Emne: debatt

Musikkhøgskolen: Et svar til Håkon Storm-Mathisens debattinnlegg

Ny teknologi gir flukt til skjermbasert samhandling, men politikken kan demme opp

Frå nøkkelrolle til budsjettkutt i ekspressfart

Lærarar og sjukepleiarar er tildelt nøkkelroller i utviklinga av det norske velferdssamfunnet. Men i regjeringas framlegg til statsbudsjett for 2025 får universitet og høgskular som utdannar sjukepleiarar, grunnskulelærarar og barnehagelærarar eit økonomisk kutt på 235 millionar kroner.

Unios uforløste potensial

Det ligger en uforløst samfunnskraft i Unios 400.000 medlemmer. Jeg stiller til valg som Unio-leder fordi jeg mener Unio kan og må ta større plass i norsk politikk og samfunnsliv, skriver lederkandidat Guro Elisabeth Lind.

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

Openheit er demokratiets viktigaste skanse, sa Oddmund Hoel på UHR-konferansen måndag. Les heile talen hans her.

Kort svar til Selnes

Replikk om sjusk og fusk i norske fagmiljøer.

Har Kunnskaps­departementet lest opptrappings­planen for psykisk helse?­­

Kunnskapsdepartementet har misforstått hva som kreves for å utdanne flere psykologer i Norge. Psykologutdanningen er viktig, og må finansieres.

Sjusk og fusk i norske fagmiljøer

Noen fagmiljøer i Norge må ta et oppgjør med sin høyst problematiske oppfatning av at visse former for teksttyveri ikke er juks, skriver Gisle Selnes.

Langsiktige konsekvensar av kortsiktige kutt i lærar­utdanninga ved UiS

Sjølv om UiS har økonomiske utfordringar, bør grunnskulelærarutdanninga så langt det let seg gjere skjermast frå kutt. Å redusere tilbodet vil vere ei kortsiktig løysing som skaper langvarige problem.

Skal bare rikinger bli flygere?

Norske flyskoler strupes, og flygerutdannelse skal forbeholdes de som kommer fra rike familier. Ambulansefly og flyselskaper kommer til å mangle flygere — om regjeringen gjør som de foreslår.

Når unntaket blir regelen

I et kortsiktig jag etter å pynte på søkertallene til lærerutdanningen gjør regjeringen det motsatte av hva som driver interesse og status for utdanninger og yrker.

Når ministeren holder seg for ørene

Hva er det ministeren ikke forstår, når han sier at det ikke er krise? Sannheten er at vi allerede ligger nede nede. Og så kommer regjeringa med nådestøtet.

Hvem skal bestille blomstene?

Hverdagen blir mer presset for mange. I en slik situasjon er det helt nødvendig å være ekstra årvåkne når det gjelder omfanget av administrative oppgaver, ansvarsforskyvningen og tendensen til tidstyveri.

Rektorvalget ved UiO: Samiske perspektiver i universitetets virksomhet

Hvordan planlegger rektorkandidatene å lede arbeidet med å få på plass samiske perspektiver i UiOs virksomhet?

La Akademi for scenekunst få fortsette

Vi ser med stor bekymring på forslaget om å legge ned Akademi for scenekunst, og oppfordrer Høgskolen i Østfold å beholde studietilbudet.

Det er nesten slutt på rasjoneringen av lærere

Dispensasjonene fra karakterkravet er nødvendige for at ikke lærermangelen skal øke dramatisk.

Forskeropprop: Stortinget må sette kunnskapen i arbeid for å stoppe naturtapet

Vi forventer at Norge nå benytter forskningen som det norske samfunnet har investert i, skriver 27 naturforskere i et opprop.

Rektorvalg: Musikkhøgskolen trenger et alternativ til Kvalbein

Etter snart fire år med sittende rektor har vi i dag en institusjon som blir møtt med hevede øyenbryn i musikklivet. På nyåret er det rektorvalg igjen.

Campus­bokhandleren sitt samfunnsoppdrag teller

Det er raskt gjort å rive ned strukturen med gode fagbokhandlere på campus, men ikke enkelt å finne kompetansen og investeringsviljen til å bygge opp igjen om det forsvinner.

Alarmklokkene ringer for lærerutdanningen

Hvis forslaget fra ekspertgruppen blir lagt til grunn for nye lærerutdanninger, kan det bli opp til institusjonene å fastsette hvor mange studiepoeng, og hvilken grad en lærer kommer ut med.

