Emne: meninger

Kunnskapssektoren trenger én ting i 2025

Kunnskap er vår beste forsikring for fremtiden

Forskningens avgjørende rolle i en urolig verden

Vi vet at forskning gjør Norge bedre. Derfor vil Senterpartiet løfte frem forskningens sentrale posisjon gjennom valgkampen, skriver stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand.

Kvifor treng vi eit så hierarkisk system i akademia?

Ein sektor i omstilling bør nytte sjansen til å lage flatare strukturar med færre ledd. Då kan dei bruke ressursane til fagleg aktivitet og sikre effektivitet.

Vi trenger fyrtårn av kunnskap og fornuft

Lukk øynene og se for deg en verden uten universiteter, høyskoler og forskningssentre. Hva slags verden ville det være? Året vi nettopp har gått inn i er et år da spørsmålet «Hvorfor har vi universiteter?» blir viktig.

Hva er rimelige mattekrav i grunnskolelærer­utdanningen?

Jeg har gjennomført Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærere, og sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål.

Høyere utdanning er nøkkelen til et digitalt kompetanse­­løft for Norge

Redesign av studieprogram for å innlemme fagspesifikk digital kunnskap, er krevende arbeid for den enkelte institusjon. Vi anbefaler at det utlyses midler til nasjonale samarbeidsprosjekt.

Det er på tide å heve ambisjons­nivået for Norge som kunnskaps­nasjon

Norge har tjent seg rik på oljen, men bruker minst i Norden på forskning og utvikling. 2025 bør derfor markere starten på en storsatsing på våre beste fagmiljøer. Hadde ikke det vært noe?

Vi må fortsette dialogen litt til, Nokut

Danning, klokskap og etiske væremåter nevnes ikke i GLU-evalueringens begrepsbruk og anbefalinger. Det mange ansatte i lærerutdanning er opptatt av, forsvinner ut av utdanningspolitikken. La oss ikke bli med i dragsuget.

Når fremtidens kompetanse skal utformes, må utdanningsinstitusjonene være med

UHR som medlems- og interesseorganisasjon for landets universiteter og høyskoler burde hatt en plass i Kompetansereformutvalget til å begynne med. Det er uheldig at vi ikke fikk deltatt i dette arbeidet.

Kvifor skal artiklar i ei doktor­avhandling vera publiserte?

Det kan umogeleg vera relevant om — og eventuelt kvar — artiklar i ei artikkelbasert avhandling er publiserte.

Si ja til akademisk husarbeid

Akademisk husarbeid har også positive sider. I debatten i Khrono har det vært et skjevt søkelys på en mulig negativ sammenheng mellom husarbeidet og opprykk.

KI-undervisning: Regjeringen bør sette krav til utdanningsinstitusjonene

Regjeringen bør sette krav til, men ikke pålegge, utdanningsinstitusjonene når det gjelder undervisning i kunstig intelligens. Juristforbundet svarer UiB-dekaner.

Tid for nytenkning rundt vurderings­former

Skal vi sette studentene og deres læring i fokus, må vi ha variasjon i vurderingsformer. Det holder ikke med variasjon i læringsaktiviteter.

Tre Scholars at Risk-forskere: En livbøye med utfordringer og risiko

Norges støtte til Scholars at risk (SAR) er en livbøye til akademikere som trenger beskyttelse i et nytt land. Men som fordrevne akademikere ser vi at det finnes utfordringer.

Vi må slå ring rundt lærerne og læreryrket

Vi må verne om læreren og statusen til læreryrket, de er grunnmuren i kunnskapssamfunnet og viktig for hver og en av oss. Da er ikke løsningen å gjøre som fakultetsdirektør Egil Kristensen vil.

Evalueringen av grunnskole­lærerutdanningene – hva sier egentlig sluttrapporten? Svar til Engelsrud

Den sakkyndige komiteen bak evalueringen av grunnskolelærerutdanningen svarer på kritikken fra Gunn Engelsrud.

Merittering av utdanning

Dersom målet for ordninga med meritterte undervisarar/utdannarar er å byggja kultur for utdanningskvalitet, kvifor ikkje starta med det kollektive, heller enn å la ansvaret liggja på individuelle undervisarar/utdannarar?

Det skal være trygt for lektorstudenter å være i praksis

Flere studenter forteller at praksisperiodene er en avgjørende årsak til frafall. Mange beskriver trakassering og manglende oppfølging, og følelsen av å være overlatt til seg selv. Dagens lærer- og lektorstudenter fortjener bedre!

Lærermangelen stiger i utkantene — hva kan gjøres?

Antagelig vil det i minst ti år være for få folk til å sikre fullstendig lærerdekning over hele landet.

KI er viktig for fremtidens jurister, men opplæringen bør overlates til institusjonene. Replikk til Roland og Bromander

Det ville være svært uheldig om regjeringen skulle gripe inn i den akademiske friheten og styre jussopplæringen, skriver dekanatet ved Det juridiske fakultet i Bergen i en replikk til Juristforbundet.

Ikke endre noe som fungerer

Bekymringene for ensidig vurdering i akademiske ansettelser er overdrevet, skriver Ingvild Reymert i et svar til Fløgstad og Holte i Akademiet for yngre forskere.

Det finnes ikke én måte å «ruste» studentene for «det de vil møte i skolen». Kommentar til Nokuts rapportlansering

Lanseringen av Nokuts sluttrapport viser en tvilsom forståelse av spenningen mellom teori og praksis. Og hvorfor er alle på fornavn?

Krise, utviklings­arbeid og KI

Å gjenopprette respekten for det eksperimentelle utviklingsarbeidet kan være en vei ut av den pressede situasjonen utdannings- og karrieresystemet i akademia har kommet under.

Kortreist forskningspraksis

Å forske på egen praksis kan være et startpunkt både for forskerens egen utvikling i faget og for nye, umiddelbart profesjonsrelevante funn — det vi kan kalle kortreist kunnskap.

Du skal aldri sløse bort en god krise

Alle i utdanningsøkosystemet ser ut til å tjene på å gjøre lærermangel og lærerfrafall til en spesifikk «krise». Bortsett fra våre faktiske lærerstudenter og lærere, selvfølgelig.

Regjeringen bør pålegge institusjonene å gjøre KI-opplæring obligatorisk i jusstudiet

Alle fremtidens jurister må ha kompetansen til å håndtere fremtidens problemstillinger. Juristforbundet ber derfor regjeringen ta grep og tilrettelegge for at KI-relaterte fag blir obligatoriske i undervisningen.

Hvem vil ekskluderes i fremtiden gjennom endringene som gjøres nå?

Vi ser fare for uintenderte negative konsekvenser når rammene for vurdering i akademiske karriereløp endres, skriver Guro Nore Fløgstad og Bjørn Hallstein Holte i AYF. De peker på tre konkrete utfordringer.

Godt nytt, kunnskapsrikt år!

Godt nytt, kunnskapsrikt år! Jeg ønsker et 2025 med enda mer fokus på kunnskap, skriver rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet.

Det vi snakker om i 2025: Relevans, KI og bærekraft

2024 ble året der alle snakket om kostnadskutt. La oss gjøre 2025 til året der alle snakker om universitetenes avgjørende rolle i utviklingen av samfunnet.

Is courageous leadership rare in academia?

Seated in a meeting about «ARK-undersøkelsen» — a prime example of our survey democracy — my thoughts wandered to the Valencian suburbs, and a Spanish queen speckled with mud.

Om håpet i det hengende, akademiske snøret

Hvis akademia drives av gratis arbeidskraft, må dette betraktes som en systemsvikt. Men hvilke insentiver har universitetene og staten for å motvirke «hope labour»?

Forskning og innovasjon for framtid, nysgjerrighet og nytte

Deler ikke norske politikere virkelighetsforståelsen til Enrico Letta, Mario Draghi, Manuel Heitor og den svenske regjeringen?

En akademisk julefortelling

Julens fred ble min uventede veileder i fjor. Midt i en forskertilværelse hvor grensene mellom jobb og fritid viskes ut, oppdaget jeg at å hvile iblant kan være det mest produktive man kan foreta seg.

Fortelling er beredskap

Ved å lytte til og lære av andres erfaringer, kan vi finne felles grunnlag, styrke demokratiet og fremme varig fred. Vi må sørge for at nye generasjoner viderefører dette, skriver dekanen på Fakultet for film, TV og spill i Innlandet.

Akademia er mest verdifullt når det ser kritisk på seg selv

Protest Pub, Bevegelsen for et fritt akademia og KiF-komiteen er forskjellige utgangspunkt for å skape de tillitsfulle og omsorgsfulle miljøene vi trenger i sektoren.

