Finansiering for mangfold?

Når den venstre handa ikkje veit kva høgre handa gjer

En time mer naturfag er den beste realfag­satsingen vi kan få

Høyres skolepolitiske talsmann Jan Tore Sanner tar i Khrono til orde for en ny realfagsatsing i norsk skole. Vi bifaller initiativet, skriver Merethe Frøyland.

Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikk

En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk.

Akkrediteringskriteriene må sikre kvalitet og bidra til utvikling

Men når det kommer til den faglige vurderingen av om kriteriene er oppfylt mener vi, i likhet med ekspertutvalget, at den bør gjøres uavhengig av politiske interesser., skriver Kristin Vinje i Nokut.

Å bruke båndsag for å tenke om kvalitet

En oppfordring til å diskutere nettopp kvalitet i en vitenskapelig lærerutdanning, signert Jan Frode Haugseth.

Antitrans-aktivistene ønsker seg respekt fra norsk akademia. Det er det ingen grunn til å gi dem.

Man må naturligvis ikke ha forsket på transfolk for å uttale seg om kjønnsidentitet i den offentlige debatten, men disse to har ingen rett til å påberope seg offer-status som forskere, skriver Per Koch.

Store utfordringer krever mer grunnleggende forskning

Hvor radikal innovasjonen blir er i betydelig grad styrt av hvor fremragende vår relevante grunnleggende forskning er. Kvaliteten på denne forskningen vil også i betydelig grad påvirke kvaliteten på utdanningen, skriver ni dekaner og prodekaner.

Lik tilgang til høyere utdanning?

I hvilken grad speiler rekrutteringen av studenter til høyere utdanningsinstitusjoner mangfoldet i samfunnet vårt? Spørsmålet er påtrengende, ikke minst i den kulturelle smeltedigelen som Oslo-regionen er, skriver Oddgeir Osland.

Arbeidslivsrelevans: Studentene kan senke skuldrene

Jeg vil anbefale studentene å stresse mindre med arbeidslivsrelevans, skriver Kristin Bech.

Krisen bak krisen – Krigen setter forskning i nord i fare

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 sendte sjokkbølger gjennom en hel verden. Et allerede anstrengt forhold mellom Russland og Vesten har nå gått over til en isfront, skriver Lise Øvreås, Eystein Jansen og Ole Øvretveit.

Si nei til akademisk husarbeid

For å få flere kvinnelige professorer må vi enten slutte med akademisk husarbeid eller få uttelling for det over timeregnskapet vårt for undervisning.

«Det hjelper ikke på situasjonen at mange skoler bytter ut bøkene»

Det klages for tiden over dårlige leseferdigheter blant unge helt opp i universitetssystemet, men det finnes ingen enkel løsning. Problemet er kulturelt.

Langer ut mot rikssynserne i Oslo

Man bidrar i offentligheten gjennom de stemmer man velger å fremme; man får sin virkelighetsoppfatning formet av de perspektiver man evner å ta inn, skriver instituttleder Tor Eldevik.

DFØ tar kritikken på alvor

Det er synd å høre om de negative erfaringene som trekkes fram, skriver DFØ-direktør Hilde Singsaas som svar på kritikken mot DFØs økonomisystem.

«Kan det tenkes at hun er uvitende om at DFØ er blitt et skjellsord?»

Om «en offentlig skandale», «det mest byråkratiserende ineffektiviserende system jeg har vært ute for» — og direktørens lange nese.

«Arbeidslivsrelevans» som kriterium kan true fagligheten

Arbeids- og næringsliv har en relativt kort tidshorisont, mens institusjonenes utdanningsprogrammer skal utvikle kompetanse som skal være nytte i 40 år, skriver Arve Hjelseth.

Akademia sett innenfra – hvorfor prioriterer vi ikke deltakelse i offentligheten?

Vi har mange flinke formidlere i Norge. Men det er verken institusjonene eller ledernes fortjeneste, skriver Espen Gamlund.

Skal vi tillate at en farlig lystløgner blir med på å skape virkeligheten?

Ingen kan spå konsekvensene av kunstig intelligens, men vi bør unngå at erfaringene med sosiale medier gjentas, skriver bibliotekar og forsker ved Nord universitet, Leticia Antunes Nogueira.

