uh-lov
Ny lov for universiteter og høgskoler er vedtatt
To sensorer på eksamen, fortsatt blind sensur, forbud mot gjengjeldelse ved varsling for studenter er andre. Dette er de viktigste endringene i den nye loven.
Publisert
Torsdag vedtok Stortinget ny universitets- og høgskolelov.
Vedtakene er i tråd med innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen som kom i forrige uke.
Innstillingen og vedtaket i stortinget følger i all hovedsak regjeringens forslag som ble lagt fram 26. mars tidligere i år.
De viktigste endringene
De viktigste nye endringer i loven, er:
To sensorer på eksamen, fortsatt blind sensur, forbud mot gjengjeldelse ved varsling for studenter er andre.
I tillegg: Lik vekting mellom stemmene til faglige og administrativt ansatte under rektorvalg og krav om at universiteter med valgt rektor må ha fast ansatt universitetsdirektør.
Forslaget innebærer også at man vil beholde lovparagrafen som forbyr seksuell trakassering, den såkalt #metoo-paragrafen. Aune-utvalget som la fram sin innstilling i februar 2020 la grunnlaget for de lovendringer som nå kommer.
Trekker fram midlertidighet
Nina Sandberg, som er Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, trakk fram i replikkveksling med forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim om midlertidighet.
Hun trakk fram at regjeringen ser bort fra Auneutvalgets forslag til å redusere midlertidigheten i akademia, og ikke kommer med egne forslag i proposisjonen.
— I stedet lanserer regjeringen nok en «strategi» som ikke underlegges politisk behandling, sa Sandberg og fortsatte:
— Derfor vil jeg spørre statsråden: Hvilke konkrete tiltak er det i strategien for forskerrekruttering og karriereutvikling som skal løse det alvorlige problemet at det på universitetene og høgskolene er alt for mange høyt kvalifiserte postdoktorer som tvinges til å konkurrere, år etter år, og for lav lønn, om noen få, faste stillinger?
Sandberg understreket at hennes inntrykk av strategien for forskerrekruttering, er at løsningene mangler.
— En omfattende bruk av midlertidige ansettelser som skyldes kulturelle, økonomiske og organisatoriske forhold, kan ikke løses med «mer karriereveiledning» eller «bedre kultur for personalledelse».
— Ikke først og fremst en lovsak
I sitt svar til Sandberg trakk forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim fram at Auneutvalget påpeker at det ikke først og fremst er lovverket som er problemet med midlertidighet, men at det er et kulturproblem.
— Det er jo nettopp grunnen til at vi har laget denne strategien for å rekruttere og lage karriereveier som nå er på høring, sa Asheim. Han fortsatte:
— Jeg vil derfor avvente høringssvarene for å se hva vi kan iverksette av nye tiltak for å sørge for at vi får ned midlertidigheten. Så er det viktig å påpeke at midlertidigheten faktisk går ned. Det går i riktig retning, sa Asheim.
Han trakk også fram at dette er en sak han og departementet også tar opp med sektoren med jevne mellomrom.
— I strategien vi har lagt fram er det en rekke tiltak som nettopp handler om å få den kulturen til å bli bedre, det er altså ikke lovarbeidet Auneutvalget har pekt på, og ikke det vi har pekt på i denne sammenhengen. Jeg har stor respekt for at opposisjonen etterlyser tiltak i loven nå, men jeg vil avvente høringen, svarte Asheim.
Ap: En revisjon - ikke ny lov
Sandberg og Arbeiderpartiet mener den nye loven framstår som en revisjon av loven og ikke en ny lov.
I etterkant av behandlingen i Stortinget trekker Sandberg fram at Arbeiderpartiet mener at forskeres arbeidsvilkår bør tas inn i Langtidsplanen, og mener at det trengs en utredning av forskeres arbeidsvilkår og karrieremuligheter.
— Derfor ber vi regjeringen levere en handlingsplan for reduksjon av andelen midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren, sier Sandberg.
Om postdoktorer trekker Sandberg fram at disse stillingene er ment å være en kvalifiseringsstillinger, men praktiseres slik at fagfolk henvises til årevis med usikkerhet og løs tilknytning.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Derfor foreslår vi at det ikke skal være adgang til å gi ansettelse til mer enn én periode som postdoktor.
Asheim: Grundig behandling
I sitt eget innlegg i Stortinget takket Asheim utdanningskomiteen for en grundig behandling.
