Emne: meninger

Hvem karrer til seg mest i Innlandet?

Målingar frå Språkrådet hjelper oss lite i arbeidet med å fremje nynorsk på UiA

Rapport med vesentlige feilslutninger

Skal vi tette kompetanse­gapet, må vi satse på folkene

Partene må bli hørt om ny finansiering av universitets­bygg

Har ledelsen ved UiT sovet i timen?

Stipendiatenes psykiske helse krever at vi snakker om veiledning

Skal sykepleiere utdannes på dugnad?

Skal lærer­utdanninga drive med videregående opplæring?

Skolen bør ikke gå glipp av motiverte mennesker som ønsker å gjøre en forskjell

Nye vurderings­former når ChatGPT flytter inn

Mine 370 studentar har fått bruke KI til akademisk skriving. Skrivepedagogisk er det ikkje ei drøymereise

Det er spanande å jobbe med bruk av språkmodellar til skriveundervisning, men etter å ha brukt ChatGPT i tre år vil eg framleis påstå at det er litt kaotisk.

Hva skal Innlandet med et universitet som legger ned sin egen regionalkraft?

Å legge ned Østlandsforskning er ikke en uunngåelig nødvendighet. Det er et valg. Et valg som ikke harmonerer særlig godt med egne strategiske ambisjoner for Innlandets lenge etterlengtede universitet.

Hvordan lykkes med digital omstilling?

Kompetanse er en forutsetning for å lykkes med digital omstilling og forme framtiden. Høyere utdanning kan bli viktigere enn noen gang i en verden der det kan virke som om en maskin har alle svarene.

Et heiarop til forskere

«Forsker danket ut Klæbo og ble Årets trønder». Overskrifta hos Khrono får meg til å trekke på smilebåndet. Ikke fordi jeg er så opptatt av å vinne over Johannes Klæbo, men fordi det er enormt oppmuntrende at en forsker får flest stemmer i folkets kåring.

Berg-Hansen og jeg

Det må bli slutt på at vi pålegges å bruke reisebyrå selv for helt enkle reiser. Når jeg reiser for egne driftsmidler i forbindelse med jobben, kan jeg heldigvis fortsatt bestille selv. Med Berg-Hansen blir det av og til litt mer komplisert.

Universitetene bør ikke være statens byggebank

Det siste Norge trenger nå, er vitenskapelige institusjoner som tvinges til å kutte i forsking og utdanning fordi vi blir påført en ny stor økonomisk risiko i bygge- og vedlikeholdsprosjekt.

Ikke bygg ned lektorutdanningene

Det som skulle være en forenkling av rammeplaner for lærer- og lektorutdanninger har blitt en forflatning hvor lektorutdanningenes særpreg og navn settes i spill.

Beredskap begynner med kunnskap

Den viktigste beredskapen kan ikke pakkes i bokser og lagres i boden. Den må sitte i hodene våre. Kunnskapsberedskap må bli like selvfølgelig som vann, ved og hermetikk.

Forsking i blinde

Kulturdepartementet forventar at museum skal ha forsking som si «kjerneverksemd». Dette er nesten umogleg når forskarar i museum ikkje har tilgang til forskingslitteratur.

Kunstig intelligens, vurdering og utdanningens formål

Nye tilnærminger til vurdering fordrer at rammer og regelverk legger til rette for nødvendig endringsarbeid og for nye praksiser.

Akademisk frihet i strategiens skygge

Akademisk frihet handler ikke bare om retten til å ytre seg. Den handler om hvem som i praksis har makt til å definere hva som teller som kunnskap.

Fremtidsrettet næringslivs­forskning: hva, hvor og når?

Bør man i større grad legge til rette for nyetableringer og fremvekst av forskningstunge selskaper?

Emerita bør fases ut

Hvorfor markere kjønn på pensjonerte professorer når yrkestitler basert på kjønn stort sett er et tilbakelagt kapittel?

Studentene står samlet: Nå må vi få et makstak på studenter per studentombud

Et studentombud skal være en ressurs tilgjengelig for alle studentene. For at dette skal være sant i praksis, trenger vi tydelige krav til bemanning, tilstedeværelse og kapasitet

Vær så snill, ikke spør meg om «når jeg leverer»

Er det én ting jeg har erfart i akademia er det at small talk i gangene ofte handler om progresjon og meritter. Jeg byr gjerne på helt andre samtaleemner — hvis du spør.

Norge må doble antallet plasser i Students at Risk-programmet

Vi har et unikt program i Norge med dokumentert effekt, og som gir beskyttelse, utdanning og framtidsmuligheter til unge mennesker i akutt fare. Å doble antall plasser fra 20 til 40 vil gjøre en konkret og umiddelbar forskjell for demokratiets førstelinjeforsvarere.

Må vi akseptere at noen dører må holdes lukket — for fellesskapets sikkerhet?

Hvem tjener på vår åpenhet, og hvem kan utnytte den? Nasjonal sikkerhetsmyndighet trekker frem fire fundamentale punkter.

Metodiske svakheter i fagskole­statistikken

Uten et helhetlig blikk risikerer man å trekke bastante konklusjoner om kvalitet og frafall på et ufullstendig grunnlag.

Hvordan universiteter lykkes (eller ikke)

Mitt universitet er (som universiteter flest) fullt av smarte, ressurssterke mennesker. Det er derfor fortvilende å se hvor mye energi vi bruker på å kjempe med hverandre om ressurser.

KI som sparringpartner i sensur

Da Malthe-Sørenssen-utvalget nylig publiserte sine anbefalinger, åpnet de for KI som vurderingsstøtte. Våre erfaringer sier noe om hva som skal til for at dette skal kunne lykkes.

Hvorfor utdannes det ikke flere lektorer i psykologi?

Psykologi er nå det mest populære programfaget på studieforberedende studieprogram. Hvorfor er det da ikke en eneste av landets lektorutdanninger som i dag tilbyr psykologi som undervisningsfag til sine studenter?

Selv når vi skal bruke KI, er menneskelig kunnskap uunnværlig

Fremtidens samfunn vil trenge mennesker som kan tenke uavhengig av KI, og slik bøye den etter sin vilje.

Karakterkrav må gjeninnføres

Å stille krav til norskkompetanse er ikke å stemple studenter med norsk som andrespråk som uegnede. Tvert imot er det å ta disse studentene på alvor.

Fagfellevurdering er viktig og meritterende arbeid

Arbeidsgivere og finansieringsinstitusjoner må ta sin del av ansvaret ved å gjøre fagfellevurdering til en synlig og verdsatt oppgave og støtte opp om tidsskriftenes redaksjonelle arbeid.

Akademia som utilstrekkelighets­maskin

I dagens akademia har mange følelsen av å være fullstendig utskiftbare.

Fra fragmentering til fart og retning i forskning og innovasjon

Slik kan vi skape et mer effektivt innovasjonssystem som styrker forsvar, sikkerhet og beredskap.

Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?

Israel trapper opp angrepene på det palestinske utdanningssystemet. Hva gjør vi?

Chatboter og læring

Det meste i diskusjonene om chatboter går ut på at det er de som er problemet, og man stiller ikke spørsmål ved utdanningssystemet og hvordan det læres der.

Oftere engelsk enn norsk på pensum

Knapt femti prosent av pensum på bachelornivå er på norsk. Andelen pensum på engelsk har steget siden tusenårsskiftet. Andre språk, også de andre skandinaviske, har nærmest forsvunnet. Norsk betyr bokmål: Kun fire prosent av pensum på norsk er på nynorsk.

Styrka beredskap krev også praktisk kompetanse

Når straumen går, treng vi ikkje ein professor i statsvitskap — vi treng fagfolk med kompetanse og utstyr til å fikse problemet.

Vi må tenke nytt om forsknings­søknader når KI blir en del av prosessen

De nasjonale forskningsfinansiørerne i Norden og NordForsk har en unik mulighet til å samarbeide om utprøving av nye metoder for evaluering av søknader i KI-tidsalderen.

Akademisk frihet: Ulike utfordringer viser behov for flere stemmer

USNs viserektorer svarer i debatten om akademisk frihet.

Ødelegger Trump et av verdens viktigste forsknings­samarbeid?

Nå skaper Trumps korstog mot klimaforskning usikkerhet rundt et av verdens viktigste og mest vellykkede internasjonale forskningssamarbeid: Argo-programmet. Det påvirker Norge direkte.

Akademisk frihet er ikke bare et prinsipp — det er et handlingsrom

Den avgjørende utfordringen i universitets- og høyskolesektoren i dag handler ikke først og fremst om formell frihet, men om reell autonomi. Svar til Ormstad og Hamberg.

Systemet styrer forskere som hjerneløse robotsoldater

Vi bruger milliarder på forskning, men har skabt et universitetssystem præget af frygt og tavshed, hvor det rationelle valg er ikke at være for original eller kritisk.

Fire spørsmål om akademisk frihet til norske universitetsledere

Globalt brenner det på dass, for å bruke et litt uakademisk uttrykk. Svar til Ormstad og Hamberg.

En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet

USNs viserektorer tror visst «de ansatte» , altså forskerne, er mørkredde barn som må gis et inntrykk av at deres irrasjonelle angst «tas på alvor».

Er det studentene eller universitetene som ikke strekker til?

Dagens debatt risikerer å forsterke en forestilling om at økningen i rapporterte diagnoser er et problem i seg selv, og at løsningen ligger i å sile, teste og vurdere på individnivå stadig tidligere og hardere.

Universitetsadministrasjon er ikke en støttefunksjon

Et universitet kan være fullstendig administrerbart, og likevel gradvis miste evnen til å styre seg selv. Forskjellen ligger i om administrasjonen behandles som en kostnad man kutter, eller som institusjonelt forvalterskap.

Hva menes når man sier at den akademiske friheten er truet?

Når institusjoner i økende grad prioriterer samfunnsoppdrag, praksisnær forskning og konkrete samfunnsutfordringer, dukker det også opp spørsmål fra ansatte: Går dette utover min akademiske frihet? Dette spørsmålet fortjener å bli tatt på alvor.

Norge trenger både banebrytende grunnforskning og næringslivs­forskning

Flere private aktører kan bidra til å løfte den norske innsatsen, inkludert grunnforskningen, skriver seks forskningsorganisasjoner i et svar til Jan Terje Andersen.

Frafallsstatistikk som villedende veiledning

Bak frafallstallene skjuler det seg et ubehagelig faktum: Vi vet ikke hva vi måler. Vi må etablere en felles definisjon som skiller mellom ulike typer frafall: permanent og midlertidig, frivillig og ufrivillig.

Å gi opp hjemmeeksamen fordi problemet er krevende, er ikke et svar. Det er en kapitulasjon.

Hva skjer med høyere utdanning i Norge hvis hjemmeeksamen forsvinner? For mange studenter er svaret enkelt. Da forsvinner også muligheten til å studere.

Når deling av tidligere forskning blir et krav — men infra­strukturen mangler

Før det utvikler seg enda et lag med press og rapporteringskrav for forskere og forskningsinstitusjoner, bør vi kanskje grave dypere i hvorfor en stor del av forskningen ikke deles i dag.

Malthe-Sørensen-utvalget slår inn åpne dører. Likevel tar de ikke i hardt nok.

Vil KI undergrave høyere utdanning? Et innovasjons­faglig perspektiv

Å lære å lære med KI er viktigere enn å skrive uten KI

Debatten om kunstig intelligens i høyere utdanning har i for stor grad handlet om fusk, forbud, kontroll og hvem som egentlig har skrevet teksten. Det er på tide å våkne!

Velkomstuken som viktig integrerings­tiltak

Hvem som får bli fadder kan ikke bare være et entydig studentanliggende, når ordningen i seg selv har et viktig integreringspotensial.

For meg er forskning en livsstil

For meg er forskning livsstil, det vil si at jeg ofte benytter fritiden til å forske og at jeg ikke ønsker sjefer som forteller meg at jeg skal logge av og jobbe mindre i julen.

Forslaget om et forskningsfond for næringslivet er interessant. Men det er noe som skurrer.

Banebrytende grunnforskning åpner dører for samarbeid og selskapsetableringer.

Fem råd til sektoren ved ansettelser og opprykk

Under én av fem har hørt om matrisen for vurdering av faglige resultater, kompetanse og erfaring, NOR-CAM. Dette burde få varsellamper til å blinke.

Hva signaliserer det at «spesialpedagog» ikke er en beskyttet yrkestittel?

Spesialpedagoger er verdifulle i klasserommet, i én-til-én-undervisning og i skolens systemarbeid. Nettopp derfor bør stillingstittelen forutsette mer enn ett enkeltemne.

