Vi spurte studentene om hva de tenker om bærekraft — dette svarte de I økende grad integrerer handelshøyskoler bærekraft i sine læreplaner når de utdanner fremtidens beslutningstakere. Men hvor mye bryr studentene seg egentlig om bærekraft, og hva lærer vi dem?
Hvorfor det er viktig å løfte kjemifaget, og hvordan vi kan gjøre det Forskningsrådets evaluering av kjemifaget i Norge viser at situasjonen er utilfredsstillende. For å endre dette, trenger vi god finansiering, forutsigbarhet og bedre strategisk planlegging fra kjemi-Norge.
Studenter nå til dags — verre enn før? Påstander om problemene med dagens studenter er like utbredte som påstander om problemene med dagens ungdom alltid har vært. Men hva er egentlig sannheten om dagens studenter, og hva er myter uten empirisk dekning?
Akademisk boikott — rettslige og etiske grenser Norske institusjoner står overfor vanskelige valg når akademisk boikott diskuteres. I denne kronikken peker forfatterne på noen grunnleggende prinsipper som institusjonene bør ta utgangspunkt i.
Den store akademiske svekkelsen som har hjemsøkt vårt land Er vi vitne til en akademisk svekkelse, med redusert kvalitet, i det norske skole- og utdanningssystemet? Vi er blant dem som har tatt til orde for at så er tilfelle. Når vår bekymring ikke tas på alvor, men møtes med bagatellisering og avvisning selv fra ledelseshold, gir det grunn til ytterligere bekymring.
University of Storhove? Systemet vi har fått nå, består av en saus av halvgode stankelbensuniversiteter som sliter med å holde sine tynne doktorgradsprogrammer ved like, skriver Bernt Hagtvet.
Metodeopplæring i lærarutdanninga — behov for breidde og djupne. Svar frå Engelsen Som lærarutdanningsinstitusjonar skal vi hjelpa studentane med å byggje ein solid vitskapleg basis, også når det gjeld det overordna og det praksisorienterte. På sikt vil det gje utdanningane ein tydelegare og sterkare vitskapleg profil.
Rammeplaner virker konserverende og hindrer kvalitetsutvikling En ekspertgruppe foreslår nå å redusere antallet rammeplaner innen lærerutdanningene. Vårt utgangspunkt er at de burde avskaffes. Rammeplaner ikke er et ønsket styringsverktøy for universiteter og høyskoler.
Vern universitetene og styrk fagskolene Flere har reagert på Aftenpostens forslag om danske tilstander, men vi trenger mer arbeidsdeling og mangfold i utdanningen. Og fagskolene kan levere på det som er bakgrunnen for endringene som har blitt gjennomført i Danmark.
Når karakteren blir avgjørende for den akademiske veien videre Er karakterer alene en god indikator på om man blir en god ph.d.-student? Når vi vet at fullføring av et doktorgradsløp krever ulike former for kompetanse, bør vi tenke nytt om egnethet til en forskerkarriere.
Hva er fusk med KI? Å avvise KI som et legitimt hjelpemiddel kan sammenlignes med å nekte bruk av ordbøker i språkstudier. Verden utvikler seg, og det gjør også måten vi lærer og jobber på.
Maktesløs politikk for næringslivsforskning Regjeringens strategi for mer forskning i næringslivet er ambisiøs og maktesløs på samme tid. Derfor er den et ønske og ikke en strategi.
Kjære Institutt for lærerutdanning ved NTNU, jeg er skuffa Vi vil ha kunnskap om lærevansker, atferdsproblemer, psykisk og fysisk helse i skolen, digitalisering og mobbing, ikke å sitte å lytte til svevende teorier i forelesning, skriver student.
Fortellingen om forfall hviler på nostalgi og en svunnen tid Påstanden om at det vandrer tusenvis av studenter rundt på norske universiteter som egentlig ikke har lyst på å være der, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.
Omtale holder ikke — det trengs mer forskningsmidler til naturfare Den ferske stortingsmeldingen om flom og skred beskriver godt alvoret Norge står overfor knyttet til naturfare og naturskadeforebygging. Men de forpliktende tiltakene — også når det gjelder forskning — mangler.
Masteroppgaven trenger ikke å fremmedgjøre studentene og utbytte praksisfeltet Det tar tid for studentene å utvikle et godt metodisk og teoretisk ganglag som kan bidra til at de utvikler nyskapende forskning. En buffet av vitenskapsteori og forskningsmetoder kan være mer hemmende enn fremmende i dette arbeidet.
Vi kan ikkje trø på bremsa for å gå framover, Høgre «Det er på tide å trekke i bremsen», slår Kari-Anne Jønnes i Høgre fast. Så lenge eg har vore i politisk leiing i Kunnskapsdepartementet, har dette vore gjennomgangsmelodien frå Høgre: brems, brems, brems, stopp, stopp, stopp, reverser, reverser, reverser.
Om hva studentene trenger og hva universitetene kan og bør tilby Stadig flere tar nå høyere utdanning, og studentene kommer med ulike forventninger og forutsetninger. Noen skylder på studentene, andre skylder på skolen. Vi tror noe av svaret ligger hos universitetene selv.
Kunnskapsfiendtlig argumentasjon i Aftenposten skremmer Et forslag om å kutte blindt i utdanningers lengde er usedvanlig uklokt, og argumentasjonen er overraskende unyansert.
Fleksible studier kan gi noen utilsiktede konsekvenser Vi ser at studentgruppen som velger fleksible profesjonsstudier både øker og er i endring. Dette kan potensielt gå på bekostning av søkning til heltidsutdanningene, skriver tre Nifu-forskere.
Kutt, oppsigelser og attraksjonen i offentlig sektor Hvorfor skal man fortsatt jobbe i offentlig sektor når man kan tjene mer penger i privat sektor for samme risiko og samme pensjon?
Engelsen kjem med unyanserte og tabloide generaliseringar Kven skal eigentleg ha definisjonsmakt til å avgjere kva som er ei rimeleg metodisk balanse innan alle dei svært ulike fagområda i lærarutdanninga?
Det er på tide å trekke i bremsen Vi må stille strenge krav for å bli universitet, og breddeuniversitetenes rolle må sikres. Det er viktig å ikke sette by og land opp mot hverandre, men heller dyrke arbeidsdelingen og mangfoldet.
Dette er noe nytt: Sluttpakker og oppsigelser i akademia En fast ansettelse ved et statlig universitet eller høgskole har vært selve tryggheten med stor «T». Slik er det ikke lenger.
Universitetspolitisk fabling — et svar til Jonathan Jonsson Nå tilhører vi neppe noen ‘komfortabel elite’, slik Jonsson beskriver det, men har i denne omgang likevel stemt imot akademisk boikott ved UiB. Her er grunnene til det, skriver studentrepresentantene i UiB-styret.
— Jeg er redd for at «porteføljestyring» er et fremstøt som vil svekke FFIs posisjon Ledelsen ved Forsvarets forskningsinstitutt må skape forståelse for hva som kan utrettes med forskning og kunnskap. Slik kan FFI tre inn i den rollen instituttet var tiltenkt.
Nedlegging av studiet av praktisk kunnskap: — Nord universitet sagar av greina det sit på Utan å tenke gjennom konsekvensane på sikt, vil Nord universitet vedta nedlegging av masterprogrammet i praktisk kunnskap, skriv fire tilsette i eit ope brev.
Samfunnsansvar på alvor i nord Klima, spionasje og sikkerhet. Nordområdene byr på alt fra de store geopolitiske til de lokale interessekonfliktene. — Og det er akademiske institusjoners oppgave å ta de krevende debattene, skriver UiTs rektor.
Arbeidslivsrelevans — hvor langt har vi egentlig kommet i Norge? Gjennom mer internasjonalt samarbeid og erfaringsdeling på tvers av institusjoner og disipliner, tror vi studentenes opplevelse av «relevans i utdanningen» og «nærhet til arbeidslivet» vil kunne øke.
KI gjør oss mer kreative, men studenter ser baksidene Ungdommelig kreativitet styrkes av kunstig intelligens. Samtidig stiller studentene sunne, kritiske spørsmål til hva hjelpemiddelet gjør med utdanning og læring.
Døv i høyere utdanning? Vær klar for å kjempe! Systemet svikter, og døve studenter må kjempe på to fronter: Én for tilstrekkelig tilrettelegging fra utdanningsinstitusjoner, og én for tilgang på kvalifiserte tolker.
— Det er blitt så mange ledere at det er vanskelig å få øye på kjernevirksomheten for bare ledelse I UH-sektoren har vi gjort oss avhengige av at ledere skal tenke for oss. Og vi klarer ikke å komme oss ut av uføret fordi ledere selv ser seg tjent med ideologien.
Jeg, en «kontroversiell» forsker? Å stemple meningsmotstandere som «kontroversielle» er en metode for å legitimere sensur og kansellering, skriver Glenn Diesen.
Når universitetslederne ikke vil ta ansvar, må studentene stille opp Vi er langt forbi «utenrikspolitikk». Spørsmålet om boikott handler om grunnleggende moral. Men norske institusjoner i UHR fraskriver seg sitt institusjonelle ansvar mens Gaza reduseres til grus. Er det rart at studenter setter opp telt og okkuperer bygninger i desperasjon?
Det rekrutteres ikke mangfoldig nok til høyere utdanning Deler av de unge i Oslo klarer ikke å se for seg en fremtid innen høyere utdanning. Men vet de egentlig hva som foregår bak våre røde murvegger? Slik eksperimenterte vi med varierte former for rekruttering.
Når det å være vanskelig kan koste deg jobben, lønner det seg å holde kjeft Når det å være vanskelig kan koste deg jobben, lønner det seg å holde kjeft. Om hvorfor midlertidighet er en trussel mot den akademiske ytringsfriheten.
Stå for egne prioriteringer, Unio. Svar til Skjøstad Forskerforbundet ved UiO hevder at undertegnede sprer usannheter når jeg påpeker at Unio holder enkelte medlemmer utenfor de lokale oppgjørene, skriver Axel Hjelme ved NTL UiO.
Hvordan få A på masteroppgaven? Kanskje vi har et karakter-inflasjonsproblem som kan løses med frikobling av veilederen?
NTL og det utdaterte golvet. Svar til Hjelme og Kjelsberg Grunnproblemet for «laget» av universitetstilsette er at gjennomsnittleg lønnsvekst er lågare enn frontfaget. Slik kan vitskaplege og tekniske stillingar sakke akterut. Her har ikkje LO vore mykje til støttespelar sentralt.
Forskning uten tillit At folk har mistillit til forskning er faktisk ikke det største problemet, problemet oppstår når pseudovitenskap får blind tillit. Som forskere har vi et ansvar for å fremme kunnskap og lære folk flest å være kritisk.
Derfor trenger vi forskning på og utdanning rettet mot de små skolene Et godt utdanningstilbud er avgjørende for at barnefamilier etablerer seg på et sted. På små steder er skolen og barnehagen viktige aktører.
NTL jobber for hele laget av utdanningsgrupper Verken NTL eller Forskerforbundet bestemmer egenhendig lønnsnivået i staten, men NTLs avtale har bidratt til å sikre et gulv for alle ansatte, skriver to NTL-tillitsvalgte i et svar til Steinar Vagstad i Forskerforbundet.
Om å forstå verden fra en lærers synsvinkel Det er stort behov for økt kunnskap basert på materiale fra læreres og elevers erfaringer om «livet» i skolen. Å presentere forskningsintervjuet som belastende og rituell forskning, er oppsiktsvekkende.
Clemets retoriske knep Jeg lever godt med at Norges mest ideologiserte politiker mener at jeg står for «argumentatorisk forfall som vi heldigvis ikke ser så mye av på universitetet», særlig fordi min kritikk av Clemet går nettopp på hennes egne retoriske knep.
Ja, vi må tenke nytt om språkfagene Vi jobber nå målrettet for å få på plass samarbeid for å kunne tilby studentene en dobbeltgrad hvor fremmedspråk inngår, som skal kunne kvalifisere til to ulike mastergrader.
Streiken, Høyre, og tariffkampen fremover Ønsker en et system som legger opp til individuell lønnskonkurranse og økende forskjeller, eller et som legger opp til gode fellesløsninger og minkende forskjeller? spør Katharina Sass i NTL.
Unio ønsker å løfte alle sine medlemmer lønnsmessig. Svar til Hjelme Axel Hjelme sprer usannheter om lønnsoppgjøret i vår avtale i Khrono, skriver hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO.
Lønnsoppgjør, streik og klima — en brannfakkel etter streiken Streiken er over. Nå er det på tide å utvide perspektivet og se på lønnskamp og streik i en større sammenheng. I et globalt perspektiv lever både medlemmer av Akademikerne og Unio/Forskerforbundet samt NTL-medlemmene på jordas solside.
Har vi gitt opp forskningsambisjonene, eller har de bare endret seg? Inntil nylig skulle forskningen være fremragende, verdensledende og internasjonalt orientert. Nå skal forskningen være tilgjengelig, tas raskt i bruk og sikre nasjonale hensyn. Har vi gitt opp ambisjonene, eller har de bare endret seg?
Hvorfor denne streiken har gitt meg en vond smak i munnen Jeg er ansatt som renholder på UiT Norges arktiske universitet. Vi er en viktig del av fellesskapet og bidrar med vår del av verdiskapingen som universitetet gjør i samfunnet. Men vi har ikke høyere utdanning. Skal vi derfor fremstilles som snyltere i lønnsoppgjøret?
Helhetlig forskningssystem: Så åpent som mulig — så lukket som nødvendig Vi må utnytte den nasjonale kunnskapsbasen vår bedre. Samtidig må vi beskytte kunnskap og løsninger som kan utnyttes av fremmede stater til å svekke nasjonal sikkerhet.
Konspiratorisk stråmannsargumentasjon. Clemet svarer Gundersen At jeg ikke mener det som Gundersen insinuerer at jeg mener, visste Gundersen før han skrev innlegget sitt til Khrono, skriver Kristin Clemet.
NTL og streiken i staten Steinar Vagstad, Forskerforbundet, svarar i debatten om streiken og lønnsoppgjeret.
Sats på norsklæraren og ekte intelligens Norsklærarane har eit særleg ansvar for skriveopplæringa til elevane. Men kven har ansvaret for at lærarane får den kompetansen som trengst — i ei tid der ny teknologi legg nye føringar for skriveprosessane i skulen?
Styrerom med duften av sigar Det er en alvorlig brist ved styringssystemene i det offentlige. Mye av makten sitter hos mennesker som ikke er demokratisk valgte og som mener at deres makt helst bør utøves uten innsyn, mener Kristian Gundersen.
Ti råd for forskningens fremtid En mer urolig og uoversiktlig verden truer forskningssamarbeidet. Samtidig er det viktigere enn noen gang å finne sammen om globale løsninger.
Hvilke utdanningsgrupper vil dere løfte, Unio? Unios budskap i denne streiken er at de ønsker å løfte «utdanningsgruppene», men det er høyst uklart hvem de med det egentlig sikter til, skriver NTL-medlem ved Universitetet i Oslo.
Kutt i Helsebiblioteket er en motsatt demokratiseringsprosess I snart 20 år har Helsebiblioteket vist at felles avtaler innebærer store økonomiske og administrative besparelser. Nå er biblioteket kuttet til et minimum. Det taper AS Norge på.
Difor kan eg ikkje støtta streiken Eg har venner og kollegaer i begge avtaleområda, og vil helst unngå å uttala meg i parolar om streiken til Unio og Akademikerne. Når eg likevel uttalar meg om grunnlaget for streiken og kvifor eg meiner han er usolidarisk, vil eg ta utgangspunkt i meg sjølv.
Man kan ikke bare være flue på veggen. Om aksjonsforskning, endring og innovasjon Som aksjonsforsker har jeg bidratt til endring og innovasjon. Det gjorde jeg ikke som flue på veggen.
Kroner eller prosent? Det er ikke overraskende at man er uenige om hvilken profil lønnsoppgjøret bør ha. Derimot er det underlig at mange ser ut til å være uenige om ting det burde være lett å finne ut av. Bli med på pub i Arve Hjelseths eksempel.
Bekjennelser fra en lokal lønnsforhandler I flere medieoppslag angripes lokale lønnsforhandlinger med stort engasjement og sterkt ideologisk preget retorikk. Derfor vil jeg forklare den litt mystiske prosessen, skriver forhandlingsleder for Akademikerne på NTNU.
Det nasjonale publiseringsutvalget har utredet fremtidig innretning av publiseringsindikatoren, publiseringsstatistikken og kanalregisteret. Her er utvalgets anbefalinger Fortsatt behov for forskerinvolvering og kvalitetsorientering
Kroner, prosent og kjøpekraft i dyrtid De med relativt sett lavere inntekt har hatt en «realinflasjonsøkning» som er mye større enn de med relativt sett høyere inntekt. Denne virkeligheten forsvinner i Forskerforbundets enkle prosentregning, skriver NTL-medlem.
Hele laget i streik I Forskerforbundet er vi mange som ikke kjenner oss igjen i Katharina Sass sine beskrivelser. Våre bibliotekarer, arkivarer, studiekonsulenter og konservatorer er med i streik!
Studenter har alltid vært vårt moralske kompass — Palestinaleirer er intet unntak De har arvet en verden preget av urettferdighet. Men disse studentene er forent i troen på at fremtiden kan være bedre enn nåtiden.
Styrking av offentlig sektor gjennom en moderne lønnspolitikk Etter to år med vår nye avtale er vi overbeviste om at vi tok det riktige valget i Forskerforbundet. Nå er det på tide at alle parter i arbeidslivet anerkjenner og tilpasser seg denne moderne tilnærmingen til lønnsdannelse.
Sass (og NTL?) og bakkekontakten I Forskerforbundet er det kjøpekraft og reallønn som står i fokus, ikkje kor mange kroner ein får, svarar Steinar Vagstad på frontalangrepet frå Katharina Sass i NTL.
Tenk stort om akademisk fridom, tenk smått om boikott Å hevda at akademisk boikott er akademisk fridom er etter mitt syn nytale, altså ein leik med ord som freistar å gjera usanningar sanne, skriv Terje Skjerdal i eit svar til Hege Hermansen.
Vi trenger (fortsatt) en nasjonal portal for doktorgradskurs Det er lett gjennomførbart, ikke kontroversielt, og med potensial til å skape en stor forbedring i livet til stipendiatene. Men det er fortsatt ikke iverksatt. Klarer vi å få det til i 2024?
Lokale lønnsforhandlinger ivaretar ikke «alle». Svar til Forskerforbundet Professorer hører til de øverste samfunnsklassene, og er blant de mest privilegerte mennesker i samfunnet. En kan få inntrykk av at deler av dette miljøet har mistet bakkekontakten, skriver Katharina Sass i et svar til Forskerforbundet.
Språkstudier gir dobbeltkompetanse. Svar til språkstudent Ellen Lerum Det er vanskelig å se hvordan et samarbeid mellom språkfag og andre fagfelt om en type dobbeltkompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet, kan realiseres. Men språkeksperter forstår det andre ikke forstår.
En streik for rettferdighet Ved å påstå at Unio og Akademikerne streiker for enda større ulikhet, så gjentar Katharina Sass statsrådens fortelling. Men denne streiken handler ikke direkte om penger, den er mer prinsipiell.
En streik for at utdanning skal lønne seg Forskerforbundet er i streik fordi vi mener utdanning må lønne seg. Også på lønnsslippen i staten.
En streik for enda større lønnsulikhet Forskerforbundet og Akademikerne streiker nå for enda større ulikhet. Hvordan havnet vi her?
Statlig arroganse, trynefaktor, solidaritet og streik i staten Streik i staten tilhører sjeldenhetene. Men nå er de i gang og temperaturen er allerede høy. Det handler om prinsipper.
How to bring the theory of happiness into practical teaching After studying the happiness theory, I tried using it to achieve happiness in my class activities during teaching. It served my students as well as myself.
Flere vil utdanne seg til den aller viktigste jobben Barn skal møte trygge og profesjonelle voksne i barnehagen uavhengig av hvor de bor i landet.
Vi skal strekke oss så langt vi kan for å hjelpe studenter i vanskelige situasjoner Som en stor samskipnad møter vi ofte studenter i ulike sårbare situasjoner. Vi skal strekke oss så langt vi kan, men vi må også holde oss innenfor rammene, skriver styreleder og direktør i Sammen.
Digitaliseringsminister på feilspor Å love bedre, tryggere og enklere tjenester er ikke annet enn naiv KI-optimisme. Den bærekraftige veien mot forsvarlig KI ser ut til å være gjennom forklarlig KI. Troverdige forklaringer vil gjøre mange av de etiske utfordringene mer håndgripelige.
Tenk nytt om språkundervisningen Rene språkstudier er lite fleksible og samtidig ofte ikke nok for å skaffe seg en jobb. Nå må universitetene og høyskolene gripe muligheten til å gjøre språkstudiene mer attraktive for å sikre deres fremtid.
Akademisk boikott er et prinsipielt standpunkt Det er ingen som har argumentert for akademisk boikott fordi Israels skår på demokratiindekser gjør universitets- og forskingssamarbeid umulig, skriver Hege Hermansen i et svar til Terje Skjerdal.
Fjordbok: En nødvendig avklaring for ansatte og studenter Svarer Eric Nævsal: Etter flere år med økonomisk usikkerhet, fallende salg på grunn av endret kundeadferd og i det siste underskudd, mente styret at det var nødvendig med en endelig avklaring for fremtiden til Fjordbok.
Roller, ansvar og myndighet i rekruttering For å sikre rekrutteringen av de best mulig kvalifiserte søkerne er det avgjørende at innstillende myndighet foretar en helhetlig vurdering. Derfor er det ikke overraskende at rangeringen kan avvike fra sakkyndig komites rangering.
Lite fremtidsrettet profesjonsmelding Burde det ikke heller dreie seg om kvalitet? Profesjonsmeldingen har ikke søkelys på hva som kan gjøre sykepleierutdanningen bedre, som økt bruk av simulering og opprettholdelse av karakterkravet.
