Emne: meninger

Krav om forskerkompetanse tar profesjons­utdanningene på alvor

Trøblete værmelding for amerikanske skytjenester

Kompetanse styres ikke av passet du har

NITO er ikke negative til en fast track-ordning for amerikanere. Men det finnes høykompetente kandidater fra mange land – ikke bare USA.

Geopolitisk spenning påvirker også forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap

Forskere som studerer kultur og politikk opplever egne utfordringer knyttet til sikkerhet, akademisk frihet og internasjonalt samarbeid. Mye tyder på at disse fagene vil oppleve økt press i mange land, i tiden som kommer.

Gi amerikanere et akademisk fristed i Norge

Vi kan ikke bare stå og se på at amerikansk akademia fratas sin forskningsfrihet uten å gjøre noe. Å tilby dem muligheter til å jobbe videre her vil være vinn-vinn.

Studentene er vår fremtid

Vi vil fortsette å jobbe for å sikre at studentenes bidrag til universitetet blir anerkjent og verdsatt, skriver Team Ursin.

Feilkalibrert studiebarometer

Vanskelig å se nytteverdien av studiebarometeret.

Lytt til Nussbaum. Vi trenger en praktisk form for ex.phil. for profesjons­utdanningene

Profesjonsutøvere trenger mer enn tekniske ferdigheter for å bli gode praktikere. De trenger filosofisk refleksjonsevne for å kunne navigere og handle klokt i komplekse og etisk utfordrende situasjoner i en raskt skiftende verden.

Ja, statsråd — formidling er nøkkelen!

Forskerne kan ikke holde seg fast i skrivebordet eller stikke hodet i sanden. Men for å nå ut med forskningen vår må vi anerkjenne at formidling er en verdifull kompetanse som må utvikles, pleies og anerkjennes.

Et internasjonalt universitet basert på akademiske verdier

Vi må bygge UiO som et reelt, internasjonalt ledende universitet, som toppforskere fra USA og andre steder ikke bare ser som et midlertidig hjem for sin forskning, men som de vil være en del av og bidra til å utvikle.

Bærekraftig kunstig intelligens

Når kunstig intelligens har kommet inn i livene våre, må vi som forskere og lærere akseptere det, bruke det og ta nytte av det. Men vi må tenke gjennom hva vi gjør.

Fantastisk stipendiat-start for Aasland

Nå gjenstår det bare å se om ord blir til handling, skriver Stipendiatorganisasjonene i Norge

Merittering: La gode undervisere skinne

Kan en kollektiv merittering av undervisere ordne problemet med at undervisning er for individualisert? Det er for optimistisk.

Kjerkol må eventuelt utarbeide en helt ny masteroppgave

Fuskedommen fra Høyesterett åpner ikke for gjenbruk fra egne arbeider som er annullert på grunn av fusk, slik Khrono antyder.

Opprustning gjennom kunnskap

I en tid hvor forsvaret styrkes med milliardbevilgninger, opplever universitets- og høgskolesektoren betydelige kutt. Når ekstremisme og krise truer, er forskning og utdanning vår mest effektive opprustning.

La studentene få konse

For dem som er i en tidlig læringsfase, kan KI skape mer forvirring og være mer tidkrevende enn det er hjelpsomt.

Gunnerus­biblioteket — et truet «nasjonal­bibliotek» med stort potensial

Hestbek-utvalgets rapport bærer preg av liten kunnskap om de mulighetene for tverrfaglighet, synergieffekter, teknologisk innovasjon og effektivisering som ligger i Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet.

Til forsvar for Senterpartiet sin kunnskapspolitikk

Det er faktisk nokon i akademia som synest avgangen til Senterpartiet er trist. Det er fleire grunnar til det.

Fra pekelek til økt samarbeid. Et svar til UiT

Ja, norske bedrifter bruker mindre penger på FoU enn bedriftene i våre nordiske naboland og snittet i Europa. Da bør vi løfte blikket og se på de bakenforliggende årsakene.

Langsiktig, sterkt og samhandlende

— Det er en stor glede og et stort ansvar å stille til valg som rektorat for det fantastiske Universitetet i Bergen, skriver rektorlaget til Margareth Hagen. Les mer om deres valgplattform her.

Tiden for dialog med studentene i Serbia er forbi

De serbiske studentenes aksjoner er velorganiserte, de er spissede, de er humoristiske, de er varme, de er fredelige. De som støtter dem, sier de ikke lenger er redde.

Sterkere sammen for et anerkjent, utadvendt og bærekraftig universitet

— Vi trenger et UiB preget av lavere barrierer og tettere samarbeid. Les plattformen til rektorlaget Øvreås, som stiller til valg ved Universitetet i Bergen.

Vil du bidra til et nødvendig energiforskningsløft, Aasland?

Tre ministre fra Senterpartiet benyttet i liten grad muligheten til å trappe opp innsatsen på forskning og høyere utdanning. Med Sigrun Aasland på plass forventer Fornybar Norge at denne trenden snus.

Språkvask-saken viser administrativ styring på avveie

Spørsmålet om betaling av språkvask handler om noe mer alvorlig enn kunstig intelligens. Med hvilken rett setter man seg til doms over hvilke faglige formål en stipendiat velger å bruke driftsmidler på?

LO og NTL: Å øke forskningsinnsatsen i Norge betydelig må bety at det er staten som må satse

En større del av finansieringen må gis som basisbevilgning, på bekostning av den resultatbaserte delen, skriver LO og NTL.

Men hva vil næringslivet bidra med, NHO?

Skal vi sikre oss et idéforsprang, må det investeres i forskning og innovasjon. Hvorfor bidar ikke næringslivet mer?

Vi trenger et grunnleggende mangfoldsløft i akademia

Innvandrere er systematisk underrepresentert i vitenskapelige stillinger, og norskfødte med minoritetsbakgrunn søker seg sjeldnere til høyere utdanning. Vi risikerer vi å miste verdifulle forskertalenter som utfordrer våre tanker.

«… på bekostning av de forsknings­tunge», Khrono?

Er det verkeleg slik at «flercampus-universiteter spredt utover landet er prioritert på bekostning av de forskningstunge universitetene», Khrono?

Ph.d.-ene: Kunnskapens superninjaer

Hvis du ikke vet hvilke ferdigheter fremtiden vil trenge, er det best å utdanne folk til å være selvstendig i stand til å tilegne seg ferdigheter. Ph.d.-studenter har svart belte i dette!

Faglig aktive universitets­forskere kan fortsette — om institusjonen vil

Måten Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har lagt forholdene til rette for meg, er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.

Noreg treng at fleire vel sjukepleie — også i 2025

I går opna Samordna opptak for søking til høgare utdanning. No utan særkrav til sjukepleiarutdanninga. Det er vi glade for, og vi håpar trenden frå i fjor, der fleire søkte seg til denne viktige utdanninga, held fram.

Kjære nye statsråd, utdanning handler også om kvalitet

Arbeiderpartiets tanker om utdanningskvalitet er oppløftende. Er det fortsatt mulig? Hva ønsker du å gjøre, statsråd?

Et nasjonalt løft for samisk kunnskap og forskning krever prioriteringer lokalt

Det er viktig å få på plass mer og bedre nasjonalt samarbeid omkring samisk kunnskap og forskning. Men det viktigste arbeidet skjer lokalt.

Vi vil løfte frem formidlingen

Vi er allerede gode på formidling — men selvfølgelig kan vi bli enda bedre.

Ny minister — ny vår for norsk forskning?

Sigrun Aasland kan snu en uambisiøs og introvert dreining i norsk forskningspolitikk. Vi har tre forslag, skriver Akademiet for yngre forskere.

Hva er poenget med en professor?

Kunnskapssektoren vår ser ut til å ha glemt hva en professor ‘er’ og ‘gjør’. Vi har glemt hvorfor vi har behov for professoren. Da er det på tide med en påminnelse.

UHR til ny statsråd: Kunnskap for en bedre framtid

Det er viktigere enn noen gang å fremme og fremsnakke forskning og kunnskap, skriver UHR i sitt velkomstbrev til Sigrun Aasland.

Lakmustest i krisetider

Samfunnet og verden har endret seg. Hvordan møter humaniora disse utfordringene?

En utenlands­student i Kunnskaps­departementet

Senterpartiet er ute, en utenlandsstudent kom inn. Dette er en unik mulighet for å rette kursen mot mer internasjonalisering, skriver ANSA.

Tre råd til Sigrun Aasland — helt gratis

Rektoratet ved OsloMet ønsker den nye forsknings- og høyere utdannings­ministeren lykke til i ny jobb.

Hva med rett til høflighet, da?

Høflighet kan også være en verdi som fremmer akademisk frihet. Vi tror mer omsorgsfulle arbeidsplasser vil hjelpe unge forskerspirer som vil velge den akademiske karriereveien — til tross for akademias til tider uhyggelige rykte.

Vi står sammen med studentene

Akademisk ledelse og studenter må stå sammen for å møte kunnskaps­sektorens utfordringer fremover. Team Ursin stiller seg bak appellen fra Studentparlamentets leder.

Dagens nettutdanning bør være mer enn å sette strøm på klasserommet

En ny Fafo-rapport om nettbasert fagskoleutdanning kunne like gjerne vært publisert for 15 år siden. I dag er digitalisering og fleksibilitet avgjørende for utdanningens relevans, og det er på tide å utfordre tradisjonelle synspunkter.

Til dere som jobber i UH-sektoren: Skolebibliotekene trenger dere nå!

Vi har kjempet i mange år, men kommer ikke i mål alene. Uten øremerkede midler til skolebibliotekene er det liten grunn til å tro at fremtidige studenter vil ha bedre leseferdigheter enn dagens.

Universitetene har en viktig rolle i solidaritet med Myanmar

Nå må demokratiserings­prosessen i Myanmar på rett spor — og vi foreslår å bruke helse som en bro for fred.

Norge trenger et tverrpolitisk løft for forskning og utdanning

Slik situasjonen er nå, står norske politikere overfor et valg. En kan rolig se på at nedbyggingen av universitetene fortsetter — eller søke sammen i et politisk forlik på tvers av partigrenser for å styrke forskningen, utdanningen og innovasjonskraften i landet vårt.

Stipendiatenes klagesang

Jeg vet at forskningen min er et viktig bidrag til kunnskapsproduksjonen i feltet jeg interagerer med og bryr meg lite om hva norske politikere mener om akkurat det.

Vi bør styrke kunnskaps­samarbeidet med Kina

Kina leder an i forskningen på flere teknologifelt som er avgjørende for fremtiden. Til tross for en krevende geopolitisk situasjon har Norge alt å vinne på å styrke kunnskapssamarbeidet med Kina.

Etikk som sikkerhet

Demokratiet vakler og samfunnskrisene banker på. Inn med filosofene!

Den vedunderlege fridomen til å kutte

I ei tid kor verda rundt oss satsar meir på forsking og kunnskap, aukar dei norske universiteta sin autonomi. Men autonomien rekk ikkje til anna enn å gi universiteta den vedunderlege fridomen til å kutte.

Vi trenger nasjonale samarbeidsprosjekt for KI i jussutdanningen

Viljen finnes der. Men fortsatt mangler midlene. Juristforbundet forventer at det ikke er for langt mellom ord og handling.

Stipendiatene våre former fremtidens forskningsfront

Fordeling av stipendiater er et svært viktig forskningsstrategisk instrument for institusjonene som det er viktig at vi forvalter med klokskap. Ikke minst må vi ha fokus på selve forskerutdanningsforløpet, skriver Mathilde Skoie i Team Hennum.

Før var det kristendom og latin, nå er det matematikk. Svar til Raustøl

Jeg er oppgitt over matematikkprøvens urettmessige plass i lærerutdanningen, skriver Per-Odd Eggen i et svar til Håkon Raustøl.

Rekken av tiltak, ambisjoner, kutt og pålegg peker i én retning: redusert antall stipendiater

Statsråden har varslet en gjennomgang av doktorgradsutdanningen. Jeg vil oppfordre til at vi først utreder konsekvensene av et sterkt redusert antall doktorgradsstipendiater i Norge.

Sammen om kunnskaps­utviklingen

Høyere utdanning og forskning av høy kvalitet er viktigere enn noen gang, og universitetets kunnskapsutvikling i bredden av vitenskapene er avgjørende for en bærekraftig samfunnsutvikling. Hvordan skal vi sikre at Universitetet i Oslo lykkes i dette viktige arbeidet?

Hennum presenterer sin plattform: Valg og verdivalg

Vi vil videreutvikle universitetet som et ledende europeisk breddeuniversitet. Vår plattform bygger på kjerneverdier som akademisk frihet, samfunnsansvar, bærekraft, og inkludering.

Hva kan universitetene gjøre for Gaza?

Vi vet at kunnskap og høyere utdanning vil være viktig for gjenoppbyggingen av Gaza. Vi kan starte forberedelsene. Og vi kan gjøre det som er mulig i dag.

Utenlandsk forsker i Norge: Kjære nordmenn, snakk norsk med alle!

Kjære nordmenn, det er lett å være inkluderende overfor utenlandske forskere dersom dere virkelig ønsker det.

Styrk yrkesfagløpet og få flere i varig arbeid

Skal Norge forbli konkurransedyktig, trenger vi et yrkesfaglig kompetanseløft.

Nordiske universiteter trenger økt kompetanse innen beredskap

Universiteter som i sin natur er åpne og internasjonalt orienterte, kan gi spioner og illegalister godt skjul. Nå økes kravet til universitetenes kompetanse til å vurdere, forebygge og begrense trusler og skadevirkninger.

Ledere i akademia kan med fordel «lede mindre»

Hvor mye ledelse trenger egentlig akademiske institusjoner, og hvilken merverdi tilfører ledere i en sektor som først og fremst er bygget på akademisk autonomi og faglig frihet?

Forskningsrådets «Forsker­prosjekter» er underfinansiert

Støttetypen «Forskerprosjekt» hos Norges forskningsråd finansieres med inntil 12 millioner kroner. Denne summen har stått stille siden 2019. Det betyr at stadig mindre forskning kan gjøres innenfor hvert prosjekt. Forskerprosjektene bør økes til 16 millioner kroner, og reguleres hvert år.

Innlegg fra 16 ledere i alle de nordiske lærerorganisasjonene: Invester i utdanning – for fremtidens skyld

I dag er den internasjonale dagen for utdanning. Vi, som representerer over 600 000 lærere og skoleledere i Norden, har en klar oppfordring: Invester i vår felles fremtid. Hver krone eller euro som spares på skolen i dag, blir et tap for samfunnet i morgen.

Snart kan ingen lære norske elever fremmedspråk

Når rektorene ringer oss på jakt etter fremmedspråkslærere, må vi be dem sende lærere på videreutdanning neste år — ja, hvis tilbudene fortsatt eksisterer, da. Hva kan gjøres?

Lederforakten i akademia

Det er lett å kritisere ledere som ikke får det til. Men manglende leder­kompetanse er en systemfeil i den akademiske kulturen, ikke en feilslått personkabal.

Ja takk til intellektuelle klovner!

Harald Eia er blir kalt en intellektuell klovn, men kanskje må det en klovn til verks for å gjenopprette tilliten til forskning. I et samfunn der pseudovitenskap blomstrer er det på høy tid å tenke nytt om vitenskapsformidling.

Naturforskere reagerer: Demokratisk falitt i naturpolitikken?

Hvis våre folkevalgte kan legge flisespikkeri og politisk markeringsbehov til side og stemme for det de faktisk er for, er det fortsatt et glimt av håp om en mer kunnskapsbasert og virkningsfull handlingsplan for naturen.

Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.

Tidligere statsminister Erna Solberg tror taket er nådd for antall studenter i norsk akademia. Da er det både viktig og riktig at studenter i utlandet får et løft, for behovet for kompetanse blir ikke mindre.

Landet som visste for lite

Forskning er ikke noe vi gjør når vi har råd — forskning gjør vi for å få råd. Hvis ikke, ender vi som landet som visste for lite.

Overambisiøse ledere må forstå mer av sektorens tradisjoner. Svar til Rune Todnem By

Sannsynligvis vil enda flere bli sendt på kurs i endringsledelse, det blir flere strategiseminarer og flere diffuse prosesser av ymse kvalitet, svarer Arve Hjelseth på leder-kritikken fra Rune Todnem By.

Kunnskapssektoren trenger én ting i 2025

Etterlyst i stortingsvalgåret 2025: Politikere som prioriterer å gi forskere og kunnskapsarbeidere litt arbeidsro.

Kunnskap er vår beste forsikring for fremtiden

Norge, som et av verdens rikeste land, kan og bør satse mer. Rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo og hennes team skriver om forskningspolitikken de mener Norge trenger.

Forskningens avgjørende rolle i en urolig verden

Vi vet at forskning gjør Norge bedre. Derfor vil Senterpartiet løfte frem forskningens sentrale posisjon gjennom valgkampen, skriver stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand.

Vi trenger fyrtårn av kunnskap og fornuft

Lukk øynene og se for deg en verden uten universiteter, høyskoler og forskningssentre. Hva slags verden ville det være? Året vi nettopp har gått inn i er et år da spørsmålet «Hvorfor har vi universiteter?» blir viktig.

Hva er rimelige mattekrav i grunnskolelærer­utdanningen?

Jeg har gjennomført Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærere, og sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål.

Høyere utdanning er nøkkelen til et digitalt kompetanse­­løft for Norge

Redesign av studieprogram for å innlemme fagspesifikk digital kunnskap, er krevende arbeid for den enkelte institusjon. Vi anbefaler at det utlyses midler til nasjonale samarbeidsprosjekt.

Hvordan skal norskkravet dokumenteres?

I forlengelsen av kravet om norsk på B2-nivå i UH-sektoren må vi unngå at det oppstår et villnis av ulike norskprøver man påstår er på B2-nivå, uten at dette faktisk er tilfelle.

Vekst i publisering — hva med kvaliteten?

Det publiseres stadig mer i verden. Men hvor er det veksten i publisering kommer? Hva betyr en slik vekst for kvalitet? Og publiseres det for mye også i Norge?

Vi må fortsette dialogen litt til, Nokut

Danning, klokskap og etiske væremåter nevnes ikke i GLU-evalueringens begrepsbruk og anbefalinger. Det mange ansatte i lærerutdanning er opptatt av, forsvinner ut av utdanningspolitikken. La oss ikke bli med i dragsuget.

Når fremtidens kompetanse skal utformes, må utdanningsinstitusjonene være med

UHR som medlems- og interesseorganisasjon for landets universiteter og høyskoler burde hatt en plass i Kompetansereformutvalget til å begynne med. Det er uheldig at vi ikke fikk deltatt i dette arbeidet.

Bruk statens utbytter til et kunnskapsløft for fremtiden

En tettere kobling mellom næringsliv og kunnskapsutvikling vil gjøre oss bedre rustet til å møte globale kriser.

Si ja til akademisk husarbeid

Akademisk husarbeid har også positive sider. I debatten i Khrono har det vært et skjevt søkelys på en mulig negativ sammenheng mellom husarbeidet og opprykk.

KI-undervisning: Regjeringen bør sette krav til utdanningsinstitusjonene

Regjeringen bør sette krav til, men ikke pålegge, utdanningsinstitusjonene når det gjelder undervisning i kunstig intelligens. Juristforbundet svarer UiB-dekaner.

Tid for nytenkning rundt vurderings­former

Skal vi sette studentene og deres læring i fokus, må vi ha variasjon i vurderingsformer. Det holder ikke med variasjon i læringsaktiviteter.

Tre Scholars at Risk-forskere: En livbøye med utfordringer og risiko

Norges støtte til Scholars at risk (SAR) er en livbøye til akademikere som trenger beskyttelse i et nytt land. Men som fordrevne akademikere ser vi at det finnes utfordringer.

Hva venter oss i 2025?

Blir det et godt nytt år?

Vi må slå ring rundt lærerne og læreryrket

Vi må verne om læreren og statusen til læreryrket, de er grunnmuren i kunnskapssamfunnet og viktig for hver og en av oss. Da er ikke løsningen å gjøre som fakultetsdirektør Egil Kristensen vil.

Evalueringen av grunnskole­lærerutdanningene – hva sier egentlig sluttrapporten? Svar til Engelsrud

Den sakkyndige komiteen bak evalueringen av grunnskolelærerutdanningen svarer på kritikken fra Gunn Engelsrud.

Det skal være trygt for lektorstudenter å være i praksis

Flere studenter forteller at praksisperiodene er en avgjørende årsak til frafall. Mange beskriver trakassering og manglende oppfølging, og følelsen av å være overlatt til seg selv. Dagens lærer- og lektorstudenter fortjener bedre!

Lærermangelen stiger i utkantene — hva kan gjøres?

Antagelig vil det i minst ti år være for få folk til å sikre fullstendig lærerdekning over hele landet.

KI er viktig for fremtidens jurister, men opplæringen bør overlates til institusjonene. Replikk til Roland og Bromander

Det ville være svært uheldig om regjeringen skulle gripe inn i den akademiske friheten og styre jussopplæringen, skriver dekanatet ved Det juridiske fakultet i Bergen i en replikk til Juristforbundet.

Ikke endre noe som fungerer

Bekymringene for ensidig vurdering i akademiske ansettelser er overdrevet, skriver Ingvild Reymert i et svar til Fløgstad og Holte i Akademiet for yngre forskere.

Det finnes ikke én måte å «ruste» studentene for «det de vil møte i skolen». Kommentar til Nokuts rapportlansering

Lanseringen av Nokuts sluttrapport viser en tvilsom forståelse av spenningen mellom teori og praksis. Og hvorfor er alle på fornavn?

Krise, utviklings­arbeid og KI

Å gjenopprette respekten for det eksperimentelle utviklingsarbeidet kan være en vei ut av den pressede situasjonen utdannings- og karrieresystemet i akademia har kommet under.

Kortreist forskningspraksis

Å forske på egen praksis kan være et startpunkt både for forskerens egen utvikling i faget og for nye, umiddelbart profesjonsrelevante funn — det vi kan kalle kortreist kunnskap.

Regjeringen bør pålegge institusjonene å gjøre KI-opplæring obligatorisk i jusstudiet

Alle fremtidens jurister må ha kompetansen til å håndtere fremtidens problemstillinger. Juristforbundet ber derfor regjeringen ta grep og tilrettelegge for at KI-relaterte fag blir obligatoriske i undervisningen.

Hvem vil ekskluderes i fremtiden gjennom endringene som gjøres nå?

Vi ser fare for uintenderte negative konsekvenser når rammene for vurdering i akademiske karriereløp endres, skriver Guro Nore Fløgstad og Bjørn Hallstein Holte i AYF. De peker på tre konkrete utfordringer.

Erfaringsbasert master for grunnskolelærere svarer opp Nokuts anbefalinger

På USN skal vi tilby masterutdanning for lærere i jobb — med dagsaktuell kunnskap fra klasserommene. Det vil gi verdi både for læreren selv — og for hele feltet.

Det vi snakker om i 2025: Relevans, KI og bærekraft

2024 ble året der alle snakket om kostnadskutt. La oss gjøre 2025 til året der alle snakker om universitetenes avgjørende rolle i utviklingen av samfunnet.

Bli din egen chatbot

KI må gjøres, ikke bare diskuteres. De mest interessante verktøyene for vår sektor ligger i KI-modeller med avgrenset kildetilfang — en slags KI-bot i en silo. Dette i motsetning til de generelle store modellene som ChatGPT, som henter svarene fra «over alt».

Taliban bruker brudd på kvinners rettigheter som våpen

Alle kvinner i akademia ble for to år siden kastet ut av universitetene i Afghanistan. Taliban mener at kvinner ikke lenger skal ses eller høres. Så la deres stemme runge over hele verden, skriver fire afghanske studenter.

Is courageous leadership rare in academia?

Seated in a meeting about «ARK-undersøkelsen» — a prime example of our survey democracy — my thoughts wandered to the Valencian suburbs, and a Spanish queen speckled with mud.

Om håpet i det hengende, akademiske snøret

Hvis akademia drives av gratis arbeidskraft, må dette betraktes som en systemsvikt. Men hvilke insentiver har universitetene og staten for å motvirke «hope labour»?

Forskning og innovasjon for framtid, nysgjerrighet og nytte

Deler ikke norske politikere virkelighetsforståelsen til Enrico Letta, Mario Draghi, Manuel Heitor og den svenske regjeringen?

En akademisk julefortelling

Julens fred ble min uventede veileder i fjor. Midt i en forskertilværelse hvor grensene mellom jobb og fritid viskes ut, oppdaget jeg at å hvile iblant kan være det mest produktive man kan foreta seg.

Fortelling er beredskap

Ved å lytte til og lære av andres erfaringer, kan vi finne felles grunnlag, styrke demokratiet og fremme varig fred. Vi må sørge for at nye generasjoner viderefører dette, skriver dekanen på Fakultet for film, TV og spill i Innlandet.

Akademia er mest verdifullt når det ser kritisk på seg selv

Protest Pub, Bevegelsen for et fritt akademia og KiF-komiteen er forskjellige utgangspunkt for å skape de tillitsfulle og omsorgsfulle miljøene vi trenger i sektoren.

Har du planer om å mase på ungdommens utdannings­planer i jula?

Jula er høytid for at generasjoner møtes. For mange onkler, tanter og besteforeldre er det toppen av julens kransekake å få møte nevøer, nieser og barnebarn. Da kommer spørsmålene.