Flere kan bli universitet, men strengere krav

(Saken er oppdatert med kommentarer fra Steinar Stjernø og påtroppende rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice).

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet under) har presentert utvalgte deler av Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet», så langt omtalt som strukturmeldinga. Hele meldingen kommer først fredag, og eksempelvis kapittelet om finansiering er ikke omtalt i første presentasjon.

(Foto: Tove Lie)

Åpner for at flere kan bli universitet

Regjeringen har midlertidig stoppet muligheten høgskoler har til å «rykke opp» til enten vitenskapelig høgskole eller universitet.

— Vi opphever den såkalte frysen i strukturen. Det betyr at høgskoler igjen kan søke om å få bli universitet, men samtidig skjerper vi kravene for å få en slik godkjenning, sier Røe Isaksen, og legger til:

— Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.

Krav med tilbakevirkende kraft

I en første rask kommentar til strukturmeldingen trekker NTNU-rektor Gunnar Bovim blant annet fram at kravene til å bli universitet også kan ha tilbakevirkende kraft.

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

— Jeg oppfatter det som et viktig politisk signal fra statsråden at de nye og strengere kravene for å kunne bli universitet også vil gjelde de som allerede har denne statusen, sier Bovim.

Dette bekrefter også Øystein Lund i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

— Det ligger jo allerede i dagens forskrift at hvis en institusjon ikke tilfredsstiller kravene, kan de ble degradert, bekrefter Lund.

Lund poengterer at alle institusjoner vil få god tid til å tilpasse seg de nye kriteriene.

Helheten først fredag

Hele Stortingsmeldingen legges fram for Kongen i Statsråd fredag 27. mars. Først da blir hele meldingen tilgjengelig.

Mange av høgskolene har vært spente på hva som kommer rundt ny modell for finansiering av universiteter og høgskoler, men dette får man ikke svar på før fredag.

HiOA glad for endring

— Jeg er glad for at man bekrefter opphevelsen av frysen for institusjoner som ønsker å bli universitet, det er positivt for HiOA, sier rektor kari Toverud Jensen.

— De skjerpede kvalitetskravene lever vi godt med. HiOA har seks doktorgradsprogrammer på sentrale fagområder med over 100 stipendiater totalt. Samtidig synes jeg det er litt oppsiktsvekkende at kvalitetskravene først og fremst går på kvantitet, når statsråden fremhever at også små miljøer kan holde høy kvalitet, legger hun til.

Påtroppende og nytilsatt rektor ved HiOA, Curt Rice (bildet over), var tilstede på statsrådens presentasjon av deler av strukturmeldinga i dag, og mener at inneholdet var omtrent som forventet. 

— Men det er to begreper som er viktig å skille fra hverandre og det er kvalitet og kvantitet.  Mengden av publisering ikke nødvendigvis et kvalitetstegn. Det er fullt mulig å publisere mye dårlig arbeid, sier han. 

Når det gjelder tida studentene bruker på å gjennomføre studiene, mener han det samme: 

— Jeg er heller ikke sikker på om hvor raskere studentene kommer igjennom studiene er et kvalitetstegn. Det kan komme mye god kvalitet av å bruke lang tid også. Jeg mener det er umulig å telle seg fram til kvalitet, sier Rice, som gir ros til regjeringen for å ta tak i utfordringer i sektoren som har ligget der lenge. 

Departementet skriver at regjeringen viderefører dagens vilkår om at en høgskole som vil rykke opp, må kunne tilby doktorgradsutdanning i fire fag alene for å bli universitet eller vitenskapelig høgskole.

Det nye er at doktorgradsutdanningene må dekke faglige hovedområder. Det langsiktige målet er at alle universiteter og høyskoler skal være så faglig sterke at de har fullmakt til å opprette og nedlegge fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. 

14 blir 5

I arbeidet med stortingsmeldingen har det kommet forslag fra universiteter og høgskoler med planer om at fjorten høgskoler og universiteter blir slått sammen til fem.