Fellesskapsdimensjonen i lærerutdanninga er kanskje viktigere enn noen gang tidligere

I en tid der lærerutdanninga opplever sviktende rekrutteringsgrunnlag, kan det være grunn til å reflektere over hva lærerutdanninga faktisk kan tilby samfunnet.

Totalberedskap krever kunnskap

Når vi diskuterer hvordan Norge skal ruste seg, må vi ikke bare spørre hvor mange milliarder som skal gå til forsvar, men også hvordan vi beskytter det som gjør oss i stand til å forstå verden vi skal forsvare.

Digital apokalypse no!

Vi står mest truleg framføre ei like drastisk endring av kunnskapen som innføringa av trykkekunsten på slutten av 1400- talet medførte. Og etter mi meining er det slik at vi står midt oppi ein slags undergang eller apokalypse for den vitskapelege sanninga.

Fagfellevurderingskrisen er krise for yngre forskere

Fagfellevurdering — som er en essensiell del av akademia — kan ikke lenger behandles som en ekstraoppgave.

Slutter vi å skrive, slutter vi å lære

Ja, KI er her, men vi må ikke la teknologien komme i veien for selve kjernen i akademisk læring: evnen til å skrive, tenke og forstå selv.

Jobbe smart, tenke dypt

Det er på tide at noen midlertidig ansatte tar seg tid til å bli med i debatten om langsomhet i akademia.

Er studentar med norsk som andre­språk uskikka til å bli sjukepleiarar?

At mange ungdomar med innvandrarbakgrunn ønskjer å bli sjukepleiarar, er godt nytt for oss som skal bli gamle i Noreg.

NTNU trenger ingen avtale med våpenprodusenter

NTNU trenger ingen avtale med våpenproduserende konsern for å være et ledende teknologisk universitet.

Mer forsknings­midler fra stiftelser og fond? Slik kan det gjøres.­

Norge trenger et forsknings- og innovasjonsløft. Her er tre tiltak som kan hjelpe.

Det er på høy tid med en profesjonsutdanning i spesialpedagogikk

«Alle skal med», sier vi. Men i den norske skolen blir barn som trenger ekstra hjelp stående alene. Det er på høy tid å handle: stille tydelige krav til lærernes spesialpedagogiske kompetanse og få på plass en profesjonsutdanning i spesialpedagogikk med felles forskrift og retningslinjer.

Kompetanse, lokal lønns­dannelse og handlefrihet trengs for å skape fremtiden

Der NTL fremhever sentral lønnsdannelse som en garantist for rettferdighet og solidaritet, mener Tekna at fremtiden krever mer handlefrihet lokalt.

NTLs halvsannheter gagner ingen

LO ønsker å ta tilbake plassen som størst i staten. Da bør de først og fremst informere om hva de selv står for — ikke presentere halvsannheter og direkte misvisende påstander om andre.

Bør kriteriene for merittert underviser vurderes i lys av stillingskategori?

Ulike vurderingsgrunnlag for ulike stillingskategorier kan føre til utilsiktede konsekvenser. En slik praksis kan i verste fall risikere å skape et A-lag og et B-lag blant meritterte.

Hvem får definere hva som er legitim kunnskap?

I møte med autoritære praksiser må akademia stå fast ved at kunnskapens rolle ikke er å berolige makten, men å utfordre den.

Hvordan vinne tillit til vitenskapen?

I debatten om uenigheten mellom Jon Helgheim og Elisabeth Myhre Lie stiller Forskerforbundets Steinar Sæther et viktig spørsmål på spissen: Hvordan kan vi stole på vitenskapsformidlingen? Jeg har fire kommentarer.

Tilrettelegging og skikkethets­vurdering - må det være enten eller?

Når tilrettelegging og skikkethetsvurdering settes opp som om de står i konflikt, blir frontene raskt steile — enten er man opptatt av studentens rettigheter eller av samfunnets behov for trygge profesjonsutøvere. Men må det være enten eller?

Fra kontroll til utforskning

Malthe-Sørensen-utvalget beskriver interessante hypoteser og gode refleksjoner. Men høyere utdanning må våge å fokusere på mer enn kontroll, skriver Rikke Gürgens Gjærum og Julia Holte Sempler.

Mye utvikling, men lite kommersiali­sering

Noen tanker om Norges forskningsråds tildeling til åtte nye SFI-sentre.

Er det mulig å være en «langsom ph.d.-stipendiat»?

Hvor realistisk er ideen om å være en «langsom professor» for noen i akademia uten tryggheten av en fast stilling?

Muntlig eksamen: KI og quick fix

Mange fagmiljøer innfører nå muntlige eksamener for å møte KI-juks. Muntlig eksamen kan gi verdifull innsikt i studenters forståelse. Men den passer ikke i alle fag eller for alle studenter. Vi trenger kloke, kontekstuelle valg.

Hva betyr det at noe er «godt» lest?

Det er denne mangelen på differensiering som er problemet, skriver Arve Hjelseth i debatten om liks og forskningsformidling.

Akademisk frihet er vår tids viktigste styreproblem. Svar til Mohn

Derfor er utvidet myndighet til universitetssamfunnet problemstillingen som bør gi form til debatten om styringssystemer i norsk akademia.

Studentleder: Ikke legg ned Akademisk dugnad

Det vil svekke oss som institusjon. Det er alvorlig å avvikle tiltak som skaper varige endringer i menneskers liv.

Oppklaring om styre og rektor

Hatlebakk sine resonnement er ikkje eigna til å rokke ved min hovudkonklusjon: Nytt styre bør tilsette ny rektor.

Nasjonale eksamener i sykepleie sikrer pasientene

Det virker som regjeringen ikke forstår behovet for flere nasjonale eksamener i sykepleierutdanningen.

Eg vil vere ein langsam ambulansesjåfør

Eg skulle ønske at norske akademikarar av og til tenkjer på korleis vi ser ut frå utsida.

Når ble forståelse og tillit til forskning en synd i akademia?

Stråmenn brenner og varmer godt i møte med kjølig forenkling av forskning.

La oss tenke større enn Mohn. Rektor kan være langt mer enn en administrator

Styringsstrukturene i akademia må avspeile vår tids utfordringer — og styrke det faglige selvstyret

Troverdigheten i UNESCO svekkes når vi kutter en nøkkel­aktør for global utdanning

Norge har fått en lederrolle i UNESCOs arbeid for FNs bærekraftsmål 4 — utdanning for alle. Samtidig fjernes støtten til ICDE, den eneste UNESCO-partneren med sekretariat i Norge. Resultatet? En politikk som undergraver egne ambisjoner.

Akademisk aktivisme svekker forskningen og forskningens legitimitet

Akademisk aktivisme under en innbilning om at the science is settled — og at neste oppgave for forskeren er politisk forkynnelse — svekker forskningen og forskningens legitimitet.

Bedre vilkår for tannlege­utdanningen krever forståelse av sektoransvar

«Unødvendige skyts og nye misforståelser». Berggreen og Hadler-Olsen svarer Kvalheim, Bårdsen, Rønold og Virtej i debatten om fremtidens tannhelse og tannlegeutdanning.

Floridas boikott avslører en dypere krise i internasjonal høyere utdanning

Floridas beslutning om å boikotte norske universiteter på grunn av deres holdning til Palestina bør ikke skremme norsk akademia. Den bør gjøre oss modigere.

Florida’s boycott of Norwegian universities reveals a deeper crisis in international higher education

Florida’s decision to boycott Norwegian universities over their positions on Palestine should not intimidate Norwegian academia. It should embolden us.

To nyanser i Helgheim-debatten

Å kritisere forskning er ikke et angrep på akademisk frihet. Men ikke be forskerens arbeidsgiver om «å rydde opp».

Fremtidens tannhelsetjenester og tannlege­utdanning nok en gang

Det er vanskelig å se hvorfor Berggreen og Hadler-Olsen mener at deres innlegg var berettiget — eller hva hensikten med det skulle være — i en tid der tannhelsetjenesten står foran et paradigmeskifte.

Det amerikanske ekkoet i Helgheim-debatten

Skal vi unngå utviklingen vi nå ser i USA, må akademia bygge en kultur for presis og redelig formidling, ikke stemple enhver politisk innvending som et angrep på akademisk frihet.

150 år med ingeniørutdanning er historia om menneska som bygger Noreg

«Teknikken» i Bergen feirar 150 år. Lange linjer frå Bergen tekniske skole til det kommande Universitetet på Vestlandet viser seg. Men korleis har utviklinga verka inn på samfunnsoppdraget?

Gear up, let’s go! Hvorfor jeg ikke vil bli en «langsom professor»

Akademisk praksis i Norge fremstilles som en endeløs slitasje, en konstant kamp mot ytre press og gledesløst, fremmedgjørende arbeid. Det er ikke slik jeg opplever å jobbe ved et norsk universitet.

Faglige innlegg forsvinner i en fragmentert debatt

Jon Helgheim har fått saklige svar på sine påstander, men den fragmenterte debatten gjør det vanskelig å få dem med seg. Her har også de riksdekkende mediene et ansvar for å vurdere hva som er i offentlighetens interesse og for å sikre en opplyst debatt.

Kritikken bommer. Vår analyse av tannhelsetjenesten står støtt

Debatten om tannhelse er viktig for både pasienter og profesjon. Vår kronikk har blitt kritisert på feilaktig grunnlag, og vi vil her presentere fakta som gir et mer korrekt bilde av utfordringene og veien videre.

At forskning er en nyttig ting kan ingen komme fra

Regjeringen har varslet en instituttgjennomgang. Det er både viktig og nødvendig, skriver Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Her er deres forventninger til regjeringens gjennomgang.

Universitetene skal ikke bli beredskaps­motorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen

Universiteter og høgskoler må kunne bidra til samfunnets beredskap uten å gi fra seg forskningens frihet.

Norge kan hente mer samfunns­verdi ut av Horisont Europa

Vi mangler et tydelig mottakerapparat og virkemidler som fanger opp ny kunnskap fra EU-prosjektene norske forskningsmiljøer deltar i for å omsette dem til politikk, forvaltningsutvikling og næringsutvikling. Det kan koste oss dyrt.

Lever meritterings­ordningen opp til prinsippene?

Konstruktive innspill til Universitetet i Oslo i det videre arbeidet med å fremme utdanningens status ved universitetet.

Tre er én for lite i det norske partssamarbeidet

Skal Norge lykkes med omstilling til en kunnskapsøkonomi, må forskning og innovasjon inn i kjernen av den norske modellen.

Vi utdanner sykepleiere, men vi brenner dem ut før de er ferdige

Når studenter møter utslitte på vakt og skal ta vare på pasienter og dele ut medisiner, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er forsvarlig — både for læring, arbeidshelse og pasientsikkerhet.

Overfølsomme ferske forskere?

Det er ikke første gang, og blir sikkert heller ikke siste, at etablerte akademikere roper varsko om de unges manglende robusthet og forståelse for den rette akademiske uenighets-ånd.

Vi må unngå ansvarsvakuum i internasjonalt forsknings­samarbeid

Hvor går grensene for forskningsetiske vurderinger? Og, hvilket ansvar har institusjonene for å sikre etisk forsvarlig samarbeid?

Det er lite trakassering i akademia

At tallene for trakassering i akademia er lave har ingen av oss turt å si.

Norge trenger en ny realfags­strategi som inkluderer alle realfagene

Vi må få flere elever i videregående til å velge realfag. Da har vi behov for lærere som kan undervise disse elevene.

UiO må slutte med strutsepolitikk

Morgendagens styremøte ved Universitetet i Oslo skal diskutere de mulige rettslige konsekvensene av juridisk samarbeid med institusjoner som medvirker til folkemord. At saken først kommer nå, er oppsiktsvekkende.

Fremtidens tannhelsetjenester og tannlegeutdanning. Et svar

Gode utdanningsbetingelser er en nøkkel for å sikre at vi får uteksaminert tannleger og tannpleiere av god kvalitet i Norge. Men innlegget fra ansatte ved de tre odontologiske læresteder inneholder en rekke misvisende påstander og feil.

Fremtidens studentvelferd må være fleksibel

Det er på tide å tenke nytt om hvordan samskipnadenes velferdstjenester utformes og synliggjøres, slik at alle studenter får et relevant tilbud — uansett hvor og hvordan de studerer.

Det er på tide med en seriøs nytenkning rundt høyere utdanning

Hvis vi ikke fornyer undervisningsformene våre, risikerer vi at kvaliteten på utdanningen svekkes. Ikke fordi studentene har endret seg, men fordi vi fortsetter å undervise som om verden ikke har gjort det.

Er de unge overfølsomme for profesjonell uenighet?

Vi må tørre å si det høyt: Generasjonen som nå fyller akademia, har vokst opp i en kultur der emosjonell komfort har blitt en norm, og der ubehag ikke bare er noe man skal håndtere, men noe man skal rapportere.