Debatt ● Axel Hjelme og Ronny Kjelsberg

NTL jobber for hele laget av utdannings­grupper

Verken NTL eller Forskerforbundet bestemmer egenhendig lønnsnivået i staten, men NTLs avtale har bidratt til å sikre et gulv for alle ansatte, skriver to NTL-tillitsvalgte i et svar til Steinar Vagstad i Forskerforbundet.

— Nok å henge fingrene i. De to kronikkforfatterne mener det ikke er en motsetning mellom å ville sikre alle en lønn å leve av og å sikre økt kjøpekraft og lønnsutvikling for de høyt utdannede.
Axel Hjelme
Nestleder, NTL ved Universitetet i Oslo Axel Hjelme
Ronny Kjelsberg
Styremedlem, NTL ved NTNU Ronny Kjelsberg
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Akademikerne har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å holde «de lavtløntes sugerør» ute av sin lønnsmasse, og Forskerforbundet, ved Steinar Vagstad, følger nå opp med å ønske at vi også holder «NTL-fingrane» borte.

Vagstad skriver nemlig at vi visstnok er enige om at «eitkvart lønnsoppgjer må brukast til å heve dei lågaste lønningane på universiteta» og «at dei høgtlønna derfor må finne seg i svakare lønnsvekst enn resten av samfunnet».

Det har vi aldri hevdet. Men det er like fullt interessant å se at Vagstad med dette tar et skritt bort fra det som har vært Unios slagord i streiken, at høyere utdanning skal lønne seg, og mot et nytt argument om at høy lønn skal lønne seg.

Det er vel dokumentert at vi de siste årene har fått et økende fattigdomsproblem. SSB beregnet i 2022 at 35 prosent av husholdningene i Norge er i en «utsatt» posisjon. Det er riktig at vi i NTL har prioritert kronetillegg i denne prekære situasjonen, en prioritering vi står for fullt og helt. Men dette har aldri vært det eneste verktøyet i lønnspolitikken vår, heller ikke i dyrtida vi lever i nå.

Vagstad tar med dette et skritt bort fra det som har vært Unios slagord i streiken, at høyere utdanning skal lønne seg, og mot et nytt argument om at høy lønn skal lønne seg.

Axel Hjelme og Ronny Kjelsberg

Det er nemlig ingen motsetning mellom å ville sikre alle ei lønn å leve av og å sikre økt kjøpekraft og lønnsutvikling for de høyt utdannede. De lavtlønte i staten er nemlig så få og så lavt lønnet at en noe høyere prosentvis lønnsvekst blant disse har en helt neglisjerbar effekt på lønnsutviklingen til de store gruppene høyt utdannede i staten. Forskningen som dokumenterer dette, har vært presentert for Forskerforbundets representanter flere ganger i løpet av de siste to årene. Sist referert til i Hjelmes innlegg.

Man skulle tro at Forskerforbundet var interesserte i å forholde seg til forskning, men det virker som det er mer beleilig å se bort fra forskning som river hele fundamentet under den lettvinte retorikken Vagstad kjører mot LO og YS.

Vi har etterspurt klarhet i hvilke grupper Unio og Forskerforbundet ønsker å løfte i oppgjøret, noe som har vært innhyllet i mystikk og uklarhet. Sånn sett bør vi vel rette en takk til Vagstad for å endelig by på litt klarhet: Det er professorene og førsteamanuensene som skal prioriteres i lønnsoppgjørene. Administrativt ansatte må, ifølge Vagstad, tydeligvis belage seg på kodeopprykk, mens stipendiater og postdoktorer får stole på at Forskerforbundet vil løfte minstelønnsnivåene.

Å kjempe for at vitenskapelig førstestillinger skal prioriteres foran andre grupper er helt legitimt, og om det er kjernekravet i Unios streik får vi respektere det. Det kan imidlertid være greit å også orientere administrativt ansatte tillitsvalgte i Forskerforbundet som tilsynelatende tror at dette har vært en streik for «hele laget».

Vagstad forsøker også å belære oss om sammensetningseffekter, og trekker fram at det har vært en forskyvning oppover i administrative stillingskoder. Det er velkjent. Men mye av forskyvningen henger tett sammen med stadig høyere kompleksitet i oppgaver og utdanningsnivå blant administrativt ansatte. I mange kanaler har Forskerforbundet gitt uttrykk for at nettopp høy utdanning og høy kompleksitet også bør gi uttelling i form av økt lønn, men Vagstad er tilsynelatende ikke helt enig.

I Fafo-rapporten Vagstad fortsatt ikke har lest er det naturligvis tatt hensyn til sammensetningseffekter (som faktisk er mindre blant saksbehandlerstillinger enn vitenskapelig ansatte — det motsatte av hva Vagstad hevder), og resultatet er fortsatt klart: professorer og førsteamanuenser har hatt en bedre reallønnsutvikling enn saksbehandlerstillinger.

Når det kommer til rekrutteringsstillinger, har derimot reallønnsutviklingen vært laber — der er vi enige. Som Vagstad nevner er også startlønnen avgjørende for denne gruppen. Mer forunderlig er Vagstads påstand om at Forskerforbundet har prioritert å løfte startlønnen, uten at NTL har ønsket å bidra. Da er det verdt å minne om at Forskerforbundet i to år har hatt en egen tariffavtale, og at de ikke har prioritert å løfte minstelønnssatser der.

For stipendiater har utviklingen i minste startlønn i koden vært identisk på tvers av alle avtalene, og all økning siden 2019 har vært identisk med kronetillegget NTL har lagt inn på lønnstrinnstabellen i det sentrale oppgjøret. Hvordan denne utviklingen hadde sett ut uten at NTL hadde tatt kampen for sentrale kronetillegg er høyst usikkert. For postdoktorer (og i grunn alle andre stillinger) har ikke Unio og Akademikernes avtale noen minstelønnsbestemmelser i det hele tatt.

Verken NTL eller Forskerforbundet bestemmer egenhendig lønnsnivået i staten, men NTLs avtale har bidratt til å sikre et gulv for alle ansatte. Slik er NTL opptatt av å løfte hele laget — også hele laget blant de høyt utdannede, og ikke bare noen få, eller enkeltgrupper i en gunstig markedsposisjon.

Vi har nok å henge fingrene i.

Streikedebatt i Khrono

streik 2024

debatt steinar vagstad ronny kjelsberg ntl unio meninger lønnsoppgjør 2024 lønnsoppgjør lo forskerforbundet streik axel hjelme akademikerne streik 2024
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS