Sier opp og tar et kraftig oppgjør: «En giftig fryktkultur gjennomsyrer universitetene» 28. januar 2023 - 08:54
Studentene ble svært overrasket da de åpnet hjemmeeksamen: — En menneskelig feil 23. januar 2023 - 12:55
Hva kan vi gjøre med studentenes lesing og skriving? Den «bekymrede professoren» Espen Ytreberg tror at høyere utdanning står overfor en stor utfordring.
Et forsvar for kvalitetsvurderinger og fagfellevurderinger Det er forunderlig at lederen av en av Norges fremste utdanningsinstitusjoner ikke er mer opptatt av den rollen de vitenskapelige tidsskriftene spiller med hensyn til å bidra til og sikre kvalitet.
Fra råd til direktorat? KD har ikke fanget opp de reelle behov for endring i norsk forskning og at det har ledet til svært uheldige forslag til omstrukturering av NFR, skriver Matthias Kaiser.
Etterlyser mer nøkternhet i campusdebatten Vi bør være sikre på at en statlig investering på rundt seks milliarder faktisk vil bidra til bedre utdanning, forskning, formidling og innovasjon, skriver tre NTNU-ansatte.
Nokut og Nesna Kristin Vinje skriver at det ikke skal ligge et universitet på Nesna bare fordi Senterpartiet vil det. Hvorfor ikke? spør Raymond Lillevik.
Prosesser for akkreditering av juss og psykologi er sløsing og gammeldags Det er på høy tid at også prosessen med akkreditering av nye utdanninger evalueres og endres.
Vi trenger en mer forpliktende langtidsplan! Forskning og høyere utdanning er investeringer som danner grunnlag for bærekraftig samfunnsutvikling og det vi skal leve av framover. Da trenger vi en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som forplikter, skriver Anne Borg.
Universitetenes essensielle rolle i en bærekraftig fremtid Hvilken rolle kan og bør universitetene spille for å gjennomføre de gjennomgripende samfunnsendringene Norge og verden må gjennom for å oppnå en bærekraftig framtid? spør tre viserektorer.
Fremdeles bekymret for barnehagelærerutdanningen År etter år får vi høre at kuttene er midlertidige. Det har vi fått høre også i år, skriver Solveig Østrem og Anne Greve.
Forskningsrådets fagpolitiske rolle må ikke svekkes Et mindre, og mer administrativt sammensatt styre, vil svekke den faglig-strategiske kompetansen, skriver rektorene ved UiO, UiB og NTNU.
Blind klagesensur går på bekostning av studenters rettssikkerhet Mangel på reell klageadgang er mangel på rettssikkerhet, skriver Kaia Bergeland Kjos i Høyres Studenter.
Analfabetisme, løgn og bluferdighet – ChatGPT i møte med litteratur Hvordan reagerer ChatGPT når den møter samfunnssatire og de store klassikerne?
Strenge språkkrav vil svekke UiO De nye språkkravene ved UiOs SV fakultet vil svekke forsknings- og undervisningskvalitet. De vil også vanskeliggjøre hverdagen til nyansatte kolleger og hindre rekruttering av de beste hodene fremover, skriver fire professorer.
Er nasjonal deleksamen i matematikk svaret? Nasjonalgitt deleksamen i matematikk kan være en av flere måter å kvalitetssikre at de lærerne vi uteksaminere kan faget slik at vi vet at våre barn har kompetente lærere i skolen, skriver Kristin Ran Choi Hinna.
Ta tilbake eierskapet til tidsskriftene Forfatterbetaling har ikke redusert kostnadene for forskningsinstitusjonene, men tvert imot økt fortjenesten for de internasjonale forlagsgigantene som blir stadig mer maktfulle, skriver Lars Egeland, tidligere direktør ved Universitetetsbiblioteket.
Å selge skinnet før bjørnen er evaluert Store deler av norsk forskning evalueres fram mot 2024. Ola Borten Moe er i gang med «ekstrem oppussing» nå. Dette er ikke hensiktsmessig.
Ekstrem oppussing av finansieringen? Enhver oppussing, også den ekstreme, blir mer vellykket hvis den foregår som en dugnad, skriver Lise Selnes i Arbeiderpartiet.
Helge Høivik har ikke forstått opphavsrett Dosent Helge Høivik skriver hvorfor han vil bruke CC BY 4.0 lisensen. Ingen hindrer ham i å bruke den. Problemet er de som vil tvinge oss andre til å bruke denne lisensen, skriver Olav Torvund.
Langtidsplanen: hvor ble det av kvaliteten? [...] det er problematisk at regjeringen i langtidsplanen sender et signal om at det er viktigere med fleksible og desentraliserte studietilbud, enn at tilbudet er av skikkelig god kvalitet, skriver Maika Godal Dam og Ina Maria Finnerud i NSO.
Ny prorektor skal også jobbe for studentene Opprettelsen av den nye prorektorstillingen er for å styrke OsloMets oppfyllelse av denne tredje lovpålagte oppgaven, skriver Christen Krogh, rektor ved OsloMet.
Hvorfor jeg vil bruke lisensen CC BY-NC-SA 4.0 Der det er god fortjeneste, oppstår det konsentrasjon og monopoler. Forskningspublisering er et område med Elsevier som tydelig eksempel, skriver dosent Helge Høivik ved OsloMet.
CC BY 4.0 løser flere problemer enn det skaper Noen forskere er redde for åpenheten. De finner det hårreisende at andre skal kunne bygge videre på det de selv har skrevet. Her er det vi må forbi jussen og over i forskningsetikken, skriver Per Pippin Aspaas.
Bruk den juridiske kompetansen i staten Gi juristene tittelen «jurist», slik at brukerne vet hva de får.
Tiden er ikke inne for å endre en suksessoppskrift Ny finansieringsmodell for norske universiteter må ha rom for å premiere forskning, ikke minst i trangere økonomiske tider som nå, skriver rektorene Margareth Hagen og Svein Stølen.
Vi må etablere en norsk helsenæring Vi har kompetansen, vi har ressursene, vi har gode forutsetninger for å bli en ledende nasjon på helsenæringen, skriver Stølen, Barrabés og Sørbye.
Bioingeniører- bærebjelke og mangelvare Økt antall studieplasser alene er ikke nok for å utdanne flere bioingeniører. Det er nødvendig å styrke finansieringen av utdanningen og sikre flere praksisplasser, skriver Heidi Andersen og Kaja Marienborg.
Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0 [...] et resultat av en uvitenhet som er pinlig for institusjoner som vil være sentrale i kunnskapsutvikling og formidling, skriver Olav Torvund.
Umusikalsk og kortsiktig å prioritere styrket toppledelse Det er ikke for sent å snu, skriver to ansatte ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.
Fuskesaker – utfordringer for UHR, NSO, Forskerforum og Khrono Er det rimelig at en glipp hos en lavere grads student, skal medføre ytterligere ett semesters utestengelse, til en pris av brutto 300.000 kroner, spør professor emeritus Karl Øyvind Jordell.
Vi må unngå danske tilstander «Det er fortsatt en akutt fare for at den pedagogiske diskusjonen vil bli flatet ut og at det glemmes hva god læring på universitetet egentlig er», skriver professor Bjørn Schiermer ved UiO.
Krigen i auditoriet Vi trenger en universitetskultur der krigens realitet innlemmes i den faglige formidlingen.
Fire tiltak for en bedre språkpolitikk i akademia At norsk akademia blir stadig mer globalt og flerspråklig, skal vi være glade for. Men det kan sette forskere i en språkskvis som institusjonene må ta ansvar for å løse, skriver sju nåværende og tidligere medlemmer av Akademiet for yngre forskere.
Bærekraftig fôr er et fornuftig samfunnsoppdrag Bærekraftig fôr er et langt større og bredere tema enn kritikerne vil ha det til. Samtidig er det akkurat så konkret at det egner seg særlig godt som et samfunnsoppdrag i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, skriver Finn-Arne Weltzien, prorektor ved NMBU.
