Hvorfor denne streiken har gitt meg en vond smak i munnen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innlegget er skrevet før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd for de streikende i Unio onsdag morgen. Red.anm.

Jeg er ansatt som renholder på UiT Norges arktiske universitet. Der er jeg også tillitsvalgt for en gjeng som står på hver eneste dag for at studenter og ansatte skal ha rene og trygge lokaler å ferdes i. Gjennom det bidrar vi med vår del av verdiskapingen som universitetet gjør i samfunnet, som en viktig del av et fellesskap av kolleger i mange ulike roller på universitetet. 

Det som skiller oss og noen få andre ansattgrupper fra de fleste som jobber i høyere utdanning er at vi ikke har høyere utdanning selv. Mange av oss har fagutdanning og fagbrev, andre har opparbeidet seg kompetansen sin først og fremst gjennom mange års arbeid. 

Debatt ● Axel Hjelme

Hvilke utdanningsgrupper vil dere løfte, Unio?

Derfor synes jeg det rett og slett er vondt, når lederen av Akademikerne framstiller oss som en slags snyltere som har «sugerør» ned i «deres» lønnsmasse. Er vi ikke alle en del av det fellesskapet som sammen skaper verdiene, og som så skal fordele det rettferdig etterpå?

Det samme inntrykket får jeg når både Unio og Akademikerne (før meldingen om tvungen lønnsnemnd) påstår de streiker for mer i lønn til sine medlemmer. De streiker ikke for å øke lønnsramma eller for innholdet i sin egen avtale. Den avtalen de takket nei til er nesten identisk med avtalen Akademikerne og Unio nå har. Nesten alle midlene fordeles lokalt, og lønnstabellen og strukturene som LO har hatt i sin avtale er borte.

Streik

Regjeringa stoppar Akademikerne-streiken. Unio streikar vidare

De vil rett og slett ikke sitte ved samme forhandlingsbord som meg og mine kolleger som ikke har høyere utdanning. De argumenterer som om det er våre lønnstillegg som er årsaken til at de tjener for lite. Dette selv om nettopp forskning viser at det er løgn. Vi er for få og for lavt lønte til at vi gjør større inngrep i lønnsmassen.

Gjennomsnittslønna til mine kolleger er godt under halvparten av hva en professor tjener i snitt. Det er få av oss som holder ut til ordinær pensjonsalder. Vi har hatt en tidligpensjonsordning som nå er i spill, men mange går ut av yrket som uføre etter at kroppen sier stopp. 

Jeg og mange av mine kolleger opplever at Akademikerne og Unios retorikk i dette oppgjøret sparker nedover på deres kolleger med lavere utdanning og lønn, og urettmessig gir oss skylda for deres lønnsutvikling. Det er ikke som at vi ikke tidvis har opplevd holdninger om et A- og B-lag av ansatte før, men det er noe nytt at det blir sagt så rett ut av sentrale tillitsvalgte. De vil rett og slett ikke sitte rundt samme bord som oss, selv om de stort sett har fått det de pekte på av staten.

Jeg håper at andre fagforeninger nå tenker seg litt om, rundt hvordan det er greit å omtale og behandle kolleger med mindre utdanning enn dem selv, og at de snur og aksepterer også oss inn i fellesskapet som sitter rundt samme bord. Vi er stolte over vår kompetanse og vårt bidrag på universiteter og høgskoler over hele landet, og vi finner oss ikke i å bli behandlet som annenrangs.

Debatt ● Flattun, Holbek og Strand

Hele laget i streik