Debatt ● Katharina Sass

Lokale lønnsforhandlinger ivaretar ikke «alle»

Professorer hører til de øverste samfunnsklassene, og er blant de mest privilegerte mennesker i samfunnet. En kan få inntrykk av at deler av dette miljøet har mistet bakkekontakten, skriver Katharina Sass i et svar til Forskerforbundet.

Er Forskerforbundet bare opptatt av (noen blant) sine egne medlemmer, eller er de opptatt av «alle», spør kronikkforfatteren. — Det er åpenbart slikt at potten bare kan fordeles en gang, og hvis enkelte professorer skal få mer, må andre grupper få mindre.
Katharina Sass
Sosiolog og medlem av NTL Katharina Sass
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, reagerer forståelig nok på mitt frontalangrep på Forskerforbundets og Akademikernes usolidariske streik for lokale forhandlinger. Hun kaller lønnsutviklingen til vitenskapelige ansatte for «alvorlig», og hevder at de har hatt «svakere lønnsutvikling enn statsansatte med kort utdanning».

Dette er i strid med fakta som jeg har påpekt tidligere, men som Skjøstad ikke svarer på. Målt i kroner har forskere hatt større lønnsvekst enn alle andre grupper i staten. Gruppen som har hatt dårligst lønnsutvikling er «kontoryrkene», slik som våre studiekonsulenter og andre tekniske og administrative ansatte. Disse har ofte mastergrad, men det er ikke dem Forskerforbundet nå streiker for.

Hun skriver samtidig, noe motsetningsfylt, at Forskerforbundet har klart å sikre sine medlemmer god lønnsutvikling på sin nåværende tariffavtale. Hun hevder videre at Forskerforbundets mål er at «alle statsansatte skal sikres god lønnsutvikling». 

Dette er en fin påstand, som jeg er enig i, men poengene hennes inneholder en motsetning: Er Forskerforbundet bare opptatt av (noen blant) sine egne medlemmer, eller er de opptatt av «alle»? Det er åpenbart slikt at potten bare kan fordeles en gang, og hvis enkelte professorer skal få mer, må andre grupper få mindre.

Det er ellers riktig at det ble gitt generelle lokale tillegg mange steder i oppgjøret i 2023. I et år med høy inflasjon ville det vært uholdbart å gjøre noe annet. Likevel ble mange, særlig midlertidige og uorganiserte, utelukket fra Forskerforbundets og Akademikernes oppgjør, og fikk ingen lønnsvekst overhodet; dette for å sikre at fast ansatte skulle kunne få mer.

Er det mulig at de ikke lenger vet hvordan folk flest lever, hva som er «normale» arbeidsbetingelser, og hva som er en «normal» lønn?

Katharina Sass

Skjøstad hevder videre at Forskerforbundet er i streik for at «utdanning må lønne seg». Mener hun at utdanning ikke lønner seg lenger? Da tar hun feil. Mennesker med lang utdanning har ikke bare høyere lønn, men også høyere forventet levealder, bedre arbeidsvilkår, og mer frihet i jobbene sine — i snitt. Professorer hører til de øverste samfunnsklassene, og er blant de mest privilegerte mennesker i samfunnet.

En kan få inntrykk av at deler av dette miljøet har mistet bakkekontakten. Er det mulig at de ikke lenger vet hvordan folk flest lever, hva som er «normale» arbeidsbetingelser, og hva som er en «normal» lønn? Medianlønnen i Norge, som folk flest tjener, er litt over 600.000 kr, og det er ganske likt lønnen til våre «kontorarbeidere» ved universitetene.

Nå opplever vi at professorer går i streik, fordi de mener at en større del av lønnspotten må omfordeles, bort fra andre grupper, og til dem. En del av dem som er i streik nå tjener rundt en million kroner i året, eller mer.

Selvfølgelig finnes det også grupper med lang utdanning som har hatt en relativt sett dårligere lønnsutvikling. Dette løser man ikke gjennom lokale lønnsforhandlinger. Hvis en faktisk er opptatt av å «ta vare på fellesskapet», så finnes det en velutprøvd og egnet måte å gjøre det på: sentrale lønnsoppgjør, som sikrer et helhetlig blikk og en rettferdig fordeling, der alle får lønnsvekst, og ingen trenger å tape. 

Slike sentrale oppgjør gjør det mulig å rette opp skeivheter i systemet som rammer grupper i sin helhet, og de skaper transparens. I sentrale oppgjør har organisasjonene streikerett, noe de ikke har i lokale oppgjør. Ikke minst: Sentrale oppgjør gjør det mulig å verdsette andre goder enn penger, f.eks. en ekstra ferieuke. Vi lever tross alt i en tid med store klimautfordringer og overforbruk, særlig blant de rikeste.

Til slutt: Jeg takker for replikken fra den engasjerte studenten Henrik van der Hoeven. Han påpeker at denne streiken ikke bare handler om penger, men om noe mer prinsipielt: det at Unio og Akademikerne ønsker å ha sin egen tariffavtale. Det er for så vidt riktig; Unio og Akademikerne streiker for å kunne beholde en tariffavtale der alle penger fordeles lokalt, uten sentrale tillegg. Den eneste reelle forskjellen mellom avtalen som de har hatt, og den de streiker mot, er et lite sentralt tillegg. 

Det er dermed fullt mulig at det blir nok en streik, men denne gangen en streik for reell solidaritet, som omfatter alle som jobber i vår sektor, ikke bare «the lucky few».

Katharina Sass

Men, som sosialdemokrat, hvordan kan man synes at en slik streik er en god idé? Det var Høyre-regjeringen som åpnet for ulike avtaler i staten, og resultatet har blitt kaos. Mennesker i samme stillingskategori får helt forskjellig lønnsutvikling, avhengig av hvor de er organisert. Stipendiater i NTL har fått større lønnsøkning enn stipendiater i Forskerforbundet. Mange midlertidige får ingenting, mens enkelte professorer får store lønnsøkninger. Det er da ikke rettferdig?

Når det gjelder spørsmålet om NTL sin holdning: Det er riktig at NTL ikke synes at avtalen som staten har foreslått er god nok, og det synes ikke jeg heller. At 75 prosent av potten skal fordeles lokalt er uakseptabelt, og det er flere andre elementer av avtalen som NTL med rette kritiserer (f.eks. at hovedlønnstabellen forsvinner, og at alle tillegg skal gis som prosent, ikke kroner). 

Selv kommer jeg derfor til å stemme nei, og det vil nok de fleste andre NTL-medlemmer også gjøre. Det er dermed fullt mulig at det blir nok en streik, men denne gangen en streik for reell solidaritet, som omfatter alle som jobber i vår sektor, ikke bare «the lucky few».

streik 2024 debatt forskerforbundet katharina sass lo meninger ntl streik unio universitetet i bergen akademikerne
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS