Emne: meninger

Vi forbereder studentene på en verden som ikke eksisterer

Skjermforbudet stenger studenter ute

Vi utdanner til arbeidsledighet mens helsetjenesten mangler bioingeniører

Premisser for en folkerettslig duell. Svar til Einarsen

Studentboliger er ikke bare velferds­tiltak. De er en forutsetning for studentbyen

Fallet i søkere til IKT-studier er brattere enn man tror

Kunnskap er vår viktigste beredskap

Podkast som vurderingsform

Studentenes rettssikkerhet, personvern og opphavsrett skal ivaretas

KI-detektorer: Hva om sensor fusker?

Internasjonale doktorstudenter faller utenfor

Vi må øke satsningen på nordisk forskningssamarbeid

Vi trenger en tydeligere og mer langsiktig satsing på nordisk forskningssamarbeid, med sterkere finansiering, flere åpne utlysninger og bedre vilkår for både unge og etablerte forskere, mener kronikkforfatterne.

Sykepleier­utdanningen er allerede i dialog med fremtiden

Prodekan Yngve Røe maler med for bred pensel, skriver avdelingsleder på OsloMets sykepleierutdanning.

Ja, det er ulovlig å bombe norske universiteter – men spiller det noen rolle i rovdyrenes tid?

Folkeretten er ofte klarere enn hva mange tror, men det er alltid mer komfortabelt å støtte makten istedenfor retten, mener Terje Einarsen.

Demokrati er beredskap

Det er på tide å spørre hva beredskapsbegrepet og beredskapstenkningen gjør med oss, med det norske samfunnet og med det norske demokratiet.

Kommunesektoren trenger mer kompetanse på forskning

Samspillet mellom kommunesektoren og uavhengige, nasjonale kunnskapsmiljøer, som forskningsinstitutter, bør systematiseres.

Nei, SV, oppdrags­forskning er ikke «korrupsjon»

Forstår SVs Ingrid Fiskaa alvoret når hun velger å omtale et forskningsprogram ved NHH som et «skolebokeksempel på korrupsjon»?

Ettårige mastergrader kan være et målrettet virkemiddel for å tette gapet mellom akademia og arbeidsliv

Lengre utdanning gir ikke automatisk bedre kompetanse

Studentene tar ansvar. Når skal universitetene følge etter?

NSO gjorde forrige helg det mange universiteter fortsatt vegrer seg for. Det handler faktisk om hvorvidt norsk akademia er villig til å handle i tråd med verdiene vi selv sier vi står for.

Helseutdanningene må dimensjoneres for fremtiden — ikke fortiden

Som prodekan for utdanning ved et helsevitenskapelig fakultet er jeg selv med på å forme fremtidens helseutdanninger. Nettopp derfor er det nødvendig å stille et ubehagelig spørsmål: Utdanner vi egentlig til den helsetjenesten som kommer?

Et slag for avslaget

Som en ung forsker med erfaring fra både gode og mindre gode jobb­søkingsprosesser er min bønn til alle som rekrutterer og ansetter, denne: Husk å gi avslag til jobbsøkere som har vært på intervju.

Styrk demokratiet på HVL!

NTL HVL støtter at Høgskulen på Vestlandet innfører en ordning med fakultetsstyrer med reell beslutningsmyndighet, og andre organer for medbestemmelse på alle nivå.

Lokale lønns­forhandlinger er ikke «lønnslotteri»

NTL etterlyser andre organisasjoners tydelighet i lønnspolitikken — men selv kritiserer de først og fremst andre, skriver to tillitsvalgte fra Akademikerne.

Hvordan sørger vi for at forskningen tas i bruk?

Vi foreslår at Kunnskapsdepartementet tar et nytt initiativ til å skape bedre dokumentasjon av bruken av kunnskap i samfunnet.

Nei, en professor bør ikke tillate seg utidige person­angrep

Professorer og dosenter fremstår ofte som rollemodeller. Innimellom bør vi derfor spørre oss selv hvilke verdier våre professorater hviler på.

Vi må lære å forstå teknologien «skriftspråk»

La oss ikke glemme å lære studentene hvordan de kan bruke skriving til å utvikle seg intellektuelt.

Trond Mohn og jakten på den hellige gral

Trond Mohn er ikke bare en rik velgjører, men en samfunnstopp som legger premisser for norsk forskning. Han fortjener forskere som tør å fortelle den ubehagelige sannheten.

Kan norsk akademia bli et mål i en eventuell krig? En folkerettslig analyse

Målutvelgelsesreglene i krig binder alle stater, skriver Cecilie Hellestveit i denne analysen av det folkerettslige grunnlaget som ligger til grunn for diskusjonen om universitetene kan bli bombemål.

Det har aldri vært viktigere å ha norske studenter i USA

Å dra på utveksling i verdens mektigste demokrati er en mulighet som knapt eksisterer, mens det er en komplett katalog av skoler i Europa.

Vi trenger vurderingsformer der KI ikke kan gjøre jobben for deg

KI-detektorer er symptomet. Vurderingsformen er sykdommen.

Intensjoner fritar ikke fra ansvar, Selbekk

Selbekks uttalelser om MF og islam må tas på alvor og møtes med kunnskapsbasert analyse, skriver 15 stipendiater og ansatte ved den vitenskapelige høyskolen.

Et råd uten utdannings­sektoren gir dårligere kompetanse­politikk

Norge står midt i en utvikling som vil stille helt nye krav til kompetanse. Ny teknologi, grønn omstilling og raskere endringer i arbeidslivet gjør livslang læring til et av våre viktigste politikkområder.

Svarer Atle Guttormsen: Om «KI-fusk»

Jeg vil at studentene skal tenke og skrive selv. Det er blant annet for selv å kunne forstå de tekstene de senere bruker KI til å skrive. Det ser ut til å kreve at KI-bruken avgrenses målrettet i undervisningen.

Vanskelig arbeids­krav for medisin­studenter

Det stadig sterkere fokuset på arbeidserfaring som kriterium i konkurransen om LIS1‑stillinger, skaper en uheldig konkurranse og kultur blant studentene.

Planlegg tariff­oppgjøret og meld fra hvor du går

Men de som vurderer å organisere seg bør også vite hva de ulike organisasjonene prioriterer.

Pasientene trenger oss — vi har ingen menn å miste

For få menn søker sykepleie, og for mange av dem som begynner, slutter underveis. Respekt og inkludering — både faglig og sosialt — kan bli en viktig del av løsningen.

Akademisk frihet krever akademisk ansvar

Akademikere må ikke bare spørre om kunnskapen er faglig korrekt, men også for hvem den er nyttig, på bekostning av hvem, og hvilke strukturer den støtter opp under.

Ingen lik rett til utdanning uten gratisprinsippet

Høyere utdanning står i fare for å få økte klasseskiller blant studentene, skriver NSO-leder Sigve Næss Røtvold.

Hvem skal bli fremtidens tannleger?

I dag må du ha økonomisk støtte hjemmefra eller ha stor arbeidskapasitet for å bli tannlege. Det gjør at ikke alle som har evnene til å bli tannlege, har mulighet til å bli det.

Slutt å jakte på «KI-fusk» — begynn å forstå KI

«KI-fusk» er et meningsløst begrep, skriver NMBU-professor Atle Guttormsen i et svar til Ellen Nierenberg.

Det lover ikke godt for MF at ansatte ikke ser forskjell på rasisme og islamkritikk

Avisen Dagen er uenig med ledelsen ved MF om kristendommens posisjon ved institusjonen. Det er ingenting diskriminerende, fordomsfullt eller rasistisk med det, skriver ansvarlig redaktør Vebjørn Selbekk.

Reservister bra, men mobiliserbare kapasiteter står klare

De teknisk-industrielle instituttene i Norge representerer en betydelig, og umiddelbar, gripbar og mobiliserbar ressurs for forsvaret og forsvarsindustrien, skriver Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv.

Skoleeksamen har et ufortjent dårlig rykte

Karikaturen av en gammeldags og «puggeorientert» vurderingsform hvis eneste hensikt er kontroll stemmer dårlig overens med det vi vet om hvordan læring foregår.

Debatten trenger klarere begreper

Avviser vi europeiske referanserammer av frykt for akademisering, risikerer vi det motsatte av det vi ønsker: mindre mobilitet, svakere anerkjennelse og dårligere karriereveier for fagskolestudentene, mener Kristoffer Myklebust Egset.

Bruk NPM-verktøyene til nødvendig profesjonalisering

Vi må slutte å diskutere om vi skal styres, og heller sette søkelys på hvordan vi kan maksimere leveransen på samfunnsoppdraget, mener Rune Todnem By.

Fra frie katter til lydige sauer?

Gjeter man ikke lenger katter i akademia? «Lederismen» har fått fotfeste: En blind tro på at mer ledelse, mer styring og mer kontroll er løsningen på ethvert problem, skriver Trond Blindheim og Tom Karp.

Sidetall — et enkelt grep mot KI-fusk

I en tid der KI kan produsere overbevisende, men ofte overfladiske og til dels feilaktige tekster på sekunder, blir kravet til dokumentasjon viktigere enn før. Nøyaktige henvisninger, med sidetall, kan fungere som et viktig verktøy.

Smalere opptaks­grunnlag vil svekke både fagskolene og arbeidslivet

Et forslag om å begrense opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning til fagbrev eller tilsvarende realkompetanse bryter med arbeidslivets behov og med virkeligheta og utviklinga i norsk fagskolesektor.

Barnehagen taper for skolen — mange flykter, få søker

Rekruttering av lærere til barnehage og grunnskole er nært forbundet. En ny rapport og nye tall fra Samordna opptak viser hvor nært.

Også teknisk/­administrativt ansatte bør kunne være veiledere

Det skarpe skillet mellom vitenskapelig og teknisk/administrativt ansatte i universitetsmiljøene representerer et foreldet syn.

Når debatten om vitenskap blir personlig – og hvem som egentlig taler for forskningen

Sigrid Bratlie har en rolle som er politisk, ikke vitenskapelig. Det er ikke det samme som å være en forsker som blir sensurert for sine funn.

Antimuslimske budskap er ikke legitim institusjons­kritikk

Debatten om MF vitenskapelig høyskole og Zeshan Ullah Qureshi inngår i en velkjent islamofob diskurs og gjenspeiler konspirasjonsforestillingen om muslimsk ‘overtakelse’.

Svak kildekritikk i Khrono

Khrono burde undersøkt hos flere relevante kilder – blant annet foredragsholder eller arrangør – som kunne gjort framstillingen av foredraget med Kristian Andersen mer balansert.

Opprop: Kritisk front mot KI i offentlig sektor

Opprop: Vi trenger en kritisk og faglig debatt om KI som også løfter frem de samfunnsmessige, psykologiske, miljømessige og sikkerhetsmessige kostnadene av å ta i bruk teknologien, skriver 313 akademikere.

Offentligheten trenger flere militære perspektiver

Vi blir ikke bedre opplyst av at den som kombinerer operativ erfaring, profesjonsinnsikt og akademisk metode forsvinner. Tvert imot.

Kunnskap utvikles også i praksis

Hvordan skal fagskolene utdanne fagfolk for et arbeidsliv i rask omstilling hvis de må vente på forskning fra akademia?

Studenter på deltid i et fulltidsstudium

Hvordan påvirkes det faglige nivået når studenter de facto ikke studerer fulltid, men likevel fullfører 60 studiepoeng i året?

Kunnskap svekkes ikke av mangfold, Selbekk

MF er ikke en menighet, det er en vitenskapelig institusjon, skriver tidligere student etter utspillet fra Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

Jeg er forsker, ikke imam

Jeg har vært usikker på om jeg skulle svare på kritikken fra Vebjørn Selbekk eller ikke. Men gitt hvor mye debatt dette har ført til, og misforståelsene det har skapt, har jeg kommet fram til at jeg er nødt til å si noe om meg selv, min bakgrunn og min forskning.

Studiebarometeret: Bak hvert tall står en student

Når Studiebarometeret legges frem, brukes det ofte som et fasitsvar på tilstanden i høyere utdanning. Men hva skjer når vi som faktisk studerer, får forklare hva tallene betyr i praksis?

Misforhold mellom ambisjoner og rammer

Et tydelig paradoks: Samtidig som helsemyndighetene etterspør mer spesialisert sykepleiekompetanse, står utdanningsinstitusjonene i praksis uten rammevilkårene som kreves for å levere.

Universitetsbibliotekene er en del av vår samfunnsberedskap

Universitetsbibliotek er ikke lovfestet. Det kan sette dem i en sårbar posisjon dersom økonomien presses eller nye politiske vinder får tak i Norge.

Nordisk samarbeid om kvanteteknologi er høyt prioritert

Kvanteteknologi påvirker industriell konkurransekraft, nasjonal sikkerhet og langsiktig samfunnsberedskap, skriver Sigrun Aasland.

Når vi bruker penger på sensur, mister studentene noe annet

Eksamen og sensur er en viktig og nødvendig kvalitetssikring av undervisningen — men det er likevel en kvalitet som er underordnet primæroppgaven ved undervisningen, mener Olsen og Ødegård.

Den paradoksale anskaffelseslogikken i forsknings­politikken

Et regelverk som er laget for markeder, er ikke nødvendigvis det beste verktøyet for å organisere kunnskap.

Den digitale gaukungen i lærarutdannings­reiret

Det har aldri vore kasta meir pengar ut av vindauga i utdanningssektoren enn i kjølvatnet av digitaliseringsstrategiar. Forslaget til ny rammeplan for lærarutdanningane fortset i same sporet.

BOTT-rektorene har rett. Forlagsavtalene må vekk.

Tiden er overmoden for nye publiseringsmodeller.

KI i utdanning: spørsmålene vi må ta på alvor

Kritisk digital infrastruktur i utdanningssektoren kan ikke bygges opp rundt en ensidig avhengighet av utenlandske, kommersielle aktører. Svar til Jan Frode Haugseth.

Hvorfor konkurrerer universiteter og forsknings­institutter?

At universiteter og forskningsinstitutter av og til konkurrerer om forskningsmidler er sunt — det gjør at forskningsinstituttene må skjerpe sitt akademiske innhold og at universitetene må skjerpe sin relevans.

Hjelp oss å kvalifisere flere unge til ingeniør­utdanning­

Alternative opptaksveier til ingeniørstudier er et viktig og målrettet redskap for å øke rekrutteringen til realfag og teknologi, men de økonomiske rammevilkårene må styrkes.

UiO trenger en ny politikk for «fast midlertidige» forskere

Vi ønsker oss et universitet som tar sitt arbeidsgiveransvar på alvor og sørger for jobbsikkerhet også for forskere med ekstern finansiering.

Fagskoler i glatt utforbakke

Kommentar til Kari-Anne Jønnes, Hege Bae Nyholt og Kristoffer Myklebust Egset om å forankre den nye yrkesfaglige søylen i det europeiske området for høyere utdanning.

Mer KI, mer universitet

Kunstig intelligens tvinger ikke universitetet til å bli noe nytt, men til å forstå tydeligere hva det allerede er.

Innstegsstillinger: Tydelig karrierevei eller falsk trygghet?

I den nye forskriften til UH-loven utvides bruken av innstegsstillinger fra postdoktorer til førsteamanuensis. Dette kan sende forskere ut i midlertidighet helt frem til professornivå.

Symbolpolitikk om kvante­satsing fra nordiske statsministre

Jeg håper at statsminister Jonas Gahr Støre eller forskningsminister Sigrun Aasland kan fortelle hva den norske regjeringen tenker å gjøre for å følge opp statsministererklæringen fra mai 2025 om kvantesamarbeid i Norden.

Nøkler til bedre undervisning

Oppgitte studenter. Misfornøyde forelesere. Hva skal til for at universitetsundervisningen faktisk fungerer — for begge parter?

Det er tid for KI-dugnad

Det er alvor nå. Akademisk publisering trenger akutt førstehjelp.

KI-milliarden kan gi Norge kompetanse. Men hvem eier stillaset?

Når vi innfører nye teknologier raskt og bredt, risikerer vi at verdivalgene ikke tas — de bare skjer, innbakt i hvilken teknologi vi velger og hvordan vi bruker den.

Bedre for deg, bedre for kunnskaps­samfunnet

Forskerforbundets lønnspolitikk og tariffavtale verdsetter kompetanse, både for den enkelte og for samfunnet, skriver 15 tillitsvalgte i Forskerforbundet i et svar til NTL.

Stø kurs inn i fremtiden

Flertallet ønsker en fortsatt modernisering av tariffsystemet i staten, ikke en tilbakevending til fortidens sentraliserte løsninger, skriver to tillitsvalgte i Akademikerne som svar til NTL.

Kunnskapsløshet om doktorgrader

Når departementet og politikerne sier at de er opptatt av dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen, er de reelt sett i gang med å se på mulighetene for å redusere omfanget av universitetenes forskningsaktivitet.

Sykestipendet handler om å slette gjeld — ikke gi mer støtte

Lånekassens sykestipend innebærer at lån og stipend blir gjort om til stipend for perioden du er syk. Ordningen er ikke en ekstra utbetaling, men skal hindre at sykdom fører til mer studiegjeld.

Tosensorordning: Rett diagnose, feil medisin

I stedet for mer rettferdige vurderinger ved hjelp av to sensorer, fortsetter man med enesensur, og emnesammensetningen er blitt ytterligere fragmentert.

Karakterer er døde. KI drepte dem

Når en student kan bruke ChatGPT til å bestå enhver hjemmeeksamen på 20 minutter, hva er da egentlig en karakter verdt?

Er det ingen hjemme i rektoratet på NTNU?

En av pliktene for en leder er å si nei. Vi må si nei til ønsker som går utover den jobben vi er satt til å gjøre, skriver Johan Berg Pettersen om NTNU-direktørens nye styreverv.

Helsevesenet sløser med kompetanse

Et helsevesen som roper etter kvalifisert arbeidskraft, har ikke råd til å la kompetanse gå til spille

Å prioritere er å ta verdivalg

Kan strategiske prioriteringer ved Universitetet i Sørøst-Norge begrense akademisk frihet og samfunnsrelevant kunnskapsutvikling?

Studentleder ved UiO: Dekanene må være sin rolle bevisst

I en så prinsipielt viktig debatt burde man kunne forvente en mer nyansert fremstilling fra universitetets dekaner.

Partssamarbeidet når fler­campus­modellen er under press

Dette er de tillitsvalgte i VINST-alliansens krav for framtida.

169 UiO-ansatte: Vi ønsker et universitetsstyre som ivaretar vårt forsknings­etiske og folkerettslige ansvar

At til sammen tolv toppledere ved UiO ikke forholder seg til at det her foreligger reelle forskningsetiske og folkerettslige dilemmaer, er svært bekymringsfullt.

UiOs ledere tar ikke forskningsetikk på alvor

Det er bekymringsfullt når sentrale representanter for ledelsen ved Universitetet i Oslo fremviser svak forståelse for retningslinjene de selv skal forvalte.

Akademisk boikott: Universitetet må ta ansvar

Universitetet i Oslo kan ikke gjemme seg bak en absolutt forståelse av akademisk frihet.

Ja til akademisk boikott

Kjære dekaner ved UiO: Hvordan dere har gått glipp av debatten rundt akademisk boikott de siste tre årene, forundrer meg. Et enkelt Google-søk kunne reddet dere fra denne pinligheten.

UiO-styret har en plikt. Styremedlem svarer dekanene om akademisk boikott

Som styremedlem ved UiO mener jeg: Ved reell risiko for medvirkning til folkerettsbrudd har styret plikt til å vurdere ulike tiltak, slik som akademisk boikott.

Nå trenger Norge nitten forsknings­ministre

I dag møtes regjeringen til budsjettkonferanse. I år er det større grunn enn på lenge til å prioritere investeringer i kunnskap.

Likestillings­kampen virker. Men vi er ikke i mål

Likestilling handler ikke bare om at kvinner skal inn der menn tradisjonelt har dominert. Det handler også om å utfordre mønstre som gjør enkelte arbeidsområder systematisk kjønnsdelte — og ulikt verdsatt.

Når vi sparer penger på sensur, betaler studentene prisen

Å kutte fra to til én sensor per oppgave virker som et enkelt sparetiltak for universitetene, men det har en høy kostnad for kvaliteten på vurderingen.

Skikket én gang — skikket for alltid?

Antallet tvilsmeldinger om studenters skikkethet i høyere utdanninger fortsetter å øke. Likevel er det grunn til å spørre om vi fortsatt vurderer for snevert, særlig når master- og videreutdanninger for lærere i stor grad faller utenfor skikkethetsordningen.

Når universiteter oppleves som utrygge, påvirker det kunnskaps­utviklingen

Hvem som får studere, hvem som får forske, og hvilken kunnskap som får plass i akademia, har aldri bare vært et spørsmål om fag.

Understrømmene som endret norsk akademia

Når universitetet reduseres fra et verksted for sannhetssøken, samfunnsdebatt og meningsdannelse til en fabrikk for måloppnåelse og individuell karriereoptimalisering.

Nei til akademisk boikott

Akademisk boikott er et dypt problematisk virkemiddel på grunn av prinsippet om akademisk frihet. Det er bekymringsfullt at universitetsstyret ved UiO ikke står samlet i forsvaret av våre ansattes akademiske frihet.

Ingen skam å snu før lønnsoppgjøret

NTL ønsker å sikre alle medlemmene lønnsvekst, og for å oppnå dette arbeider vi for å få store sentrale tillegg. Det er det to grunner til.

En universitetsdrøm krever realistiske rammer

Skal Kristianias universitetsmål være troverdig, må det baseres på reelle investeringer i de ansattes forskningstid. Ikke på en forventning om at de ansatte skal dekke inn ressursgapet gjennom merarbeid.

Når studenter blir straffet for å være syke

Som alvorlig syk student mistet jeg støtte, trygghet og studieprogresjon samtidig. Systemet som skulle beskytte meg, gjorde krisen dypere.

Instituttene ut av skyggen: Tre råd til regjeringen

Viktig forskning skjer ikke bare ved universitetene, den skjer også i instituttene — hver eneste dag. I regjeringens gjennomgang av institutt­sektoren er det viktig å anerkjenne forskningsinstituttenes viktige rolle i omstillingen av Norge.

Arbeidsdelingen mellom høyere utdanning og fagskolene bør ivaretas

Vi bør vi utvikle utdanningstypene i tråd med samfunnets behov for ulik type kompetanse, ikke forsøke å gjøre dem mest mulig like.

Berg boka mens det ennå er mulig

Fag som krever dybdelesing står i fare for å bli ødelagt av manglende leseevne, produksjonslogikkens hastverk, digitale maskiner og en ideologi som styrer mot bokløs fremtid, advarer førsteamanuensis Håkon Fyhn.

To kulturer blant administratorene

I løpet av min karriere har jeg sett flere varianter av administrativt byråkrati, og de kan deles i to hovedtyper.

Samme forskningssystem — men hvor er viljen til kompromiss?

Det er ikke mangel på ambisjon som preger norsk forskningspolitikk. Det er mangel på fremtidsrettet kompromiss.

Historielause namn på NTNU-bygg

Når både bygg og busstopp har namn som nærast verkar KI-genererte, skaper det eit inntrykk av at vi har lite å vera stolte av – ja, lite å fortelja om, skriv professor.

Grunnforskninga kan få enorme ringvirkninger, og ikke bare for sjeldenfeltet

Det vil være en genistrek for det norske samfunnet å investere i grunnforskning. Vi som jobber med dette må bli flinkere til å forklare hvorfor.

Ørjasæter kaller det paranoia — jeg kaller det et forsvar for det humanistiske fagfelt

Nei, selv er jeg verken såret eller krenket. Men NMBU-reklamen fremmer en unødvendig retorikk som forsterker negative holdninger til humanistiske utdanninger.

Nå må vi slippe innovasjons­kraften i fagskolene løs

Smidigheten til fagskolene er en styrke for Norge i en periode med høy omstillingstakt. Men den forutsetter rammevilkår som støtter, ikke hemmer, utviklingen.

Forskningsrådets nye krav kan bidra til å undergrave demokratiske og kritiske stemmer

Når Norge søker å være en trygg havn for internasjonal forskning, må vi også sikre at våre egne prosedyrer ikke bidrar til mer usikkerhet for de vi ønsker å samarbeide med.

Administrator? En forutsetning. Svar til Michael Seltzer

I mitt arbeid er ikke administrasjonen et hinder. Den er grunnen til at forskningen min i det hele tatt lar seg gjennomføre.

Kva gjer norsk akademia for Palestina?

I Gaza er det ingen institusjonar igjen. Likevel held fagmiljøa delar av verksemda i live. Vi vil rette innsatsen mot dei områda der behova er størst.

Fagessayet: Ei KI-sikker eksamens­form?

Essayet tvingar studentane til å ta både handverket og kreativiteten tilbake, meiner Bodil Moss ved Høgskulen på Vestlandet.