Selektiv akademisk aktivisme Kvifor ropar ikkje fleire om akademisk boikott av Rwanda? Fordi pressgruppene for boikott er selektive og ikkje lukkast i å tenkja prinsipielt om universitetssamarbeid og akademisk fridom.
Fra en «skuffet aktivist» i Palestinacampen. Et svar til Clemet Når Kristin Clemet kaller meg en «skuffet boikott-aktivist» er jeg uenig med ordbruken. Jeg foretrekker rasende. Desperat. Fortvilet. Og når jeg ligger i teltet mitt på natten med tårer i øynene spør jeg meg selv — kunne jeg ha gjort mer?
Fagleg kvalitet i by og bygd Krava i høgare utdanning er dei same for alle studentar med studiekompetanse frå vidaregåande skule. For fleircampus-institusjonar er oppdraget å tilby forskingsbasert utdanning av høg kvalitet i både bygd og by.
Sykepleien må ikke avakademiseres Vi vet at utvikling av ny praksis og forskningsbaserte tjenester har en positiv innvirkning på pasienters helse. Derfor kan vi ikke gå med på en avakademisering av et av de viktigste yrkene i Norge.
En studiestøtte som ikke strekker til — heller ikke i utlandet En ny rapport viser at studiestøttens kjøpekraft har gått betydelig ned de siste årene. Vi sjekket hvordan det lå an med våre utenlandsstudenter, skriver lederen av Den norske veterinærforenings studentforening.
Ikkje engstelege, men usamde Eggen må gjerne få kalle dette «nytenking», men vi har ikkje tru på at dette er vegen å gå, svarar Folkestad og Ryssevik. — Den vidaregåande skulen bør ikkje forsterke ei veksande individualisme.
Samarbeidsforskning gir resultater, men krever ny satsing på forskningsetikk Når forskere og arbeidslivet samarbeider tettere, kan vi løse samfunnsproblem bedre og raskere. Samtidig utfordrer det forskernes etikk og integritet i langt større grad enn tidligere.
Ønsk dei nye Nesna-studentane velkomne Når dei nye studentane blir ønskt velkomne til oppstart i august, må ordførarar og fagansvarlege for oppvekst og skole kjenne si gjestingstid: Møt opp, det kan bidra til å løyse eit nasjonalt problem.
Kristin Clemet svarer: Studenter i telt truer ingen Universitetet er, og bør være, en arena for fri meningsbrytning, svarer Kristin Clemet. — Men det er en trussel mot demokratiet og den akademiske friheten dersom styrerepresentanter lar seg presse til å fatte et vedtak mot egen overbevisning.
Lederen av Studentparlamentet har misforstått hva akademisk frihet er I motsetning til akademisk boikott, forhindrer ikke den akademiske friheten meningsmotstandere fra å handle slik de selv synes er riktig. Denne vesensforskjellen virker ikke Studentparlamentets leder å ha forstått.
Det er ikke studenter i telt som er trusselen, Clemet Til tross for en to uker lang kampanje der vi informerte UiOs styremedlemmer om hva akademisk boikott betyr, så ble spørsmålet presentert i en form som bevisst feilrepresenterer alle våre krav, skriver boikott-aktivist og stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Undervisning på universitetet svikter studentene Hvorfor skal vi drive med varierte arbeidsformer og differensiere undervisning på studiespesialiserende linjer i videregående skole når universitetene legger opp til forelesninger?
Nei til å tenke nytt. Svar til Folkestad og Ryssevik Folkestad og Ryssevik er engstelige for å forandre norsk utdanning, skriver Per-Odd Eggen i sitt svar. — Jeg mener utviklingen av utdanning på alle nivåer går alt for sakte og ønsker grunnleggende endringer velkommen.
Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes som en truet art — ikke svartelistes Avvisningen av norskspråklige artikler i medisinske doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo er et eksempel på at norsk medisinsk fagspråk er truet.
Akademisk boikott er akademisk frihet Det må være en del av den akademiske friheten å avslutte samarbeid med de aktørene universitetet ikke lenger vil samarbeide med, skriver lederen av Studentparlamentet ved UiO.
Akademisk restitusjon Kroppen trenger også hvile for å prestere godt. Men i akademia presser vi hjernen hardt nesten hele tiden. I perioder sliter det meg ut, skriver Svenn-Erik Mamelund, som slår et slag for forskersabbaten: en form for akademisk restitusjon.
Gi studentene tilgang til tekstkontroll før innlevering I stedet for den fryktbasert trusselen om at «vi tar deg i plagiatkontrollen hvis ikke du passer deg», kan studentene få en konkret tilbakemelding på om oppgaven inneholder problematiske tekstlikheter.
Mener regjeringen at vi ikke trenger filologer i dette landet, kun ingeniører? I Europa understreker mange hvor viktig det er at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn. Likevel kutter vi ut fremmedspråkspoengene. Hva i all verden er det vi driver med her oppe på berget?
EU må ikke glemme samfunnsvitenskap, juss og humaniora Styrking av samfunnsvitenskap, juss og humaniora er viktig for å forstå utfordringer for demokratiet og for å gjennomføre den grønne og digitale omstillingen det neste tiåret. Disse fagområdene bør få en større plass i EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram.
Vi trenger de små utdanningene I et lite land som Norge er det ikke gitt at alle profesjoner skal være store. Men de er likevel viktige — både for helse og velferd til alle landets innbyggere, og som bidragsytere i tverrfaglige forskningssamarbeid.
Mistet bokhandelen — vil ha egen studentsamskipnad for Sogndal Styret i studentsamskipnaden Sammen har bestemt at Fjordbok, studentbokhandelen her i Sogndal, skal legges ned. Man kan spørre seg om hva styret i Sammen faktisk tror at kjernevirksomheten deres er, skriver kronikkforfatteren.
Sikt bommer om grunnlagene for plagiatkontroll Sikt legger i en nylig publisert utredning rettsgrunnlagene på strekk. Verken implisitt samtykke fra studentene og eller universitets- og høyskoleloven § 3—9 gir rettslig grunnlag for å fremstille eksemplar av innleverte oppgaver i plagiatkontroll av andre studenters oppgaver.
— At mange studentar ikkje er godt nok studieførebudde, kan universiteta i stor grad takke seg sjølve for Frå universitetshald kjem det stadig meldingar om at mange studentar ikkje er godt nok studieførebudde. Universiteta har i stor grad seg sjølve å takke.
Norsk høyere utdanning må være gratis for alle På tross av gratisprinsippet valgte regjeringen å bryte med sin egen politikk og innførte skolepenger for studenter fra utenfor EØS og Sveits. Hva blir det neste?
Akademia svikter studentene — en sluttkommentar om plagiat Amundsen og resten av akademia har vært mer opptatt av forskningsetikken enn av hvorledes fuskevurderingen må gjøres når studentene glemmer å opplyse kilder.
Regjeringa sitt styringsproblem er vår hovudverk Når regjeringa girar finansieringssystemet meir inn mot studiepoengproduksjonen, overlèt dei stort sett dimensjoneringa av utdanningskapasiteten til institusjonane sjølve. Her står konfliktane i kø.
UiO renvasker egne innkjøpsavtaler på feilaktig grunnlag Vi ber om at universitetsstyret ved neste styremøte igangsetter en grundigere gjennomgang av samtlige innkjøpsavtaler med leverandører som har forbindelser med det israelske militæret eller opererer i de okkuperte palestinske områdene.
Vi må skille mellom normer for god skikk og begreper og kategorier for å felle dommer Det er lett å være enig med Amundsen i at å gjenbruke andres tekst uten skikkelig referanse i egen tekst er en uskikk som bør unngås. Men når skaden først er skjedd, har vi behov for langt flere nyanser for å sikre en meningsfull og forsvarlig prosess.
Reverseringens inntog i lærerutdanningene For å få nok lærere må vi skape utdanningstilbud førstegangssøkere vil begynne på. Det er heldigvis fortsatt ikke for sent å satse på heltidsstudenten.
Senterpartiet misforstår kritikken av profesjonsmeldingen Hvis målet er gode profesjonsutdanninger, bør Stortingets saksordfører slutte å vranglese kritikken av profesjonsmeldingen.
Ja, doktorgradsavhandlinger bør inneholde artikler av høy internasjonal standard Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo svarer Are Brean og Trygve Holmøy.
Plagiat er plagiat. Et svar til Vyrje Jeg er ikke jurist, i likhet med det store flertall av forskere som underviser studenter i god forskningsetisk praksis. For oss er ikke spørsmålet om man kan bli dømt for det man gjør, men om det er forskningsetisk rett eller galt.
Budsjett- eller ledelseskrise ved norske universitet? Kjære styreledere og rektorer: om dere virkelig vil ha suksessfulle organisasjoner så kan dere begynne med fem konkrete grep.
Organistyrket er vel framleis den einaste lovpålagde musikarstilling i landet Organistyrkets betydning for musikklivet i kyrkja og det lokale musikkliv har vore godt dokumentert. Fleire fryktar no for framtida til utdanninga.