Når grunnlagsdata er feil, blir konklusjonen feil

Det er avgjørende viktig å styrke og hegne om grunnforskningens rolle for samfunnet, for kunnskapsutviklingen og for et innovativt og bærekraftig næringsliv, skriver rektor og viserektor ved Universitetet i Bergen.

Forskningssystemene i Danmark, Norge og Sverige — en sammenlikning

Forskningssystemet i Norge er under vurdering. Vi mener det er klokt også å se utover landets grenser og vi bidrar her med en liten overordna sammenlikning med forskningssystemet i Sverige og Danmark; sterke industrinasjoner og sterke forskningsnasjoner, skriver Svein Stølen og Åse Gornitzka.

8. mars: Kvinnelige akademikere og identitetskritisk kjønnsforskning

Vi inviterer Knut Olav Åmås og Klaus Mohn til å bidra med sine innspill til hvordan vi kan sørge for en faglig forankret forskningsdebatt der kvinner og menn deltar uten ytringsfrykt, skriver Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen.

Det kan ikke søkes forskingsmidler til kjernekraft: – Et sjansespill med Norges energifremtid?

Forutinntatthet har ingen plass i målet om god forskning. Politikere må ønske alle løsninger velkomne, skriver de 17 forfatterne bak dette innlegget.

Det trengst eit oppgjer med trakassering

8.mars er ein god dag for statsråd Ola Borten Moe å ta ansvar og eit oppgjer med seksuell trakassering, skriv redaktør Tove Lie.

Når åpenhet truer forskningens integritet

Forskningsetikken handler ikke bare om å beskytte enkeltpersoner fra mulig skade av å delta i forskning, men også om å beskytte forskningen fra press fra politiske og økonomiske interesser, og slik sikre uavhengighet, kvalitet og tillit.

Et løft for NTNU og Norge

Et flertall i NTNUs styre har vedtatt at NTNU skal gå videre med campussamlingsprosjektet i Trondheim. Samlingen blir et stort løft for NTNU, og for hele Norge, skriver Anne Borg i denne ytringen.

Jonas, vi må snakke om at to av dine ministre var på den hytteturen

Da Ola Borten Moe ble utnevnt til øverste sjef for mitt fagfelt, kjente jeg det som et slag i magen, skriver instituttleder ved Universitetet i Bergen, Guri Rørtveit.

Må alle samfunnsvitere bo i Oslo?

Samfunnsviterne ser gjerne at man har en debatt om det å dele opp i akademiske og yrkesrettede studieløp slik man nå diskuterer i Danmark.

Norsk fagspråk må telle på CV-en

Det er på tide at språkarbeid gir uttelling for ansatte på universitetet. En ny veileder viser hvordan godt språkarbeid kan premieres.

Unyansert sutring fra instituttsektoren

Det er liten tvil om at universitets- og høgskolesektorens produksjon av høyt utdannede kandidater er vesentlig viktigere for innovasjon enn instituttsektorens bidrag, skriver Knut H. Sørensen.

Campus-prosjektet: Optimist i trøbbel

Selv en optimist som meg må innse at NTNU blir et dårligere universitet med en samlet campus, skriver Oscar Amundsen.

Litt flere som skal bli lærer for de minste barna fullfører på normert tid

Jeg tror ikke kan regne med at fullføringsprosenten vil nå 70 prosent for femårig lærerutdanning, skriver professor emeritus Karl Øyvind Jordell.

Post pandemi-studentene tror faktisk at de duger. Og de er opptatt av mer enn bare karakterer

Vår undersøkelse viser at manglende eksamenserfaring har liten innvirkning på studenters «mestringstro», skriver fem forskere ved Høgskolen i Innlandet.

Statsråden bør lytte til sektoren

Regjeringen underdriver betydningen av endringene de foreslår for Forskningsrådet, skriver stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (H).

Hva ønsker Studentparlamentet ved UiT å oppnå?

Etter vår mening er det usolidarisk å skulle melde seg ut av NSO, men fortsatt høste fruktene av NSOs arbeid, skriver studentlederne ved BI, USN og UiA.

Sett fart på tillitsreformen, Borten Moe

Regjeringens varslede tillitsreform i kunnskapssektoren ligger og ulmer. Kan du gi den en gnist, Ola Borten Moe, spør Guro Lind i Forskerforbundet.

