Debatt ● Steinar Vagstad

NTL og streiken i staten

Steinar Vagstad, Forskerforbundet, svarar i debatten om streiken og lønnsoppgjeret.

Argumentasjonen til dei tre NTL-arane Sass, Kjelsberg og Hjelme heng ikkje alltid like godt saman, meiner Vagstad.
Steinar Vagstad
Hovedtillitsvalgt og professor Steinar Vagstad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den eine NTL-aren etter den andre står fram med sterke meiningar om streiken til Unio og Akademikerne (Sass, Kjelsberg, Hjelme). 

Dei ser ut til å vere einige om at eitkvart lønnsoppgjer må brukast til å heve dei lågaste lønningane på universiteta, at dei høgtlønna derfor må finne seg i svakare lønnsvekst enn resten av samfunnet, og at einkvar protest mot dette er usolidarisk eller det som verre er.

Dette er sjølvsagt heilt legitime synspunkt. Argumentasjonen, derimot, heng ikkje alltid like godt saman.

  • Det er mykje rar logikk ute og går når det gjeld prosentvise tillegg i ein situasjon med inflasjon – Arve Hjelseth skriv klokt og godt om dette, så det treng eg ikkje repetere her.
  • Kjelsberg hevdar at konsumprisindeksen undervurderer inflasjonen for låginntektshushaldningar, slik at desse treng høgare lønnsvekst enn høgtlønna for å kompensere for inflasjon. Dette spørsmålet er undersøkt av SSB på oppdrag frå Lavtlønnskommisjonen, og konklusjonen eg har fått formidla derifrå er at denne effekten er så liten at vi kan sjå bort frå den.
  • Det blir hevda at lågtlønnsgrupper må prioriterast i tider med fallande reallønn. Kanskje det, men i såfall høyrest det logisk ut at lågtlønnsgruppene bør nedprioriterast når reallønna stig, og det er kanskje ikkje det NTL ønskjer?

Kjelsberg viser med tal frå NTNU at dei administrative stillingskodane har hatt svakare lønnsvekst enn professorar og førsteamanuensar mellom 2016 og 2019. UiB-data for perioden 2012-2023 gir eit liknande bilde, som (i alle fall ved UiB) er ganske så misvisande. 

Det har vore ei stor forskyving oppover i dei administrative stillingskodane. I 2023 var det 94 prosent færre konsulentar og 750 prosent fleire seniorrådgjevarar enn det var i 2012. Viss vi slår saman konsulent, førstkonsulent, seniorkonsulent, rådgjevar og seniorrådgjevar i ei gruppe, har denne gruppa hatt om lag 6 prosent reallønnsvekst i perioden 2012-2023, trass i at kvar av stillingskodane har hatt reallønnsfall i perioden. 

Vår politikk har vore mislukka i den forstand at våre grupper ikkje held tritt med frontfaget, men det ville ha vore endå verre viss vi hadde gjort som NTL.

Steinar Vagstad

Dette er det vi kallar samansetningseffektar. 6 prosent er reallønnsveksten i resten av arbeidslivet i perioden, så det er ikkje det at det har vore lønnsfest i administrasjonen.

Det er ikkje på langt nær så store samansetningseffektar å spore blant dei vitskaplege stillingane, mest fordi kvalifikasjonskrava er forskriftsbestemt, og i den grad dei endrar seg over tid er det i retning av strengare, ikkje slappare, krav. 

Gruppa «vitskaplege stillingar» hadde 2,0 prosent nedgang i reallønn, dette var samansett av 3,3 prosent auke i reallønn for professorane, om lag uendra reallønn for førsteamanuensane, og varierande grad av reallønnsnedgang for resten av dei vitskaplege stillingskodane. Verst stilt av dei store stillingskodane er postdoktor, som har fått reallønna redusert med 13,1 prosent i perioden. 

Lønnsoppgjeret er berre er ein av drivarane av lønnsvekst. Litt forenkla kan ein seie at lønnsnivået for professorar og andre som er mange år i same stillingskode er styrt av lønnsoppgjera, lønnsnivået for administrative blir i tillegg sterkt påvirka av opprykk med og utan kodeendring, medan lønnsnivået i rekrutteringsstillingane hovedsakleg er styrt av startlønn. Forskerforbundet prioriterer rekrutteringsstillingane høgt når det gjeld auka startlønn (både sentralt og lokalt ved UiB), med lite hjelp frå NTL. Vi har fått til noko lokalt, men altså ikkje nok til å unngå reallønnsnedgang. 

Vår politikk har vore mislukka i den forstand at våre grupper ikkje held tritt med frontfaget, men det ville ha vore endå verre viss vi hadde gjort som NTL. 

Forskerforbundet styrer ikkje universiteta. Kronetillegg a la 2023 var ein liten fordel for stipendiatar, ein liten ulempe for postdoktorar, og kjelde til store tap for førsteamanuensar og professorar. Som Hjelseth seier det: «Det er jo grenser for hvor mye man bør motarbeide sine egne interesser.» Blant dei som ville ha tent på kronetillegg er det mange med eit veldig kortsiktig forhold til universitetet, som studentassistentar.

Både medlemmene våre og universitetet er tent med å halde NTL-fingrane borte frå lønnsforhandlingane for våre medlemmer. Det er langt på vei dette årets streik handlar om.

universitetet i bergen forskerforbundet unio lo lønnsoppgjør lønnsoppgjør 2024 meninger ntl steinar vagstad streik streik 2024 akademikerne debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS