Krisepakke til studentene
Studenter i harnisk over krisepakke: — Tilbyr studentene et kredittkort
Men forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mener reaksjonen til studentlederne er «lite gjennomtenkt».
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Torsdag ble deler av den andre korona-krisepakken fra Solberg-regjeringen gjort kjent. Blant hovedpunktene i krisepakken statsråd for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H), la frem i dag:
- 15. april vil alle studenter få utbetalt lån og stipend for resten av vårsemesteret. For mai, april og juni utgjør dette 27.550 kroner.
- Lånekassen vil åpne for et tilleggslån på inntil 26.000 for alle studenter. Søknadsfristen for dette vil være 15. april, og pengene vil være raskt på konto for dem som får dette innvilget.
— Et kredittkort
— Hva skal man kalle dette? Det er overraskende og ganske hårreisende å kalle det en krisepakke, sier Lars Terje Husbyn, student ved Universitetet i Oslo.
Han forteller at regjeringens krisepakke til studentene, som kanskje like godt må kunne betegnes som en lånepakke, har vært et hett tema blant hans medstudenter i dag.
— Jeg er selv permittert og har vært det i over to uker. Jeg leier et rom som koster mesteparten av det jeg får i studielån hver måned. Heldigvis har jeg tjent litt i januar og februar, men vet ikke hva som venter framover. Noen er også i en verre situasjon og sier de vurderer å si opp leiligheten sin, forteller Husbyn.
Han mener man like gjerne kan kalle regjeringens pakke til studentene et statlig kredittlån:
En treffende metafor er å si at regjeringen tilbyr studentene et kredittkort.
Lars Terje Husbyn
Studentledere reagerte
Kritikk mot krisepakken til studentene har altså ikke latt vente på seg. Leder for Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, var raskt ute i dag:
— Vi aksepterer ikke at norske arbeidstakere forskjellsbehandles. Studenter med deltidsjobb må få økonomisk støtte, ikke større gjeldsbyrde.
Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Andreas Trohjell, er ikke nådeløs i sin omtale.
— Dette er ikke en krisepakke, det er en drittpakke, sier han til Studvest.
Litt sint og veldig skuffet
Tirsdag skrev hun en kronikk i Aftenposten hvor hun beskrev situasjonen sin, som mange andre studenter har kjent seg igjen i.
— Jeg blir faktisk litt sint, sier Andersen når Khrono ringer henne opp for å høre hva hun synes om tiltakene regjeringen nå har lagt på bordet.
— Men jeg er heller ikke overrasket over tiltakene. Det er veldig skuffende, men dette viser bare at vi studenter ikke blir tatt alvorlig, sier Andersen, som lenge håpet det ville bli flertall på Stortinget for at studenter med deltidsjobb kunne søke dagpenger som andre arbeidstakere som blir permittert.
— Mer gjeld
Selv om hun nå må innstille seg på at hun må søke om det ekstra lånet som regjeringen nå tilbyr, så håper hun at flere partier på Stortinget nå snur.
— Regjeringens forslag betyr bare at vi får mer gjeld. Det er det siste vi trenger nå. Det løser heller ingenting at vi skal få utbetalt stipend og lån for de kommende månedene nå i april. Hovedpoenget her er at regjeringen forskjellsbehandler arbeidstakere. Vi jobber og betaler skatt som alle andre, men vi får da muligheten til å ta opp mer lån, sier Andersen.
Hun reagerer på det hun mener er regjeringens måte å «pakke inn» den store utbetalingen som kommer i april.
— Dette er ikke en løsning i det hele tatt. Jeg kan ikke bruke noen ting av det. Jeg må spare alle pengene for å bare betale husleia de kommende månedene, sier Andersen.
Slik situasjonen er nå, må hun bruke av sparepengene sine for å kjøpe mat. I tillegg ser hun seg rundt etter andre deltidsjobber for å klare seg gjennom krisa.
— Vi burde ikke straffes bare fordi vi er studenter. Dette legger jo press på foreldre også – og hva om de er permittert? Dette bare forflytter problemet og går utover de som har minst, sier Andersen.
— Hastverk
Jenny Olea Bru Benestad studerer til mastergrad i organisasjon, ledelse og arbeid ved Universitetet i Oslo. Hun er permittert fra sin deltidsstilling som resepsjonist i Thon-kjeden, og har flyttet hjem til Kristiansand.
— Jeg mener det er frekt og kortsiktig tenkt av regjeringen. Forslaget bærer preg av å være gjort i all hast. For det første: Hva skal jeg leve av noen måneder når disse pengene er brukt opp. Og for det andre: Jeg kommer til å ha studielån for 7,5 år når jeg er ferdig. Jeg vil helst ikke ha mer lån, sier Benestad.
Benestad skulle gjerne sett at det var flere tiltak som tok høyde for at studentmassen er stor og forskjellig.
— For noen kan disse 26.000 kronene være mer enn de trenger. Jeg savner flere ulike tiltak.
Asheim er overrasket
Asheim har i flere intervjuer torsdag ettermiddag uttrykt overraskelse over reaksjonene som har kommet. Khrono har også forsøkt å komme i kontakt med Asheim, uten å lykkes.
— Jeg har forståelse for at man heller vil ha stipend enn lån. Men jeg tror enkelte studentledere bør tenke igjennom hvor harde ord de mener passer seg her. At man bruker uttrykk som «drittpakke» - jeg tror man gjør vel i å sette ting litt i perspektiv. Vi er i et land med 10,4 prosents arbeidsledighet akkurat nå. Vi har 250.000 mennesker som er permittert, sier Asheim til Universitetsavisa.
— Jeg tror studentene skal tenke gjennom hvor musikalsk reaksjonene deres er med tanke på hvor mange mennesker som har så store utfordringer, sier han.
Denne reaksjonen overrasker masterstudent Benestad.
— Jeg mener at Asheim etter to måneder i jobben som minister bør vite hvilke betingelser studenter har i dag, og hvordan hverdagen deres er. Hvis han mener han har god innsikt i det per dags dato, synes jeg han bør vurdere sin egen stilling.
