Leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på Arendalsuka 2019. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på Arendalsuka 2019. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Hvileskjær på andre året fra Nybø

Kommentar. Noen som husker sist høyere utdanning og forskning var budsjettvinner i solbergregjeringen?

Publisert   Sist oppdatert

Det er noen år siden, men det kostet etterhvert daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal statsrådsposten etter hans berømte sitat om at universitets- og høgskolesektoren burde tåle et «hvileskjær» under framlegging av forslag til statsbudsjettet i 2006. Han foreslo et kutt på 278 millioner kroner.

— Eg reknar med at sektoren vil tola ein realnedgang på ein prosent, også sidan finanssituasjonen deira ser så god ut. Det synest eg ikkje er dramatisk og eg synest at universitets- og høgskulebudsjettet er tilfredsstillande, sa han den gang ifølge Uniforum. Han møtte unison motstand og fikk bøtter med kjeft fra en samlet sektor.

Kan hende burde også studentene ha tatt et hvileskjær i kakespisingen og tenkt på hva 1,3 milliarder i kutt i landets høyere utdanningsinstiusjoner kan få av konsekvenser for studentene.
Tove Lie
Redaktør i Khrono

13 år senere legger dagens forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, fram sitt andre budsjett av to mulige. Hun er medlem i en regjering som allerede har kuttet historisk mye i bevilgningen til landets forskning, universiteter og høgskoler. For 6. året på rad får sektoren kjenne på ostehøvelkutt som nå samlet er nær 1,3 milliarder kroner.

Mens neste års statsbudsjett som helhet har en realvekst på 0,8 prosent, har de samlede forskningsbevilgningene en reell nedgang på 0,9 prosent - nær 1-prosenten til Djupedal.

Veksten i bevilgninger til universitets- og høgskolesektoren er på 0,5 prosent. Det er andre år på rad hvor universitets- og høgskolesektoren får lavere vekst enn budsjettet som helhet.

Og Iselin Nybøs uttalelser om dagens forslag til statsbudsjett er omtrent som et ekko fra Djupedal.

— Jeg har stor tillit til at sektoren vil klare kuttene, sier hun til Universitetsavisa, og legger til:

— Det er fortsatt vekst i sektoren. Det er fortsatt håndterbart.

Forskningsbevilgningene slipper heller ikke unna denne gangen. Landets universitets- og høgskoleledere er ganske enstemmige på at de er skuffet over regjeringens manglende ambisjoner på vegne av forskningen. Regjeringen og statsråden beskriver kuttene i Forskningsrådet som «tekniske».

Kuttet innebærer et tap i 2020 på 486,5 millioner kroner av de tidligere bevilgede pengene som rådet har fått til forskning, men ennå ikke rukket å bruke opp. Tilsvarende kutt ble gjort i 2017, på 300 millioner.

Forskningsrådet har, i likhet med flere av de høyere utdanningsinstitusjonene, relativt store avsetninger og bevilgninger som de ikke klarer å bruke opp fra år til år. Bare mellom 2015 og 2016 satte de 3,2 milliarder kroner på vent, penger som de ikke fikk bevilget videre til ulike forskningsprosjekter det året.

Flere universiteter og høgskoler har også hatt «for mye» penger på bok. De årlige bevilgningene skal i prinsippet brukes opp, og det siste året har Kunnskapsdepartementet svingt pisken og truet med å trekke tilbake bevilgninger hvis de ikke får fart på pengene. Og de fleste har nå fått opp farten. Det er vanskelig å se hvorfor statsråden ikke velger en tilsvarende strategi overfor Forskningsrådet.

Adm.dir i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen er uvanlig klar når han mener at kuttet og tidligere kutt som Forskningsrådet har opplevd, som regjeringen beskriver som tekniske, oppleves som høyst reelle kutt.

Det samme gjelder den såkalte ABE-reformen (Avbyråkratisering- og effektivitetsreformen). Man går nå inn i sjette året med ostehøvelkutt som samlet beløper seg til 1,3 milliarder kroner.

I en nylig avsluttet valgkamp drysset gladsakene utover kunnskapssektoren og høyere utdanning allerede for en måned siden, der statsråder og smilende representanter fra regjeringen dro i skytteltrafikk mellom pressekonferanser med penger til nytt vikingstidsmuseum, campusutbygging og Ocean Space Centre, Blått bygg i Nord og nytt mediebygg i Volda, blant annet.

Men etter den søte kløe, kommer den sure svie.

Det synes å være slutt på den tiden da Solberg-regjeringen var universitetenes, høgskolenes og forskningens beste venn.

Sist gang høyere utdanning utropte seg selv til budsjettvinner var høsten 2017. Under framlegging av budsjettet for 2018 var Henrik Asheim (H) vikarierende statsråd for daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Og allerede da innrømte daværende statssekretær Bjørn Haugstad at man ikke kunne «avbyråkratisere seg inn i evigheten». Men enn så lenge fortsetter man.

Landets største studentorganisasjon har kalt inn til kakefest tirsdag, for å feire at regjeringen har omdisponert 10 millioner kroner fra samskipnadene til å gjennomføre en levekårsundersøkelse for studenter. Og for at den trinnvise innføringen av 11 måneders studiestøtte nå er i boks.

Kan hende burde også studentene ha tatt et hvileskjær i kakespisingen og tenkt på hva 1,3 milliarder i kutt i landets høyere utdanningsinstiusjoner kan få av konsekvenser for studentene. Selv om det er vanskelig å måle effekten er det ikke usannsynlig at det betyr mindre oppfølging og veiledning, færre og større forelesninger og en tøffere studiehverdag.

For mange av foreleserne deres sitter travelt opptatt med å skrive søknader til EU for å få forskningspenger fra det som er tidenes største satsing på forskning i EU.

Neste års forslag til statsbudsjett som ble lagt fram mandag er ikke bare et forslag, men høyst sannsynlig fasit. Budsjettforhandlingene har denne gangen foregått i forkant av framleggingen - i regjeringskorridorene - og for en stor del i media. Med en flertallsregjering åpnes det i prinsippet ikke for omkamper eller påplusninger i Stortinget til jul.

Så kan man spekulere i hva som skal bli stående igjen etter det som nå etterhvert har blitt Erna Solbergs firepartiregjering, og som startet så bra med høye ambisjoner på vegne av forskning og høyere utdanning og kunnskapssamfunnet.

Det vi husker aller best så langt er høstens høylydte bompengeforlik. Det sier litt om ambisjonsnivået hvis det skulle bli stående igjen som regjeringens «månelanding».