— Det har blitt en stor samlet proposisjon med en rekke endringer, sa Asheim.
Han trakk fram at forrige uh-lov ble vedtatt i 2005, og at denne er endret en rekke ganger slik at loven har blitt fragmentert og uoversiktlig.
— Vi må ha et lovverk som er gjennomslagskraftig, men som også ivaretar rettssikkerheten til studenter og de ansatte på en god måte, understreket Asheim.
Asheim sa også fram at regjeringen styrker studentenes rettigheter gjennom å presisere læringsmiljøbegrepet. Videre mener han at det er bra for studentene at det blir lovpålagt med to sensorer ved eksamen.
— Det blir forbud mot gjengjeldelse og vi beholder styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering, understreket Asheim, og la til at regjeringen foreslår å gjøre utdanning tilgjengelig for flere ved å fjerne aldersgrensen på 25 år for å få unntak om kravet til generell studiekompetanse
Det skal også bli enklere og raskere å få godkjent utdanning fra utlandet, og at det er bra man skal utvide bruken av vitnemålsportalen.
— Fagskolene har virkelig fått et løft under denne regjeringen. Forslaget om å tillate kortere utdanning vil gjøre det enda enklere for fagskolene ås vare på samfunnets behov, sa Asheim.
Statsråden la til at arbeidet med bedre lovverk stopper ikke med denne proposisjonen.
— Vi jobber med flere forslag for å styrke studenters rettigheter rundt permisjon og tilrettelegging. Vi jobber videre med forslag om at loven bør ha et eget læringsmiljøkapittel, og jobber videre med lovens bestemmelser om Nokut, sa Asheim.
Vil ha urnevalg for studenter
Arbeiderpartiet understreker at de er helt uenige i regjeringens forslag om å svekke valgordningen for studentene.
— Vi foreslår å opprettholde kravet om urnevalg for studentorganene, ut fra et argument om at valgfrihet her kan føre til en sentralisering av makten på institusjonene. Norge har stadig flere flercampuser, og i tillegg må utdanningen i årene fremover desentraliseres mer. Vi vil sikre alle studenter mulighet til å stemme, uansett hvor de studerer. men forslaget fra regjeringen kan sentralisere studentmakten, og derfor reagerer både Ap og NSO, forteller Sandberg.
Hun legger også til:
— Vi mener loven bør ha et eget kapittel om å sikre et godt læringsmiljø for studentene. Tydelige minstekrav til læringsmiljø er viktig for at alle studenter skal møte det, og NSOs innspill bør følges opp i forskrift og ny helhetlig lov. Arbeiderpartiet vil særlig understreke behovet for universell utforming av alle deler av læringsmiljøet, også det digitale, trekker Sandberg fram.
Bekymret for mangler i trusselforståelse
Roy Steffensen (Frp) er leder av utdanningskomiteen. I sitt innlegg understreket han at Frp i hovedsak er enig i de endringer som er foreslått.
— Frp syns det er positivt at regler for bortvisning av studenter blir tydeliggjort og at det blir skjerpede krav til politianmeldelse ved bruk av falske vitnemål.
Steffensen sa også at Frp syns positivt at man fjerner kravet om fagskoleutdanningens minstelengde og godkjenning av utenlandske utdanninger skal forenkles.
I tillegg trakk han fram at Frp støtter forslag om to sensorer, men at partiet er bekymret for at sektoren blir pålagt ekstra oppgaver uten at det følger med finansiering.
— Frp vil gjerne trekke fram høringsinnspillet til Justis- og beredskapsdepartementet som handler om at Aune-utvalget i liten grad tar inn over seg det trusselbilde som retter seg mot utdannings- og forskningsinstitusjoner i vestlige demokratier. Det var noe Frp også tok opp i mobilitetsmeldingen og som vi mener burde vært behandlet grundigere, understrekte Steffensen.
Han fortsatte:
— Trusselvurderingene fra PST og etterretningstjenesten advarer om påvirkningsoperasjoner særlig fra russisk, kinesisk og iransk etterretning og i den forbindelse er Frp veldig kritiske til at regjeringen aktivt arbeider for at forskningsmiljøene skal øke samarbeidet kraftig med land og miljøer som Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko, sa Steffensen, som avsluttet:
— Jeg er glad for at en samla komite mener det er viktig med en fast og formalisert kontakt mellom PST og norske utdannings og forskningsinstitusjoner og at PSTs årlige trusselvurderinger skal gjøres kjent på alle nivåer ved institusjonene.