Praktisk kunnskap og profesjonsutdanningene Spørsmålet er ikke om utdanningen skal være forskningsbasert eller erfaringsbasert, men hvordan vi kan skape gode utdanninger som lærer studentene å arbeide med praksis og erfaringer på akademisk vis.
Krisen i lærerutdanningen — og årets understatement fra statsråden Når man ikke har justert riggingen tidsnok, må man ty til ‘svært’, og ikke bare ‘ganske’ markante grep for å komme på rett kurs.
Konkurrenter eller kompanjonger? Det er et stort potensial i et tettere samarbeid mellom fagskoler og høyere utdanning. Det kan gjøre oss sterkere rustet til å møte kompetansebehovene i samfunnet. Det vil tjene Norge godt.
From Columbia University to Blindern — Student Protests Against the War in Gaza Demands of Columbia University students are directly link to the ongoing war in Gaza. They have been labeled as antisemitic. But is this true or are they part of larger anti-war movements? And perhaps more importantly, for us in Norway, what can academics, students, and informed citizens do to successfully pressure politicians for an immediate ceasefire in Gaza?
Å investere i bibliotekene er å investere i studentene Et Universitetsbibliotek med gode leseplasser, grupperom og sosiale soner, er et symbol på universitetets omsorg for sine studenter. Ved å investere i bibliotekene, investerer vi i studentene våre.
Når dårlige råd er dyre Hvis vi reduserte utgiftene til ledelse og administrasjon med 5 prosent, ville hele underskuddet på 23 millioner være spart inn i løpet av tre år, skriver OsloMet-professor Ole Martin Moen.
Fremskaffelsen av ny kunnskap er ikke tilstrekkelig for å klassifisere en aktivitet som forskning Det er ikke noe i Dagbladets metoderapport som viser til at hensikten har vært å innhente generaliserbar kunnskap, skriver filosofiprofessor Reidar Lie.
Internasjonale studenter føler seg uvelkomne i Norge I møte med norsk byråkrati hadde flere av våre skolepengebetalende studenter i praksis ikke råd til verken mat eller bolig, og de følte seg avhengig av hjelp og økonomisk bistand fra fremmede. Dette er ikke god reklame for Norge.
Doktorgradsavhandlinger bør inneholde artikler av høy internasjonal standard Det medisinske fakultet godkjenner ph.d.-artikler på norsk, men bare dersom de ikke publiseres i et medisinsk tidsskrift. Brean og Holmøy svarer fakultetsledelsen.
Vi trenger akademiske data-røktere Hvem har ikke opplevd å stå foran en regnskog av potensielle plattformer for lagring av og søk etter data, men ikke helt klart å finne ut av hva som fungerer eller passer til mine behov?
Årsstudium er viktig — og studentane veit det Dei siste åra har me sett ein nedgang i studentar som tek heile grader i framandspråk. Men kanskje det er på tide å godta at ikkje alle studentar treng ein heil grad. Kanskje me no skal tora å seia at me fokuserer på årskurs.
Strid på universitetene: — USA trenger å overhale systemet for universitetsstyring Kanskje kunne voldelige konflikter ved amerikanske universiteter unngås om studentene fikk være med å bestemme, slik de er i Norge.
Universitetsutvikling under marknadsstyring Det er ein fare for at dei faga som er bygd opp som akademiske fag ved Nord universitet gjennom 50 år no er truga av dårlege søkjartal. Men viss vi bygger ned desse miljøa, kan vi då snakke om at vi har eit universitet?
NTNU, rydd opp! Kjenn deres samfunnsoppdrag! Høyskoler og universiteter har et samfunnsoppdrag i å utdanne fagfolk som kan møte fremtidens behov. Når NTNU i Ålesund kutter i videreutdanninger er det grunn til bekymring, skriver Norsk sykepleierforbund.
Misforstått om plagiat «Plagiat er tyveri og grensen er enkel», skrev Trond Amundsen. — Nei, det er ikke så enkelt, svarer advokat Magnus Stray Vyrje.
Nyeste artikler
Ansatt hentet ut e-postadresser og sendte reklame til studenter
Tilrår å få barn undervegs i stipendiatperioden
Nedbemanning og mindre undervisning. Nå må de styre med mindre penger
Rektor på ukrainabesøk: — Sterke inntrykk
Ved dette universitetet fikk kun kvinner lov til å søke
Mest lest
Universitetsledere suspendert etter SMS-utveksling
NMBU og Universitetet i Stavanger gjør kraftige byks
Først trakk de ett kapittel. Nå har de avpublisert hele boken
Når karakteren blir avgjørende for den akademiske veien videre
Virginia Hislop fullførte mastergrad som 105-åring