Horisont Europa
Vil øke norsk deltakelse i EUs forskningsprogram med nær 30 prosent
Regjeringen vil hente hjem mer enn tidligere, men mindre enn det Henrik Asheim har varslet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor skal hente hjem 2,8 prosent av det utlyste budsjettet i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Det slår regjeringen fast i en strategi for den norske deltakelsen Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet (ERA), som ble offentliggjort torsdag.
— Det skal gi oss økt kvalitet i forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester og et mer konkurransedyktig næringsliv, heter det i en uttalelse fra næringsminister Iselin Nybø (V).
Med dette målet jakter de mer forskningspenger enn under tidligere rammeprogram. Status for Horisont 2020 er 2,49 prosent av alle midlene som er lyst ut, mot 1,7 prosent for det forrige rammeprogrammet FP7.
Målet jekkes samtidig ned fra det forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim tidligere har gått ut med i Khrono.
— Målet må være å få mer ut enn det vi putter inn, sa Asheim til Khrono for ett år siden.
Asheim slo da fast at han ville over tre prosent.
Må øke med nær 30 prosent for å nå målet
Det totale budsjettet for Horisont Europe endte, etter langvarig dragkamp om milliardene i EUs langtidsbudsjett, på 95,5 milliarder euro, nær 1000 milliarder norske kroner. Den norske kontingenten er anslått til 25 milliarder kroner.
I strategien vises det til at den såkalte returandelen, hvor mye midler som har endt i norske forskningsprosjekter, økte de siste årene av Horisont 2020. Fra 2018 til 2020 lå den på 2,92 prosent.
Ifølge regjeringen må norsk deltakelse øke med nær 30 prosent, sammenlignet med det som er status for hele Horisont 2020, om en skal nå målet med en returandel på 2,8 prosent.
Så hvordan vil de gjøre det?
I strategien strekes det opp mer eller mindre konkrete tiltak på en rekke områder. Det pekes på et nasjonalt støtteapparat der Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge deler på hovedansvaret. Det heter blant annet at de må legge «økt vekt på å koble ulike sektorer og aktører sammen og på å nå ut til bredere grupper av deltakere og brukere». Videre heter det at de må «innrette innsatsen der mobiliseringen har størst effekt, samtidig som det må nå bredden av mulige søkere».
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
De skal videre «innrette og videreutvikle sine nasjonale konkurransearenaer slik at de virker mobiliserende og kvalifiserende for deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet.»
De serverer også noen forventninger til «de forskningsførende aktørene» om å «mobilisere, støtte og veilede sine fagmiljøer, både på egen hånd og i samarbeid med virkemiddelapparatet».
Serverer fire mål for de neste sju årene
Regjeringen serverer fire mål for den norsk deltakelsen i forsknings- og innovasjonssamarbeidet de neste sju årene:
- Deltakelsen skal øke kvaliteten i norsk forskning og gi flere fremragende og innovative miljøer.
- Deltakelsen skal øke verdiskapingen, styrke norsk konkurranse- og innovasjonsevne og bidra til omstilling i privat og offentlig sektor.
- Deltakelsen skal gjøre oss i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer, bidra til å oppfylle bærekraftsmålene og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.
- Deltakelsen skal bidra til utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikken og til nye samarbeidsmønstre på tvers av landegrenser, sektorer og fag
I en uttalelse fra Asheim heter det at en «skal bruke mulighetene i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet enda bedre fremover».
– Da må vi blant annet sikre at resultatene fra forskning og innovasjon kommer samfunnet og økonomien til gode og at en enda større del av næringslivet satser på forskning og utvikling, sier Asheim.
Regjeringen nøyer seg ikke med sin egen strategi, det heter også at de «oppfordrer universitetene, høyskolene, instituttene, helseforetakene, næringslivet og offentlig sektor til å utvikle egne mål og strategier for sin deltakelse».
Vil ha 30.000 studenter på utveksling
Regjeringen serverte samme dag en egen strategi for deltakelse i Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet.
Også her har de satt fire mål. Det heter at samarbeidet skal:
- Bidra til å løse store samfunnsutfordringer.
- Styrke samhandling mellom utdanning, opplæring og arbeids- og samfunnsliv.
- Gi flere muligheten til å delta i et internasjonalt læringsmiljø.
- Bidra til utvikling av politikk og rammebetingelser.
I løpet av sjuårsperioden vil de ha 30.000 studenter på utveksling, hvorav 4.500 skal være praksismobilitet.
Det er også satt klare mål for hvor mange elever på barne-, ungdoms- og videregående skoler de ønsker på utveksling.
Blant andre mål heter det at norske institusjoner skal koordinere eller være partner i minst sju europeiske universitetsallianser.
