Debatt ● Katharina Sass

En streik for enda større lønnsulikhet

Forskerforbundet og Akademikerne streiker nå for enda større ulikhet. Hvordan havnet vi her?

— Etterkrigstidens samfunnsbyggere ville snudd seg i graven, om de visste at noen gikk rundt med streikevester for slike hyperindividualistiske formål, skriver kronikkforfatteren.
Katharina Sass
Sosiolog og medlem av NTL Katharina Sass
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det foregår en avgjørende kamp om tariffavtaleverket i staten. Kampen kulminerer nå i at Akademikerne og Unio/Forskerforbundet bruker streikevåpenet for å kjempe for større lønnsulikhet.

Hva har skjedd? I 2016, under Solberg-regjeringen, fikk Akademikerne staten med på å gi dem en egen tariffavtale, der alle pengene skulle fordeles gjennom lokale lønnsforhandlinger, uten sentrale tillegg. Akademikerne har lenge vært mot sentrale lønnstillegg som sikrer en grei lønnsutvikling til alle, fordi de er en høyreorientert organisasjon som har troen på individuell konkurranse. Fafo-forsker Kristine Neergaard påpekte allerede den gang at ulike avtaler i staten ville føre til utfordringer.

I 2022 valgte så Unio, med Forskerforbundet i spissen, å bryte samarbeidet med LO/NTL, og gå sammen med Akademikerne under deres tariffavtale. Dette ble begrunnet med at Forskerforbundets medlemmer ikke lenger kunne drive med «veldedighet» overfor mennesker med kortere utdanning og lav lønn, og at enn ikke lenger ønsket å samarbeide med LO, som har en tendens til å prioritere de lavest lønte. 

I realiteten har lønnsveksten i kroner vært mindre for de lavlønte i staten enn for forskere. Fafo-forskere har konkludert med at de lavlønte på ingen måte spiser opp tilleggene til professorer, men at det tvert imot er «kontoryrkene», som ofte er organisert i NTL, som har hatt den dårligste lønnsutviklingen. 

Individuell lønnskonkurranse og større lønnsulikhet er ikke bra for arbeidsmiljøet og ikke bra for samfunnet, og det er i hvert fall ikke noe som det er verdt å streike for.

Katharina Sass

Disse fakta har ikke gjort inntrykk hos Forskerforbundet, som fortsetter med sin fortelling om at folk med lang utdanning må få mer. Siden 2022 har Forskerforbundet/Unio, sammen med Akademikerne, derfor kjempet for et individualisert, desentralisert lønnssystem i staten, med noen vinnere og mange tapere, på bekostning av fellesskapet.

Fordi Forskerforbundet og Akademikerne sammen er større enn NTL i høgskole- og universitetssektoren, ble det til at også de uorganiserte, deriblant mange midlertidige, havnet under deres tariffavtale etter 2022. Som forventet har utviklingen med ulike avtaler ført til større lønnsulikhet. Mange midlertidige fikk ingen lønnsvekst overhodet — for eksempel fordi de var på vei ut av eller nettopp hadde begynt i stillingene sine. 

Blant fast ansatte og på tvers av utdannings- og forskningsinstitusjonene stiger også ulikheten, fordi pengene blir fordelt svært ulikt gjennom lokale lønnsforhandlinger. I de lokale forhandlingene ved UiO i 2022 fikk f.eks. bare 31 prosent av Forskerforbundets medlemmer tillegg, mens resten fikk ingenting.

For NTL har det viktigste kravet i årets forhandlinger vært å igjen samle alle organisasjoner i én avtale, slik at mennesker i samme stilling igjen betales etter de samme rammene. Dagens lønnssystem er åpenbart uholdbart, lite transparent og urettferdig. LO har strukket seg langt ved å godta en fordeling der bare 25 prosent av lønnsmassen fordeles gjennom sentrale tillegg, mens 75 prosent fordeles lokalt. NTL ønsker ikke at den lokale potten skal være så stor — igjen, fordi en vet av erfaring at dette fører til større lønnsulikhet og en urettferdig fordeling der «trynefaktor» spiller inn. 

For Akademikerne og Forskerforbundet/Unio er tilbudet likevel ikke godt nok. De er villige til å streike for å beholde sine usolidariske tariffavtaler.

Denne utviklingen setter på spissen det totalt absurde i situasjonen. Historisk sett har fagbevegelsen vært tuftet på solidaritet og fellesskap. Streikevåpenet har vært utviklet for å sikre at alle mennesker kan leve verdige liv. Målet har vært å holde lønnsforskjellene nede. Mennesker meldte seg inn i fagforeninger for å maksimere fellesnytten, ikke egennytten; for å skape et bra arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår for alle. 

Dette har vært grunnsteinen for samfunnsmodellen som vi hevder å være så glad i; den norske velferdsstaten og det norske demokratiet.

Det er på høy tid å ta et oppgjør med ideologien som setter egennytte og individ foran fellesnytte og fellesskap.

Katharina Sass

Nå finnes det store organisasjoner, som kaller seg «fagforeninger», men som i praksis kjemper imot alt dette, og som setter egennytten til noen få privilegerte mennesker foran alt annet. Individet skal markedsføre seg selv, skal forhandle for seg selv, og maksimere egen lønn, uansett hva det måtte bety for fellesskapet. 

At mange nødvendigvis vil måtte tape i et slikt system — også blant medlemmene til Forskerforbundet og Akademikerne — spiller ingen rolle. Ideologien om individuell konkurranse trumfer alt. 

Vi har sett de ødeleggende konsekvensene av denne utviklingen i lang tid, med større ulikhet både i vår sektor og i samfunnet ellers, og med en ungdomsgenerasjon, inkludert våre studenter, som sliter med press og stress som følge av det usunne individfokuset.

Det er på høy tid å ta et oppgjør med ideologien som setter egennytte og individ foran fellesnytte og fellesskap. Individuell lønnskonkurranse og større lønnsulikhet er ikke bra for arbeidsmiljøet og ikke bra for samfunnet, og det er i hvert fall ikke noe som det er verdt å streike for. Etterkrigstidens samfunnsbyggere ville snudd seg i graven, om de visste at noen gikk rundt med streikevester for slike hyperindividualistiske formål.

Til alle mine gode kollegaer som fortsatt er medlemmer i Forskerforbundet/Unio eller Akademikerne, så har jeg et klart budskap: Still spørsmål ved å streike mot solidariteten! Dere er hjertelig velkomne i NTL, der vi fortsatt setter fellesnytten og fellesskapet først, og ønsker et lønnssystem som ikke gjør noen til tapere.

tariffavtale streik ntl meninger lo katharina sass forskerforbundet universitetet i bergen debatt akademikerne streik 2024
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS