Nye Aarebroter blir neglisjert og marginalisert

En mulig løsning for morgendagens musikere

Åpne kontorløsninger er dårlig samfunns­økonomi

«Aktivitetsbaserte» nybygg skaper utfordringer ved flere institusjoner. Det mest bærekraftige er å sikre forskerne lokaler som er egnet til konsentrasjonskrevende arbeid.

Vellykket om gutter i slyngelalderen

Når lokale fortellinger også fungerer som allmenne fortellinger kan det bli både vakkert og opplysende. Det er det som skjer når vi ser islandske Beautiful Beings.

Norsk forskning svekkes betydelig

Det bør tas initiativ for å fremme flere private former for forskningsfinansiering.

Vil styrke norsk språkkrav for bio­ingeniører

Manglende norskkunnskaper hos bioingeniørstudenter fører til utfordringer for både studentene selv, for utdanningsinstitusjonene, for praksisfeltet og for arbeidslivet generelt.

Nokut må klare å nå studentene

Studiebarometeret vil få økt nytteverdi om studentene blir bedre samarbeidspartnere i utdannings­institusjonens kvalitetsarbeid. Dette krever opplæring av studentene, mener Oline Sæther, påtroppende studentleder ved UiO.

Åpenhet er hovedregelen, hemmelighet bør være unn­taket

Å lukke styremøtene går på tvers av akademias kjerneverdi om åpen meningsbryting, og jeg frykter det vil undergrave universitets­demokratiet på sikt, skriver Gard Aasmund Skulstad Johanson.

Forlagenes markeds­makt truer den akademiske friheten

Kierulf-rapporten unnlater å berøre den trusselen mot akademisk frihet som utviklingen i markedet for akademisk publisering representerer.

Økt forsknings­formidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

«Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.

Tillegg for reise utenlands: Dypt urimelig og grovt ufortjent

Kort sagt oppleves «kompensasjons­tillegget» som dypt urimelig og grovt ufortjent, skriver professor Asbjørn Røiseland, som har vært på utenlandsreise.

Skap rom for kunnskaps­­litteraturen

Vi vil oppmode statsråden til å ta initiativ til ei utgreiing om situasjonen og moglegheitsrommet for norsk kunnskapslitteratur, skriv Johan L. Tønneson og Kjell Lars Berge i dette innlegget.

Hvorfor gråter stipendiatene?

Jeg er stipendiat. Jeg er mann. Jeg har grått. Jeg har ikke tid til å skrive denne kommentaren.

Stopp eller forsinkelser rundt Vikingtidsmuseet vil medføre økt risiko

Det vil også spise av midlene som er satt av til byggeprosjektet, mener Svein Stølen og Håkon Glørstad.

De fleste med doktorgrad forlater akademia. Det er ikke overraskende.

Den store oppsigelsen kaller Nature det som skjer i akademia om dagen. Både unge og etablerte forskere finner seg jobb utenfor høyere utdanning. Ifølge rapporter er de til og med fornøyde.

Ikke glem de skeive forsknings­millionene, da

Det er fint å lese om det skeive engasjementet fra OsloMet. Skeiv kunnskapsutvikling må handle om mer enn enkeltmenneskers engasjement, skriver stipendiat Jon Martin Larsen.

Grunnforskning kan ikke settes på vent

Vi kan miste de beste forskerne, advarer 43 nåværende og tidligere SFF-ledere i dette innlegget.

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.

Korleis skal Høgskulen i Volda styrast i framtida?

Sjølv meiner eg – framleis – at Høgskulen i Volda bør halde fram med ordninga med vald rektor, skriv rektor Johann Roppen.

Hva bør kreves for å være et universitet?

Nokut forutsetter at det fremdeles skal stilles strenge krav for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling.

­Rivaliseringen mellom mester og master tilhører historiens skraphaug

Vi må ikke lage kunstige skiller mellom fagskolene og høyere utdanning. Samfunnet kan ikke få for mye kompetanse. Derfor må vi spille på lag, skriver lederne i Unio og Akademikerne.

Opprop: Slå ring rundt norsk forskning

«Å sette prioriterte forsknings­prosjekter på vent, kan gi alvorlige konsekvenser for norsk forskning.»

Slik kan Vestres «VMA 2.0» rigges for omstilling

Næringsministeren har bedt fem av virkemiddelaktørene å lede hvert sitt delprosjekt for forsterking av virkemiddelapparatet. Her er noen momenter som blir viktige i utviklingen av et VMA 2.0.

En praksis til besvær i helseutdanninger

Studenter på helseutdanninger har fått høre fra egne veiledere at det ikke nok ressurser til å prioritere veiledningen og «Jeg må bare beklage, men jeg kan ikke så mye om veiledning».

Departementet må regne riktig om finansiering

OsloMet ønsker ikke å knytte finansiering til utviklingsavtalene, skriver rektor Christen Krogh om finansieringsutvalgets forslag.

Innspill til opptaksutvalget

Vurderinger om allokering av talent, insentiver, likebehandling og effektivitet bør legges til grunn ved opptak til høyere utdanning, mener Torberg Falch ved NTNU.

Skeivt blikk på partnervold

Det finnes ingen norske undersøkelser om partnervold i LHBT+-forhold, skriver førsteamanuensis Esra Ummak ved VID vitenskapelige høgskole.

Vi trenger mer skeiv kunnskap

En rangering av mennesker, hvor noen måter å leve og elske på skal stå over andre, er ikke akseptabelt uansett hvor i verden det forekommer, skriver innleggsforfatterne.

Lite å vinne, alt å tape med kutt i Vikingtids­museet

Vårt budskap til regjering og storting er klinkende klart: Hold dere til planen, realiser det bygget som det er besluttet å reise – og gjør det nå!

Doktorgradsstudiet er ikkje designa

Institusjonane bør revidera planane for ph.d.-studiet med tanke på at det skal kunna gjennomførast på tre år.

Sunt å drøfte styringsmodell

Universitets- og høyskolesektoren står overfor store endringer og blir møtt med nye krav og forventninger, skriver UiA-rektor Sunniva Whittaker, som mener det gjør diskusjonen om valgt eller ansatt rektor viktig.

Kampen for ytringsrommet kjempes hver dag

Vi må ha en rettesnor for hvordan vi opptrer i ytringsrommet: være saklige, lytte, ikke feiltolke bevisst, ta sak og ikke person, skriver UiO-ledelsen.

Her er den billigste og beste løsningen for Forskningsrådet

Det er skrevet for lite om konsekvensene for forskningsaktiviteten, skriver Lars Holden, om situasjonen rundt økonomien til Forskningsrådet.

Abortaktivistenes tilbakeblikk

Film. I The Janes møter vi abortaktivister i Chicago som ser tilbake på det de holdt på med som unge kvinner. Temaet er på nytt blitt aktuelt i vår tid.

Universitetets styringsmodell – unødvendig omkamp om egne vedtak

Vi mener at en endring der rektor ansettes i stedet for å bli valgt er et skritt i retning av en foretaksmodell. Dette vil vi på det sterkeste advare mot, skriver en stor gruppe ansatte og studenter ved Universitetet i Agder.

Gi oss heltidsstudenten tilbake

Idéen om «heltidsstudenten» virker fjernere enn noen gang, og valgløftene til regjeringen fremstår som lite annet enn tomme ord, skriver Teknas studentleder.

Lytt mer til stipendiater og postdoktorer

For å sikre at stemmene til stipendiater og postdoktorer når frem i akademia må det tas grep. Jeg har ikke alle svarene, men jeg har noen forslag vi kan begynne med.

Ytringskulturens ubehag

Flere norske universiteter bidrar til å viske ut grensene mellom varsling og meningsbrytning.

Digitalisering er ikke en trussel mot godt læringsmiljø

Studentene er tilbake på campus etter tøffe koronaår. Er det mulig å skape et godt læringsmiljø samtidig som vi satser på digitalisering?

Digital undervisnings­teknologi alene fremmer ikke læring

Krittavlen er ennå i bruk, og riktig brukt kan den skape læring nye digitale teknologier ikke er i stand å bidra til, påpeker innleggforfatterne.

Hva med «OsloMets årlige utdannings­konferanse»?

Utfordringen er herved gitt rektor Christen Krogh. Dette er noe vi har savnet – lenge, skriver 29 undervisere og veiledere.

Vi må holde studentene mer enn en time på biblioteket

Tre bibliotek i Pilestredet i Oslo vurderes nå å samles til ett universitetsbibliotek ved OsloMet.

Det er ikke intuitiv språkbruk at tiltaks­nummer skal legges inn under «K element 7»

En innstendig appell er at vi også når det gjelder økonomi gjør et forsøk på å snakke «menneskenes språk», skriver professor Jørgen Berge.

Avsetningenes forbannelse og krisens muligheter

Det positive i den krisen som er skapt rundt Forskningsrådet, er de mulighetene den gir, skriver Arvid Hallèn i denne gjennomgangen av bakgrunnen for krisen.

Et typisk forsøk på kansellering

Embla Imsets kilder, Imsets egen tolkning av dem og hennes beskrivelse av min rolle, er stråmenn, skriver professor Kristian Gundersen.

Vi treng fleire legar utdanna i Noreg, ikkje fleire medisinske fakultet

Det stemmer ikkje at vi seier nei til medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS), basert på eit misvisande og villeiande fakta­grunnlag, slik Rune Dahl Fitjar hevdar i eit innlegg.

Er begrepet akademisk ytringsfrihet nyttig?

Begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører ikke noe og kan tvert imot forvanske eller tåkelegge en del viktige spørsmål og forbindelses­linjer, mener professor Terje Einarsen.

Digitalisering ennå en uutnyttet verdi

Digitalisering og IT må ses som en del av forskning og utdanning, ikke bare som et virkemiddel og en administrativ ressurs i seg selv, mener IT-direktør Ketil Are Lund.

Krisen i Forskningsrådet er en arv fra Solbergregjeringen

Den nye regjeringen må ta den politiske belastningen med å gjennomføre kutt som den tidligere regjeringen egentlig foretok, men på finurlig vis unngikk å gjennomføre selv, skriver Egil Kallerud.

Tre råd til styreleder Kristin Halvorsen

Med snart 40 års erfaring fra næringsliv og forskning har jeg tre råd jeg ønsker å dele med den nye styrelederen i Norges forskningsråd.

Skadelige holdninger i norsk akademia

Det er skremmende at Kristian Gundersen som professor ved UiO offentlig forsvarer Jordan Peterson og argumenterer for at Peterson verken driver med hatprat eller hets, mener biologistudent Embla Imset.

Medisinutdannede fra utlandet er en løsning på fastlegekrisen

«At norske studenter studerer medisin i utlandet gjør at vi får internasjonal kompetanse inn i norsk helsevesen», skriver Ansa-president Sine Schei.

Stryk­karakter til Ola Borten Moe

«Statsråden har overtala meg og mine medstudentar om at han ikkje er oppteken av verken studentanes meiningar eller sektorens integritet.»

Gjør fagbrev poenggivende for høyere utdanning

Det er mer attraktivt å ta et år på folkehøyskole med økologisk småbruk fremfor å ta et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, selv om du for eksempel skal bli barnehagelærer.

Etterlyser helhetlig forsknings­politikk

Vi trenger ikke mer silotenking, vi trenger helhet, skriver UiO-rektor Svein Stølen.

Kronprinsen med UiT over Grønland

«Vi registrerer at vi får kritikk for at det ikke er kvinner med på selve turen, noe vi er helt enige i at det burde ha vært», skriver UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Fremtidsrettet rehabilitering av campus

Ingen vil klippe snorer på en gammel bro. Men det er faktisk dette som er fremtidens bærekraftige samfunn.

Hvorfor sender UiT gutta på tur?

UiT benytter jubileum til å vedlikeholde vel 100 års gamle nasjonale heltefortellinger.

Sustainability er ute av listen over godkjente tidsskrifter

Kritisert topptidsskrift med 1600 norske bidrag i 2021 rykker inn i gråsonen.

En utsettelse er ingen katastrofe

Direktør ved NTNU Havrom har nylig advart mot ukritisk tro på Ocean Space Centre som løsning på klima- og naturmangfoldskrisen, og mange forskere ved dagens Marintek har tidligere kritisert konseptet, skriver Karin Dyrstad.

En oppkonstruert krise i Forskningsrådet

Situasjonen bidrar bare til uro og usikkerhet for miljøene som skal skape kunnskapsgrunnlaget for fremtidens Norge, skriver Forskningsrådets avgåtte styre.

Rik fortelling om mafiadatter

Film. I Chiara møter vi en ung jente som ikke uten videre aksepterer den patriarkalske familieordenen hun er født inn i.

Den nye vaktbikkja

Eg trur det vil tene forskinga og høgare utdanning at det ikkje gjeld eigne reglar for dei, skriv Geir Pollestad (Sp).

Mattilsynet blokkerer for norsk forskning

Landbruks- og matminister Sandra Borch og Mattilsynet følger ikke felleseuropeisk regelverk for forskning og hindrer forskning på svarttrost.

Elefanten i Forskningsrådet

Forskningsrådet ligger an til å gå 2,9 milliarder i underskudd ved utgangen av 2024. Hvordan havnet vi her?

Forskningsrådet utfordrer naturlovene

På 1700-tallet hadde man mye nytte av forsøket på å lage evighetsmaskiner. Vi trenger ikke å bruke mer tid og penger på dette i 2022, skriver førsteamanuensis Per Eilif Thorvaldsen.

Medisinutdanning avslått på feilaktig grunnlag

Regjeringens begrunnelse for å avslå medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger strider mot beslutningsgrunnlaget, mener prorektor Rune Dahl Fitjar.

Fusk og faenskap: Saksbehandling på autopilot

«Det foreligger en åpenbar saksbehandlingsfeil når man på det alvorligste punktet i anklagene har lagt til grunn at det ikke er oppgitt kilde, når kilden faktisk er oppgitt», skriver Karl Øyvind Jordell.

Vi må finne en god balanse mellom autonomi og styring i lærerutdanningen

Kunnskapsdepartementet ønsker mer autonomi i lærerutdanningen, men for hvem? Ikke nødvendigvis lærerutdanningsmiljøene, mener innleggsforfatterne.

Norsk forskning blir nedskalert

«Styret kastes med umiddelbar virkning. Et interimsstyre overtar kommandoen». For meg som forsker i autoritære stater, er slike meldinger et vanlig syn. Nettopp derfor blir jeg ekstra på vakt når jeg ser slikt hjemme i Norge.

Norges minste og beste universitet: Ufikk

Vi søker Kunnskapsdepartementet om å bli Universitet for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk: Ufikk.

Internasjonalisering lønner seg

«I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»

Regjeringen forstår ikke alvoret

Ocean Space Center utsatt. Kutt i campusutvikling. Et svekket Forskningsråd. Regjeringen forstår ikke alvoret, skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Pensjonering ingen hindring i akademia

Da Brit Salbu bidro i en positiv NOU (2008) om thorium-kjernekraft i Norge, uttalte daværende nærings- og energiminister Åslaug Haga (sp) følgende: «Denne går rett i skuffen!» Salbu er nå pensjonert, men ikke ferdig i akademia.

Universitetets nye klær

Et eventyr om sannhet i vekstideologiens tid. Fritt etter H.C. Andersen.

Hva ønsker Borten Moe å oppnå med å kaste Forskningsrådets styre?

Dersom årets tildelinger blir skadelidende, innebærer det en alvorlig knekk for veldig mange norske forskere og institusjoner, og utallige arbeidstimer i søpla, skriver klimaforsker Bjørn H. Samset.

Styret står fullt og helt bak Forskningsrådets økonomistyring

Styret har fulgt denne praksisen på bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Vi registrerer at det nå er et kursskifte på dette området.

En tapt mulighet til å fortelle om Gustave Eiffel

Film. En film med navnet Eiffel kan enten handle om mannen eller om tårnet. Eller om begge. Denne handler om begge. Men samtidig: egentlig ikke.

Studenter har ikke alltid hatt så dårlig råd som vi har i dag

Da Trygve Slagsvold Vedum var student, var studiestøtten 1,58 gang grunnbeløpet i folketrygden.

Akademisk frihet, finnes den lenger?

Diskusjonen om akademisk frihet har blitt redusert til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet. Dette er en ekstrem tilbaketrekning av frontlinjen.

Bytt ut Canvas

Enkelte ledere sier at det er umulig å endre dagens situasjon Norge, - Vi må nok leve med Canvas. Det er feil.

Operasjon Lavterskel? Studenter uten selvrefleksjon

Jeg er tilhenger av masseuniversitetet, men vi har sluppet inn folk i høgskolesystemet som ikke burde vært der, som aldri burde ha vært ved et universitet, skriver Pål Veiden.

Publisering, formidling og retts­beskyttelse: Er akademikere fritt vilt?

Skal akademikerkompetanse kunne brukes fritt og uten krav til navn på bidragsyter? Skal vi bruke tid på å skrive artikler som aldri blir publisert, og uten at det får konsekvenser for utgiverens status på UHRs liste?

På tide å få fart på samarbeidet mellom arbeidslivet og akademia

Studenter bør få relevant arbeidslivs­erfaring for å se sammen­hengen mellom «det virkelige livet» og student­tilværelsen, mener studentpolitiker Ida Lutro.

Atter en digital immatrikulering er et gedigent mageplask

Hvor har rektor Anne Borg det fra at dette er studentenes ønske, spør leder av linjeforeningen Delta ved NTNU, Viktor Mikalsen.

Kjønnskvotering på studier er dårlig brannslukking

Det trengs andre virkemidler enn kjønnspoeng for å oppnå kjønnsbalanse i profesjonsstudiene, skriver veterinærstudent Sunniva Bjormo.

En pragmatisk politikk for faste forskerjobber

Skal vi løse midlertidighetsproblemet i akademia, må vi bryte ned problemet og løse del for del. En ny, fireårig modell for postdoktorordningen, er én slik løsning.

Krisene står i kø. Forskningsmidlene må prioritere de prekære behovene.

Nyttårsaften 2019 trodde vi at dette tiåret skulle vi samle kreftene om klima, naturmangfold og bærekraft og nå FNs bærekraftsmål 2030. Slik blir det ikke.

For få stipendiater fullfører til normert tid, hva gjør vi med det?

Stipendiat Anders T. Hjertø Lind (UiT) foreslår blant annet ph.d.- og forskningsombud, kartlegging av psykososial status og evalueringer av ulike modeller for «ph.d.-løp».

Norges deltakelse i Horisont Europa i fare for å svekkes

Vi anbefaler sterkt at EU-insentivet i finansierings­systemet for universitets- og høgskolesektoren videreføres og at åpen ramme bør vurderes.

Spesialsykepleier­utdanningene strider mot sentrale føringer og regelverk

Fagmiljøet anbefaler praksistid for opptak til spesialsykepleier og anerkjennelse av studiet som enhetlig masterløp. Har ikke blitt hørt av politikerne.

Utviklingsavtaler løser ikke styrings­utfordringene i aka­demia

Styringsmeldingen, Hatlen- og Kierulf-utvalget har pekt på utviklingsavtalene som løsningen på hvordan universiteter og høyskoler skal styres og finansieres. Det er ikke en god løsning.

Grants, not bullets?

Norge bør allerede nå planlegge for økt samarbeid med ukrainske universiteter og for å sikre akademisk gjen­oppbygning etter støvet har lagt seg, skriver innleggs­forfatterne.

Hverken tunnelene på E16 eller Apollo­raketten er styrt av naturen

«Jeg ville trodd en innovasjons­forsker ville bidra til å finne nye måter å bruke teknologi for å løse svære økologiske problemer. Men nei, hos Nyre er det teknologien som bestemmer og handler.»

En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet

Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft, skriver professor Øyvind Kvalnes.

Tro det eller ei, jeg liker fortsatt akademia

Byråkratisk, administrativt, og ikke lengre morsomt å dedikere karrieren til, mener mange. Her deler jeg hvorfor akademia fortsatt er stedet for meg.

Lærer­utdanningene har økt sin markeds­andel, men flere sliter

To kvinneyrker, sykepleie og barnehagelærerutdanning, har en dobbelt så stor nedgang som den generelle nedgangen. Kvinner er altså blitt enda mindre villige til å trøste og bære.

Forskningsbaserte evalueringer

Fjorårets debatt viste at det har vært for lite fokus på å sikre vitenskaps­baserte evalueringsrutiner i Forskningsrådet de siste årene.

Internasjonalisering - La oss snakke om «elefanten i rommet»

De fleste diskusjonene om internasjonalisering koker ned til ett tema: manglende norsk­kunnskaper hos ikke-norske ansatte.

Administrativt ansatte bør ytre seg mer

Administrativt ansatte bør ikke bare læres opp i, men også bruke sin ytringsfrihet i større grad, mener to forskingsrådgivere.

Studentane blir for hardhendt behandla i saker om «selvplagiat»

Når det ikkje blir oppfatta å vere nemneverdige skilnader mellom gjenbruk og plagiat (av andre), blir lova sin strengaste reaksjon nesten alltid brukt.

Der det er vilje er det veg

«Søkjartala til høgare utdanning på Campus Nesna er imponerande! Tala dokumenterer at studentar og vil søke seg til distrikta, dersom dei får høve til det», skriv Jenny Myklebust.

Det har stor betydning om me snakkar om ei seljefløyte eller ei datamaskin

«Humanistar er gode til å forklara dei situasjonane der mennesket har kontrollen, men fnyser av tanken om at det finst situasjonar der teknologisk determinisme kan vera ei like god forklaring», skriv professor Lars Nyre.

Kan universitetene ta et større ansvar for norsk­opplæring av flyktninger?

Dersom det skal skje, vil det kreve både praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere.

Kan utenlandske forskere bli en trussel mot vår sikkerhet?

Vi er helt avhengig av utenlandske forskere for å sikre kompetanse Norge trenger, men utgjør de en sikkerhetsrisiko?

En student er en student, med mindre de skal studere på Nesna

Det er en fornærmelse mot andre studenter når regjeringen favoriserer Nesna-studenter med billig husleie, skriver studentledere ved Nord universitet.

Helhetlig assistanse for et helhetlig liv

Utdanning skaper mulighet for et godt liv, men vi er avhengige av gode assistanseordninger for å gjennomføre våre utdanningsløp.

Streikerett er avgjørende, ikke bare på rammen

Unio og Akademikerne viser manglende forståelse for streikerettens funksjon når de frivillig gir den fra seg på et så sentralt område som fordelingen av lønnsmidlene.

Akademikerne har fortsatt streikerett

En påstand blir ikke mer sann fordi den gjentas.

Tøv fra NTL-Kjelsberg

Unio stat kjemper utdannings­gruppenes sak. Om nødvendig med streik.

Jasså, autonom teknologi tar makta fra oss? Oh, well

Hvis teknologien er autonom, ville det være rart om den ikke sjøl klarte såpass som en app eller to.

Studentbevegelsen må alltid stå opp for fred og frihet

Ansa står i solidaritet med våre ukrainske og russiske medstudenter og medborgere som nå på brutalt vis fratas retten til medvirkning i samfunnet.

Nye universitetsbygg, men ikke for alle?

Ola Borten Moe sier «festen er over» for nye og kostbare universitetsbygg. Som vi ser det, er dette en fest som vi aldri var invitert til, skriver direktør for organisasjon og infrastruktur ved Universitetet i Stavanger, Ole Ringdal.

Norsk middel­mådighet er helt perfekt!

Alle heier på norsk suksess, bortsett fra når budsjettet for forskning skal vedtas, da er det beste om vi ikke lykkes for godt i EUs rammeprogram.

Publiserings­­indikatoren og hva vi kan lære av Finland

I motsetning til Norge finner ikke finnene at publiserings­indikatoren er i strid med ambisjonene om mer åpen forskning, skriver Vidar Røeggen.

Ufattelig korttenkt tariffkamp

Unio gir frivillig fra seg det viktigste maktmidlet en fagforening har på et helt avgjørende punkt som lønnsfordelingen, skriver NTL-medlem Ronny Kjelsberg.

Teknologiens makt over menneskene

Det er en forenkling å si at makten overføres en vei fra oss selv til teknologien og at vi mister kontroll, hevder stipendiat Kjetil Holtmon Akø.

UiO er en av landet viktigste museums­destinasjoner

Tidligere styreleder Kristin Halvorsen spurte før påske om et nytt veksthus knyttet til vår egen Botaniske hage (etablert 1812) fortsatt prioriteres av UiO. Det gjør det selvsagt, inntil eventuelle andre vedtak er gjort, skriver rektor Svein Stølen.

Eksport­kontroll med dreining av inter­nasjonalt forsknings­samarbeid

Rammevilkårene for den åpne, frie og grenseløse forskningen er utfordret, mener rektoratet ved UiT - Norges arktiske universitet.

«Mer forskning er nødvendig»

Mye kunnskap er ikke det samme som god kunnskap.

Eit fjerde samfunns­oppdrag

Universitet og høgskular skal medverke til miljømessig, sosial og økonomisk berekraftig utvikling. Faren er at det kan verte lausrive, vanskeleg å implementere og lite målbart.

Mangelen på kvali­fiserte lærere er en kjempe­utfordring

«Vi som er tett på skole og barnehage må bli flinkere til å vise fram den sammensatte lærerrolla, og vi må fortelle om hva en lærerutdanning er, og hvilke muligheter den gir», skriver to utdanningsledere.

Emeritus Iver H. Brevik: En klasse­reise fra Toten til Trond­heim

At forskere skal gå som midlertidig ansatt i 20 år eller mer er ikke til gagn for noen i det lange løp, skriver professor emeritus Iver H. Brevik.

Kan bli tidenes gjenbruks­­prosjekt av eksisterende bygnings­masse

Rektor Margareth Hagen mener Borten Moe bør bruke UiBs plan for byutvikling som modell i nytenkning rundt billigere og mer bærekraftig arealutvikling.