Lektorutdanninga i eit mangfaldig lærarutdannings­landskap

Sjølv om lærarutdanningane er blitt likare, er dei ikkje identiske. Der er framleis ei arbeidsdeling ved at lærarutdanningar er ulikt orienterte. Lektorutdanninga ved UiB feirar 20 år.

Styrk din institusjon ved å satse på alumni

Tidligere studenter, alumner og tilpassede alumni-aktiviteter utført av alumni-organisasjoner kan bidra til å styrke institusjonene innen høyere utdanning. Denne ressursen som alumner utgjør, bør universiteter og høgskoler ta godt vare på.

Energi med høye utslipp kommer med høye kostnader

Borten Moe og Listhaug vil spare tid og penger, men løsningene de foreslår kommer til å bli dyre. Heller enn å kutte, bør investeringen i forskning på energi- og klimateknologi dobles.

Kjerneverdienes iboende faenskap

Jeg vil slå et slag for innføring av nye kjerneverdier i sektoren som synes bedre tilpasset virkeligheten. De er: Konformitet, Lydighet og Underkastelse; forkortet KLU.

Vi vil endre på omtalen av språkkrav

At stipendiater og veiledere ikke er kjent med fakultets praktisering av de gjeldende utfyllende reglene for ph.d. ved vårt fakultet, hører etter fakultetets erfaringer til sjeldenhetene, skriver dekan og rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo.

Rektorkandidat må avklare om norsk fagspråk og ph.d.-kandidaters rettigheter

Som dekan mener Hanne Harbo at et norsk tidsskrift ikke er internasjonalt nok. Som rektorkandidat bør Hanne Harbo redegjøre for hva hennes syn på norsk fagspråk og norske vitenskapelige tidsskrifter vil bety for andre fakulteter, og for UiO sin rolle i norsk samfunnsdebatt.

Hvordan lage en politikk for forskningskvalitet?

Diskusjoner om kvalitet i forskning blir ofte redusert til et spørsmål om siteringer eller utsagn av typen «Jeg gjenkjenner kvalitet når jeg ser det». Men kvalitet er ikke et entydig begrep, og bør derfor ikke behandles som det.

Forskningslederen er den viktigste forvalteren av akademisk frihet

Det er ikke gangbart at Granskingsutvalget og redelighetsutvalgene har forskjellig oppfatning om prosjektlederrollen, skriver ledere for tre forskningsetiske utvalg.

Lærerutdanning og endrede opptakskrav

Debatten om opptakskrav til lærerutdanning dreier seg i stor grad om de femårige lærerutdanningene. Den største utfordringen er derimot et svekket opptaksgrunnlag til PPU-utdanningen, som igjen kan bli en snarvei til lærerstilling i grunnopplæringen.

Hovden-saken setter kvalifikasjons­prinsippet i fare

Min klare konklusjon er at den omstridte ansettelsessaken ved UiB ikke må få skape presedens for hvordan kriteriet «personlig egnethet» brukes i slike prosesser.

Norge trenger svenske forsknings­tilstander

Skal Norge få til den nødvendige omstillingen raskt nok til å møte utfordringene, må den offentlige FoU-innsatsen i kommende femårsperiode økes til minst 1,2 prosent av BNP.

Regjeringas framlegg til statsbudsjett svekker framtidas forskingsmiljø

Vi treng langsiktige og stabile satsingar som gir tillit og autonomi til forskingsmiljøa, slik at dei kan bidra til å løyse framtidas utfordringar og sektoren sitt samfunnsoppdrag.

Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!

Jeg har kommet fram til at om man har en oppriktig lidenskap for grunnforskning, så er det ikke nødvendigvis lurt å sikte seg inn på professorstilling, men heller ta sats å bli fri forsker.

Går vi mot et klassedelt helsevesen?

Unge som sliter med psykisk lidelse faller stadig oftere mellom to stoler i det norske helsevesenet, og må selv betale om de skal få hjelp. Er vi på vei mot et klassedelt helsevesen?

Tilrettelegging for voksne studenter er viktig for ­kvalitet og inkludering

Fortsatt er det slik at god inkluderingspraksis kan variere mye alt etter hvordan fagmiljøer med fagansatte og ledere har forankret en slik praksis. God inkluderingspraksis ser også i stor grad ut til å være personavhengig.

Vi trenger et sterkt nasjonalt fagmiljø for audiovisuelle medier og kunst

Det nye film, spill- og TV-fakultetet trenger en øremerket, ekstraordinær støtte de første årene, mener Frederick Howard. Denne skal trenger en basisfinansiering som reflekterer utdanningens spesielle behov og sikrer langsiktig drift.

Er NTNU rustet til å fremme uavhengig kritisk tenkning i fremtidens universitet?

Hva blir til slutt igjen av universitetets samfunnsoppdrag, når akademisk frihet og kritisk tenkning får trangere kår?

Vet ikke Oslo-politikerne hva en fagskole er?

Oslos byråd foreslår å kutte i driftsstøtten og rasere fagskoletilbudet i Oslo. Er de uvitende om hvilke verdier fagskolen står for og hvilken kompetanse den forsyner norsk arbeidsliv med?

Universitetene kan bedre!

Skal norske universiteter reise seg igjen etter tiår med mislykkede eksperimenter og ukritisk tro på byråkratisering og stadig mer egenmektige sjefer, så må det tas drastiske grep. Her er fem forslag.

Regjeringens politikk: Høyere utdanning for halve landet

Regjeringens politikk er ikke by og land, hand i hand. Det er en systematisk omfordelingspolitikk som ikke bare prioriterer kompetanse i distriktene over byområdene, men også har en nokså tvilsom sosial profil.

Norge, en kunnskaps- og fredsnasjon? Noen refleksjoner etter et statsbudsjett

Statsbudsjettet bør styrke, heller enn svekke, universitetssamarbeid mellom det globale sør og Norge.

Debatt om publisering på norsk: Tidsskriftet duger

Det kan se ut til at fakultetet setter likhetstegn mellom utenlandsk og internasjonalt, mens innenlandsk dessverre bare kan være nasjonalt, skriver ni professorer ved Avdeling for allmennmedisin.

Læringsanalyse, hvor ble det av deg i all studiekvaliteten?

Personvern står ikke i veien for effektiv læringsanalyse. Det største hinderet er derimot å få folk som kan etikk, jus, IT og pedagogikk til å prate sammen og dra i samme retning.

Helse og teknologi på Lillestrøm: En realitets­orientering

Debatten i dag handler stort sett om studieplasser og kontorer, og lite om forskning, drift, laboratorier og verksteder, og langsiktig finansiering av drift på internasjonalt nivå. Vi trenger større visjoner.

Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking

Prosessen skulle styrke et samfunnsrelevant språk som arabisk, men et av instituttene overkjørte det andre, skriver tidligere instituttleder Åse Johnsen ved Universitetet i Bergen.

Psykologisk trygghet er en forutsetning for læring

Psykologisk trygghet er nøkkelen til læring, og det er vårt ansvar som pedagoger å legge til rette for dette helt fra starten. Her er noen tips.

Universiteter i Ukraina bombes i hjel mens vi snakker

Nå må vi våkne og kjenne på nøden og desperasjonen som pågår akkurat nå — ved flere av universitetene i Ukraina. For støtte til ukrainsk akademia handler også om utrusting av bomberom så de kan overleve fra dag til dag.

Lillestrøm ønsket seg en ingeniørsønn, men får ei samfunnsfagdatter

IT-professor Frode Eika Sandnes ved OsloMet er sterkt kritisk til universitetets prosess rundt splitting og flytting av studier fra Oslo til Lillestrøm.

Forskningsrådet: Vi vil fremme relevant forskning av høy kvalitet

Vi har alt tatt initiativ ovenfor Utenriksdepartementet om å se nærmere på hvordan utlysningene på utenriksfeltet generelt og Russland spesielt kan gjøres med en større tyngde og målrettethet fremover.

Tre store spørsmål til to rektor­kandidater

Dette er motbakkene UiO-kandidatene må forsere for å vinne studentenes gunst.

Tid for å få kunstnarleg utviklingsarbeid inn under Forskingsrådet

Forsking og kunstnarleg utviklingsarbeid er likestilt i lova, men på langt nær i praksis. Kvifor er det slik? Etter mange år som altfor usynleg, er det på tide at kunstnarleg utviklingsarbeid blir reflektert inn i forskingssystemet og lagt inn under Forskingsrådet.

Å lære samarbeid skjer ikke av seg selv

Vi må ha kompetente ledere og ansatte for å lykkes med tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring.

Ved å nedprioritere fremmedspråk setter Norge seg på sidelinja internasjonalt

Skal vi kunne ha noe håp om en mer fredelig verden, må vi kunne snakke sammen. Da er kunnskaper i fremmedspråk relevant og viktig.

Vi er bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt. Svar til Kenneth Ruud

Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Militær forskning ved universitetene er en risikosport

Kenneth Ruuds utsagn om at sikkerhetsloven står over akademisk frihet er en advarsel til akademikere som vurderer å la seg friste av Forsvarets forsknings­midler, skriver tidligere forskningsdirektør ved FFI. — Svikter man, står NSM og PST på døra.

Europa-tildelingar: Relevans for kva og for kven? Svar til Rieker

Pernille Rieker si kritikk av Europa-tildelinga står fram som eit klagemål frå ein forskar som ikkje fekk pengar. Men det bør likevel ikkje forhindre oss i å rette eit felles fokus mot NFR sin prosess rundt vurdering av relevans.

Fire fundamentale problemer med digital læring. Svar til Kasumacic

Nedim Olsson Kasumacic oppfordrer oss til å gripe teknologienes muligheter. Men hvilken målestokk og hvilke kritiske perspektiver legges til grunn hvis utdanning blir en vare fremfor en menneskerett?

Ingen kvantesprang uten problemer å løse

For å utnytte kvanteteknologi fullt ut, må vi identifisere de konkrete problemene den kan løse. Dette krever tett forskningssamarbeid med næringsliv og offentlig sektor.

Studenter med barn må få bedre vilkår

For studenter med barn kan det å balansere studieløp, omsorgsansvar og økonomiske utfordringer bli en umulig oppgave — spesielt når det kommer til praksis. FO-studentene krever bedre vilkår.

Norge må øke støtten til akademisk samarbeid med Ukraina

Norge skal gjennom Nansen-programmet støtte Ukraina med minst 135 milliarder kroner fram til 2030. Utdanning og forskning er viet liten oppmerksomhet, men vil være avgjørende for Ukrainas videre utvikling.

Sikkerhetsloven og akademisk frihet

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg om forskning og sikkerhet. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Skal ikkje stipendiatar ha same stillingsvern som andre i UH-sektoren?

Viss ei fuskesak for ein stipendiat kan føra til utestenging, er det i realiteten er ein oppseiingsprosess. Då forsvinn stillingsvernet ut døra.

Ønsker ikke Forskningsrådet å fremme relevant forskning?

Stortinget besluttet at vi trenger mer forskning på Europa og Russland. Men i Forskningsrådets tildelinger er det få spor etter denne intensjonen. Hvilke prosedyrer sikrer at politiske føringer fra Stortinget og departementene faktisk blir ivaretatt?

Profesjonsstudiet i psykologi risikerer å bli den store taperen i det i nye finansieringssystemet

Skyldes det en misforståelse?

Etter dommen i Høyesterett fremstår departementets anke enda mer uforståelig

Kunnskapsdepartementet bør nå ta initiativ til en gjennomgang av saker der studenter er utestengt for gjenbruk, med vurdering av omgjøring til gunst for studentene.

Norge sakker akterut

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er alvorlig bekymret over regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2025. Nok en gang ser vi at universiteter og høyskoler utsettes for kutt, i allerede pressede budsjetter.

Først når universitetene gjør sin plikt, kan de kreve at studentene også gjør den. Svar om studenter og klaging

Om studentene skal begrunne sin klage faglig, bør ansatte på universitetene begrunne karakteren, skriver student.

Hva med litt selvransakelse?

Mange klager på statsbudsjettet. Men det er dette som er utviklingen vi må forberede oss på.

De tre F’ene i forskningens samfunnseffekter

I snart 8 år har OSIRIS-senteret ved Universitetet i Oslo studert hvordan samfunnet påvirkes av forskning. Hva har vi lært? Tre temaer skiller seg ut: forutsetninger, forløp og forskningspolitikk.

Rektors jobb er å prioritere. Svar til Saksvik

Eg vil ikkje jobben til kollegaene mine i administrasjonen ved ILU til livs. Det eg vil, er at rektor tek initiativ til å vurdere kva som er viktigast no, og undersøkjer kva for funksjonar som kan nedprioriterast — i heile organisasjonen.

Kunstig intelligens er en avsporing

Vi har lett for å bli blendet slik at vi glemmer å investere i de kjedelige frem­skrittene hvis sum gjør livene våre stadig bedre. Vi trenger ikke pie-in-the-sky-KI, men heller et stort forskningsprogram for grunnleggende IT-løsninger.

Det hellige tallet tre i doktorgradsløpet

Det ser ut til å ha vokst fram en slags stilltiende forståelse av at for å oppnå god kvalitet i en doktorgrad så er det det hellige tallet tre som råder. Hvorfor det?

Når forskning går ut over studentene

I trange økonomiske tider blir ikke frikjøpsmidler i forskningsprosjekter kanalisert til undervisning, noe som rammer studentene direkte.

Rettigheter uten plikter

Gjør din plikt, krev din rett, het det. I dag har studenter en rett til å klage på sine karakterer uten en tilsvarende plikt til å begrunne klagen.

Felles fiende, felles kamp

Det er trist å lese at enkelte vitenskapelig ansatte på mitt institutt synes min jobb er bortkastede samfunnsressurser.

Vil Høgre reversere sletting av studielån i distrikta?

Høgre forsøker å skape usikkerheit om eit av dei viktigaste distriktstiltaka på lang tid. Men det er ingen grunn til uro.

Denne campusprofilen bør OsloMet velge på Lillestrøm, mener studentene

Det er kun én profil som har et stort potensial for et godt læringsmiljø på nye campus Lillestrøm. Profilen er en investering i fremtiden, hvis OsloMet og Kunnskapsdepartementet tør å satse.

Vi risikerer å få en generasjon studenter uten evne til å møtes ansikt til ansikt

I en tid hvor teknologi stadig spiller en større rolle, må vi våge å fremheve verdien av det analoge. Kan vi oppfordre forelesere til å sette av tid til å øve på ukomfortabel småprat hver dag?

Beirut, mon amour

«Jeg er så lei meg for det som skjer i Beirut», sa den palestinske forskeren — her i Norge i ly av Scholar at Risk-ordningen. Hvordan er det mulig å vise spontan omsorg og genuin medfølelse når du har mistet så mye selv?

Om min «plagiering» og bruk av egen tekst

Det var ikke saker som dette vi tenkte på da jeg selv var med å utforme etiske forskningsregler. Vi må ikke utvanne intensjonene med reglene.

Statsbudsjettet viser en manglende vilje til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap

Helt som forventet fikk vi et statsbudsjett med svake ambisjoner for norsk forskning. Det er vanskelig å forstå den manglende viljen til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap.

Bemanning og kompetanse i fremtidens helsetjenester starter med studentene

Fremtidens helse- og omsorgstjenester vil kreve økt samarbeid på tvers av fagområder. Hva om studentene innen ulike helsefag sammen driver en helseklinikk med fokus på veiledning og forebygging?

15.000 studenter i ryggen: Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!

Når regjeringen nå signaliserer at de vil knytte studiestøtten til G, skaper det enorme forventninger om at dette endelig skal bli en realitet. Vi forventer ikke bare løfter; vi forventer handling.

Fem studentledere: Det er ikke bare distriktene som gjelder

Vi trenger en langsiktig investering i våre studenter, også i storbyen. Derfor må vi få til et samlende studenthus for Oslo-studentene.

Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang

Publisering har lenge vært sett på som et viktig kriterium for å avansere i en akademisk karriere. Men akademiske forlag har stor kontroll over publiseringsprosessen. Dette påvirker hvem som får sine arbeider publisert.

Digital eller fysisk læring: Studenten bør ha rett til å velge

Målet må være å bygge ut et godt og bredt digitalt tilbud i tillegg til, ikke istedenfor, det fysiske, skriver Nedim Olsson Kasumacic i et svar til Arve Hjelseth.

Professorer som intellektuelle ledere i samfunnet

Akademisk målstyring gjør at professorer stadig blir likere «managers», ansvarlige for å generere inntekter og møte institusjonelle mål heller enn å engasjere seg i dyp refleksjon og kritisk analyse.

Et kvantesprang for en viktig teknologi

Hvorfor er det viktig at vi satser på kvanteteknologi?

Hvilken side av historien vil norske rektorer stå på?

Til tross for at massakrene av palestinsk akademia nå har pågått i et helt år, preges UH-sektorens respons av å være reaktiv heller enn proaktiv. Hva skal til for at den norske UH-sektoren inntar en mer aktiv rolle?

Rektor: Ingen enhet ved NTNU står alene i omstillingen

Rektor Tor Grande skriver om nedbemanningen som nå skal skje ved NTNU.

Toppforsker roper varsku: Forsømte universiteter

Det er på tide å rope et varsku om systematisk forsømmelse av Norges universiteter gjennom skiftende regjeringer. Rammebetingelsene for forskning forverres stadig gjennom utvanning av forskerrollen, byråkratisering og reallønnskutt. Det skader utdanning, innovasjon og nyskapning.

Ope brev: Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet

Vi vil på det aller sterkaste råde dykk til å revurdere dei oppseiingane som no er føreslegne, skriv tilsette ved ILU i eit ope brev til universitetsleiinga på ulike nivå.

Ministeren må redde ergoterapeut­utdanningen på Gjøvik

Å legge ned bachelorutdanningen i ergoterapi ved NTNU Gjøvik vil få alvorlige konsekvenser for både Innlandet og resten av Norge.

Viten-TV er ett av flere verktøy for forskningsformidling. Svar til Aksel Kjær Vidnes

Viten-TV svarer på debattinnlegget fra forskning.no-redaktør Aksel Kjær Vidnes — og inviterer til samarbeid.

Skal vi mangle kritisk kompetanse når vi trenger den mest?

Investeringene i høyere utdanning synker i en tid der samfunnets behov øker. Vet vi nok om hva slags konsekvenser det kan få?

12 argument for å halde på framandspråka i ungdoms­skulen

Vi må tilby elevane fleire språk og fleire synsvinklar å sjå verda frå.

UiS is not dysfunctional — the Norwegian government's portrayal of universities is

Why does the Norwegian government insist on treating academic organizations using the same principles as Vinmonopolet?

Å tørre å spørre er det viktigste i arbeid med individuell tilrette­legging i høyere utdanning

Tilrettelegging: Da rullestolbrukeren Marie skulle begynne å studere på Norges idrettshøgskole, var spørsmålene mange for alle parter. Svarene kom til underveis, for de skjønte alle at de måtte tørre å spørre.

Nei, vitenskap kommer ikke først

KI er mer enn bare teknologi, metode, forskningsfelt eller «en egen vitenskap». Det er en idé. Da hjelper populistiske formuleringer i en KI-debatt med stigende temperatur oss lite.

Norsk universitets­debatt kan lære frå California

Det var mange som var negative til at California State College-systemet skulle verte eit universitetssystem, men verda gjekk ikkje av skaftet etter omlegginga. Tvert imot har ein i California klart å syte for at ein driv både grunnforsking og anvend forsking av høg kvalitet, side om side.

Viten-TV løser ikke samfunnets problemer, men et problem for eierne

Hvis forskning mangler tillit og interesse, kan forskningsmidlene ryke. Forskningsformidlingen i Norge må styrkes. Er Viten-TV måten å gjøre det på?

Krise for det grøne skiftet

Om ikkje Norge og norsk næringsliv skal kome heilt i bakleksa, er det på høg tid å sjå utafor landegrensene for å finne finansieringsmodellar som betre sikrar framtida for fagmiljø og utdanningstilbod innafor MNT-faga.

Nedleggelse av kuratorstudiet ved UiB vil være et faglig tap for kunstfeltet

Dersom KMD hadde tatt sin egen strategi, instituttets virksomhetsplan og UiB sin bekymring for at småfagene er i en særlig presset situasjon på alvor, ville de snarere styrket kuratorpraksis som fagfelt enn å foreslå nedleggelse.

Et leit og lite inspirerende svar om digitale læringsopplevelser

Relasjonen mellom lærer og student må gjerne være dominert av digitale møter, men en velfungerende relasjon stikker mye dypere enn tilfeldige møter med bussjåfører og hotellresepsjonister, skriver Arve Hjelseth i et svar til Nedim Olsson Kasumacic.

Sektoren har dårlig råd — og hva så?

Jeg håper at statsråden slutter med å fortelle oss hvor dårlig råd vi egentlig har, og begynner å definere noen ambisiøse strategiske mål — sammen med oss i sektoren.

UiS: Et dialogisk universitet

I en moderne organisasjon ville en kanskje tenkt at en innstramnings­prosess krever stor deltaking og involvering av ansatte. At den bør drives fram av sann dialog og meningsutveksling. På UiS tror en ikke noe på dette.

Viten-TV er ein del av løysinga. Svar til Veronica Kvalen Pilskog

Målet vårt er å dele kunnskap fritt og tilgjengeleg for alle, skriv Viten-TV i eit svar til Veronica Kvalen Pilskog.