Meld deg på vårt nyhetsbrev
Postboks 4, St.Olavsplass, 0130 Oslo
Tel. +47 913 22 012 / +47 402 10 008
E-post: [email protected]
Kunnskapsavisen Khrono er finansiert av 10 universiteter og høgskoler, OsloMet og
Universitetet i Bergen er de to største. Avisen er redigert etter
Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.
Les mer om avisens retningslinjer og redaksjon.
Alt innhold ©Khrono.
Design: Nordström Design.
Avisløsning Labarador CMS
Studiestart. I ei tid med store samfunnsendringar, utfordringar knytt til berekraftig samfunnsutvikling og polariserte og oppheita samfunnsdebattar, er tverrfaglege perspektiv, danningsmandatet og verdifundamentet i høgare utdanning viktigare enn nokosinne.
Studiestart. I dagens samfunn er man aldri utlært. Det du bør ha som mål med studiene er derfor ikke bare å tilegne deg en solid kompetanse innenfor det fagområdet du har valgt, men også gode læringsstrategier som du kan dra nytte av gjennom hele livet.
Karakterkrav. Professor Torberg Falch kan ha rett i at antallet søkere og utdanningsplasser har økt i lærerutdanningen generelt, men dette gjelder ikke utdanningen for trinn 1-7. De jentene som har 4 i matte, er ikke så ofte interessert i små barn, skriver Karl Øyvind Jordell.
Eliteprogram. Det er alle ein må satse på, ikkje opprette elitestudiar for elitestudentar som skal ut i elitejobbar. Det einaste ein oppnår med det, er nettopp det; å skape ein elite, skriv NTNU-student Gjermund Kvernmo Langset.
Valg. Man må se på helhet, samarbeidspartnere, realpolitikk, og hvordan disse momentene påvirker studenters hverdag. Å lage seks punkter fordi de sier litt om studentlivet, trille terning og si at slik er realiteten, blir for simpelt, skriver Axel Klanderud.
Åpen tilgang. Vi er i en situasjon der det ikke er så lett å si hvem som er nyttige idioter for hvem, men det er vanskelig å gjøre kloke vurderinger hvis man ikke også ser de økonomiske interessene og insentivene i Open Access-markedet, skriver professor Torbjørn Skardhamar.
FN-toppmøte. Den brede samfunnsbærende rollen til høyere utdanning gjenspeiles ikke klart nok i den internasjonale utviklingsagendaen, skriver Åse Gornitzka og Sidsel Roalkvam, samme uke som FN-toppmøte diskuterer bærekraftmålene og status i New York.
Plan S. Jeg synes ærlig talt det er trist at Forskerforbundet allierer seg med de kommersielle kreftene som kjemper med nebb og klør mot den nødvendige reformen av publiseringsbransjen som Plan S representerer, skriver professor Alex Hansen.
Meninger. Klima. Kunnskapsinstitusjoner skal være foregangsaktører i samfunnet vårt når det gjelder kunnskap, informasjon og vitenskap. Det medfører et ansvar i praksis som i dag ikke blir opprettholdt, skriver leder for Grønn liste på Universitetet i Oslo, Axel Klanderud.
Legger ned. Noen har sagt at Høyskolen Kristiania sin avdeling i Trondheim har vært en av verdens best bevarte hemmeligheter. Da er det kanskje heller ikke så rart at uteksamineringen av skolens aller siste kull med studenter skjedde uten noen form for offentlig oppmerksomhet.
Nord universitet. At universitetsstyrene er tildelt ansvaret for «organiseringen» av egne institusjoner betyr ikke at Stortinget har gitt dem et fritt mandat til å rasere viktige studiesteder rundt om i Norge. Ingen universitets- og høyskolestyrer bør forvalte en slik makt, skriver professor Sigurd Allern.
Nord universitet. Nå vet vi at universitetets ansvar for lokalsamfunnet overgår kravet til kvalitet i utdanning og forskning. Hele Nord-saken har vært en orgie i politikerinnblanding, skriver prodekan ved helsefakultetet på Nord universitet, Ottar Bjerkeset.
Nord. Jeg stemte mot fusjonen fordi jeg ikke trodde at man ønsket oss godt på Nesna – og at fusjonsplattformen var for god for å være sann. Og jeg fikk dessverre rett på alle punkter, skriver tidligere student og styremedlem ved Høgskolen i Nesna, Kristian Sivertsen.
Nord. Studiestedsrapporten er av så dårlig kvalitet og inneholder så mange faktafeil, feiltolkninger og til og med direkte usannheter, at rapporten ikke kan brukes som noe som helst grunnlag til å vedta en endring i studiestedsstrukturen, skriver Ilkka Maapalo.
Kommentar. Det kan være ubehagelig å bli kikket i kortene av journalister. Men hvem har fått det verre av at håndteringen av konflikten rundt arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier på NTNU har blitt offentlig kjent, spør redaktør i Universitetsavisa, Tore Oksholen og redaktør i Khrono, Tove Lie.
Selvstyre. Den mest betenkelige situasjonen som universitetene og høyskolene kan havne i er en avhengighet både av politikerne og markedet, skriver professor på Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, i anledning debatten rundt Nord universitet og selvstyre.
Selvstyre. Den pågående debatten om forslag ved Nord universitet om å legge ned studiesteder, stiller tydelig spørsmål om hvorvidt universitet- og høyskolesektorens autonomi respekteres, skriver Svein Stølen, rektor på Universitetet i Oslo.
Språk. Ingá Máijá Sara fikk råd fra helsestasjonen om å snakke norsk heller enn samisk med toåringen sin, fordi barnet gjorde det dårlig i en språktest. Et samlet fagmiljø reagerer og slår fast: Det beste for barn er at foreldrene snakker det språket de selv kan best.
Åpen tilgang. Kravet kan ikke være hvorvidt systemene muliggjør å publisere god forskning, for god forskning kan publiseres hvor som helst. Vi må spørre om systemet er rigget til å luke ut dårlig forskning, skriver professor Torbjørn Skardhamar.
Nord. Hvis vi i tiden fremover skal innfri kravene til fagmiljø, krav til studiemiljø og regionens behov for lærere, så er det tvingende nødvendig å samle forskningen og utdanningen i større og sterkere fagmiljø, skriver dekan ved Nord universitet, Egil Solli.
Nord universitet. Er det egentlig sånn at det er størrelsen på miljøene som er avgjørende for kvaliteten på det som leveres, spør to stipendiater vad campus Namsos, Nord universitet. De avviser også andre utsagn om at stipendiatene i Trøndelag er ensomme på små studiesteder.
Nord universitet. Hvis avtaler mellom offentlige institusjoner skal ha troverdighet må staten som eier gripe inn og sørge for at de avtaler som ble inngått ved opprettelsen av Nord universitet også følges opp, konkluderer Tor Helge Allern i sitt svar til nåværende og tidligere rektor ved Nord universitet.
Finansiering. Fire rektorer ser mørke skyer på himmelen. Det mangler årlig mellom 130-190 millioner kroner for å finansiere opp infrastruktur for norsk beregnings- og dataorientert forskning for å nå opp til et europeisk nivå. Et nivå man var på for kun få år siden.
Politikk. Forventer studentpolitikerne å bli tatt seriøst og bli hørt av politikerne nytter det ikke å male fanden på veggen når man føler for det, eller prøve å gjøre ikke-saker til saker, skriver leder av Liberale studenter, Amanda Rygg.
Timeplansystem. Professor Nils Pharo på OsloMet beskriver et automatisert timeplansystem som gjør at studentene hans har undervisning alle andre steder enn der studentenes hovedinstitutt er lokalisert, og han spør om man ofrer studiemiljøet på teknologiens alter.
Nord. Det er en rekke endringer i universitets- og høgskolesektoren de siste årene som har fått konsekvenser også for Nord universitet, i tillegg til strukturreformen, beskriver konstituert rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen.
Struktur. Nylig ble forslaget om ny studiestedsstruktur for Nord universitet sendt ut på høring. Forslaget har blitt møtt med debatt i aviser og blant politikere, og flere ganger vært diskutert i Stortingets spørretime. Debatten synliggjør at Nord universitet er en institusjon det er verdt å kjempe for. Det er jeg enig i.
Internasjonalisering. Tallene viser at norske studenters utvekslingsopphold i mindre grad bidrar til interkulturell forståelse og kunnskap om verden utover såkalte vestlige land, skriver sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon, Rebekka Opsal.
Kvalitet. Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov, skriver to av medforfatterne bak Nokuts nye rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet.
Bærekraft. Gir et kortere studieopphold innsikt i språk og forståelse for andre måter å leve og å tenke på, eller blir det først og fremst en reise med turistblikket, spør universitetslektor Hilde Tørnby ved OsloMet.
Digitalisering. Det snakkes mye om behovet for teknologer og mer tverrfaglighet. Det er også det som etterspørres av arbeidslivet og i internasjonal forskning. Kanskje kan norske universiteter tenke nytt i hvordan disse målene kan oppnås, spør stipendiat Jonas Stein.
Nord. I rapporten fra rektor Solheim Hansen framstilles Namsos som et lite attraktivt miljø for rekruttering til forskning- og undervisningsstillinger. Hva ligger egentlig til grunn for denne vurderingen, spør stipendiat ved campus Namsos, Hanne Leirbekk Mjøsund.
Forskningspublisering. Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel, skriver Kai A. Olsen og Kjetil Haugen.
Publisering. Hvorfor skal vi ta til takke med å lese andres tolkninger av forskningsresultater uten å få gå i dybden av råmaterialet eller motta tilstrekkelig informasjon til å kunne reprodusere dem, spør forsker ved Universitetet i Oslo, Camilla Hagen Blixhavn.
Likestilling. Hvordan kan UiOs strategi 2030 bidra til endringer som gjør det sannsynlig at vi vil få flere enn én kvinnelig rektor for eksempel innen 250-års jubileet? Jeg tror vi kan lære av de største politiske partiene og deres nominasjonsprosesser, skriver prodekan ved Universitetet i Oslo, Gunn Enli.
Nord. Ingen andre enn Nord universitet har opplevd en slik aktiv utøvelse av «statlig eierskap», gjennom uanmeldte besøk, brev og intervjuer i medier, både i forkant og under beslutningsprosesser. Dette gjør det vanskelig for universitetet å skape autonome beslutninger, skriver professorene Bodil Landstad og Marianne Hedlund.
Internasjonalisering. Vi skryter av at det aldri før har vært forsket så mye på klima, på metoder for å bedre klima, for å redusere klimautslipp og finne nye energikilder. Samtidig har vi dette «fantastiske» begrepet, internasjonalisering, skriver rådgiver på OsloMet, Mari Devik.
Struktur ved Nord. Jeg trygg på at hovedtrekkene i min innstilling er endringer som må gjøres for å sikre at Nord universitet kan levere i tråd med nasjonale og regionale forventninger i årene framover, skriver rektor Hanne Solheim Hansen.
Merittering. Som personalledere finner vi det vanskelig å akseptere at OsloMet har valgt å utestenge halvparten av de tilsatte i undervisningsstillinger fra å bli meritterte undervisere, skriver tre studieledere ved OsloMet.
Struktur ved Nord. At det nå, fem år etter at strukturreformen i høyere utdanning startet, kommer forslag om å legge ned studiesteder, bør ikke overraske noen. Ihvertfall ikke statsråder. Det er konsekvensen av en villet politikk som har et solid flertall bak seg på Stortinget.
International experience. Usually for a date you invite the person to a coffee and then if it is good you go for a beer and then if it is good you go for a dinner for only then you finally match in all the senses, if you know what I mean. In Norway you go the other way around.
Lærermangel. I lys av nedgangen i søkning til lærerutdanning er det ikke urimelig å forvente at det i år vil bli vanskeligere å fylle de drøye 1000 ekstra lærerstillingene som skal opprettes som følge av annen runde av lærernormen, skriver professor Karl Øyvind Jordell.
Ny avtale. Etter nye forhandlingsrunder har norske forskningsinstitusjoner signert en ny og unik avtale med forlaget Elsevier. Avtalen gir tilnærmet full åpen tilgang til forskningsartikler, skriver vise- og prorektorene Hagen, Foss, Gornitzka og Ruud.
International experience. I believe it is human nature to connect personal experience with knowledge. If one only met one person from a particular country, that person tends to unconsciously become the standard of what we think of that country or culture.
International experience. Many people may never understand the terror felt while literally running for your life as your house collapses around you. I’m beyond proud, however, to have these experiences that reassure me that if I can survive that level of trauma, then anything is possible. Even living in Bodø.
Flercampus. Til tross for støtte fra ledelsen ved fakultetet, høye søkertall, entusiasme og engasjement fra faglærerne og den positive studentevalueringen, har ledelsen valgt å avslutte forsøket med samlinger på ulike campus, skriver to Sørøst-Norge-professorer.
Læringsmiljø. Det er viktig at utvalget som jobber med revideringen av universitets- og høyskoleloven har en bredere forståelse av begrepet læringsmiljø enn det som fremkommer av lovverket i dag, skriver kandidat som fag- og læringsmiljøansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Julie Størholdt Iversen.
Forskning. Marginale bieffekter av forskningen begynner å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet. John-Arne Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens «impact», skriver postdoktor ved Universitetet i Oslo, Kristian Bjørkdahl.
Fusjonerer. Når Norce og UiT, lokalt næringsliv og det offentlige slår kreftene sammen, har vi aldri hatt et bedre utgangspunkt enn nå for å sørge for forskningskraft i nord, skriver UiT-rektor Anne Husebekk og administrerende direktør i Norce, Elisabeth Maråk Støle.
Akademisk frihet. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling.
Safe spaces. Jeg mener frykten for knebling av ytringsrommet er oppblåst og den samme frykten vil i verste fall bidra til at mennesker med stort skadepotensial slipper fram som en motvekt, skriver Axel Klanderud.
Globalt samarbeid. Holdninger om at lav- og mellominntektsland ikke kan prestere akademisk er arkaiske, og det finnes mange felles forskningsområder hvor samarbeid er høyst relevant og attraktivt også for norske akademikere, skriver Beathe Øgård og Peter Massen.
Fagskole. Jeg er ikke utdannet astrolog, og skal ikke påberope meg å kunne spå om fremtiden. Men det er likevel grunn til å tro at blant alle utfordringer vi står ovenfor i årene som kommer, er en skrikende mangel på astrologer blant de aller minste, skriver Jorodd Asphjell (Ap).
Automatisk begrunnelse. Vi er ikke uenige i at begrunnelser kan være bra for studiekvaliteten, men til en viss grad. Økningen i antall begrunnelser som vi opplever nå synes å være i disfavør av kvaliteten på totalproduktet, skriver Jon Selvik og Eirik Abrahamsen.
KRLE. Fagforståelsen fra 1997 er ikke betegnende for KRLE-fagets formål og utøvelse i 2019. Torkel Brekkes kritikk, som for øvrig et relativt samlet forskningsmiljø i sin tid også stilte seg bak, rammer et fag som ikke lenger eksisterer, skriver KRLE-seksjonen i lærerutdanningen ved OsloMet.
Klima. Det er fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet, skriver en rekke forskere i forbindelse med et opprop for klimaomstilling.
The Guild. There is nothing to gain from the UK and the EU going separate ways in science, education and innovation, and abandoning the common legal, financial, regulatory and ethical frameworks that have been set up over decades, Svein Stølen writes.
Studentmedverknad. Vi vil utfordre NTNU til å setje orda om forskingsnær undervising og studentar som får innblikk i vitskapen ut i handling, skriv studenttingsleder ved NTNU, Cecilie Bjørnsdotter Raustein, og ber om moglegheit til å delta på The Big Challenge-festivalen utan å måtte betale for konsertane.
Teknologiutdanning. Torbjørn Røe Isaksen har rett i at det er krevende å hente inn asiatenes teknologiske forsprang, men om det bare satses på to av tre nødvendige områder er det ikke bare krevende. Da er det umulig, skriver leder av Nito studentene, Tobias Lynghaug.
Demokrati. Universitetsdemokratiet er i ferd med å forvitres, og de ansatte sover i timen. Beslutningsprosesser på institusjons- og fakultetsnivå på OsloMet er svært lukket. Det gjelder ikke minst på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, skriver Anders Breidlid, Olav Eikeland og Robert W. Kvalvaag.
Automatisk tilbakemelding. Vi i Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger synes det er oppsiktsvekkende å lese hvordan vitenskapelige ansatte setter spørsmålstegn ved studentenes motiver for å be om begrunnelse.
Konfliktløsning. Det er et stort behov for systematiske undersøkelser av innhold, gjennomføring og konsekvenser av granskning og faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter. Diskusjoner om metodens forsvarlighet har inntil nylig vært mer eller mindre fraværende, skriver to AFI-forskere.
Mikroutdanning. Vi må legge til rette for mye raskere, enklere, og smidigere prosesser for å registrere, insentivere og belønne ulike former for mikroutdanning, skriver førsteamenuensis ved Universitetet i Oslo, Alexander Refsum Jensenius.
Finansiering. Ekstern finansiering kan begrense muligheten til å ivareta den nødvendige faglige bredden, til å utvikle grunnleggende langsiktig forskning og til å støtte talentutviklingen av unge forskere, skriver rektor og viserektor ved Universitetet i Oslo.
Studentvalg. Å sitte i et sentralt verv er en genuin mulighet til å se saker fra flere perspektiver, og sette seg inn i hva som rører seg på campus som direkte eller indirekte påvirker ditt fagmiljø og læringsmiljø, skriver valgkomitéen ved OsloMet.
Politiutdanning. Vi har en av verdens beste politiutdanninger i Norge. For å styrke rekruttering og mer stabil bemanning i Finnmark og andre små steder i landet, er det ikke nå på tide å vurdere en desentralisert politiutdanning, spør politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta.
Rektor-rollen. Når selv redaktøren i Forskerforum lever i den villfarelsen at valgt rektor og tilsatt rektor er sammenlignbare stillinger er det på tide å rydde opp, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.
NSO-valg. Hvis det å være leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo og ha vokst opp i Oslo fører til at man anser leserne av Universitas som «den sanne studentmassen», vil det ikke være i UiTs interesse at Susann Andora Biseth-Michelsen er leder av Norsk studentorganisasjon.
Forskningssøknader. Fører de detaljerte søknadsskjemaene fra Norges forskningsråd til bedre forskning? Et nagende spørsmål er om ikke skjemaene fra Norges forskningsråd mer tjener til å styre og kontrollere forskningen, enn å stimulere den, skriver professor Jan Ove Tangen.
Teknologiutdanninger. Næringsministeren vil løfte debatten om satsning på teknologiutdanninger, men dette er gammelt nytt som har blitt neglisjert av politikerne i debatten om høyere utdanning, forskning og næringsutvikling i alt for lang tid. Vi mener det er nok prat nå, og på tide med handling, skriver leder av NITO studentene, Tobias Lynghaug.
NSO-valg. Fagvervene i arbeidsutvalget til Norsk studentorganisasjon (NSO) er minst like viktige som leder- og nestledervervet, men ingen av disse vervene bør velges for en toårsperiode, skriver et tidligere og et nåværende medlem i NSOs arbeidsutvalg.
She Figures 2018. Basert på overgangsrater for perioden 2011–2017 vil det ta mer enn hundre år før det er kjønnsbalanse for professorer i teknologi. Kjønnsbalanse er ikke noe som bare «løser seg med tiden», skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes ved Nifu.
Open Access. Det ligger et ansvar på forlagene selv som aktører å ta risiko, investere og konkurrere for å tilpasse seg en ny virkelighet hvor åpen tilgang er standard publiseringsform, skriver direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Klimastreik. Norge er et lite land som utgjør kun en drøy promille av verdens utslipp. Det er ikke norsk ungdoms inaktivitet som kommer til å snu den katastrofale utviklingen vi ser i klimaet, skriver leder av Studentparlamentet ved UiT - Norges arktiske universitet, Daniel Hansen Masvik.
Læringsmiljø. Det er synd at en ordning med Læringsmiljøutvalg, som er svært gunstig for studenter og ansatte, står i fare for å forsvinne med revideringen av Universitets- og høyskoleloven, skriver leder og nestleder av Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Bergen.
Språk. Som innenfor andre fagområder er høy faglig standard viktig også for profesjonsutøvere på dette feltet. Oversettere og tolker må kunne dokumentere sterk faglig kompetanse gjennom et høyt utdanningsnivå, skriver forskere ved Universitetet i Agder.
Publisering. Automatiske betalinger til enhver form for åpen publisering kan være uforsiktig. Man må være forsiktig med hva man er villig til å betale for, skriver professor ved Universitetet i Bergen, Kjell-Erik Lommerud.
