styringsmeldingen
Asheim lover færre mål og mindre detaljstyring
Det kan se ut som regjeringen har lyttet til råd fra universiteter og høgskoler: Det kan bli færre mål, delmål og resultatindikatorer.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskolen i Innlandet styres i dag gjennom 9 lovpålagte oppgaveområder, 7 mål, 21 delmål og 66 forskjellige resultatindikatorer. Nå ønsker regjeringen å gjøre noe med mengden delmål og indikatorer utdanningsinstitusjonene må forholde seg til. Blir det en realitet, og Stortinget også stiller seg bak, så har statsråden lyttet til ønsker og råd fra ledere ved landets universiteter og høgskoler.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
Regjeringen vil også innføre individuelle utviklingsavtaler for utdanningsinstitusjonene, og overordnede sektormål.
Dette kommer fram i den ferske styringsmeldingen som gikk gjennom Kongen i statsråd i dag, fredag.
Overordnede mål
Her legger regjeringen opp til at de nasjonale målene for sektoren skal være overordnede og dekke bredden av hva som forventes av resultater. Men på institusjonsnivå vil det være utviklingsavtalene som er viktige. Disse vil få mer plass i styringssystemet, men uten at det knyttes finansiering direkte til måloppnåelsen til hver institusjon.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier i en pressemelding at systemet i dag tar for lite hensyn til at det for eksempel er stor forskjell mellom Samisk høgskole og NTNU, både når det gjelder oppdrag og størrelse.
— Vi vil gi mer tillit og styre smartere og mer målrettet: mer i det store og mindre i det små, sier Asheim.
Ønsket mindre styring
Mange tok til orde for mindre styring fra departementet i en høringsrunde.
«Det tunge mål- og resultatstyringselementet i dagens styringsmodell bør vendes mer mot styring som understøtter enkeltinstitusjonenes formål, roller og utviklingsbane. Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som telles teller», skrev Universitetet i Oslo.
Universitetet i Stavanger mente at myndighetenes styring av universitets- og høyskolesektoren samlet sett bør bli noe mindre enn i dag.
«Slå ring om autonomien ved norske universitet og sikt mot styring basert på tillit. Dersom denne tilliten er høy og stabil, så kan en spare seg for ressurskrevende prosesser for rapportering, kontroll og oppfølging», het det i innspillet.
Og Universitetet i Sørøst-Norge skrev at omfanget og detaljeringsgraden i styringen av universitetene og høyskolene må ned.
«En bedre balanse mellom legitim statlig styring og institusjonell autonomi kan bidra til mangfold. Institusjonene må ha stor grad av autonomi når det gjelder forvaltingen av egen virksomhet for å utvikle sin profil», het det fra USN.
Mer frihet i rammeplanene
I den ferske meldingen heter det at institusjonsvise utviklingsmål vil vise ønsket tilstand eller resultat på områder som institusjonen har en reell mulighet til å påvirke gjennom sine aktiviteter og virkemidler. Innretningen av målene kan variere noe fra institusjon til institusjon, avhengig av egenarten og utviklingsbehovet for hver enkelt institusjon, heter det.
Også rammeplanene for profesjonsutdanningene ønsker regjeringen å gjøre noe med. Regjeringen vil at utdanningsinstitusjonene skal få større frihet og mer ansvar for å utvikle disse, blant annet i samarbeid med regionale partnere i arbeidslivet.
– Det er viktig at for eksempel lærere som tar sin utdanning i Agder, har like god og relevant utdanning som en som tar utdanningen sin i Tromsø. Men vi mener dagens rammeplaner er for detaljerte og at utdanningsinstitusjonene derfor bør gis noe mer fleksibilitet til å utvikle disse utdanningene i samspill med arbeidslivet og med blikk på regionale behov, sier Asheim.
Forventningene
Etter jul har det vært to klare forventninger til styringsmeldingen fra regjeringen.
Den ene forventningen handler om gradsforskriften og her er det ønsker på tvers i sektoren.
I tillegg har Stortingets flertall gjennom partiene Ap, Frp og Senterpartiet klare forventninger til at det skal legges fram endringer i finansieringssystemet koblet til vektlegging av arbeidsrelevans.
Som Khrono har skrevet, blir det ingen endring i finansieringen nå. Statsråd Asheim vil ha en ny utredning, noe Frps Roy Steffensen reagerer sterkt på.
Når det gjelder gradsforskriften, blir det her en endring: Flere vil kunne utdanne psykologer, jurister og prester, men for medisin vil det bli en egen prosess.
