Debatt ● Katharina Sass

En streik for enda større lønnsulikhet

Forskerforbundet og Akademikerne streiker nå for enda større ulikhet. Hvordan havnet vi her?

— Etterkrigstidens samfunnsbyggere ville snudd seg i graven, om de visste at noen gikk rundt med streikevester for slike hyperindividualistiske formål, skriver kronikkforfatteren.
Katharina Sass
Sosiolog og medlem av NTL Katharina Sass
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det foregår en avgjørende kamp om tariffavtaleverket i staten. Kampen kulminerer nå i at Akademikerne og Unio/Forskerforbundet bruker streikevåpenet for å kjempe for større lønnsulikhet.

Hva har skjedd? I 2016, under Solberg-regjeringen, fikk Akademikerne staten med på å gi dem en egen tariffavtale, der alle pengene skulle fordeles gjennom lokale lønnsforhandlinger, uten sentrale tillegg. Akademikerne har lenge vært mot sentrale lønnstillegg som sikrer en grei lønnsutvikling til alle, fordi de er en høyreorientert organisasjon som har troen på individuell konkurranse. Fafo-forsker Kristine Neergaard påpekte allerede den gang at ulike avtaler i staten ville føre til utfordringer.

I 2022 valgte så Unio, med Forskerforbundet i spissen, å bryte samarbeidet med LO/NTL, og gå sammen med Akademikerne under deres tariffavtale. Dette ble begrunnet med at Forskerforbundets medlemmer ikke lenger kunne drive med «veldedighet» overfor mennesker med kortere utdanning og lav lønn, og at enn ikke lenger ønsket å samarbeide med LO, som har en tendens til å prioritere de lavest lønte. 

I realiteten har lønnsveksten i kroner vært mindre for de lavlønte i staten enn for forskere. Fafo-forskere har konkludert med at de lavlønte på ingen måte spiser opp tilleggene til professorer, men at det tvert imot er «kontoryrkene», som ofte er organisert i NTL, som har hatt den dårligste lønnsutviklingen. 

Individuell lønnskonkurranse og større lønnsulikhet er ikke bra for arbeidsmiljøet og ikke bra for samfunnet, og det er i hvert fall ikke noe som det er verdt å streike for.

Katharina Sass

Disse fakta har ikke gjort inntrykk hos Forskerforbundet, som fortsetter med sin fortelling om at folk med lang utdanning må få mer. Siden 2022 har Forskerforbundet/Unio, sammen med Akademikerne, derfor kjempet for et individualisert, desentralisert lønnssystem i staten, med noen vinnere og mange tapere, på bekostning av fellesskapet.

Fordi Forskerforbundet og Akademikerne sammen er større enn NTL i høgskole- og universitetssektoren, ble det til at også de uorganiserte, deriblant mange midlertidige, havnet under deres tariffavtale etter 2022. Som forventet har utviklingen med ulike avtaler ført til større lønnsulikhet. Mange midlertidige fikk ingen lønnsvekst overhodet — for eksempel fordi de var på vei ut av eller nettopp hadde begynt i stillingene sine. 

Blant fast ansatte og på tvers av utdannings- og forskningsinstitusjonene stiger også ulikheten, fordi pengene blir fordelt svært ulikt gjennom lokale lønnsforhandlinger. I de lokale forhandlingene ved UiO i 2022 fikk f.eks. bare 31 prosent av Forskerforbundets medlemmer tillegg, mens resten fikk ingenting.

For NTL har det viktigste kravet i årets forhandlinger vært å igjen samle alle organisasjoner i én avtale, slik at mennesker i samme stilling igjen betales etter de samme rammene. Dagens lønnssystem er åpenbart uholdbart, lite transparent og urettferdig. LO har strukket seg langt ved å godta en fordeling der bare 25 prosent av lønnsmassen fordeles gjennom sentrale tillegg, mens 75 prosent fordeles lokalt. NTL ønsker ikke at den lokale potten skal være så stor — igjen, fordi en vet av erfaring at dette fører til større lønnsulikhet og en urettferdig fordeling der «trynefaktor» spiller inn. 

For Akademikerne og Forskerforbundet/Unio er tilbudet likevel ikke godt nok. De er villige til å streike for å beholde sine usolidariske tariffavtaler.

Denne utviklingen setter på spissen det totalt absurde i situasjonen. Historisk sett har fagbevegelsen vært tuftet på solidaritet og fellesskap. Streikevåpenet har vært utviklet for å sikre at alle mennesker kan leve verdige liv. Målet har vært å holde lønnsforskjellene nede. Mennesker meldte seg inn i fagforeninger for å maksimere fellesnytten, ikke egennytten; for å skape et bra arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår for alle. 

Dette har vært grunnsteinen for samfunnsmodellen som vi hevder å være så glad i; den norske velferdsstaten og det norske demokratiet.

Det er på høy tid å ta et oppgjør med ideologien som setter egennytte og individ foran fellesnytte og fellesskap.

Katharina Sass

Nå finnes det store organisasjoner, som kaller seg «fagforeninger», men som i praksis kjemper imot alt dette, og som setter egennytten til noen få privilegerte mennesker foran alt annet. Individet skal markedsføre seg selv, skal forhandle for seg selv, og maksimere egen lønn, uansett hva det måtte bety for fellesskapet. 

At mange nødvendigvis vil måtte tape i et slikt system — også blant medlemmene til Forskerforbundet og Akademikerne — spiller ingen rolle. Ideologien om individuell konkurranse trumfer alt. 

Vi har sett de ødeleggende konsekvensene av denne utviklingen i lang tid, med større ulikhet både i vår sektor og i samfunnet ellers, og med en ungdomsgenerasjon, inkludert våre studenter, som sliter med press og stress som følge av det usunne individfokuset.

Det er på høy tid å ta et oppgjør med ideologien som setter egennytte og individ foran fellesnytte og fellesskap. Individuell lønnskonkurranse og større lønnsulikhet er ikke bra for arbeidsmiljøet og ikke bra for samfunnet, og det er i hvert fall ikke noe som det er verdt å streike for. Etterkrigstidens samfunnsbyggere ville snudd seg i graven, om de visste at noen gikk rundt med streikevester for slike hyperindividualistiske formål.

Til alle mine gode kollegaer som fortsatt er medlemmer i Forskerforbundet/Unio eller Akademikerne, så har jeg et klart budskap: Still spørsmål ved å streike mot solidariteten! Dere er hjertelig velkomne i NTL, der vi fortsatt setter fellesnytten og fellesskapet først, og ønsker et lønnssystem som ikke gjør noen til tapere.

tariffavtale streik ntl meninger lo katharina sass forskerforbundet universitetet i bergen debatt akademikerne streik 2024
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS