Emne: debatt

Fagskolene har ikke en drøm om å bli universiteter

Universitetene og ansvaret for demokratiske verdier

Når studiedrømmen koster mer enn den smaker

Den beste studiestarten

Høfligere tone kan få flere forskere til å delta i samfunnsdebatten

Ja, vi må ta prokrastinering på alvor — derfor må vi også ta lærings­designet på alvor

Å kjempe for demokratiske verdier er ikke en del av vårt samfunnsoppdrag

Fjerning av karakterkrav: en bjørnetjeneste for lærerutdanningene

Regjeringen må rigge universitetene for gründervekst

Stargate Norway: Nasjonal grunnmur eller digital koloni?

Noen refleksjoner før enda et nytt semester

Vitenskapsakademiet vil bruke utestemmen, også om Palestina

Hvordan vi kan støtte våre kollegaer i Palestina er en sak som vi mener vi både kan og bør engasjere oss i, skriver presidiet i Vitenskapsakademiet.

Et stjerneeksempel på hvorfor forskere ikke orker å delta i samfunnsdebatten

Den største trusselen mot akademisk ytringsfrihet er den autoritære ytringsfryktkulturen Markus Steen gir uttrykk for.

Utdanning, arbeidslivsrelevans og samfunnsnytte

Jeg etterlyser politikere som makter å løfte blikket, og tør å satse på det som kanskje ikke gir kvantitativ avkastning i morgen, men heller bygger et innovativt, kreativt og tilpasningsdyktig samfunn for årene som kommer.

Svar til Skutvik om kunstnerisk utviklingsarbeid

Oppdraget som var gitt Proba innebar ikke å ta stilling til KU som prinsipielt spørsmål.

Vitenskapsakademiet må bruke utestemmen for palestinsk akademia

I stedet for å bare parkere temaet som et «universitetspolitisk» spørsmål, kunne dette vært en mulighet til å bruke litt av utestemmen også for våre palestinske kolleger, skriver 89 forskere.

Intern konkurranse ødelegger akademiske miljøer

I et akademisk miljø kan du ikke vite om dine kolleger er ufarlig «fisk» eller menneske-etende «hai» før du har sett hvordan de reagerer på blod.

«Tulledebatten» — sett fra Europa

Høyres utspill om høyere utdanning krever et europeisk perspektiv. Det finnes flere relevante utsagn om hvilke formål utdanning har og hvilken rolle offentlige myndigheter bør spille.

«Tulledebatten» fortjener å komme inn på et bedre spor

Peter Frølich traff ikke helt blink med sin kritikk av høyere utdanning. Men det gjør jammen ikke kritikerne heller.

Om du ikkje skjøner samfunnet, kan du oppfatte mykje som «tull»

Tre ting gjer «tullestudier»-utspillet til Frølich vanskeleg. Likevel kan ein spørje seg om han har eit poeng.

Multilingual skills are assets, not sins

How the debate on academic languages targets inclusion of foreign scholars.

Tull om «tullestudier»

Høyere utdanning er mer enn en produksjonslinje for arbeidskraft.

Kan vi snakke om læring — på nytt?

Vi har nå en mulighet. Ikke bare til å kontrollere eller tilpasse oss kunstig intelligens, men til å sammen forme hvordan pedagogiske praksiser videreutvikles.

Skivebom av Frølich

— Hvor tar han det fra? Hovedtillitsvalgt ved Nord universitet svarer på Høyre-toppens utspill om «tullestudier».

Norge trenger flere «tullestudier», ikke færre

Frølichs utspill er uttrykk for en farlig og snever virkelighetsforståelse. De store gjennombruddene springer sjelden ut av én enkelt spesialists innsikt. De oppstår i krysningspunktene mellom fagfelt, mellom perspektiver, mellom erfaring og ideer.

Fra forskningsfront til verdiskaping: Hvor blir det av broen?

Kunnskap som ikke tas i bruk, er en tapt mulighet.

Skremmende av Frølich

Frølich har tydeligvis på egen hånd funnet ut hvilke utdanninger Norge trenger. Utspillet er ikke provoserende — det er heller skremmende når det kommer fra en så sentral folkevalgt.

Vi må intensivere bærekraftsarbeidet

Vi henger betydelig etter i arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Nå må vi tenke tverrfaglig, tverrsektorielt og multilateralt, og vitenskap, teknologi og kompetanse er betydelige faktorer for å lykkes.

