NTL jobber for hele laget av utdannings­grupper

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Akademikerne har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å holde «de lavtløntes sugerør» ute av sin lønnsmasse, og Forskerforbundet, ved Steinar Vagstad, følger nå opp med å ønske at vi også holder «NTL-fingrane» borte.

Vagstad skriver nemlig at vi visstnok er enige om at «eitkvart lønnsoppgjer må brukast til å heve dei lågaste lønningane på universiteta» og «at dei høgtlønna derfor må finne seg i svakare lønnsvekst enn resten av samfunnet».

Debatt ● Steinar Vagstad

NTL og streiken i staten

Det har vi aldri hevdet. Men det er like fullt interessant å se at Vagstad med dette tar et skritt bort fra det som har vært Unios slagord i streiken, at høyere utdanning skal lønne seg, og mot et nytt argument om at høy lønn skal lønne seg.

Det er vel dokumentert at vi de siste årene har fått et økende fattigdomsproblem. SSB beregnet i 2022 at 35 prosent av husholdningene i Norge er i en «utsatt» posisjon. Det er riktig at vi i NTL har prioritert kronetillegg i denne prekære situasjonen, en prioritering vi står for fullt og helt. Men dette har aldri vært det eneste verktøyet i lønnspolitikken vår, heller ikke i dyrtida vi lever i nå.

Det er nemlig ingen motsetning mellom å ville sikre alle ei lønn å leve av og å sikre økt kjøpekraft og lønnsutvikling for de høyt utdannede. De lavtlønte i staten er nemlig så få og så lavt lønnet at en noe høyere prosentvis lønnsvekst blant disse har en helt neglisjerbar effekt på lønnsutviklingen til de store gruppene høyt utdannede i staten. Forskningen som dokumenterer dette, har vært presentert for Forskerforbundets representanter flere ganger i løpet av de siste to årene. Sist referert til i Hjelmes innlegg.

Man skulle tro at Forskerforbundet var interesserte i å forholde seg til forskning, men det virker som det er mer beleilig å se bort fra forskning som river hele fundamentet under den lettvinte retorikken Vagstad kjører mot LO og YS.

Debatt ● Ronny Kjelsberg

Kroner, prosent og kjøpekraft i dyrtid

Vi har etterspurt klarhet i hvilke grupper Unio og Forskerforbundet ønsker å løfte i oppgjøret, noe som har vært innhyllet i mystikk og uklarhet. Sånn sett bør vi vel rette en takk til Vagstad for å endelig by på litt klarhet: Det er professorene og førsteamanuensene som skal prioriteres i lønnsoppgjørene. Administrativt ansatte må, ifølge Vagstad, tydeligvis belage seg på kodeopprykk, mens stipendiater og postdoktorer får stole på at Forskerforbundet vil løfte minstelønnsnivåene.

Å kjempe for at vitenskapelig førstestillinger skal prioriteres foran andre grupper er helt legitimt, og om det er kjernekravet i Unios streik får vi respektere det. Det kan imidlertid være greit å også orientere administrativt ansatte tillitsvalgte i Forskerforbundet som tilsynelatende tror at dette har vært en streik for «hele laget».

Debatt ● Axel Hjelme

Hvilke utdanningsgrupper vil dere løfte, Unio?

Vagstad forsøker også å belære oss om sammensetningseffekter, og trekker fram at det har vært en forskyvning oppover i administrative stillingskoder. Det er velkjent. Men mye av forskyvningen henger tett sammen med stadig høyere kompleksitet i oppgaver og utdanningsnivå blant administrativt ansatte. I mange kanaler har Forskerforbundet gitt uttrykk for at nettopp høy utdanning og høy kompleksitet også bør gi uttelling i form av økt lønn, men Vagstad er tilsynelatende ikke helt enig.

I Fafo-rapporten Vagstad fortsatt ikke har lest er det naturligvis tatt hensyn til sammensetningseffekter (som faktisk er mindre blant saksbehandlerstillinger enn vitenskapelig ansatte — det motsatte av hva Vagstad hevder), og resultatet er fortsatt klart: professorer og førsteamanuenser har hatt en bedre reallønnsutvikling enn saksbehandlerstillinger.

Debatt ● Flattun, Holbek og Strand

Hele laget i streik

Når det kommer til rekrutteringsstillinger, har derimot reallønnsutviklingen vært laber — der er vi enige. Som Vagstad nevner er også startlønnen avgjørende for denne gruppen. Mer forunderlig er Vagstads påstand om at Forskerforbundet har prioritert å løfte startlønnen, uten at NTL har ønsket å bidra. Da er det verdt å minne om at Forskerforbundet i to år har hatt en egen tariffavtale, og at de ikke har prioritert å løfte minstelønnssatser der.

For stipendiater har utviklingen i minste startlønn i koden vært identisk på tvers av alle avtalene, og all økning siden 2019 har vært identisk med kronetillegget NTL har lagt inn på lønnstrinnstabellen i det sentrale oppgjøret. Hvordan denne utviklingen hadde sett ut uten at NTL hadde tatt kampen for sentrale kronetillegg er høyst usikkert. For postdoktorer (og i grunn alle andre stillinger) har ikke Unio og Akademikernes avtale noen minstelønnsbestemmelser i det hele tatt.

Debatt ● Arve Hjelseth

Kroner eller prosent?

Verken NTL eller Forskerforbundet bestemmer egenhendig lønnsnivået i staten, men NTLs avtale har bidratt til å sikre et gulv for alle ansatte. Slik er NTL opptatt av å løfte hele laget — også hele laget blant de høyt utdannede, og ikke bare noen få, eller enkeltgrupper i en gunstig markedsposisjon.

Vi har nok å henge fingrene i.