Om hvorfor man ikke kan stole på karakterene Er utdanningsinstitusjonene i stand til å sette høye nok faglige krav, eller vil antallet nasjonale eksamener økes hvis opptakskravene fjernes, spør Torberg Falch.
Om å bygge et hus Dersom vi ønsker oss et bærekraftig kunnskapssamfunn i framtiden, må flere utdanne seg til å bli lærere, skriver Charlotta Langejan
Skriv på norsk! Hk-dir bør støtte selvpublisering, og utdanningsinstitusjonene bør vurdere å støtte eller gi ut fagbøker av høy kvalitet selv, skriver Per Thorvaldsen.
Studieavgift er korttenkt kunnskapspolitikk Regjeringen fraviker gratisprinsippet for studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Med det fjerner de samtidig ett av våre fremste konkurransefortrinn, hindrer internasjonalisering og skaper mer byråkrati, skriver 7 medlemmer fra Akademiet for yngre forskere.
Nasjonal deleksamen: Et nødvendig onde Har nasjonal deleksamen i matematikk sin rettmessige plass i lærerutdanningen, spør Stein Berggren og Pål Jom.
Feilslåtte og ekskluderende norskkrav Utenlandske forskere jobber mest, og må i tillegg lære seg norsk. Strukturell støtte for å sikre fortsatt internasjonalisering må til, skriver Petterson, Kunst, Anjum, Obaidi, Junker, Coenen og Vu.
Hvor skal vi ha unge russere, i klasserommet eller på slagmarken? Kravene Norge stiller til utenlandske studenter stenger i praksis mange ute fra studier, skriver Laura Alexis Janda.
Forskningsrådet har flere alternativer Gode Fripro-prosjekter bør kunne få tildeling fra relevante tematiske utlysninger, skriver ledelsen ved Universitetet i Oslo.
På tide med en wake up-call Stortinget er gjennomgående lite interessert i UH-sektoren. Det bør være på høy tid å gjøre noe med det, skriver Carl-Erik Grimstad.
Forskningsrådet bør spre midlene tynnere utover NMBU-rektor Curt Rice skisserer hvordan man kan gi tommel opp til 25 prosent av Fripro-søknadene, uten å kun redusere antall søknader.
Ikke gjør som meg — lytt til kroppen når den sier stopp Jeg ønsker å advare andre studenter, så de ikke går i samme felle som meg, skriver student Mikkel Sibe.
Nokut skal sikre kvalitet og skape tillit Nokuts samfunnsoppdrag er å bidra til at samfunnet kan ha tillit til norsk høyere utdanning, skriver Kristin Vinje.
Rike barn leser best En god skole virker utjevnende på sosiale og økonomiske forskjeller. Dessverre gjorde pandemien og bruken av hjemmeskole forskjellene mellom barna større, skriver Lise Lyngsnes Randberg, leder for Akademikerne.
Økonomi på overtid Når etablerte forestillinger om vekst, mål og mening settes på prøve, sitter det økonomiske fagområdet på en viktig nøkkel for reorientering, skriver Brit Wichlund.
ChatGPT: en høflig og gudfryktig samtalepartner som alltid snakker sant. Eller? Kunstig intelligens stiller like sterke krav til kildekritikk som bruk av søkemotorer, skriver Holand og Holand.
Forskerforbundets strategi: En oppskrift på økte forskjeller Stipendiater står igjen som lønnstapere med Forskerforbundets strategi i lønnsforhandlingene, skriver Ingar M. Gundersen.
Medier, rovdyr og forskere som skader egen troverdighet Kritiske medieforskere protesterer når forskningskonklusjoner formidles som noe annet enn hva det finnes dekning for, skriver Åsmund Ystad.
Det er ikke rom for ikke å ha store ambisjoner for kunnskapssektoren Godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er avgjørende for løse morgendagens utfordringer, skriver Høyres Kari-Anne Jønnes.
Vi trenger mer internasjonalisering, ikke mindre Internasjonal mobilitet er viktig for idéutveksling, samarbeid og læring. Forskningsrådet må ikke stanse mulighetene for finansiering av slike prosjekter, skriver Astrid Marie Sandsør, Nils Korsvoll, Aksel Braanen Sterri, Dian Liu og Lene Liebe Delsett.
Åpen forskning på rett spor Å sikre langsiktig finansiering til nødvendig infrastruktur og tilrettelegging av forskningsdata, bør være et nasjonalt ansvar, skriver Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet.
Planetens tårer Planeten har ingen preferanse for hva slags klima den befinner seg i, skriver Paasche og Kolstad, som mener det er problematisk at Hessen, Samset og Kverndokk «menneskeliggjør» planeten vår når de diskuterer klimautfordringene.
Lærermangelen øker med 50 prosent i småskolen i Troms og Finnmark Det er i utkantene og for de minste barna utfordringene med å skaffe kvalifiserte lærere er størst. Og forskjellene øker.
Likestillingskrise i kjønnssensitiv forskning Hvis det ikke gjøres noe med den økende kjønnsubalansen i akademia, risikerer vi at menn velger andre utfordringer og yrkesveier, skriver Guttorm Grundt.
Motivert minister søkes Skal regjeringen klare å snu målingene og få med seg studentene på laget må regjeringen vurdere om Borten Moe bør fortsette som ansvarlig for høyere utdanning og forskning.
Arbeidslivsrelevans i utdanninger og det vi kan lære av David Bowie Hvordan kan vi arbeide for å unngå en situasjon der de ferdigutdannede kandidatene sitter igjen med kunnskap og ferdigheter som er avkoblet arbeidslivets nåværende og fremtidige kompetansebehov? spør Runa Kalleson og Yngve Røe.
Vern forskningsarenaene for unge! Det spøker for flere forskningsinitiativ og -ordninger rettet mot barn og ungdommer i Forskningsrådets omfattende kutt. Det vil være svært uheldig om disse forsvinner, mener Akademiet for yngre forskere (AYF).
Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider Dette må bare droppes, skriver professor ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund.
For å gjøre innovasjon nyskapende kan man godt begynne i akademia Jeg håper jeg får mange imot meg når jeg sier at kunstskolene gir en utdanning på øverste hylle i en type grunnlagsundersøkelser som er kollektive og eksperimentelle, skriver Theodor Barth.
Quo vadis, USN? Kunnskap kommer fra antagelsen om at status quo på en eller annen måte er feil. Akademisk frihet lar akademikere reise seg og si: «Jeg vet at det er slik vi har sett det før - men jeg synes det er feil». Denne friheten er viktig, men vi synes den er i fare ved USN, mener professorene Jörgen Klein og Bengt Eirik Karlsson.
Arbeidsgiverne sier nei, nei og atter nei Arbeidsgiverne vender tommelen ned for absolutt alle forslag som kan bidra til å redusere bruken av midlertidige ansettelser.
Eit demokratisk val utan reelle alternativ Det er utruleg bittert å tenke at ein studieinstitusjon som Høgskulen i Volda ikkje klarer å ha fleire kandidatar i eit rektorval, skriv leiar for Studentparlamentet ved Høgskulen i Volda, Trond Fredrik Hagemann Hoddevik.
Kutt i Helsebiblioteket – hva nå med kunnskapsbasert praksis? Kuttene i Helsebiblioteket kan få store konsekvenser for forskning, høyere utdanning og kommunehelsetjenesten.
Sivil ulydighet er samfunnets sikkerhetsventil Et velfungerende demokrati trenger både vitenskap og aktivisme hvis vi skal oppnå endring, skriver Maja van der Velden.
AI: et gode eller et problem? Kunstig intelligens (AI) har forvandlet verden, og potensialet for å endre livene våre er enormt. AI kan brukes til å løse komplekse problemer, automatisere oppgaver og skape nye muligheter og løsninger. Det har skapt en ny tidsalder som åpner mange nye dører, skriver Lucas M. Jeno.
Fare for forvitring av fremragende forskningsmiljøer Uten finansiering og ekstraordinære tiltak kan unge, lovende forskere og verdensledende forskere forsvinne fra forskningmiljøene, skriver tidligere rektor Jarle Aarbakke.
Pedagogisk mangfold i fare Oppsigelsene ved Aarhus universitet setter hele universitetspedagogikken på spill, skriver Kim Gunnar Helsvig, Erik Ryen, Knut Ove Æsøy og Per Anders Aas.
Prinsippene raseres Stortinget og regjeringen opptrer ansvarsløst når skolepenger mest sannsynlig blir en realitet, skriver Maika Marie Godal Dam og Jørgen Valseth.
Regjeringen opptrer som en omvendt Robin Hood Innføring av skolepenger viser at regjeringspartiene og SV ikke synes prinsippet om like muligheter for alle til å ta utdanning er viktig, skriver 4 studentledere ved norske universiteter
Toget kan ikke gå før skinnene er lagt Forskningsrådet krever nå åpen forskning for å tildele forskningsmidler. Hvordan skal forskerne klare dette uten at infrastrukturen for åpen forskning er på plass, spør Guro Elisabeth Lind.
Kunstig intelligens: «En holdning som rett og slett kan være farlig» Teknologisk fremskritt går aldri hånd i hånd med moralsk fremskritt, skriver Anja Salzmann i et svar til Lars Nyre.
Det er ikke bare karakterer som gjør studentene klare til å studere 1 av 4 studenter dropper ut av høyere utdanning. Folkehøgskolene gjør flere studieforberedt, skriver Anne Tingelstad Wøien.
Ytringens gleder og sorger Formelt står ytringsfriheten og ytringsretten sterkt, men et mer polarisert og aggressivt debattklima fører lett til en selvpålagt begrensning, skriver Dag O. Hessen.
Borten Moes kloke måte? Har NOKUT og Kunnskapsdepartementet egentlig konkludert i saken om NLA høgskolens lærerutdanning? Forskningsetikken og læreres profesjonsetikk overkjøres av juss og manglende avklaringer, skriver Gunn Vedøy.
Manglende forståelse for offentlig åpenhet ved HF-fakultetet i Bergen HF-dekanatet har brukt offentlighetsloven til å beskytte sin egen saksbehandling og argumentasjon mot innsyn og offentlig debatt – altså stikk i strid med lovens formål, skriver Jan Heiret.
Flyreiser skader både miljøet og forskningens troverdighet Universiteter og høgskoler har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for mindre reiseintensiv forskningspraksis. Og det haster, skriver Christian Haugestad.
De akademiske twitterstjernene? Nei takk, vi trenger ikke en ny rangering i akademia Det er viktig med god forskningsformidling i alle kanaler, men det trengs anerkjennelse og ressurser for å bidra, skriver Natalia Kucirkova.
Anbudsuniversitetet Det pågående arbeidet med finansieringssystem for sektoren synes å sikte mot et nærmest indikatorløst universitet som kanskje samlet, og særlig kan ramme forskningen, skriver Margareth Hagen.
Vi trenger en ny statsråd, og det kjapt Statsråden har over lang tid utvist manglende respekt for sektoren han bestemmer over, skriver Knut Jørgen Vie.
EU øker forskningsinvesteringene, Norge reduserer. Bør vi være bekymret? Investeringer i fremtiden gjennom kunnskap og forskning blir avgjørende for hvilket samfunn vi overleverer til våre barn og barnebarn, skriver Agnes Landstad og Carina Hundhammer.
Noreg må satsa maksimalt på kunstig intelligens. Me har ikkje noko anna val Noreg må satsa maksimalt på kunstig intelligens, og kryssa fingrane for at det vert skapt kraftfulle og nyttige løysingar som samtidig har høg moralsk verdi, skriv Lars Nyre.
Tilgang på digitale verktøy: En skjevhet blant institusjonene Det er et problem at hver institusjon er en egen juridisk enhet som må stå for sine valg. Uten adekvat ledelse blir resultatet en skjevhet sektoren ikke kan leve med, skriver Yngve Nordkvelle.
Vi har store forventninger til fremtidens studentopptak Vi håper forslagene som opptaksutvalget legger frem styrker prinsippet om lik rett, mulighet og tilgang til høyere utdanning i Norge, skriver Jørgen Valseth og Maika Marie Godal Dam i Norsk studentorganisasjon.
Det er ikkje vanleg at professorar blir biskopar i Den norske kyrkja Den norske kyrkja utmerker seg negativt samanlikna med folkekyrkjene i nabolanda. Dei har på ein ganske annan måte rekruttert biskopar frå akademiske toppstillingar, skriv Hallgeir Elstad.
Universitetene spiller en sentral rolle i klimakampen Vi kan aldri godta at noen ødelegger kunst som et politisk virkemiddel, for som debatten den siste tiden har vist er veien derifra til å diskutere politisk motivert vold skremmende kort, skriver Ivar Fossberg Aulie.
Norden trenger et fond for beredskapsforskning Et fond for beredskapsforskning i Norden vil gjøre det enklere å respondere raskt ved kriser og når det ellers er behov for hurtig å frambringe forskningsbasert kunnskap innenfor samfunnskritiske områder, skriver Arne Flåøyen.
Har studentens rettigheter slukt funksjonen til skikkethetsforskriften? Skikkethetsforskriften er ute på høring. Kanskje er dette et godt tidspunkt å ta en fot i bakken og se litt på om systemet fungerer etter sitt formål? spør Carien Lærum ved Høgskulen i Volda.
Det fysisk læringsmiljøet kan ikke nedprioriteres Fysiske læringstilbud på campus koster mer enn de digitale, men vi har ikke råd til å spare, skriver Svein Stølen og Bjørn Stensaker.
Forskning kan bidra til bevaring av fred og stabilitet i nord Revitalisering av norsk forskning på Svalbard vil være et viktig bidrag til å forbedre sikkerhetssituasjonen i nord, skriver Dag Rune Olsen, Jan-Gunnar Winther og Alf Håkon Hoel.
Er forelesningen et ritual eller en læringsarena? Manglende drivkraft til å fornye undervisningsformene kan ha sammenheng med at undervisningsarbeid gir begrenset merittering innen universitetsfeltet, Harald Liebich.
Stopp innføring av skolepenger og gi studentøkonomien et reelt løft Prioritér å lytte til kravene fra landets 300.000 studenter, skriver Maika Godal Dam i et åpent brev til forhandlingspartene i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Ola Borten Moe er ikke vår minister Bak de store ordene ligger det et viktig budskap - vi studenter trenger en forsknings- og høyere utdanningsminister som bryr seg om sektoren, skriver Oline Sæther.
Nettstudier bør være et viktig supplement i høyere utdanning. Men de er ikke uten risiko. De kan ukontrollert føre til alvorlig svekkelse av levende kollektive utdanningsmiljøer, skriver Torbjørn Roloff Heyerdahl.
Borten Moe om kritikken: Fremstår urimelig og selvrettferdig Som samfunn er vi stadig mer kompetansedrevet og vil møte økte behov for utdanning og kompetanse. Det er min jobb å sette sektoren i stand til å møte disse behovene, skriver statsråd Ola Borten Moe.
Det er enorm forskjell på terrorisme og ikke-voldelig sivil ulydighet Sammenligningen mellom ikke-voldelige demonstranter og terrorister er både absurd og farlig, skriver Linda Haaland.
Hvordan skal man kunne bli et universitet? Det er ingen god idé å gjøre spørsmålet om hvilke institusjoner som skal inngå i kategorien universitet til en politisk beslutning, skriver Kristin Vinje.
Arbeidet for kjønnsbalanse i norsk forskning har to hovedutfordringer Det er bred enighet i Norge om likestilling som et felles mål. Dette kan føre til manglende engasjement og en tro på at ting løser seg av seg selv, skriver Mari Sundli Tveit.
Universitetene og høyskolene har ikke 1,4 milliarder for mye Dette står i grell kontrast til den virkeligheten store deler av sektoren nå opplever med innstramminger og fare for oppsigelser, mener innleggsforfatterne.
Fag- og lærebøker er en viktig del av den nye bokloven Studenter vil kjøpe pensum i bokhandel, på nett, brukt av medstudenter eller låne på bibliotek. Med en boklov som inkluderer fag- og lærebøker får vi muligheten til å gi dem dette, skriver Arnstein Bjørke.
Kraftsenter for kunstig intelligens har flere svakheter Vi ble fortalt at kunstig intelligens har et enormt potensiale for både forskning og næringsliv i Bergensområdet. Men er det så enkelt? spør Anja Salzmann.
Uansvarlig retorikk om studentsamskipnadenes økonomi Uten hensyn til hvordan studentsamskipnadene jobber med studentvelferd, eller de siste årenes utfordringer i byggebransjen, henges studentsamskipnadene ut i media som svære pengebinger som ikke vil bruke penger på studentene. Det er en grov misoppfatning, skriver Jørgen Sunnvoll.
Institusjonell forskning kan bidra til organisasjonsutvikling Økt utnyttelse av egen kompetanse og institusjonelle data til forskning og analyse kan styrke kunnskapsgrunnlaget om sektoren og gi et bedre utgangspunkt for ledelse og styring, skriver tre ansatte ved Universitet i Stavanger.
Stortinget må sikre trygge rammebetingelser til forskning Forskning krever langsiktighet og forutsigbarhet, men nå er forskningsmiljøene preget av usikkerhet. Når Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal behandles på nyåret, bør partiene på Stortinget inngå et forskningsforlik, skriver Guro Elisabeth Lund.
Lærerakademiet bør bytte navn. De utdanner nesten ingen lærere Det kan derfor synes som at NLA er kommet i en situasjon der de må velge mellom verdidokumentet og studenttall, skriver Karl Øyvind Jordell.
Yes to Education, no to Segregation! The tuition fee for non-European students in Norway is unfair and a threat to education quality.
Hvordan skal regjeringens kutt føre til mer kritisk kompetanse? Resultatet av regjeringens uforutsigbarhet kan bli at hele den grønne og digitale omstillingen må settes ut på anbud. Det blir ikke langsiktig vekst og velstand av sånt, skriver Jo Roald og Carina Hundhammer.
Studentenes bønner er lagt nederst i skuffen til Ola Borten Moe I dag er studentenes internasjonale dag, og situasjonen er prekær. Regjeringen nekter å øke studiestøtten, skriver Oscar Husebye.
Rart at Norge ikke satser mer på fremmedspråk I dette innlegget vil jeg prøve å begrunne fremmedspråkets plass i norsk utdanning og hvorfor språk er viktig, skriver Åse Johnsen.
Jeg er ensom, og jeg er ikke alene SHoT-undersøkelsen viser at en av tre studenter fortsatt sliter med ensomhet og alvorlige psykiske plager etter pandemien. Jeg er en av dem, skriver stipendiat Elian Eve Jentoft.
Dagens akkrediteringskrav har gått ut på dato Kriteriene for universitetsakkreditering tilhører en forgangen tid.
Illiberale holdninger er ikke svaret på klimautfordringene Skal vi løse klimautfordringene må dette gjøres gjennom demokratiet vårt og uten frihetsfiendtlige virkemidler. Det ansvaret bærer vi sammen, skriver Ivar Aulie.
Både studenter og det norske fagspråket trenger pensum i fripris «Fastpris» høres trygt og forutsigbart ut, men i realiteten betyr det at bokhandelen ikke kan rabattere boka til studentene, skriver akademisk utvalg i Den norske forleggerforeningen.
Nedlegging av presteutdanninga ved UiT: Ein elefant i rommet Frå kyrkjeleg hald må ein innsjå behovet for å slutte opp om profesjonsutdanninga i teologi, skriv Hallgeir Elstad
Kansellering og formansvar Jeg påstår uten forbehold at kanselleringskultur generelt og det meste av det som kan kalles identitetspolitisk fiksering på hvem man «er» framfor hva man sier, fullt og helt er resultat av sosiale medier. Noe som fins der og ikke andre steder.
Ressurser må settes inn for å redde portugisisk som fag Hvis vi ikke handler nå, vil det snart være for sent, skriver 15 representanter i Nasjonalt fagorgan i romansk språk og litteratur
Jeg forstår at «studenter må lære seg å gå før de kan springe» Stor var forbauselsen min da jeg ble utfordret av Per Arne Bjørkum til å ta del i en gammel debatt om enhetsvitenskap, skriver Dag Leonardsen.