Tullestudier?

Det er sommer og lov med tull og tøys, men Peter C. Frølichs utspill om tullestudier er ikke bare harmløs moro.

LinkedIn-debatten: Heiarop- og framsnakkingskulturen er den kritiske akademiske kulturens motsetning

Heiarop- og framsnakkingskulturen er på mange måter den kritiske akademiske kulturens motsetning, skriver Arve Hjelseth i LinkedIn-debatten.

Kjære lærer, Høyre har en plan!

I 2030 kan Norge mangle 4000 kvalifiserte lærere. Søkertallene for lærerutdanningen er altfor lave, og for mange slutter i yrket. Dette er en krise vi må ta på alvor nå.

Akademiske skuffelser

Akademia som arbeidsplass har mange fordeler, men langt fra alt er bra. Nå som jeg har jobbet ved høyere utdannings­institusjoner i 35 år, er det kanskje på tide å oppsummere noen av mine største skuffelser.

Blindsonen i norsk kunnskaps­produksjon

Spørsmålet om hvem som får definere hva som er verdt å vite, er ikke bare politisk — det er akademisk, skriver Camilla Ahamath.

Ein dum og deilig sjargong – i ein smart og «udeilig» marknad

Egil Kristensens LinkedIn-kritikk har noko fundamentalt riktig i seg, men skytset blir retta feil veg, skriv Ivar Wathne Oftdal.

Lærebøker må få sitt Spotify-øyeblikk

Norge trenger en «Spotify for lærebøker» – en digital strømmetjeneste som respekterer opphavsrett, sikrer kvalitet og faktisk fungerer for studentene.

Hvorfor faller søkertallene til IKT-utdanningene?

Mye tyder på at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før, spør Sveinung Skule.

Europa satser på livsvitenskap – Norge må ikke bli stående igjen

Fremtidens løsninger for helse, mat, klima, natur og teknologi ligger i skjæringspunktet mellom fag. Livsvitenskap er nøkkelen, men bare hvis vi tør å tenke bredt.

Å tale er å føle og tenke

Språk handler ikke bare om ord, men om mening. Det svekkes når vi mister evnen eller viljen til å føle og tenke i dybden, ikke når vi bruker et annet språk, skriver Ahmet Soylu.

Du kan ikke kritisere en platt­form du aldri har forsøkt å forstå

Det finnes dårlig og kunstig positivt innhold på LinkedIn. Ingen bestrider det. Men til å lede et fakultet som driver med forskning, har Egil Kristensen forsket fryktelig lite på plattformen han slakter.

Om menneske­språk og språk­teknologi

Mange synes å overvurdere hva språkteknologien kan bidra med, skriver Kristin Hagemann.

Hvorfor overser universitetene folkehøgskolen?

I Danmark har de sett at det er en sammenheng mellom folkehøgskole og frafall i høyere utdanning. Så hvorfor overser universitetene folkehøgskolen i Norge?

Vi drukner i verdiløse publikasjoner

Det er nok datamodeller av naturen nå.

«Virkelighetsnære» løsninger i dagens lærerutdanning

Det er på høy tid å overskride det å forstå teori og praksis som dikotome størrelser i lærerutdanning.

Det er ikke studentene som har mistet fotfestet. Det er vi

Når Fremskrittspartiet nå er størst blant norske studenter, er det ikke et faresignal fra ungdommen — men et varsko til akademia. Spørsmålet er ikke hva som har skjedd med studentene. Spørsmålet er hva som har skjedd med oss.

Klamt og kleint på LinkedIn

På LinkedIn er alle sin egen kommunikasjonsrådgiver — også forskere — og oppdraget er tilsynelatende å drive skamløst, humørløst selvskryt av egen forskning og virksomhet for øvrig.

Simen Velles sneversynte populisme

Å gjøre internasjonale studenter til syndebukk for at norske studenter ikke får seg studentbolig med en gang, er svært uklokt, polariserende og uverdig.

Ti bud til en ung forsker som vil frem i verden

Taushet er et strategisk godt valg for en ung forsker. Men vil vi ha et slikt akademia?

Fuskesaker: Det er forskjell på bevisvurdering og synsing

Det er grunnleggende at kravene til utredning, beviskrav og begrunnelse øker jo mer inngripende vedtaket er, skriver Magnus S. Vyrje, som kommer med kraftig kritikk mot nemndenes behandling av fuskesaker.

Når Amnesty blir kansellert: Hva skjer med akademisk frihet?

Nå er tiden inne for at europeiske universiteter gjør opp status. Akademisk frihet forplikter. Å bøye av for politisk press tjener verken sannheten, vitenskapen eller demokratiet, skriver Jan Borgen.

Kvalitetsutvikling, faglig utviklingsarbeid og det uløste paradokset i sektoren

Sektoren og departementet nå prioriterer å bygge kunnskapsgrunnlaget og strukturen for utviklingsarbeid, slik at kvalitetsutviklingen faktisk kan styrkes, skriver Sigrid Skutvik.

Akademia må tåle større politisk mangfold

Vår generasjon er oppvokst med en klimakrise og en woke-debatt. Mange flørter nå likevel med partiet som tidligere har vært stemplet som lite akademisk, skriver Oliwia Skowron.

Opphavsrett er nøkkelen, ikke problemet

Forlagene mangler kultur for å samle kundedata, og organisasjonene er litt for store til å kunne snu seg raskt, mener Elin Ørjasæter.

Om verdien av forsking på norsk

Det har ein verdi at det eg og kollegaene mine har sett og tolka oss fram til, vert lese, brukt, reflektert over og også kritisert, skriv Gudrun Kløve Juuhl.

Vi må ta studenters prokrastinering på alvor

Forskning de siste tiårene har vist at studenter prokrastinerer mye mer enn alle andre grupper i samfunnet.

Hvem tar egentlig ansvar for fremtidens kompetansebehov?

Når KD ikke tar et tydelig ansvar for strategisk tildeling av studieplasser, risikerer vi å undergrave både kvaliteten og relevansen i norsk høyere utdanning, skriver Elisabeth Ersvær.

Akademisk frihet - også fra tek-gigantene?

De siste månedene har det blitt stadig mer problematisert hvor avhengige vi har blitt av noen få svært mektige amerikanske teknologigiganter. Ronny Kjelsberg spør om det finnes alternativ.

UHR tar ansvar for norsk fagspråk

Vi må gjøre norsk til et naturlig valg i akademia – ikke et pliktløp, skriver Nina Sandberg i sitt svar på språkkritikken mot Universitets- og høgskolerådet.

Stillheten i akademia er ikke nøytral – den er farlig

Det farligste vi kan gjøre som akademikere – er å tie. Stillheten er ikke nøytral. Den er lært, strategisk og drevet av frykt.

Norsk forskning trenger norsk språk

Vi må styrke norsk språk uten å lukke døra for verden. Det krever klok politikk, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Forskingsetikken på spel

Om det som skjer på Gaza i dag, og ansvaret som det israelske sivilsamfunnet har, ikkje er nok – kva skal til for at norske institusjonar innfører akademisk boikott?

Den institusjonaliserte aksepten for rasisme

Etiske retningslinjer på papiret ikke er nok, mener Antirasistisk Senter. Nå utfordrer de nyerektoren ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, til gjøre ord til handling for å bekjempe rasisme ved universitetet.

Vitenskapelig tillit

Vitenskapen trives best når den kritiseres. Nettopp gjennom kritikk kan den ikke bare vise sine kvaliteter, den kan også utbedres, skriver Henrik Berg.

Utdanning på nett — småskalaerfaringar frå Sogndal

Sosiologmiljøet i Sogndal er ferdige med eit følgjeforskingsprosjekt på Noregs første heildigitale studieprogram i sosiologi. Her deler dei av kunnskapen dei har fått for å lukkast med slike studium.

Forskningssamarbeid og etiske vurderinger

Klimakrisen og framveksten av populisme utfordrer liberale demokratiske verdier og en rettferdig grønn omstilling i Europa, og krever samarbeid og kunnskapsutveksling på tvers av landegrenser, skriver NIFU-direktør Vibeke Opheim.

Vi trenger et professorat i somali

Ved å dedikere et professorat med tilhørende studier og faglige aktiviteter til for eksempel somali, ville vi kunne gi både den gruppen og storsamfunnet viktige verktøy i det unnværlige prosjektet det er å forsøke å bli bedre kjent med, og anerkjenne hverandre, skriver Eirik Hovden.

Hvordan kan meritterings­ordningen bli en drivkraft for kvalitets­utvikling?

Gjennom nasjonal koordinering og institusjonell forankring kan vi sikre at meritterte undervisere blir en drivkraft for den nødvendige kvalitetsutviklingen, skriver de åtte forfatterne.

Hva kan stå på spill når rasisme fordømmes?

Fordømmelse av rasisme alene i og av seg selv kan ikke være en varig løsning, skriver Juhar Yasin Abamosa.

Er jeg toppforsker, bunnforsker eller begge deler?

Jeg tror at Norges forskningsråd har noe å gå på i sine rutiner med å finne riktige og flere gode fagfeller og at de kan lære av ERC og be fagfellene om å gi mer konkrete og lengre tilbakemeldinger til søkerne, skriver Svenn-Erik Mamelund.

Hva skal komme ut av intensjonsavtaler uten forståelse for forskjeller?

Hva skal komme ut av samarbeid mellom universiteter og fagskoler hvis vi ikke samtidig har en felles forståelse for forskjellene mellom utdanningsveiene og kunnskapsformene? spør Sigrid Skutvik.

Formidlingens pris

Institusjonene må legge til rette for at formidling av høy kvalitet dekker bredt uten at honorar avgjør hva som skal formidles, skriver Trine B. Haugen.

Vi må ikke senke kravene

Pasienter som trenger helsehjelp, må vite at deres sikkerhet kommer først og at det prioritereres rett kompetanse på rett sted, skriver Hege Kristin Aslaksen Kaldheim.

Dosentløpet: En sidestilt karrierevei i skyggen

Det er et paradoks at vi har en karrierevei som skal fremme utdanningskvalitet og profesjonsnær kompetanse, men som likevel ofte vurderes etter målestokken til det forskningsbaserte løpet, skriver Blindheim og Ellingsen.

Flertallet ønsker krav om arbeidserfaring

Det bør være krav om relevant arbeidserfaring som sykepleier før man kan spesialisere seg, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

Fakta og spekulasjon i debatten om covid-19-virusets opprinnelse

Det er viktig å betone usikkerhet og begrensninger i vitenskapelig debatt. Derfor er det pinlig når Jörn Klein i sin gjennomgang av de to pandemiteoriene på flere punkter ikke klarer å etterleve den vitenskapelige etos han hyller, skriver Stig Sophus Frøland.

Sild, potet og kunstig intelligens

Havforskerne må bli mer effektive, redusere klimaavtrykket og få mer kunnskap ut av et hav av data. Stikkord er automatisering, digitalisering og autonomisering, skriver Toril Hernes og Geir Huse.

Nei, foredragshonorarer er ikke grådighetskultur

Professor emeritus Ola Didrik Saugstad mener foredragshonorarer er uttrykk for en grådighetskultur i akademia. Som professor i økonomi deler jeg ikke det synet.

Infrastruktur for innsikt

Digital infrastruktur er blitt avgjørende for kvalitet i både forskning og utdanning. Men vi styrer den fortsatt som om den er støtte. Hvem setter egentlig retning for datastrukturer, tilgang og KI-bruk — og hva koster det oss når svarene er uklare?

Dette er den viktigste globale avtalen du antakeligvis ikke har hørt om

Avtalen om det åpne hav er den viktigste globale avtalen du antakeligvis ikke har hørt om. Hva betyr det at Norge nylig ratifiserte avtalen? Og på hvilken måte har FNs nylig avsluttede havkonferanse vært viktig for avtalens synlighet?

Norge trenger ikke «Temu-utdanning». Det vi trenger er kloke investeringer i kunnskap

Ola Borten Moes argumenter om studieavgift er like forutsigbare som de er svake. Dette er markedstenkningens mest banale form: Å måle verdi utelukkende i kroner og øre, skriver OsloMet-lektor og Sp-varaordfører.

Vi trenger et moderne forskningsfartøy for å redde Oslofjorden

Fjord- og kystområdene på Østlandet er nede for telling, men de både kan og bør berges. Mange tiltak er heldigvis satt i gang og det er godt håp om å få naturen restaurert tilbake omtrent slik den burde ha vært.

Tvungne flagg kan umulig svaie for frihet

Tenk deg bare hva som ville skjedd om for eksempel NTNU lot være å heise regnbueflagget. «Uhørt!» ville mange ropt og krenket vendt seg bort. Men tvungne flagg svaier ikke for frihet.

Gi meg noen minutter og jeg skal forklare deg hvorfor verden trenger flere humanister

Erna Solbergs påstand om at universitetene bør utdanne færre humanister fungerer dårlig i møte med en verden som er i stadig endring.

