budsjettlekkasje

Regjeringen oppretter 4000 nye studieplasser

I tillegg oppretter regjeringen 1000 plasser for høyere yrkesutdanning.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim kunngjorde i dag at universiteter og høgskoler får 4000 studieplasser ekstra.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim kunngjorde i dag at universiteter og høgskoler får 4000 studieplasser ekstra.
Publisert Oppdatert

Med en arbeidsledighet på 8,8 prosent har høyere utdanning blitt pekt på som en mulig løsning for mange arbeidstakere påvirket av koronakrisen. Søkertallene som ble lagt fram i slutten av april viste også at rekordmange ønsker å ta høyere utdanning.

Regjeringen signaliserte allerede i april at de vurderte å opprett flere studieplasser. Nå konkretiserer forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) etterspørselen med flere studieplasser.

Det skriver Aftenposten.

I revidert nasjonalbudsjett som legges fram 12. mai vil antall studieplasser øke med 4000 og ha virkning fra studiestarten i høst.

— Det er viktig å få flere i utdanning og i yrker som vi har behov for fremover, sier Henrik Asheim til Aftenposten om studiepakken som vil koste 500 millioner kroner i år.

Asheim poengterer at økningen er avhengig av at Stortinget sier ja.

Over tusen plasser til helse - og sosialfag

Som Khrono kunne fortelle i går, tirsdag, har landets universitet og høgskoler åpnet opp for å øke studiekapasiteten. Khronos kartlegging viste at landets høyeste utdanningsinstitusjoner kunne tilby over 4000 studieplasser, og i dag kommer altså svaret fra regjeringen - forslag om 4000 nye studieplasser.

I regjeringens forslag er de 4000 studieplassene fordelt slik:

  • Helse og sosialfag: 1123 plasser
  • Lærerutdanningene: 550 plasser
  • Matematikk, naturvitenskap og teknologi: 1472 plasser
  • Juridisk og økonomisk-administrative fag: 833 plasser
  • Animasjon, utøvende musikk, film og kunst: 22 plasser

Asheim viser også, ifølge Aftenposten, til at regjeringen vil komme tilbake til andre og omfattende tiltak for studiesektoren i tiltakspakke som kommer i mai eller juni.

I tillegg foreslås det 1000 studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning.

— For å sikre best mulig utnyttelse av midlene vil studieplassene fordeles til fylkeskommunene etter konkurranse gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, sier Asheim til Aftenposten.

Statsråden understreker at plassene skal prioriteres til fagskoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, og der det er for lav kapasitet i dag.

Asheim viser til at regjeringen vil komme tilbake til andre og omfattende tiltak for studiesektoren i tiltakspakke som kommer i mai eller juni.

Ap: — Stoppet alle våre forslag

Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, mener forslaget kommer sent.
Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, mener forslaget kommer sent.

Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Torstein Tvedt Solberg, mener forslaget kommer sent.

— Dette har Arbeiderpartiet etterspurt lenge og koronakrisen har ytterligere forsterket behovet, men vi er allerede veldig sent ute da regjeringen til nå har stoppet alle våre forslag i Stortinget. Mens Arbeiderpartiet prioriterte 3000 nye studieplasser og 1000 nye fagskoleplasser i 2020, satte høyreregjeringen bare av 120 nye studieplasser. Vi må gi langt flere vanlige folk mulighet til å ta utdanning og skaffe seg kompetansen både de og samfunnet trenger, sier Solberg.

Solberg mener regjeringen fremdeles har til gode å løse det store kompetansebehovet i arbeidslivet og den økende lærermangelen.

— Når regjeringens feilslåtte politikk med rigide mattekrav, og manglende rekruttering gjør at søkertallene til lærerutdanning går ned, er ikke flere studieplasser nok. Spesielt mattekravet er et hinder for mange motiverte ungdommer som ønsker lærerutdanning, sier Solberg.

— Positivt

Teknapresident Lise Lyngsnes Randeberg er glad for at regjeringen nå foreslår å utvide antall studieplasser, og er særlig fornøyd med at matematikk, naturvitenskap og teknologi får flest nye studieplasser.

— Kompetanse og teknologi er avgjørende for å løse de utfordringene vi nå står overfor.

Nestleder i Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit, mener det er bra med flere studieplasser.

— Norge trenger flere lærere. Vi er samtidig spent på hvordan dette slår ut, når søkertallene har gått ned. Vi er bekymret for hvordan opptakskravet der søkerne må ha fire i matematikk slår ut. Vil plassene faktisk bli fylt?

Klungtveit mener det hadde vært klokere av regjeringen å gjøre om opptakskravet til et snittkravet, som ikke nødvendigvis trenger å være mindre strengt, men det ville vært en smartere og mer rettferdig innretning.

— Nå sliter vi med lekkasjer i flere ender, det er et høyt frafall underveis i utdanningene, og nyutdannede lærere velger seg vekk fra yrket, eller slutter i læreryrket i altfor tidlig. Denne trenden må vi snu.