Grunnleggende forskning er ikke vinneren

Rapporten fra Forskningsrådet om Norsk pengebruk på FoU de siste ti årene, referert til i Khrono mandag, gir et uriktig bilde av utviklingen av balansen mellom grunnleggende og anvendt forskning, skriver UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka.

Vårt sinne og frustrasjon retter seg mot manglende global solidaritet

Hva om ministrene for finans, helse og utdanning setter seg ned og spør om Norge, akkurat nå, er i posisjon til å hjelpe internasjonale studenter samtidig som vi kan løse både en lokal og en global helsekrise, spør to dekaner ved VID vitenskapelige høgskole.

Klok digitalisering

Har vi tenkt i gjennom kva som er klok bruk av digitale verktøy, og har digitaliseringa no gått for langt? Spørsmålet stiller Joar Sande ved Høgskulen på Vestlandet.

Vi trenger bærekraftige synergier i høyere utdanning

Den økonomiske situasjonen i høyere utdanning er mer krevende enn på lenge. Vi må bruke denne anledningen til å utvikle en samlet modell som sikrer både økonomisk og faglig kvalitet. Dette gjelder særlig for fagområdene som er små og har trange kår fra før, skriver Oded Ben-Horin.

Må vi ha baller i filosofi?

Det går et spøkelse gjennom Filosofi-Norge. Vi har hjemsøktes før: med jevne mellomrom dukker gjengangeren opp – diskusjonen om kjønn og mangfold, der anklager om mannsdominans, både i pensum og i andelen studenter og ansatte, reises. Hva er det med filosofi, spør man, som gjør det ubøyelig mannstungt i et akademia preget av en kvinnebølge? Må en ha baller for å bli filosof?, spør Heine Holmen.

Mindre arbeidslivs­­relevans nå!

Så lenge de aller fleste kandidatene får relevant jobb, er økt vektlegging av arbeidslivsrelevans et potensielt destruktivt svar på et problem som ikke eksisterer, skriver Arve Hjelseth.

Vrangvilje hindrer flyskole på Kjevik

Planene for en luftfartshøyskole i Kristiansand har ligget klar lenge. Men Nokut har vært en propp i systemet for å få etablert en etterspurt utdanning, skriver prosjektansvarlig Ola Rustenberg.

Nokuts akkrediterings­prosesser bidrar til å sikre kvalitet

Men også tilsynsdirektør Nina Waaler mener akkrediteringsprosessen i Nokut tar lang tid.

Det spiller ingen rolle hva filosofi er, vi trenger flere kvinner uansett

Ved å teoretisere spørsmål om hva filosofi er eller var mister vi fokus på det viktige i debatten; nemlig hvilke synspunkter det er verdt å ta i betraktning, skriver filosofistudent Marcus Holst-Pedersen.

Forskningsrådet stenger døra for unge forskere

Endringene er ekstremt uheldige, skriver Ingvild Reymert, Simen Ådnøy Ellingsen og Nils H. Korsvoll i Akademiet for yngre forskere.

Make the disputas great again!

Institusjonene bør ta veloverveide valg når det gjelder hvordan disputasene skal avvikles, skriver Tony Burner.

Romsk slaveri – tid for ny historieskrivning

Hvorfor er ikke historien bedre kjent? spør artikkelforfatterne.

Ettårsdagen for Russlands angrep på Ukraina: om viktigheten av fortsatt støtte

Utdanning og forskning står sentralt for videre oppbygging av Ukraina etter krigen, skriver ukrainske Liliia Oprysk.

Kjønnsdebatten belyser spørsmålet om hva filosofi er

Vi har allerede kvotert inn kvinnelige tenkere i filosofiens kanon, selv om disse tenkerne ikke ønsket det selv, skriver Daniel Sogge.

Den svenske historieforskeren: En siste replikk i debatten

Det er utfordrende å drive historieforskning i utsatte grupper når kildene er kommer fra samfunnseliten, skriver Jonny Hjelm.

UiO satser i Sør, i Innlandet og på Kjeller

Universitetet i Oslo ønsker å bidra til desentraliserte undervisningstilbud og vi håper Regjeringen ønsker våre tre initiativ velkommen. Vi ønsker å bygge tilbud innen fremtidsteknologier på Kjeller, og i medisin og psykologi ved UiO Campus Sør og Innlandet. Vi legger inn betydelige ressurser selv for å komme raskt igang, skriver rektor Svein Stølen.

