Debatt ● Arve Hjelseth

Kroner eller prosent?

Det er ikke overraskende at man er uenige om hvilken profil lønnsoppgjøret bør ha. Derimot er det underlig at mange ser ut til å være uenige om ting det burde være lett å finne ut av. Bli med på pub i Arve Hjelseths eksempel.

Jeg har ofte støtt på argumentet om at man tross alt betaler regninger med kroner og ikke prosenter, skriver kronikkforfatteren. — Det er en fiffig retorisk figur, men resonnementet blir ikke mer riktig av den grunn.
Arve Hjelseth
Professor i sosiologi Arve Hjelseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har lest — og delvis bidratt til — diskusjonene som er oppstått i kjølvannet av innleggene til blant andre Katharina Sass og Steinar Vagstad, både i kommentarfeltet og på Facebook. Det er ikke overraskende at de er uenige om hvilken profil lønnsoppgjøret bør ha. Derimot er det underlig at mange ser ut til å være uenige om ting det burde være lett å finne ut av.

LO/NTL har lønnsutjevning som et eksplisitt mål. I NTLs tariffpolitiske uttalelse før oppgjøret i år, het det om statsoppgjøret at «NTL krever et oppgjør som sikrer reallønnsvekst og gir en utjevnende effekt. Dette sikres best gjennom størst mulig generelle kronetillegg på sentralt nivå.»

Dette er helt legitimt. Det er gode grunner til å motarbeide økte økonomiske forskjeller, selv om det er nærliggende å bemerke at offentlig ansatte førsteamanuenser og professorer knapt kan sies å tilhøre noe vinnerlag i de siste tiårenes lønnsutvikling.

Men LO bør i så fall ikke forundres over at mange i disse gruppene ikke ser LO som sin organisasjon. Som en eldre kollega sa til meg for mange år siden, etter at han hadde byttet fra NTL til Forskerforbundet: Det er jo grenser for hvor mye man bør motarbeide sine egne interesser.

Mitt anliggende her er imidlertid ikke hvem som politisk sett har mest rett, men å arrestere de misforståelsene om prosent- versus kronetillegg som florerer i denne debatten.

Så lenge vi har inflasjon, og lønnsutviklingen omtrent samsvarer med inflasjonen, er det altså rett og slett feil å påstå at økt avstand i kroner i seg selv øker lønnsgapet.

Arve Hjelseth

Hvis NTL med «størst mulig generelle kronetillegg» mener like kronetillegg til alle, innebærer dette kraftig lønnsutjevning, såfremt tilleggene i gjennomsnitt omtrent tilsvarer inflasjonen. Det virker som mange tror at hvis alle får 40 000 kroner, forblir lønnsforskjellen den samme, og at prosenttillegg i seg selv gir større forskjeller. Men det er feil.

NTL har i og for seg sitt på det tørre, i og med at de har utjevning som mål. Det har langt på vei også Ronny Kjelsberg, selv om det er noe uklart hvordan han mener at det å sikre de lavest lønte ekstra er den eneste måten å sikre økt kjøpekraft til alle (min utheving) på.

Men mange som med dette som utgangspunkt støtter NTL og Kjelsberg, later som 40 000 er det samme uansett inntekt i utgangspunktet, også hvis økningen spises opp av inflasjonen.

Om man ønsker å sikre reallønnsvekst for alle, vil det innebære at alle må ha en prosentvis lønnsøkning som er høyere enn inflasjonen. Hvis forventet inflasjon er på 5 prosent, betyr det at man trenger mer enn 25 000 kroner i lønnsøkning hvis man tjener 500 000, og mer enn 50 000 kroner hvis man tjener en million.

Men da øker jo lønnsgapet med hele 25 000 kroner, argumenteres det. Det betyr økte forskjeller! Nei, det gjør ikke det, ikke når vi tar inflasjonen i betraktning (i virkeligheten må man naturligvis også ta hensyn til marginalskatt og flere andre ting, men det lar jeg for enkelhets skyld ligge).

Med flatt kronetillegg og reallønnsvekst til alle som tjener inntil en million, betyr det at alle må få mer enn 50 000 i tillegg. I så fall øker reallønna mye for de lavest lønte, og lite eller ingenting for de høyest lønte.

La oss tenke oss at jeg har 100 kroner. For denne hundrelappen kan jeg gå på en billig pub og kjøpe en øl, som koster akkurat 100 kroner. Jeg har en kompis med høyere inntekt, han har 200 kroner, og han kan dermed drikke to øl. Heldige mannen. 

Året etter har puben skrudd opp prisen kraftig. Det er snakk om en inflasjon på hele 50 prosent, og ølen koster nå 150 kroner. Men — hvilken lykke — min inntekt har også økt med 50 prosent. Jeg har dermed 150 kroner, og også dette året har jeg også råd til å kjøpe meg en øl. Kompisen min har også fått 50 prosent lønnstillegg, så han har nå 300 kroner. «Lønnsgapet» mellom oss har altså økt med hele 50 kroner (fra 100 til 150). Fy!

Likevel har han fortsatt bare råd til to øl, akkurat som året før. Den relative forskjellen mellom inntektene våre forblir akkurat den samme, selv om differansen øker i kroner. Krona er jo blitt tilsvarende mindre verdt.

Så lenge vi har inflasjon, og lønnsutviklingen omtrent samsvarer med inflasjonen, er det altså rett og slett feil å påstå at økt avstand i kroner i seg selv øker lønnsgapet. Hevder man det, er man enten uredelig, eller så skjønner man ikke elementær prosentregning.

Jeg har ofte støtt på argumentet om at man tross alt betaler regninger med kroner og ikke prosenter. Det er en fiffig retorisk figur, men resonnementet blir ikke mer riktig av den grunn.

lo ntnu ntl meninger arve hjelseth unio lønnsoppgjør 2024 streik 2024 debatt forskerforbundet lønnsoppgjør akademikerne streik
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS