Medieorganisasjonene ber om at aktiviteten i Medienorge videreføres

Språkkrav forplikter også universitetet

Hva kan vi gjøre med studentenes lesing og skriving?

Den «bekymrede professoren» Espen Ytreberg tror at høyere utdanning står overfor en stor utfordring.

Et forsvar for kvalitetsvurderinger og fagfellevurderinger

Det er forunderlig at lederen av en av Norges fremste utdanningsinstitusjoner ikke er mer opptatt av den rollen de vitenskapelige tidsskriftene spiller med hensyn til å bidra til og sikre kvalitet.

Fra råd til direktorat?

KD har ikke fanget opp de reelle behov for endring i norsk forskning og at det har ledet til svært uheldige forslag til omstrukturering av NFR, skriver Matthias Kaiser.

Etterlyser mer nøkternhet i campusdebatten

Vi bør være sikre på at en statlig investering på rundt seks milliarder faktisk vil bidra til bedre utdanning, forskning, formidling og innovasjon, skriver tre NTNU-ansatte.

Nokut og Nesna

Kristin Vinje skriver at det ikke skal ligge et universitet på Nesna bare fordi Senterpartiet vil det. Hvorfor ikke? spør Raymond Lillevik.

Prosesser for akkreditering av juss og psykologi er sløsing og gammeldags

Det er på høy tid at også prosessen med akkreditering av nye utdanninger evalueres og endres.

Forskningsrådets fagpolitiske rolle må ikke svekkes

Et mindre, og mer administrativt sammensatt styre, vil svekke den faglig-strategiske kompetansen, skriver rektorene ved UiO, UiB og NTNU.

Blind klagesensur går på bekostning av studenters rettssikkerhet

Mangel på reell klageadgang er mangel på rettssikkerhet, skriver Kaia Bergeland Kjos i Høyres Studenter.

Strenge språkkrav vil svekke UiO

De nye språkkravene ved UiOs SV fakultet vil svekke forsknings- og undervisningskvalitet. De vil også vanskeliggjøre hverdagen til nyansatte kolleger og hindre rekruttering av de beste hodene fremover, skriver fire professorer.

Er nasjonal deleksamen i matematikk svaret?

Nasjonalgitt deleksamen i matematikk kan være en av flere måter å kvalitetssikre at de lærerne vi uteksaminere kan faget slik at vi vet at våre barn har kompetente lærere i skolen, skriver Kristin Ran Choi Hinna.

Skeivt kulturår 2022 – UiB ser tilbake og framover!

Å selge skinnet før bjørnen er evaluert

Store deler av norsk forskning evalueres fram mot 2024. Ola Borten Moe er i gang med «ekstrem oppussing» nå. Dette er ikke hensiktsmessig.

Ekstrem oppussing av finansieringen?

Enhver oppussing, også den ekstreme, blir mer vellykket hvis den foregår som en dugnad, skriver Lise Selnes i Arbeiderpartiet.

Langtidsplanen: hvor ble det av kvaliteten?

[...] det er problematisk at regjeringen i langtidsplanen sender et signal om at det er viktigere med fleksible og desentraliserte studietilbud, enn at tilbudet er av skikkelig god kvalitet, skriver Maika Godal Dam og Ina Maria Finnerud i NSO.

Velkommen til seminarrommet!

Ny prorektor skal også jobbe for studentene

Opprettelsen av den nye prorektorstillingen er for å styrke OsloMets oppfyllelse av denne tredje lovpålagte oppgaven, skriver Christen Krogh, rektor ved OsloMet.

Hvorfor jeg vil bruke lisensen CC BY-NC-SA 4.0

Der det er god fortjeneste, oppstår det konsentrasjon og monopoler. Forskningspublisering er et område med Elsevier som tydelig eksempel, skriver dosent Helge Høivik ved OsloMet.

CC BY 4.0 løser flere problemer enn det skaper

Noen forskere er redde for åpenheten. De finner det hårreisende at andre skal kunne bygge videre på det de selv har skrevet. Her er det vi må forbi jussen og over i forskningsetikken, skriver Per Pippin Aspaas.

Tiden er ikke inne for å endre en suksessoppskrift

Ny finansieringsmodell for norske universiteter må ha rom for å premiere forskning, ikke minst i trangere økonomiske tider som nå, skriver rektorene Margareth Hagen og Svein Stølen.

Vi må etablere en norsk helsenæring

Vi har kompetansen, vi har ressursene, vi har gode forutsetninger for å bli en ledende nasjon på helsenæringen, skriver Stølen, Barrabés og Sørbye.

Bioingeniører- bærebjelke og mangelvare

Økt antall studieplasser alene er ikke nok for å utdanne flere bioingeniører. Det er nødvendig å styrke finansieringen av utdanningen og sikre flere praksisplasser, skriver Heidi Andersen og Kaja Marienborg.

Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0

[...] et resultat av en uvitenhet som er pinlig for institusjoner som vil være sentrale i kunnskapsutvikling og formidling, skriver Olav Torvund.

Umusikalsk og kortsiktig å prioritere styrket toppledelse

Det er ikke for sent å snu, skriver to ansatte ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.

Fuskesaker – utfordringer for UHR, NSO, Forskerforum og Khrono

Er det rimelig at en glipp hos en lavere grads student, skal medføre ytterligere ett semesters utestengelse, til en pris av brutto 300.000 kroner, spør professor emeritus Karl Øyvind Jordell.

Vi må unngå danske tilstander

«Det er fortsatt en akutt fare for at den pedagogiske diskusjonen vil bli flatet ut og at det glemmes hva god læring på universitetet egentlig er», skriver professor Bjørn Schiermer ved UiO.

Krigen i auditoriet

Vi trenger en universitetskultur der krigens realitet innlemmes i den faglige formidlingen.

Fire tiltak for en bedre språkpolitikk i akademia

At norsk akademia blir stadig mer globalt og flerspråklig, skal vi være glade for. Men det kan sette forskere i en språkskvis som institusjonene må ta ansvar for å løse, skriver sju nåværende og tidligere medlemmer av Akademiet for yngre forskere.

Om hvorfor man ikke kan stole på karakterene

Er utdanningsinstitusjonene i stand til å sette høye nok faglige krav, eller vil antallet nasjonale eksamener økes hvis opptakskravene fjernes, spør Torberg Falch.

Studieavgift er korttenkt kunnskapspolitikk

Regjeringen fraviker gratisprinsippet for studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Med det fjerner de samtidig ett av våre fremste konkurransefortrinn, hindrer internasjonalisering og skaper mer byråkrati, skriver 7 medlemmer fra Akademiet for yngre forskere.

Nasjonal deleksamen: Et nødvendig onde

Har nasjonal deleksamen i matematikk sin rettmessige plass i lærerutdanningen, spør Stein Berggren og Pål Jom.

Feilslåtte og ekskluderende norskkrav

Utenlandske forskere jobber mest, og må i tillegg lære seg norsk. Strukturell støtte for å sikre fortsatt internasjonalisering må til, skriver Petterson, Kunst, Anjum, Obaidi, Junker, Coenen og Vu.

Hvor skal vi ha unge russere, i klasserommet eller på slagmarken?

Kravene Norge stiller til utenlandske studenter stenger i praksis mange ute fra studier, skriver Laura Alexis Janda.

Forskningsrådet har flere alternativer

Gode Fripro-prosjekter bør kunne få tildeling fra relevante tematiske utlysninger, skriver ledelsen ved Universitetet i Oslo.

På tide med en wake up-call

Stortinget er gjennomgående lite interessert i UH-sektoren. Det bør være på høy tid å gjøre noe med det, skriver Carl-Erik Grimstad.

Forskningsrådet bør spre midlene tynnere utover

NMBU-rektor Curt Rice skisserer hvordan man kan gi tommel opp til 25 prosent av Fripro-søknadene, uten å kun redusere antall søknader.

Ikke gjør som meg — lytt til kroppen når den sier stopp

Jeg ønsker å advare andre studenter, så de ikke går i samme felle som meg, skriver student Mikkel Sibe.

Rike barn leser best

En god skole virker utjevnende på sosiale og økonomiske forskjeller. Dessverre gjorde pandemien og bruken av hjemmeskole forskjellene mellom barna større, skriver Lise Lyngsnes Randberg, leder for Akademikerne.

Økonomi på overtid

Når etablerte forestillinger om vekst, mål og mening settes på prøve, sitter det økonomiske fagområdet på en viktig nøkkel for reorientering, skriver Brit Wichlund.

ChatGPT: en høflig og gudfryktig samtalepartner som alltid snakker sant. Eller?

Kunstig intelligens stiller like sterke krav til kildekritikk som bruk av søkemotorer, skriver Holand og Holand.

Medier, rovdyr og forskere som skader egen troverdighet

Kritiske medieforskere protesterer når forskningskonklusjoner formidles som noe annet enn hva det finnes dekning for, skriver Åsmund Ystad.

Det er ikke rom for ikke å ha store ambisjoner for kunnskapssektoren

Godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er avgjørende for løse morgendagens utfordringer, skriver Høyres Kari-Anne Jønnes.

Vi trenger mer internasjonalisering, ikke mindre

Internasjonal mobilitet er viktig for idéutveksling, samarbeid og læring. Forskningsrådet må ikke stanse mulighetene for finansiering av slike prosjekter, skriver Astrid Marie Sandsør, Nils Korsvoll, Aksel Braanen Sterri, Dian Liu og Lene Liebe Delsett.

Åpen forskning på rett spor

Å sikre langsiktig finansiering til nødvendig infrastruktur og tilrettelegging av forskningsdata, bør være et nasjonalt ansvar, skriver Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet.

Lærermangelen øker med 50 prosent i småskolen i Troms og Finnmark

Det er i utkantene og for de minste barna utfordringene med å skaffe kvalifiserte lærere er størst. Og forskjellene øker.

Likestillingskrise i kjønnssensitiv forskning

Hvis det ikke gjøres noe med den økende kjønnsubalansen i akademia, risikerer vi at menn velger andre utfordringer og yrkesveier, skriver Guttorm Grundt.

Motivert minister søkes

Skal regjeringen klare å snu målingene og få med seg studentene på laget må regjeringen vurdere om Borten Moe bør fortsette som ansvarlig for høyere utdanning og forskning.

Vern forskningsarenaene for unge!

Det spøker for flere forskningsinitiativ og -ordninger rettet mot barn og ungdommer i Forskningsrådets omfattende kutt. Det vil være svært uheldig om disse forsvinner, mener Akademiet for yngre forskere (AYF).

Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider

Dette må bare droppes, skriver professor ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund.

For å gjøre innovasjon nyskapende kan man godt begynne i akademia

Jeg håper jeg får mange imot meg når jeg sier at kunstskolene gir en utdanning på øverste hylle i en type grunnlagsundersøkelser som er kollektive og eksperimentelle, skriver Theodor Barth.

Quo vadis, USN?

Kunnskap kommer fra antagelsen om at status quo på en eller annen måte er feil. Akademisk frihet lar akademikere reise seg og si: «Jeg vet at det er slik vi har sett det før - men jeg synes det er feil». Denne friheten er viktig, men vi synes den er i fare ved USN, mener professorene Jörgen Klein og Bengt Eirik Karlsson.

Eit demokratisk val utan reelle alternativ

Det er utruleg bittert å tenke at ein studieinstitusjon som Høgskulen i Volda ikkje klarer å ha fleire kandidatar i eit rektorval, skriv leiar for Studentparlamentet ved Høgskulen i Volda, Trond Fredrik Hagemann Hoddevik.

Kutt i Helsebiblioteket – hva nå med kunnskapsbasert praksis?

Kuttene i Helsebiblioteket kan få store konsekvenser for forskning, høyere utdanning og kommunehelsetjenesten.

Sivil ulydighet er samfunnets sikkerhetsventil

Et velfungerende demokrati trenger både vitenskap og aktivisme hvis vi skal oppnå endring, skriver Maja van der Velden.

AI: et gode eller et problem?

Kunstig intelligens (AI) har forvandlet verden, og potensialet for å endre livene våre er enormt. AI kan brukes til å løse komplekse problemer, automatisere oppgaver og skape nye muligheter og løsninger. Det har skapt en ny tidsalder som åpner mange nye dører, skriver Lucas M. Jeno.

Fare for forvitring av fremragende forskningsmiljøer

Uten finansiering og ekstraordinære tiltak kan unge, lovende forskere og verdensledende forskere forsvinne fra forskningmiljøene, skriver tidligere rektor Jarle Aarbakke.

Pedagogisk mangfold i fare

Oppsigelsene ved Aarhus universitet setter hele universitetspedagogikken på spill, skriver Kim Gunnar Helsvig, Erik Ryen, Knut Ove Æsøy og Per Anders Aas.

Prinsippene raseres

Stortinget og regjeringen opptrer ansvarsløst når skolepenger mest sannsynlig blir en realitet, skriver Maika Marie Godal Dam og Jørgen Valseth.

Toget kan ikke gå før skinnene er lagt

Forskningsrådet krever nå åpen forskning for å tildele forskningsmidler. Hvordan skal forskerne klare dette uten at infrastrukturen for åpen forskning er på plass, spør Guro Elisabeth Lind.

Det er ikke bare karakterer som gjør studentene klare til å studere

1 av 4 studenter dropper ut av høyere utdanning. Folkehøgskolene gjør flere studieforberedt, skriver Anne Tingelstad Wøien.

Ytringens gleder og sorger

Formelt står ytringsfriheten og ytringsretten sterkt, men et mer polarisert og aggressivt debattklima fører lett til en selvpålagt begrensning, skriver Dag O. Hessen.

Borten Moes kloke måte?

Har NOKUT og Kunnskapsdepartementet egentlig konkludert i saken om NLA høgskolens lærerutdanning? Forskningsetikken og læreres profesjonsetikk overkjøres av juss og manglende avklaringer, skriver Gunn Vedøy.

Manglende forståelse for offentlig åpenhet ved HF-fakultetet i Bergen

HF-dekanatet har brukt offentlighetsloven til å beskytte sin egen saksbehandling og argumentasjon mot innsyn og offentlig debatt – altså stikk i strid med lovens formål, skriver Jan Heiret.

De akademiske twitterstjernene? Nei takk, vi trenger ikke en ny rangering i akademia

Det er viktig med god forskningsformidling i alle kanaler, men det trengs anerkjennelse og ressurser for å bidra, skriver Natalia Kucirkova.

Anbuds­universitetet

Det pågående arbeidet med finansieringssystem for sektoren synes å sikte mot et nærmest indikatorløst universitet som kanskje samlet, og særlig kan ramme forskningen, skriver Margareth Hagen.

Vi trenger en ny statsråd, og det kjapt

Statsråden har over lang tid utvist manglende respekt for sektoren han bestemmer over, skriver Knut Jørgen Vie.

EU øker forsknings­investeringene, Norge reduserer. Bør vi være bekymret?

Investeringer i fremtiden gjennom kunnskap og forskning blir avgjørende for hvilket samfunn vi overleverer til våre barn og barnebarn, skriver Agnes Landstad og Carina Hundhammer.

Tilgang på digitale verktøy: En skjevhet blant institusjonene

Det er et problem at hver institusjon er en egen juridisk enhet som må stå for sine valg. Uten adekvat ledelse blir resultatet en skjevhet sektoren ikke kan leve med, skriver Yngve Nordkvelle.

Vi har store forventninger til fremtidens studentopptak

Vi håper forslagene som opptaksutvalget legger frem styrker prinsippet om lik rett, mulighet og tilgang til høyere utdanning i Norge, skriver Jørgen Valseth og Maika Marie Godal Dam i Norsk studentorganisasjon.

Det er ikkje vanleg at professorar blir biskopar i Den norske kyrkja

Den norske kyrkja utmerker seg negativt samanlikna med folkekyrkjene i nabolanda. Dei har på ein ganske annan måte rekruttert biskopar frå akademiske toppstillingar, skriv Hallgeir Elstad.

Universitetene spiller en sentral rolle i klimakampen

Vi kan aldri godta at noen ødelegger kunst som et politisk virkemiddel, for som debatten den siste tiden har vist er veien derifra til å diskutere politisk motivert vold skremmende kort, skriver Ivar Fossberg Aulie.

Norden trenger et fond for beredskapsforskning

Et fond for beredskapsforskning i Norden vil gjøre det enklere å respondere raskt ved kriser og når det ellers er behov for hurtig å frambringe forskningsbasert kunnskap innenfor samfunnskritiske områder, skriver Arne Flåøyen.

Det fysisk læringsmiljøet kan ikke nedprioriteres

Fysiske læringstilbud på campus koster mer enn de digitale, men vi har ikke råd til å spare, skriver Svein Stølen og Bjørn Stensaker.

Forskning kan bidra til bevaring av fred og stabilitet i nord

Revitalisering av norsk forskning på Svalbard vil være et viktig bidrag til å forbedre sikkerhetssituasjonen i nord, skriver Dag Rune Olsen, Jan-Gunnar Winther og Alf Håkon Hoel.

Er forelesningen et ritual eller en læringsarena?

Manglende drivkraft til å fornye undervisningsformene kan ha sammenheng med at undervisningsarbeid gir begrenset merittering innen universitetsfeltet, Harald Liebich.

Ola Borten Moe er ikke vår minister

Bak de store ordene ligger det et viktig budskap - vi studenter trenger en forsknings- og høyere utdanningsminister som bryr seg om sektoren, skriver Oline Sæther.

Nettstudier bør være et viktig supplement i høyere utdanning. Men de er ikke uten risiko.

De kan ukontrollert føre til alvorlig svekkelse av levende kollektive utdanningsmiljøer, skriver Torbjørn Roloff Heyerdahl.

Det er enorm forskjell på terrorisme og ikke-voldelig sivil ulydighet

Sammenligningen mellom ikke-voldelige demonstranter og terrorister er både absurd og farlig, skriver Linda Haaland.

Hvordan skal man kunne bli et universitet?

Det er ingen god idé å gjøre spørsmålet om hvilke institusjoner som skal inngå i kategorien universitet til en politisk beslutning, skriver Kristin Vinje.

Arbeidet for kjønnsbalanse i norsk forskning har to hovedutfordringer

Det er bred enighet i Norge om likestilling som et felles mål. Dette kan føre til manglende engasjement og en tro på at ting løser seg av seg selv, skriver Mari Sundli Tveit.

Fag- og lærebøker er en viktig del av den nye bokloven

Studenter vil kjøpe pensum i bokhandel, på nett, brukt av medstudenter eller låne på bibliotek. Med en boklov som inkluderer fag- og lærebøker får vi muligheten til å gi dem dette, skriver Arnstein Bjørke.

Kraftsenter for kunstig intelligens har flere svakheter

Vi ble fortalt at kunstig intelligens har et enormt potensiale for både forskning og næringsliv i Bergensområdet. Men er det så enkelt? spør Anja Salzmann.

Institusjonell forskning kan bidra til organisasjonsutvikling

Økt utnyttelse av egen kompetanse og institusjonelle data til forskning og analyse kan styrke kunnskapsgrunnlaget om sektoren og gi et bedre utgangspunkt for ledelse og styring, skriver tre ansatte ved Universitet i Stavanger.

Stortinget må sikre trygge rammebetingelser til forskning

Forskning krever langsiktighet og forutsigbarhet, men nå er forskningsmiljøene preget av usikkerhet. Når Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal behandles på nyåret, bør partiene på Stortinget inngå et forskningsforlik, skriver Guro Elisabeth Lund.

Lærerakademiet bør bytte navn. De utdanner nesten ingen lærere

Det kan derfor synes som at NLA er kommet i en situasjon der de må velge mellom verdidokumentet og studenttall, skriver Karl Øyvind Jordell.

Yes to Education, no to Segregation!

The tuition fee for non-European students in Norway is unfair and a threat to education quality.

Hvordan skal regjeringens kutt føre til mer kritisk kompetanse?

Resultatet av regjeringens uforutsigbarhet kan bli at hele den grønne og digitale omstillingen må settes ut på anbud. Det blir ikke langsiktig vekst og velstand av sånt, skriver Jo Roald og Carina Hundhammer.

Rart at Norge ikke satser mer på fremmedspråk

I dette innlegget vil jeg prøve å begrunne fremmedspråkets plass i norsk utdanning og hvorfor språk er viktig, skriver Åse Johnsen.

Jeg er ensom, og jeg er ikke alene

SHoT-undersøkelsen viser at en av tre studenter fortsatt sliter med ensomhet og alvorlige psykiske plager etter pandemien. Jeg er en av dem, skriver stipendiat Elian Eve Jentoft.

Illiberale holdninger er ikke svaret på klimautfordringene

Skal vi løse klimautfordringene må dette gjøres gjennom demokratiet vårt og uten frihetsfiendtlige virkemidler. Det ansvaret bærer vi sammen, skriver Ivar Aulie.

Både studenter og det norske fagspråket trenger pensum i fripris

«Fastpris» høres trygt og forutsigbart ut, men i realiteten betyr det at bokhandelen ikke kan rabattere boka til studentene, skriver akademisk utvalg i Den norske forleggerforeningen.

Nedlegging av presteutdanninga ved UiT: Ein elefant i rommet

Frå kyrkjeleg hald må ein innsjå behovet for å slutte opp om profesjonsutdanninga i teologi, skriv Hallgeir Elstad

Kansellering og formansvar

Jeg påstår uten forbehold at kanselleringskultur generelt og det meste av det som kan kalles identitetspolitisk fiksering på hvem man «er» framfor hva man sier, fullt og helt er resultat av sosiale medier. Noe som fins der og ikke andre steder.

Ressurser må settes inn for å redde portugisisk som fag

Hvis vi ikke handler nå, vil det snart være for sent, skriver 15 representanter i Nasjonalt fagorgan i romansk språk og litteratur

Overprøving av sensurvedtak. Er det eigentleg lov?

Kan verkeleg eit universitet setja i gang ny vurdering av ei doktoravhandling når komiteen har gitt positiv innstilling? spør Olaug Husabø

Det er ikke kun ett svar på hva som er desentral utdanning

Universiteter og høgskoler i Norge er ikke utdanningssentrene sin konkurrent, men viktigste samarbeidspartner, skriver Vegard Herlyng.

Vi må unngå at forskningspolitikk reduseres til distriktspolitikk

Regionalt forskningsfond Oslo foreslås lagt ned i forslag til statsbudsjett. Det er gode grunner til å tenke seg om en gang til, skriver Vibecke Verven.

Universitetene går fra figurative til abstrakte logoer. Hvorfor?

Man bør unngå å introdusere nye visuelle symboler som lett kan komme i konkurranse med de etablerte, skriver Hilde Marie Pettersen og Turid Moldenæs.

Er FFI-rapporten forsking eller politikk?

Fortjener FFI-rapporten status som forskning, spør Per Arne Bjørkum.

Tellekantsystemet: Vær bevisst på at ikke alle blir vurdert likt

For oss som jobber med tverrfaglige felt som retorikk, fungerer tellekantsystemet som institusjonalisert diskriminering, skriver Jens Elmund Kjeldsen.

Debatt om åpne akademi: Veike argumenter

Et bredere tilfang av medlemmer vil kunne styrke aktiviteten og kvalitetsprofilen, skriver Gaute T. Einevoll.

Lovverket for barnehagene må endres

Undersøkelser viser at få barnehager har gjennomført tiltak for å rekruttere barnehagelærere med masterutdanning, skriver sju ansatte ved UiT Norges arktiske universitet.

Akkrediteringskriterier: Prinsipp eller pragmatikk?

Det skal en god balansering av prinsipielle og pragmatiske perspektiver til for å lande et godt sett av akkrediteringskriterier, skriver rektor Bård Mæland ved VID.

Scenarioer og politikk

Selv om nesten alt kan tolkes politisk, er det sjelden den mest konstruktive måten å forstå forskning og utredning på, skriver Arve Hjelseth.

Samfunnet treng humanistisk forsking

Nokre av oss meiner at vi treng humaniora og humanistisk forsking i ei krisetid. Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning varslar heller om ei krise for humaniora, skriv administrerande direktør Kristin Bakken ved NIKU.

Krav om skolepenger er riktig og rettferdig

Også vi studenter må erkjenne at den norske økonomien er på vei inn i vanskeligere tider. Vi kan ikke få i pose og sekk, skriver Ivar Aulie.

Så åpne som mulig, men så årvåkne som nødvendig

Internasjonalt forskningssamarbeid og mobilitet er helt avgjørende for å bringe forskningsfronten fremover. Samtidig må vi vise varsomhet overfor samarbeidspartnere som kan true rikets sikkerhet, skriver Heidi Ormstad.