En nedrig kritikk av samisk forskning

Jonny Hjelm er taktløs i sine påstander om systematisk sammenblanding av samisk forskning og politisk aktivisme i nyere tid, skriver Jens-Ivar Nergård.

Øyvind Aas misforstår konkurranseloven

Når en skyver rettslig regulering foran seg på ukvalifisert vis, blir det direkte farlig, skriver Erling Hjelmeng og Eirik Østerud.

Ulovlig prissamarbeid i offentlig høyere utdanning?

Toppene innen høyere utdanning bør ta en titt på Konkurranseloven, skriver Øyvind Aas.

Vi må ikke begrense antall gode idéer

Færre søknader er ingen løsning i seg selv, skriver Friedrike Hoffmann.

Å avvikle det internasjonale sommerkurset er riv, ruskende galt

Ledelsen ved Universitetet i Bergen skroter det internasjonale sommerkurset i norsk språk og kultur. Hvordan kan ledelsen ved UiB finne på noe så riv ruskende galt? spør Torstein Stiegler Seim.

Stengingen av Universitets­museet var helt nødvendig

Vi har et samfunnsansvar i å tilgjengeliggjøre vår kulturhistorie for alle, et ansvar som selvfølgelig ikke stopper selv om det kulturhistoriske bygget er stengt, og som vi tar på største alvor, skriver Kari Loe Hjelle og Nils Anfinset.

Nyare forsking syner...

Forskremde norsklærarar i heile Noreg står fram og gjev framtidsfrykta eit andlet. Med ChatGPT skal landet øydeleggjast, skriv Per Eilif Thorvaldsen.

Vi må ikke nå rive ned det vi møysommelig har bygget opp

Forskningsrådet må bidra til å sikre den vitenskapelige grunnmuren for radikal innovasjon, skriver Helmer Fjellvåg.

Hvorfor er det ikke kvinner på pensum i filosofihistorie?

Å lese vestlig filosofihistorie, uten en eneste kvinne på pensum, er kanskje en naturlig fullbyrdelse av en trist del av filosofihistorien, skriver Line Horgen Thorstad.

Hva Helseplattformen lærer oss om digitalisering

Hvordan kan vi utvikle teknologiske løsninger som fungerer både for dem som skal rapportere og dem som skal analysere og bruke rapportene. Andreas Ulfsten skriver om hvorfor det gikk galt med Helseplattformen.

Hastverk, flosklar og manglande legitimitet

Utan at verdiar som «inkludere» blir følgt opp i praktisk handling blir dei gjerne mest eigna for festtalar, skriv førstelektor Leif Longvanes.

Bedre helsetjeneste vil koste for universitetene

Helsepersonellkommisjonen og dagens politiske føringer legger opp til at utdanning flyttes fra den enkelte, som før dro til universitetene for å ta utdanning, til universitetene, som det nå forventes at «kommer» til den enkelte.

Det grønne skiftet må ikke få fortsette å skape et grønt utenforskap

Fører det grønne skiftet til en bærekraftig verden for alle eller undergraver det mulighetene for at folk får leve verdige liv? skriver artikkelforfatterne.

Feil medisin til feil pasient?

Gode vitnemål fra videregående skole åpner likevel ikke dørene for flere studenter til sykepleie, skriver Linda Okstad og Grete Mehus.

Opptaksutvalgets faktagrunnlag er mangelfullt

Et feilaktig bilde som tegnes av privatister er at de generelt sett bruker årevis på å ta de samme fagene igjen og igjen for å spikke på vitnemålet, skriver Marit Aamold Trysnes.

Adaptive læringsverktøy og kunstig intelligens i skolen – noen tendenser

Hva skjer når adaptiv læringsteknologi blir vevd inn som en del av de mange læremidlene, digitale plattformene og metodene læreren bruker, spør Rune Johan Krumsvik.

Debatten om samer: Jag noterar att jag inkompetensförklaras på ett tämligen grovt sett

Den diskussion som nu uppstått bekräftar det jag och många andra starkt upplever när det gäller forskningen om samer; att vissa saker inte får sägas eller skrivas, skriver professor Jonny Hjelm.

Det er ikke uten grunn at ME-pasienter vil vite mer om forskningen

Hvorfor ser ikke Khrono nærmere på prosjektet heller enn å rette et negativt søkelys mot oss pasienter?

Vi må være nøyaktige i ordskiftet om kansellering eller utestenging

Det oppstår problem for tradisjonen med frie ytringer dersom retten til fri ytring trumfer kravet om faglighet og vitenskapelig kvalitet, skriver professor emeritus Jens-Ivar Nergård.

Har vi rett til innsyn i forskning?

Å bruke innsynsreglene i Offentleglova på pågående forskningsvirksomhet ved universiteter og høyskoler, vil føre til helt uakseptable skadevirkninger og komplikasjoner for forskningen, mener Jan Fridthjof Bernt.

Norsk forskning og politikk i Antarktis. Behov for en tenkepause.

Er norsk polarforskning tjent med at det brukes opp til 3 milliarder på en helårs forskningsstasjon i Antarktis? spør Einar-Arne Drivenes og Robert Marc Friedman.

Lihkku beivviin! Dette er en festdag.

Det gjør meg så godt å se - og si - at den 6. februar er en festdag, skriver han. Her er rektor Dag Rune Olsens festtale.

Det er en virksom og innskrenkende ytringskultur ved UiT Norges arktiske universitet

Jo, det er alvorlig når en instituttleder ved UiT forsøker seg på kansellering av en meningsmotstander, skriver Kjell Arne Røvik.

Når kritikk blir forstått som «kansellering» er den faglige samtalen avlyst

Hvorfor spinner Khrono en sak om scenenekt av en faglig uenighet? spør Kristin Gregers Eriksen og Stina Helena Bang Svendsen.

(Norsk)Alarmen går?

Skal en tro Khrono, så står det dårlig til med morsmålet i høyere utdanning. Det er laber interesse for å studere det, og laber interesse for å forske i det, skriver Agnete Nesse.

Hvor vid blir universitetsporten, egentlig?

Akkrediteringsutvalgets forslag kan få utilsiktede konsekvenser, mener rektor Bård Mæland ved VID.

Den faglige vurderingen skal alltid være avgjørende

Kvaliteten skal være det avgjørende når det skal etableres utdanningsinstitusjoner.

Da ønsket om scenenekt kom til Sápmi

Kritikken av Jonny Hjelm er vag, upresis og mangler belegg, og den rettes ikke mot hans faglige innvendinger, skriver Helge Chr. Pedersen.

Å være «desentral» er svært viktig for oss, men det koster

Regjeringen ønsker flere desentraliserte utdanningstilbud og må derfor kompensere bedre for de ekstrakostnadene som følger med, skriver fire rektorer.

Språk og merittering

Kunnskapsdepartementet vil sette i gang et arbeid med å utarbeide en handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil vi i UHR være med på, skriver Sunniva Whittaker.

Norsk-fransk utdanningssamarbeid rammes kraftig i nytt statsbudsjett

Har Norge virkelig råd til ikke å investere i denne uvurderlige språk- og kulturkompetansen for framtida? spør kronikkforfatterne.

Hva skal vi med et «norsk» universitet dersom alt skal foregå på engelsk?

Det er viktig å minne om to problemer ved å droppe språkkravene for fast ansatte i vitenskapelige stillinger, skriver Knut Heidar.

Den khronovridde journalistikken

I løpet av de første ti årene har Khrono utviklet en khronovridd journalistikk som i korthet går ut på at enhver nyhetssak skal minne leserne om tidligere nyhetssaker, skriver førsteamanuensis Erling Sivertsen.

Hvorfor er SFI-innovasjon så vanskelig?

I teorien er SFIer en fantastisk idé. I praksis ser vi at dette er mer krevende enn man ved første øyekast skulle tro, skriver Eivind Throndsen i Schibsted.

Medieorganisasjonene ber om at aktiviteten i Medienorge videreføres

Kunnskapsbasen «Medienorge» bør ikke flyttes fra et uavhengig kunnskapsmiljø til Medietilsynet, mener medieorganisasjonene.

Språkkrav forplikter også universitetet

Hensikten med presisering av norskkravet er å sikre god integrering og å legge til rette for at også internasjonalt ansatte på sikt skal kunne ta del i alle de oppgavene som ligger til vitenskapelige stillinger, skriver dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Et forsvar for kvalitetsvurderinger og fagfellevurderinger

Det er forunderlig at lederen av en av Norges fremste utdanningsinstitusjoner ikke er mer opptatt av den rollen de vitenskapelige tidsskriftene spiller med hensyn til å bidra til og sikre kvalitet.

Fra råd til direktorat?

KD har ikke fanget opp de reelle behov for endring i norsk forskning og at det har ledet til svært uheldige forslag til omstrukturering av NFR, skriver Matthias Kaiser.

Nokut og Nesna

Kristin Vinje skriver at det ikke skal ligge et universitet på Nesna bare fordi Senterpartiet vil det. Hvorfor ikke? spør Raymond Lillevik.

Prosesser for akkreditering av juss og psykologi er sløsing og gammeldags

Det er på høy tid at også prosessen med akkreditering av nye utdanninger evalueres og endres.

Vi trenger en mer forpliktende langtidsplan!

Forskning og høyere utdanning er investeringer som danner grunnlag for bærekraftig samfunnsutvikling og det vi skal leve av framover. Da trenger vi en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som forplikter, skriver Anne Borg.

Universitetenes essensielle rolle i en bærekraftig fremtid

Hvilken rolle kan og bør universitetene spille for å gjennomføre de gjennomgripende samfunnsendringene Norge og verden må gjennom for å oppnå en bærekraftig framtid? spør tre viserektorer.

Fremdeles bekymret for barnehagelærerutdanningen

År etter år får vi høre at kuttene er midlertidige. Det har vi fått høre også i år, skriver Solveig Østrem og Anne Greve.

Blind klagesensur går på bekostning av studenters rettssikkerhet

Mangel på reell klageadgang er mangel på rettssikkerhet, skriver Kaia Bergeland Kjos i Høyres Studenter.

Analfabetisme, løgn og bluferdighet – ChatGPT i møte med litteratur

Hvordan reagerer ChatGPT når den møter samfunnssatire og de store klassikerne?

Er nasjonal deleksamen i matematikk svaret?

Nasjonalgitt deleksamen i matematikk kan være en av flere måter å kvalitetssikre at de lærerne vi uteksaminere kan faget slik at vi vet at våre barn har kompetente lærere i skolen, skriver Kristin Ran Choi Hinna.

Skeivt kulturår 2022 – UiB ser tilbake og framover!

Ta tilbake eierskapet til tidsskriftene

Forfatterbetaling har ikke redusert kostnadene for forskningsinstitusjonene, men tvert imot økt fortjenesten for de internasjonale forlagsgigantene som blir stadig mer maktfulle, skriver Lars Egeland, tidligere direktør ved Universitetetsbiblioteket.

Å selge skinnet før bjørnen er evaluert

Store deler av norsk forskning evalueres fram mot 2024. Ola Borten Moe er i gang med «ekstrem oppussing» nå. Dette er ikke hensiktsmessig.

Ekstrem oppussing av finansieringen?

Enhver oppussing, også den ekstreme, blir mer vellykket hvis den foregår som en dugnad, skriver Lise Selnes i Arbeiderpartiet.

Helge Høivik har ikke forstått opphavsrett

Dosent Helge Høivik skriver hvorfor han vil bruke CC BY 4.0 lisensen. Ingen hindrer ham i å bruke den. Problemet er de som vil tvinge oss andre til å bruke denne lisensen, skriver Olav Torvund.

Langtidsplanen: hvor ble det av kvaliteten?

[...] det er problematisk at regjeringen i langtidsplanen sender et signal om at det er viktigere med fleksible og desentraliserte studietilbud, enn at tilbudet er av skikkelig god kvalitet, skriver Maika Godal Dam og Ina Maria Finnerud i NSO.

Velkommen til seminarrommet!

Ny prorektor skal også jobbe for studentene

Opprettelsen av den nye prorektorstillingen er for å styrke OsloMets oppfyllelse av denne tredje lovpålagte oppgaven, skriver Christen Krogh, rektor ved OsloMet.

Hvorfor jeg vil bruke lisensen CC BY-NC-SA 4.0

Der det er god fortjeneste, oppstår det konsentrasjon og monopoler. Forskningspublisering er et område med Elsevier som tydelig eksempel, skriver dosent Helge Høivik ved OsloMet.

CC BY 4.0 løser flere problemer enn det skaper

Noen forskere er redde for åpenheten. De finner det hårreisende at andre skal kunne bygge videre på det de selv har skrevet. Her er det vi må forbi jussen og over i forskningsetikken, skriver Per Pippin Aspaas.