Nybø ba om meldingen i 2019
30. september 2019 varslet daværende statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, at hun skulle i gang med å lage en ny melding om styringspolitikk for kunnskapssektoren i Norge.
I 2023 er det 20 år siden kvalitetsreformen, og Nybø påpekte at den omfattende strukturreformen har endret universitets- og høgskolesektoren betraktelig siden reformen ble innført.
Dessuten er det innført en rekke nye krav og styringsverktøy for departementets styring med universiteter og høgskoler. Det er nye utviklingsavtaler, tildelingsbrev, måltall og nasjonale styringsparametre og en rekke andre krav og styringsgrep. Derfor ønsket regjeringen å se overordnet på hele styringen av sektoren.
— Det vil også være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre. Derfor er det på tide å løfte blikket å se overordnet på hele styringen, mente hun.
Fem vise kom med sin dom
I arbeidet med styringsmeldingen ba Kunnskapsdepartementet om innspill fra «fem vise»; tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet og Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Høgskolen i Innlandet og styreleder i Nokut.
De leverte sine innspill med frist 15. februar i fjor kom med tydelig kritikk av dagens styringsordning, og pekte blant annet på overstyring og direktoratisering.
- Les Gunnar Bovims innspill her
- Les Klaus Mohns innspill her
- Les Åse Gornitzkas innspill her
- Les Jonas Steins innspill her DEL 1 og DEL 2
- Les Kulbrandstads innspill her
Brysomme direktorater
Det var også en innspillsrunde med frist i juni fjor vår som var åpen for alle.
Der kom det blant annet fram at 13 av 14 universiteter og høgskoler oppfatter direktoratenes rolle i kunnskapssektoren som et brysomt mellomledd mellom seg og Kunnskapsdepartementet.
Opprydding i direktoratene ble kjent allerede i starten av februar, som et svar på kritikken som kom om rolleblanding og uklar oppgavefordeling.
Det ble da varslet en større omorganisering av flere forvaltningsorganer under Kunnskapsdepartementet, med ett stort direktorat, såkalt tjenesteleveranseorgan, og et mindre Nokut.
Mens universitetene var samstemte i kritikken av uklar oppgavefordeling og rolleblanding blant direktoratene, var det ulike innspill om en lang rekke temaer, blant annet om mål- og resultatstyringen, rapporteringsmengden og finansieringsystemet.
Forskere anbefalte å rydde i styringsverktøyene
Som en del av arbeidet med styringsmeldingen fikk Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i oppdrag å evaluere utviklingsavtalene.
Disse avtalene kom inn som et nytt styringsverktøy fra 2016. Formålet med avtalene er blant annet å løfte institusjonene på områder der de ikke presterer som forventet, og dyrke ulike profiler og satsingsområder.
Ifølge evalueringen har avtalenes potensiale som et styringsverktøy så langt ikke blitt realisert, og avtalene har ikke funnet sin plass som verktøy ved styringen av universiteter og høgskoler.
Nifu-forskerne anbefalte derfor å avklare forholdet mellom utviklingsavtalene og andre styringsverktøy og generelt rydde i antall styringslag og verktøy.
Dette er hovedtemaene i meldingen:
Kunnskapsdepartementet selv har i forkant trukket fram følgende hovedtemaer for meldingen:
- Dimensjonering, kapasitet og kompetanse: Hvordan bør dimensjoneringen av høyere utdanning styres for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for regionene og framtidas arbeidsliv? Hvilken rolle bør departementet ha i dimensjoneringen av kapasitet og hvilket ansvar bør gis til universiteter og høyskoler? Hvordan styre etter- og videreutdanning?
- Finansering: Hvordan innrette konkurransearenaer og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet?
- Styring av profesjonsutdanninger: Hvordan bør ulike typer utdanninger styres for å sikre et nasjonalt system og kandidater med rett kompetanse?
- Mangfoldig sektor: Hva slags rolle bør offentlige myndigheter ha og hvilke virkemidler bør brukes for å sikre en mangfoldig universitets- og høyskolesektor?
- Direktoratenes rolle i styring: Hva slags rolle bør direktorater under Kunnskaps-departementet spille i styringen av UH-sektoren, f.eks. i styringen av kapasitet og kompetanse, dimensjonering og profesjonsutdanninger?
- Les også: Hele styringsmeldingen
Meldingen behandles i Stortinget før sommeren.
Saken er oppdatert 19.mars klokken 13.07