Bioingeniører er en beredskapsressurs, men det trengs politisk backing

Vi lærer på utdaterte instrumenter, og kampen om praksisplasser er reell. Hvordan skal vi være beredskapsklare for fremtidens kriser når utdanningen knapt møter dagens behov? spør bioingeniørstudent.

Folkemord, forskere og frykt

Represalier mot palestinavennlige ytringer avslører en global krise for akademisk frihet.

Samspill, ikke dragkamp. Svar til Wilson

Nei, hva man har studert, sier ingenting om hvilke verdier man har, skriver Bjørkøy og Nilsen i et svar til Steven Ray Wilson.

Tre signaler fra domstolen som viser hvordan vi bør styrke forskerutdanningen

En nylig dom fra Tingretten viser at stipendiater ikke trenger å tåle hva som helst. Her er tre signaler fra domstolens behandling av veileder-saken.

En prinsipiell avklaring om kunstnerisk utviklingsarbeid

KU er i dag definert som det lovfestede kunnskapsgrunnlaget for kunstfagene. Å omtale dette som kunstnerisk forskning uten å klargjøre hva det innebærer, er mer enn en språklig nyanse: Det endrer forutsetningene for hva KU skal være.

Når hodet ikke spiller på lag — men du fortsatt vil bidra

Jeg overlevde. Men jeg kom ikke tilbake som den samme. Og med det ble jeg gradvis usynlig i arbeidslivet.

Erna, humaniora og disiplinenes magiske evner

Det kan fort bli klumsete når politikere skal sette betydningen av fagområder opp mot hverandre. Men det kan også bli problematisk når disipliner skal forsvare sin eksistens ved å tillegge egenskaper til andre disipliner.

Kunstig intelligens kan aldri erstatte læreboka

Å donere åndsverk til Google og OpenAI undergraver videre utvikling av det norske kunnskapssamfunnet, skriver fire forlagsledere.

Norge mangler en beredskap for fysisk stengte skoler

Vi har egenberedskap med førti liter vann, primus, havregryn for sju dager og beredskapsvenn. Men fortsatt mangler vi beredskap for fysisk stenge skoler.

En historisk mulighet for kunstnerisk utviklingsarbeid

Ved å forankre kunstnerisk utviklingsarbeid i en ny, robust struktur i Forskningsrådet, kan vi sikre at denne «kunstformenes utviklingslab» får rom til å produsere kunst, kreativitet, ny kunnskap og nye løsninger i en tid der samfunnet trenger det som mest.

Harvard bak fasaden

Ytringsfrihet og uavhengighet er grunnmuren i akademia. Derfor er det essensielt å gå eliteuniversitetet etter i sømmene.

Dessverre kan ikke alle være humanister

«— Alle kan ikke være humanister,» uttaler Høyres Erna Solberg i Aftenposten 6.6.2025. Hun har rett, alle kan ikke, men mange bør bli humanister, og alle trenger noe humaniora-kompetanse.

Nei, denne metaanalysen viser ikke bedre læring med ChatGPT

En mye omtalt metaanalyse, også i Khrono, hevder at ChatGPT gir stor læringsgevinst. Men resultatene blir misforstått, og flere sentrale opplysninger i analysen stemmer ikke overens med originalstudiene.

Gravhaug vs. 600 studentboliger: 1-0

Norge trenger en byggepraksis som bedre balanserer hensynet til fortid og fremtid. Nå står statlig innsigelsespraksis i veien for 600 studentboliger som er ønsket lokalt og nasjonalt. Taperne er studentene.

Instituttleder om overflytting av NHS til Handelshøgskolen: Unødvendig og risikabel omorganisering

Rektors forslag om å flytte NHS — Institutt for ledelse og tjenesteutvikling (NHS) framstilles som en strategisk nødvendighet. Men når ansatte, fakultetsledelse, tillitsvalgte, studenter og bransje samlet advarer, må styret spørre: Har vi fått hele bildet?

Bevar NHS — Institutt for ledelse og tjenesteutvikling på UiS

Handelshøyskolen sier at studentene ønsker å studere hos dem. Det er bra, men studentene ved NHS-ILT vil studere ved NHS.

Publisering: Dårlige svar på gode spørsmål. Et svar til Lund

Skal norske forlag være relevante og konkurransedyktige må forlagene selv være den mest attraktive og innovative tilbyderen av digitale akademiske boktjenester, skriver daglig leder i tjenesten Allvit.

