer presterer svakt på ett eller flere av tre utvalgte ferdighetsområder, og at tallene for Norge er dårligere enn for våre naboland. Holden trakk også fram at utvalgets undersøkelser viser at det er særlig mangel på kvalifisert arbeidskraft innen helse, bygg og IKT.

— Vi har hatt mangler innenfor noen yrker i noen år nå så han burde øke utdanningskapasiteten innenfor disse yrkene. Det er flere faktorer som har betydning, men innen flere yrker er det for lav utdanningskapasitet.

— Dagens tiltak rundt kjønn og utdanning gir ikke endring

Professor Steinar Holden har levert sin tredje kompetanserapport. Ett av flere problemområder er utfordringer med kjønnsbalanse i arbeidslivet, som starter med en kjønnsubalanse i utdanningen.

— I din presentasjon er du inne på at dagens virkemidler ikke strekker til med tanke på å oppnå bedring i kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv. Har dere sett noe på hvilke virkemidler som kunne bli tatt i bruk?

— Det er ikke i vårt mandat å komme med forslag til tiltak. Vi skal se på framtidige kompetansebehov. Og hvis det er sånn at man ønsker seg kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet, noe jeg oppfatter det er et ønske om, så er det også behov for tilstrekkelig kompetansetilgang av begge kjønn, sier Holden og han legger til:

— Så vi mener at i den forstand utdannes det for få mannlige leger, for å ta et eksempel. Ønsker man kjønnsbalanse blant legene framover så må man utdanne flere mannlige leger. De virkemidlene man bruker nå, er ikke i ferd med å gi jevnere kjønnsfordeling i legeyrket framover. Vi har ikke noe forslag til tiltak her, men vi har noe diskusjon av kjønnspoeng. Det kan være et veldig effektivt virkemiddel hvis det finnes tilstrekkelig antall kvalifiserte kandidater av begge kjønn.

— Et paradoks med Norge

— Kjønnsbalanse. Professor Holden slår fast at hvis man fortsetter slik som i dag så blir dette verre, og ikke bedre. Hva tenker du om det? Hva med kjønnspoeng? Andre tiltak?

Vi spør statsråd Henrik Asheim etter at rapporten er lagt fram.

FAKTA

Holdenutvalgets rapporter

Holdenutvalget har nå kommet med tre rapporter.

I rapport nr 1 fra 2018 var noen av konklusjonene:

1. Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre
2. For stor andel av de unge fullfører ikke videregående opplæring
3. Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker

I rapport nr 2 fra 2019, oppdaterer og komplementerer utvalget kunnskaps-grunnlaget fra den første rapporten med blant annet:

• Mer omfattende analyse av betydningen av grunnleggende, digitale, sosiale og emosjonelle ferdigheter for å delta i utdanning, opplæring og i arbeidslivet i kapittel 2,
• Årsaker til vedvarende mangler for enkelte yrker i kapittel 3,
• En gjennomgang og vurdering av arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, og en vurdering av utdanningsinstitusjonenes valgfrihet på masternivå i kapittel 5.

I rapport nummer 3 som ble lagt fram mandag 10. februar er noen av konklusjonene:

• Andelen virksomheter som rapporterer om stor grad av udekkede kompetansebehov har vokst fra 4 prosent i 2016 til 9 prosent i 2019.
• Til tross for økte omstillingsbehov er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden, ifølge SSBs Lærevilkårsmonitor. I 2008 deltok 9 prosent av sysselsatte i videreutdanning, mot 6 prosent i 2019.
• Nesten 1 av 5 i Norge har grunnskole som sin høyeste utdanning. 400000 er svake lesere og 800000 mestrer ikke enkle digitale verktøy.

— Det er jo et paradoks med Norge for å være helt ærlig, som mange har påpekt før også. Vi er et veldig likestilt land. Kvinner og menn har ganske like muligheter, likevel velger man veldig kjønnsspesifikt. Jeg tror vi må komme inn mye tidligere enn vi gjør i dag, sier Asheim.

Han fortsetter:

— Jeg var i Bergen sist fredag og snakket med noen mannlige lærerstudenter som reiste rundt i videregående skoler for å motivere gutter til å velge lærerutdanning rettet mot de minste barna. Det gjør de gjennom å være forbilder også, men også ved å fortelle om hva denne jobben egentlig går ut på og hvor utrolig viktig den jobben man gjør er for små barn osv. Jeg spurte dem om hvorfor de trodde det var så få gutter på denne utdanningen, og da svarte de at de trodde det hadde litt med holdninger i samfunnet, at lærerjobben blir sett på som et omsorgsyrke, men også at de unge faktisk ikke har kunnskap om hva denne jobben faktisk går ut på.

— Kjønnspoengdiskusjonen kommer vi helt sikkert til å ha framover. Det kommer en uh-lov om ikke så lenge så det blir garantert en stor diskusjon, men jeg tror uansett at det tiltak retter seg inn mot noe vi prøver å ordne på slutten, når valgene egentlig gjøres på et langt tidligere tidspunkt, så tiltakene må inn på et mye tidligere tidspunkt, legger Asheim til.

— Sykepleierstudenter trekker fram at det å være ute i praksis er som å delta i et lotteri, fordi kvaliteten varierer så mye. Det samme kommer fram av Holdens rapport. Hva kan vi gjøre med dette?

— Jeg syns det var oppløftende i årets Studiebarometer at svært mange studenter svarer at de er fornøyd med praksis. Samtidig skal vi likevel følge med på hvem det er som funger bra og dårlig, og hvilke lærdommer vi kan trekke. Det kan godt hende vi skal stille noen tydelige krav til den praksistiden vi har, og at det ikke blir så tilfeldig, altså at vi har noen måter å sjekke ut kvaliteten på. Men så må institusjonene også være litt flinkere til å informere om praksisen. Studentene svarer nemlig at de ikke er så fornøyd med informasjonen i forkant av praksis, men veldig godt fornøyd med selve praksisen. Vi må få de to tingene til å henge sammen, svarer Asheim.

Spesiell mangel innen ikt, bygg og helse

Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er spesielt stor i helse- og omsorgssektoren, i byggebransjen og innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slår Holden-utvalget fast.

I pressemeldingen om rapporten trekkes det fram at også Kompetanse Norges virksomhetsbarometer 2019 peker på flere av de samme utfordringene. Det slår blant annet fast at det udekkede kompetansebehovet øker, særlig i privat sektor og i de store virksomhetene.

Totalt melder 41 prosent av virksomhetene at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov.

Av rapporten går det samtidig fram at andelen sysselsatte som tar videreutdanning og kurs er lavere i dag enn for ti år siden. I 2019 tok kun seks prosent av de sysselsatte videreutdanning. Ti år før var tallet ni prosent.

Det blir også trukket fram at sviktende tilgang på en del typer arbeidskraft hemmer verdiskaping og sysselsetting, særlig i noen regioner.

I 2019 rapporterte Buskerud, Troms og Sogn og Fjordane om lavest udekket kompetansebehov, mens arbeidslivet i Finnmark, Vest-Agder og Østfold meldte om størst grad av udekket kompetanse.

Svak rekruttering, lav fullføring og dårlig samsvar mellom utdanning og behovene i arbeidslivet trekkes frem som forklaringer, i tillegg til et begrenset antall studieplasser.

— Med regionreformen har fylkeskommunen fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Det er lite vi kan si med sikkerhet om fremtidens arbeidsliv, men vi vet at ulike deler av landet vil ha ulike behov og utfordringer. Da er vi avhengig av regionale løsninger som er tilpasset lokale utfordringer, sier Asheim.

Kompetanse Norge: — Spennende tider

Sveinung Skule er ny direktør for Kompetanse Norge. Han var på framleggingen mandag 10. februar.

— Denne rapporten er veldig spennende og gir et viktig og solid kunnskapsgrunnlag. Utvalget peker både på noen viktige trender som automatisering, grønn omstilling, eldrebølge og innvandring, og viser hvordan disse trendene skaper økt behov for kompetanse. Så det er veldig viktig nå å følge opp dette, sier Skule, men legger også til:

— Rapporten peker også på mange svakheter. Det er for mange som faller utenfor arbeidslivet. Det er for mange som kommer ut av grunnskolen uten de grunnleggende ferdighetene de trenger for å klare seg i et arbeidsliv der kompetansekravene er høye. Viktige spørsmål er hvordan nå fram til ungdommene med informasjon om de kompetansebehovene vi har og hvilke krav som stilles, men samtidig også nå fram til voksne i arbeidslivet om framtidige behov og karrieremuligheter.

— Burde universiteter og høgskoler ta mer ansvar og grep rundt de kompetansebehovene Norge har?

— Universiteter og høgskoler har en utfordring med å bli mer offensive på dette området. Det syns jeg ble tydelig i kjølvannet av at Markussenutvalget la fram sin rapport, sier Skule og fortsetter:

— Ikke alle institusjoner er like framoverlent på dette området. Universiteter og høgskoler har så mye god kunnskap å by på. Den kunnskapen må komme ut, ikke bare til de unge som tar sin første utdanning, men at man åpner opp for hele arbeidslivet. Skule trekker fram at finansiering er en nøtt.

Gratisprinsippet

— Skal man ha aktive universiteter og høgskoler må institusjonene ha de riktige insentivene og finansieringen må fungere. Vi må ha noen pengestrømmer på plass, og det er noen nøtter her som må løses med tanke på gratisprinsippet og det å kunne ta seg betalt for etter- og videreutdanning, sier Skule.

— Dette er reelle utfordringer og noe man må sette seg ned å diskutere på en god måte. Det trengs videre arbeid på dette. Statsråden er veldig tydelig på å utfordre sektoren og det blir veldig spennende å se hvem som tar den utfordringen. For jeg tror også at universitetene og høgskolene er forskjellige. Noen er litt mer framoverlente enn andre, sier Skule.