Regjeringen mener dette vil bidra til å nå reformens hovedmål: Bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning. I Stortingsmeldingen beskrives et sett kriterier for å vurdere kvaliteten på institusjonene.

— Vi ser på hvor mange ansatte som har doktorgrad, hvor mange studenter som søker og gjennomfører høyere utdanning og hvor mye tid studentene bruker på studiene. I tillegg vurderer vi hvor mye forskning som blir publisert og hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene får, sier Røe Isaksen.

Disse kriteriene vil bli lagt til grunn når det skal vurderes om flere institusjoner bør slås sammen.

«Stjernø light-versjon» 

Professor emeritus ved HiOA, Steinar Stjernø (bildet under), er rimelig fornøyd med hvordan hans politiske motstandere i dagens departement har håndtert struktursaken. Han ledet utvalget som i 2008 foreslo at det burde være kun 8-10 sentrale høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 

I et tidligere intervju med Khrono signaliserte han frykt for at Isaksens strukturmelding ville kunne ende med et mageplask, men den frykten er ikke der lenger. 

Les også: En flik av en Stjernø

— Det ser ut som om en mild, men fast hånd fra statsrådens side fungerer, så du kan god si at resultatet så langt er en «Stjernø light»-versjon, sier han, og legger til at Stjernø-utvalget foreslo nettopp en slik prosess som Isaksen og departementet nå har gjennomført. 

— Vi foreslo at høgskoler og universiteter skulle få sjansen til å finne sammen, og at departementet måtte ta stilling til eventuelle fusjoner etter det, sier han.  

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Komplisert rundt Mjøsa

Stjernø har fulgt framleggingen via web-tv i dag.

— Jeg tror også det er lurt å ta seg litt ekstra tid med Vestlandet. Men NTNU-fusjonen har gjort ting mer komplisert rundt Mjøsa, sier han.

— Nye rektorer i Hedmark og Lillehammer kan bety fusjon og et innlandsuniversitet? 

— Fusjoner med to høgskoler i Hedmark og Oppland er ikke så attraktivt som tre. Gjøvik var en stabiliserende faktor inn i de planene, mener Stjernø.  

Stjernø, som nettopp selv er blitt pensjonist, tror at publiseringsproduksjonen kan komme til å øke mye i årene framover med generasjonsskiftet som nå er på gang. 

— Mange pensjonerte professorer ønsker å fortsett å forske. Ved enkelte universiteter står pensjonister for oppmot 20 prosent av publiseringen. Et generasjonsskifte, samt nytilsettinger av folk med førstekompetanse vil gi resultater framover, mener han. 

Vil ha dialog med flere

Isaksen mener at flere institusjoner fortsatt er sårbare alene, og departementet vil derfor fortsette dialogen med flere av institusjonene for å avklare deres plass i den framtidige universitets- og høyskolesektoren.

— Vi har hatt en god dialog med høgskolene og universitetene underveis og er glade for godt samarbeid. Men denne meldingen er kun første fase av prosessen og ikke slutten på den. Vi ønsker fortsatt en god dialog med alle institusjonene, men de nye kvalitetskriteriene vil veie tungt. Til syvende og sist er strukturen i høyere utdanning en politisk beslutning og regjeringens ansvar, sier Røe Isaksen.

Nye krav for master- og doktorgradsprogrammer

Regjeringen vil starte arbeidet med skjerpede krav for å opprette master- og doktorgradsprogrammer. Arbeidet vil skje i samråd med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd. 

Isaksen sier at master- og doktorgradsprogrammer må ha større bredde og forankres i sterkere fagmiljøer enn i dag. 

Eksisterende programmer skal etter en overgangsperiode vurderes på nytt ut fra de nye kravene, sa Isaksen. 

Ny ledelsesmodell

Regjeringen mener at ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen og vil gå inn for at dette bør være hovedmodellen.

Kart utarbeidet av departementet. Kan også sees i pdf her.