Overprøving av sensurvedtak. Er det eigentleg lov? Kan verkeleg eit universitet setja i gang ny vurdering av ei doktoravhandling når komiteen har gitt positiv innstilling? spør Olaug Husabø
Det er ikke kun ett svar på hva som er desentral utdanning Universiteter og høgskoler i Norge er ikke utdanningssentrene sin konkurrent, men viktigste samarbeidspartner, skriver Vegard Herlyng.
Vi må gjøre Students at Risk til en permanent ordning Det er på sin plass at Norge er en permanent og forutsigbar trygg havn for forfulgte studenter, skriver Magnus Dybdahl, leder av Grønne studenter.
Vi må unngå at forskningspolitikk reduseres til distriktspolitikk Regionalt forskningsfond Oslo foreslås lagt ned i forslag til statsbudsjett. Det er gode grunner til å tenke seg om en gang til, skriver Vibecke Verven.
Universitetene går fra figurative til abstrakte logoer. Hvorfor? Man bør unngå å introdusere nye visuelle symboler som lett kan komme i konkurranse med de etablerte, skriver Hilde Marie Pettersen og Turid Moldenæs.
Er FFI-rapporten forsking eller politikk? Fortjener FFI-rapporten status som forskning, spør Per Arne Bjørkum.
Tellekantsystemet: Vær bevisst på at ikke alle blir vurdert likt For oss som jobber med tverrfaglige felt som retorikk, fungerer tellekantsystemet som institusjonalisert diskriminering, skriver Jens Elmund Kjeldsen.
Debatt om åpne akademi: Veike argumenter Et bredere tilfang av medlemmer vil kunne styrke aktiviteten og kvalitetsprofilen, skriver Gaute T. Einevoll.
Lovverket for barnehagene må endres Undersøkelser viser at få barnehager har gjennomført tiltak for å rekruttere barnehagelærere med masterutdanning, skriver sju ansatte ved UiT Norges arktiske universitet.
Akkrediteringskriterier: Prinsipp eller pragmatikk? Det skal en god balansering av prinsipielle og pragmatiske perspektiver til for å lande et godt sett av akkrediteringskriterier, skriver rektor Bård Mæland ved VID.
Scenarioer og politikk Selv om nesten alt kan tolkes politisk, er det sjelden den mest konstruktive måten å forstå forskning og utredning på, skriver Arve Hjelseth.
Samfunnet treng humanistisk forsking Nokre av oss meiner at vi treng humaniora og humanistisk forsking i ei krisetid. Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning varslar heller om ei krise for humaniora, skriv administrerande direktør Kristin Bakken ved NIKU.
Krav om skolepenger er riktig og rettferdig Også vi studenter må erkjenne at den norske økonomien er på vei inn i vanskeligere tider. Vi kan ikke få i pose og sekk, skriver Ivar Aulie.
Så åpne som mulig, men så årvåkne som nødvendig Internasjonalt forskningssamarbeid og mobilitet er helt avgjørende for å bringe forskningsfronten fremover. Samtidig må vi vise varsomhet overfor samarbeidspartnere som kan true rikets sikkerhet, skriver Heidi Ormstad.
Nyeste artikler
Endelig utforskes Edvard Munchs liv i en helstøpt dramatisering
Hvorfor er SFI-innovasjon så vanskelig?
Ho var den tredje som tok doktorgrad innan sitt fagfelt
Advarer mot utvanning — vil vri «EU-missions» mot forskning
Sier opp og tar et kraftig oppgjør: «En giftig fryktkultur gjennomsyrer universitetene»
Mest lest
«Litt overkvalifisert»? Vil ha folk med doktorgrad til administrasjonen
NTNU mente studenten hadde fusket - studenten vant i retten
Studentene ble svært overrasket da de åpnet hjemmeeksamen: — En menneskelig feil
Cathrine Wahlstrøm Tellefsen (1967-2022)
Vil fjerne «snarvei» for studenter som ønsker å studere medisin