Havets framtid på den røde løper i Nice

Som i filmfestivalen vanker det både ris og ros når den store havkonferansen går av stabelen på Frankrikes sørlige kyst. Godt da at Norge stiller med et sterkt lag.

Sannheten som vandring — ikke eiendom

I et pluralistisk samfunn må vi forklare, ikke befale. Vi må våge å si: Dette vet vi. Dette vet vi ikke. Dette er våre faglige råd — og her trengs en politisk avveining.

Fagskoleutdanning er ikke en trussel — den er en mulighet

Vi trenger respekt for ulike profesjoner, og for de ulike veiene som fører til faglig utvikling og bedre tjenester for barna.

Man blir ikke nødvendigvis klok av erfaring

Regjeringens forslag om å fjerne masterkravet i barnevernet, skaper et inntrykk av en motsetning mellom erfaringskunnskap og teoretisk kunnskap. Men er god erfaringskunnskap noe man kun lærer i og av praksis alene?

Utdanning i UH-sektoren er ikke nødvendigvis riktig for alle. Svar til Utdanningsforbundet om fagskoler

At andre ansatte i sektoren får økt kompetanse gjør ikke barnehagelærerne noe mindre verdt eller dårligere. Sammen blir vi sterkere, skriver Anette Hegna Gundersen i et svar til Utdanningsforbundet.

Vedtak i Stortinget utgjør en alvorlig fare for kunstfeltet

Vi står nå i fare for å miste det som har gjort Norge til et foregangsland innenfor kunst og høyere utdanning.

Har UiB tillit til sin egen nasjonale professor-komite?

Det forbauser meg at oppdragsgivende fakultet ved UiB har oppnevnt en ny komité i saken om Madsens opprykk — og ikke synes å ha bedt den nasjonale komiteen om en utdypende vurdering.

En samlet handelshøyskole er det beste for UiS

En flytting av NHS — Institutt for ledelse og tjenesteutvikling til Handelshøgskolen UiS skaper nye utviklingsmuligheter, til beste for UiS og samfunnet rundt.

Hvorfor denne skepsisen til fordypning i fagskolesøylen?

To-søylemodellen har til hensikt å styrke fagskolenes status og utdanningsmuligheter på høyere nivå — ikke sammensause utdanningstilbud på tvers av søylene.

Unik utdanning i arkitektonisk lysdesign trues — Norge mister kritisk kompetanse

Hvem skal planlegge lyset når Norges eneste utdanning i arkitektonisk lysdesign nå står i fare? Å svekke dette fagmiljøet betyr å svekke vår evne til å møte komplekse samfunns- og miljøutfordringer.

Fjern opphavs­retten på fagbøker — og slipp kunnskapen fri

Når kunstig intelligens blir den viktigste læringsassistenten, må den få tilgang til lærebøkene. Ellers bygger vi fremtidens utdanning på feil grunnmur.

Inhabilitet ved norske universiteter korrumperer det tillitsbaserte samfunn

Hva skal egentlig til for at noen er inhabile ved norske universitet? Loven er ikke verdt papiret den er skrevet på så lenge den ikke praktiseres.

Blokkjeder: Et mulig vern mot falsk forskning

På samme måte som BankID har skapt trygghet i digitale transaksjoner, kan blokkjeder skape tillit til vitenskap.

ECIU-saken ved UiS: En debatt om prioriteringer

Når ressursene er begrensede, må vi ta vanskelige valg. Det er nettopp det ansvarlige styring handler om.

En beslutning som kan svekke Norsk hotellhøgskole for godt

Styret ved UiS må stille de nødvendige kritiske spørsmålene, be om mer utredning og sørge for at denne beslutningen ikke tas på et svakt grunnlag. Dersom målet er å styrke NHS og UiS som helhet, er ikke dette veien å gå.

Kunstnerisk utviklingsarbeid: Nytt stortingsvedtak styrker forskningssystemet i bredden

Stortinget har vist vei — kunstnerisk utviklingsarbeid bør inngå i mandatet til Norges forskningsråd. Nå må regjeringen følge opp!

Fredsforskning er ikke krigsforskning

Det er på tide å insistere på fredssnakk. Akademia bruker for mye av sin kritiske energi enten på enkeltkonflikter eller på å kritisere eller forsvare forskere med avvikende meninger.