Har du planer om å mase på ungdommens utdannings­planer i jula?

Jula er høytid for at generasjoner møtes. For mange onkler, tanter og besteforeldre er det toppen av julens kransekake å få møte nevøer, nieser og barnebarn. Da kommer spørsmålene.

En stortings­melding bygd på ønsketenkning?

Stortingsmeldingen En mer praktisk skole peker på kommunene, men er taus om lærerutdanning.

Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser

Uten tilstrekkelige midler blir desentraliserte studietilbud en økonomisk belastning for institusjonene. Det er på tide å være ærlige: Dagens finansieringsmodell gir ikke institusjonene det de trenger for å lykkes med dette oppdraget.

Viser NTNU-tala at språkkrava ikkje trengs? På ingen måte, svarar statsråden

NTNU-leiinga hevdar at ei undersøking derfrå viser grunngivinga for norskkrav for stipendiatar og postdoktorar ikkje held vant, og at tiltaket er unødvendig. Eg kunne ikkje vore meir ueinig.

Vi har tenkt feil om bruk av vekting i spørre­undersøkelser

Vekting er en mye brukt metode for å bøte på systematisk frafall i spørreundersøkelser. Men bruk av vekting kan virke direkte mot sin hensikt, viser nye NIFU-undersøkelser.

Forseglet fortid. Om skjelettene ved Universitetet i Oslo

Skjelettsamlingen ved UiO et er kun åpen for forskere og studenter som etter søknad kan få forske på materialet. Som masterstudent i historie har dette imidlertid vist seg å være svært vanskelig, skriver Natalia Meyer.

Fagskolene mellom barken og veden

Fagskolene bør kunne tilby utdanninger på høyere nivå. Dette vil føre til bedre utdanningstilbud, det er positivt for arbeidslivet, og utdannings­systemet vil komme i balanse. Kan den nye fagskolemeldingen gjøre fagskolen til hel ved?

Nye trusler mot akademisk frihet og solidaritet

Å prioritere en Scholars at Risk-forsker når man må nedbemanne den vanlige staben, er ikke enkelt. Men akademisk frihet og beskyttelse av forskere er for viktig til at økonomiske kutt i sektoren skal føre til kutt i solidariteten.

Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest

Hvilke tema bør prioriteres når det knipes om forskningsmidlene i Europa? Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet.

Vitenskapelig og kunstnerisk utviklingsarbeid blir sidestilt i lovverket

Det er en utbredt tanke at kunstfag ikke inngår i annen utdanning. Som om det å danne mennesker kommer litt på siden av andre — viktige — oppgaver. Men i lovverket finner man at vitenskapelig og kunstnerisk utviklingsarbeid blir sidestilt.

Den egentlige Y-veien i høyere utdanning må styrkes

Det er på tide å introdusere en parallell søyle i høyere utdanning ved siden av den forskningsbaserte. Den skal være utviklingsorientert og med rot i praksisnær, erfaringsbasert kompetanse.

KI-alderen krever presis og strukturert informasjon

Når kunstig intelligens blir tatt i bruk for å dekke dagliglivets og arbeidslivets behov, vokser betydningen av strukturkunnskap og presise datasett.

Fire tusen årsverk for mye?

Statsråden maner fram et bilde av en UH-sektor som har hatt gode dager og som nå ikke fortjener annet enn nedskalering. Men bildet av en overmett sektor endrer seg hvis en går litt bak tallene, skriver økonomiprofessor.

Om teknologi, læring og gammeldagse metoder

Vi bør slutte med den ubegrensede teknologi-optimismen og stille kritiske — men konstruktive — spørsmål om KI i undervisning.

Ordene skal ha mening

Vi trenger et språk som betyr noe, som inspirerer til reell endring og gir oss verktøy til å ta tak i de enorme klimautfordringene vi står overfor.

Derfor trenger vi Kif-komiteen

Kampen for rettigheter og likestilling kan aldri anses som vunnet, skriver UHRs styreleder Sunniva Whittaker.

Vi vil ikke bruke apartheid­teknologi på jobb

531 ansatte i UH-sektoren i Norge ber norske rektorer og universitetsledere om å gjennomgå eksisterende innkjøpsavtaler og vedta etiske retningslinjer på institusjonsnivå.

Fjerning av innstillingsutvalg — den siste spikeren i kista

Regjeringens forslag om å oppheve kravet om innstillingsutvalg ved ansettelser fører til mindre medvirkning i akademia og vil kunne svekke legitimiteten til våre ledere.

Forskningslinjer — en nøkkel til fremtidens teknologisuksesser

Norge trenger flere forskere for å møte morgendagens utfordringer. Forskerlinjene i videregående skole gir elever praktisk erfaring, kritisk tenkning og en unik vei inn i teknologiske og vitenskapelige karrierer.

Kjære rektor Klaus Mohn, hvem har din lojalitet?

Blir SV-fakultetet og andre fakulteter ved UiS ofret for å redde en dårlig drevet handelshøyskole, spør UiS-professor Rune Todnem By.

En gang til om plagiat og «innholdet i den gjengitte teksten»

Eivind Kolflaath svarer Magnus Stray Vyrje om Høyesterettsdommen.

Det er behov for en felles nordisk beredskap for kriseforskning

En nordisk finansieringsmekanisme for kriseforskning vil sikre ressurser til rask respons når krisen inntreffer, men også styrke vår felles forpliktelse til kunnskapsbasert krisehåndtering.

Vil virkelig kunstig intelligens revolusjonere arbeidslivet?

Det er ikke mangel på rapporter som viser at KI vil føre til storstilt automatisering i arbeidslivet. Årets nobelprisvinner i økonomi, Daron Acemoglu, konkluderer derimot med at automatiseringen antakelig vil være langt mer moderat enn det mange anslår.

Personlig ansvar i forskningen er påkrevd

Svekkes forskerens personlige ansvar, trues den akademiske friheten. Dette vil i neste omgang føre til økt skepsis og redusert tillit til forskning og forskningsbasert kunnskap.

Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer

Vi må ikke ende opp med teknologi som ser imponerende ut fra toppen, men som i praksis forverrer situasjonen og verste fall begrenser helt nødvendig autonomi.

Klar for et kvantesprang?

Et kvantesprang får vi når den teknologiske utviklingen tar sjumilsstøvlene på – er Norge beredt til å ta kvanteteknologispranget?

Det er mangfoldsutfordringer i akademia

Kif-leder Ragnhild Hennum svarer FrP, som ikke ser behovet for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

Det er forskjell på tekstlikhet og fusk. Svar til Kolflaath

Det som må anses åpenbart, også etter Høyesteretts nye dom, er at lovens fuskebegrep har en nedre grense. Ikke all tekstlikhet medfører fusk, skriver Magnus Stray Vyrje i et svar til Eivind Kolflaath.

Nei, det er ikke KI som bestemmer karakterene i UiAs pilot. Svar til Flø Baste

UiA tester hvordan KI kan hjelpe til med begrunnelser, ikke sensurere eksamensoppgaver.

Khrono er kunnskaps­sektorens egen bråkmaker

Hva slags avis er Khrono? Og hvorfor skal egentlig akademia holde seg med en egen avis? Her er noen refleksjoner etter nesten ett år som styreleder.

KI er bullshit

Det enkleste og mest korrekte er å alltid anta at KI-materiale er bullshit, skriver Simen Kvaal.

Tillit til forskning krever åpenhet om risiko. Svar til Jörn Klein

En ensidig vektlegging av bioteknologiens positive muligheter, med tilsvarende bagatellisering dens skyggesider, er nettopp det som kan skape mistillit til forskning i befolkningen. Full åpenhet er nødvendig i et liberalt demokrati.

Frem for monografien!

Den artikkelbaserte avhandlingen spriker i innhold og tilnærming, med kappen som et lappeteppe. Monografien, derimot, skaper struktur, rom for fordypning og utvikling av et sammenhengende argument.

Sjokket i Ås — la det aldri skje igjen?

Det kan se ut som om NMBU er kommet i skade for å utnevne et eksternt styremedlem som kjenner sektoren. Det må ikke skje igjen, skriver Arve Hjelseth med skråblikk på universitets­demokratiet.

Høyesterett og debatten mellom Klemsdal og Selnes

Vyrjes oppfatning bygger tilsynelatende på en isolert lesning av én enkelt setning som i beste fall blir anstrengt når konteksten tas i betraktning, skriver Eivind Kolflaath.

Mot en nasjonal forpliktelse. UH-sektorens ansvar for sannhet og forsoning

Norske universiteter bør enes om et sett av gullstandarder for godt arbeid med sannhet og forsoning.

Når KI bestemmer eksamens­karakteren

Premature forsøk på å sensurere eksamensoppgaver ved hjelp av kunstig intelligens undergraver tilliten til en allerede presset sensurordning. Dette må hver enkelt sensor og utdanningsinstitusjonene ta på alvor.

Akademikerne og Forskerforbundet: Vi ivaretar våre medlemmer med god samvittighet

Utdanning må gi uttelling, og kompetanse, ansvar og innsats må belønnes. Det er riktig og viktig for høyt utdannede og staten, skriver Akademikerne og Forskerforbundet i et svar til NTL om lønnsoppgjøret.

Fremmedspråk er en nøkkel til framtiden — ikke noe man fritt kan velge vekk

Regjeringens forslag i ungdomsmeldingen om å gjøre fremmedspråk valgfritt i grunnskolen er et betydelig feilgrep, skriver Høyres stortingsmedlem Kari-Anne Jønnes.

Fra teori til (lønnet) praksis for studenter

Norge skryter av sitt sterke fokus på utdanning, men gjør vi nok for å støtte studentene i praksis? Mange opplever økonomisk press, og å be dem «jobbe mer» er en kortsiktig og urealistisk løsning.

Ikke tilbake til — men fremdeles også penn og papir!

Vi skal ikke tilbake til penn og papir, men bør fremdeles ta det i bruk. La oss ikke tømme barnet ut med badevannet!

Universitets­bonanza — et akademisk selvbedrag

For å møte utfordringene som preger norsk akademia, trenger vi en omvurdering av våre prioriteringer. Fremtiden krever ikke flere universiteter, men bedre institusjoner.

«Man skal skrive selv.»

Det er visst ingen grenser for hvor lenge vi skal diskutere hvorvidt det noen ganger kan være greit å stjele andres tekst. Men én gang må den evinnelige nyanseringen ta slutt.

Forskning er ikke innovasjon

Forskning og innovasjon blir ofte omtalt i samme setning, men det er to relativt ulike begreper. Denne forskjellen er ikke bare teoretisk; den må få større konsekvenser for hvordan vi tenker og jobber med innovasjon.

Musikkhøgskolen: Hvem skal representere fagmiljøene overfor rektor? Svar til fagseksjonslederne

Det er i alles interesse at alternativer til Astrid Kvalbeins rektorat melder seg. Blir det lettere å etablere et slikt alternativ etter at seksjonslederne melder unison støtte til en ledelse på ville veier, uten å vite hva rektor planlegger, og uten å kjenne alternativene?

Balansere risiko og tillit. Et svar til Stig S. Frøland

Stig S. Frølands innlegg om gain-of-function research belyser reelle problemstillinger, men han risikerer samtidig å bidra til mistillit til vitenskapen.

Sammen om kunnskap for forsvar, samfunns­sikkerhet og beredskap

En ny geopolitisk situasjon og en voldsom teknologisk utvikling krever nye tanker og nye verktøy. Derfor inngår Cyberforsvaret og NTNU et strategisk samarbeid. Det er viktig, riktig, og helt avgjørende at det skjer nå.

Meritterte undervisere: Akademisk staffasje eller pådrivere for pedagogisk utvikling?

Meritterte undervisere må gis større muligheter til å være reelle pådrivere for forandring og nødvendig omstilling i sektoren.

Overspent gestikulering fra Selnes

Vi mener det er god grunn for klagenemnda til å utvikle sitt vurderings­grunnlag og sin praksis med å innlemme faglige vurderinger i sin juridiske behandling.

Bevar balansen i forskningssystemet

Svekket økonomi hos universitetene må ikke føre til ytterligere oppgaveglidning mellom universiteter og forskningsinstitutter.

Gjentak av eksamener: Eksamensavgift er feil medisin for et reelt problem

Ja, omfattende gjentak er et problem, men eksamensagift kan bidra til sosiale ulikheter og medfører betydelige kostnader. Vi foreslår noen alternativer.

Tilbake til penn og papir?

De som roper på mer kontroll og gjeninnføring av gamle dagers eksamen, synes ikke å ta inn over seg hva det har å si for hva og hvordan studenter lærer.

Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen

Lekkasje av farlige mikrober som følge av laboratorieuhell er langt hyppigere enn mange er klar over, skriver sakprosaforfatter og professor.

Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning

Selv om vi liker å si at driver med forskningsbasert utdanning, er organiseringen av forskning og utdanning gjerne plassert i ulike siloer, skriver Alexander Refsum Jensenius.

Små, sårbare fagmiljø forsvinner. Hva var det vi sa?

I vår advarte vi mot at små sårbare fagmiljø forsvinner og viktige kunstfaglige utdanninger legges ned. Nå er det nettopp dette som skjer.

Få juridiske rammer for KI

Det finnes mange etiske retningslinjer for KI, men det finnes få juridiske rammer. Hva kan vi lære av miljølovgivning?

Når musikken stilner

Nå kuttes kirkemusikkutdanningen ved NTNU, i kirkehovedstaden Trondheim. Hva trenger du egentlig en kirkemusiker til?

Kvalifiseringsløpene: Forskjellen må utgjøre en forskjell

Nor-Cam-arbeidet må bli mer balansert og i samsvar med de to kvalifiseringsstigene — ikke et motstøt.

Volda: Departementet kan ikkje oppheve mistillit

Formelle feil trumfar alle andre feil. Utviklinga med at jussen trenger seg inn overalt har ikkje gjort livet enklare for folk, særleg ikkje når det er konfliktar, skriv Tor-Johan Ekeland om konflikten i Volda.

Ny teknologi gir flukt til skjermbasert samhandling, men politikken kan demme opp

Kan det fysiske læringsmiljøet reddast, spør Klaus Mohn.

Frå nøkkelrolle til budsjettkutt i ekspressfart

Lærarar og sjukepleiarar er tildelt nøkkelroller i utviklinga av det norske velferdssamfunnet. Men i regjeringas framlegg til statsbudsjett for 2025 får universitet og høgskular som utdannar sjukepleiarar, grunnskulelærarar og barnehagelærarar eit økonomisk kutt på 235 millionar kroner.

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

Openheit er demokratiets viktigaste skanse, sa Oddmund Hoel på UHR-konferansen måndag. Les heile talen hans her.

Kort svar til Selnes

Replikk om sjusk og fusk i norske fagmiljøer.

Har Kunnskaps­departementet lest opptrappings­planen for psykisk helse?­­

Kunnskapsdepartementet har misforstått hva som kreves for å utdanne flere psykologer i Norge. Psykologutdanningen er viktig, og må finansieres.

Sjusk og fusk i norske fagmiljøer

Noen fagmiljøer i Norge må ta et oppgjør med sin høyst problematiske oppfatning av at visse former for teksttyveri ikke er juks, skriver Gisle Selnes.

Forskere føler seg lurt

Avviklingen av NORPART-programmet etter søknadsfristen oppleves som et svik overfor forskerne som har lagt ned mange månedsverk med arbeid i hver av søknadene.

Få fart på utdannings­kvaliteten

Den kompetansen, kunnskapen og ferdighetene de ferdige kandidatene kommer ut av høyere utdanning i inn i arbeids- og samfunnslivet med på årlig basis er det største samfunnsbidraget fra høyere utdanning, skriver professor Nicoline Frølich.

Jeg savner mer mangfold i akademia

Jeg har ofte opplevd at personer med min bakgrunn er underrepresentert blant professorer og forskningsledere, noe som kan føre til tvil om egne evner og muligheter for å lykkes.

Langsiktige konsekvensar av kortsiktige kutt i lærar­utdanninga ved UiS

Sjølv om UiS har økonomiske utfordringar, bør grunnskulelærarutdanninga så langt det let seg gjere skjermast frå kutt. Å redusere tilbodet vil vere ei kortsiktig løysing som skaper langvarige problem.

Skal bare rikinger bli flygere?

Norske flyskoler strupes, og flygerutdannelse skal forbeholdes de som kommer fra rike familier. Ambulansefly og flyselskaper kommer til å mangle flygere — om regjeringen gjør som de foreslår.

Kampen om sannheten

For å ta vekk grunnlaget for alternative og konspiratoriske sannheter, bør vi selv slutte å snakke om sannhet og stole mindre på oss selv.

Når unntaket blir regelen

I et kortsiktig jag etter å pynte på søkertallene til lærerutdanningen gjør regjeringen det motsatte av hva som driver interesse og status for utdanninger og yrker.