Likebehandling. Tradisjonelt opererer Universitets- og høgskoleinstitusjonene med et «oss og dem». Et viktighetshierarki som plasserer vitenskapelig ansatte øverst og administrasjonen nederst. Dette er umoderne og udemokratisk, skriver fire representanter for Universitets- og høgskoleutvalget i Akademikerforbundet.
Digitalisering. Å kaste personvernet på bålet for å speede opp teknologiutviklingen, kan bli som å pisse i buksa for å holde varmen. Det varmer kanskje litt med én gang men kan fort bli både kaldt og ekkelt, skriver professor og direktør ved CeDIT, Senter for digital transformasjon ved Universitetet i Agder.
Livslang læring. Automatisering og digitalisering blir ofte omtalt som den store stygge ulven når det snakkes om jobb og arbeid i framtiden, men det er ikke robotene vi skal frykte. Det er utdatert kompetanse som er den sanne fienden, skriver Abelias Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.
Barnevernutdanning. Vi ønsker å ruste studentene til å forstå hvordan mennesker som møter barnevernet opplever det, hvilken maktposisjon barnevernsarbeideren innehar, og hvordan de kan bruke all relevant kunnskap til å fatte riktige beslutninger som er «til barnets beste», skriver studieleder for bachelor i barnevern ved OsloMet, Alicja Olkowska.
Forskning. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som ble behandlet i Stortinget tirsdag, sikrer en offensiv satsing på forskning, utdanning og innovasjon. Det trenger vi for å greie å skape et bærekraftig velferdssamfunn, et tryggere Norge og grønnere næringsliv.
Midlertidighet. Det er helt uakseptabelt at midlertidigheten i akademia er dobbelt så høy som i arbeidslivet ellers. Trygge jobber er viktig for alle, kunnskapsarbeidere er ikke noe unntak, skriver Martin Henriksen og Nina Sandberg i Arbeiderpartiet.
Universitetsdemokrati. Ved å fjerne formelle organer for medbestemmelse og erstatte dem med råd uten myndighet, bidrar OsloMet til å undergrave egen demokratisk legitimitet på grunnivået i organisasjonen; instituttnivået, skriver seniorrådgiver ved OsloMet, Bjørg Halvorsen.
Meninger. Studentaktiv læring. Hvis studenter og forskere gis de forutsetningene som kreves for å bidra skikkelig til en felles læringsprosess skapes en oppadgående spiral der studenter og undervisere engasjerer hverandre på nye måter.
Meninger. Tverrfaglighet. Vi ser behov for å nyansere det bildet som utvalget tegner av at struktur og kultur ved de norske universitetene står i veien for tverrfaglighet. Ved NTNU kjenner vi oss ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen.
Meninger. Utveksling. Utenlandspraksis er en personlig reise like mye som den er faglig. Jeg opplever at den internasjonale erfaringen gjør meg til en bedre fagperson enn jeg ville blitt uten, skriver barnevernspedagogstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge, Susanne Stenehjem Valen.
Ledelse. Det kan se ut til at faglig anerkjennelse er det viktigste kriteriet for å bli valgt som leder innenfor akademia. En leder uten forskningsmeritter er fy, mens en leder med gode egenskaper til å lede ikke nødvendigvis er førstevalget ved ansettelser.
Mer fra Khrono
Mest lest
Startet studentbedrift og lager gardiner med solcelle-teknologi
Bevilger 30 millioner for å gjøre høyere utdanning enklere å ta for folk i distriktene
Slutt på helsesøster: Flere menn søkte seg til helsesykepleier, men få kom inn
Slik skal de hjelpe deg å sovne
Tre aspekter om Nesna som har fått for lite oppmerksomhet
Mest diskutert
Jordell: Jenter som har 4 i matte er ikke så ofte interessert i små barn
24 kommentarerØkonomien bak publisering under åpen tilgang
8 kommentarerEr det mulig å bli for flink?
6 kommentarerNybø: Heier på nye elitestudier
5 kommentarerKristne studenter blir forberedt på å møte «aggressive og latterliggjørende holdninger» i akademia
5 kommentarerSiste
Stopp finsorteringen av jentene
NHH kuttar video på bachelor-nivå av omsyn til førelesarar
Nye læringsutbytter: Det er tid for U’en i FoU
Boydells bergensprospekter
Håpet akademia hadde kommet lenger på mobbing og trakassering