Meld deg på vårt nyhetsbrev
Postboks 4, St.Olavsplass, 0130 Oslo
Tel. +47 913 22 012 / +47 402 10 008
E-post: [email protected]
Kunnskapsavisen Khrono er finansiert av 10 universiteter og høgskoler, OsloMet og
Universitetet i Bergen er de to største. Avisen er redigert etter
Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.
Les mer om avisens retningslinjer og redaksjon.
Alt innhold ©Khrono.
Design: Nordström Design.
Avisløsning Labarador CMS
Universitetshistorie. Hvis kollegial enighet blir den nye akademiske normen vil universitetene opphøre som arnested for ny kunnskap. Og man kan ikke regne med at den katolske kirka igjen skal komme til unnsetning, skriver Per Arne Bjørkum.
Meninger. Langtidsplan. Om vi forstår dette kuttet som et «teknisk kutt», er det med andre ord en realvekst på i overkant av 150 millioner kroner i budsjettet. Det er positivt og gir et annet bilde, skriver John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.
Førelesning. Kvar bør filosofihistorie vere og korleis bør ho skrivast i ei globalisert verd? Professor emeritus i vitskapsfilisofi ved Universitetet i Bergen, Gunnar Skirbekk, har også engasjert seg i dette spørsmålet. I fjor heldt han ei førelesing om temaet under den 24. verdskongressen om filosofi i Beijing. No trykkjer Khrono ein redigert versjon av førelesinga.
NTNU. Denne epistel kan selvsagt oppfattes som et polemisk-retorisk anklageskrift. Det er sånn sett riktig nok. Fokus ligger dog på kritikk av en forkrøplende styringsideologi som ikke tjener NTNUs beste, skriver professor em, Per Hernæs, om NTNU-ledelsens håndtering av konflikten ved Institutt for historiske studier.
Seminar. Antisemittisme er ikke noe som hører fortiden til. En ny rapport peker på at antall voldsepisoder og alvorlige hendinger rettet mot jøder har økt med 13 prosent i Europa det siste året. Mandag arrangerer Det norske Vitenskaps-Akademi heldagsseminar på temaet.
Rettsstaten. Norske myndigheter støter fem voksne kvinner ut av det norske rettsfellesskapet. Uansett hvor avskyelig meningene og handlingene deres måtte være, er dette et helt nytt og fullstendig fremmed element i norsk rettsoppfatning, skiver Hans Petter Graver.
Nord universitet. Hvis Stortinget skal kunne gripe inn når det passer seg i styrenes arbeid, blir det umulig å ha et ansvarlig styre, og uten et ansvarlig styre på universiteter og høgskoler, må disse underlegges statsråden direkte, skriver Marianne Synnes Emblemsvåg og Jan Emblemsvåg.
Kvalitet. Når vi nå har hatt kunnskapsløftet, lærerløftet, yrkesfaglærerløftet, eldreløftet og helseløftet; er det ikke det ikke nå også på tide å reise debatten om et politikerløft, - og allerede nå sette av en politikermilliard til dette løftet, skriver professor ved Høgskulen på Vestlandet.
Klimavennlig reising. Universitets- og høgskolesektoren utgjør nær en tredjedel av offentlig sektor. Vi sitter med mye av statens innkjøpsmakt, og vi ønsker å ta klimavennlige valg. Da må vi ha et godt utslippsfritt reisetilbud og klimaorienterte innkjøps- og reisebyråavtaler, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.
Nesna. Vi er i ferd med å ødelegge noen av de viktigste drivkreftene i sektoren, den akademiske dugnaden, som fortsatt preger kjernen i akademisk arbeid og undervisning, men som er under press, skriver professor Aksel Tjora i dette innlegget holdt på konferansen på Nesna.
Mediekritikk. Hvordan klarer man å skrive en balansert fremstilling av saken når mange ikke ønsker å uttale seg, spør professor og styremedlem ved NTNU, Helge Holden. Han etterlyser selvkritikk hos redaksjonene i Khrono og Universitetsavisa.
Studiestart. I ei tid med store samfunnsendringar, utfordringar knytt til berekraftig samfunnsutvikling og polariserte og oppheita samfunnsdebattar, er tverrfaglege perspektiv, danningsmandatet og verdifundamentet i høgare utdanning viktigare enn nokosinne.
Studiestart. I dagens samfunn er man aldri utlært. Det du bør ha som mål med studiene er derfor ikke bare å tilegne deg en solid kompetanse innenfor det fagområdet du har valgt, men også gode læringsstrategier som du kan dra nytte av gjennom hele livet.
Karakterkrav. Professor Torberg Falch kan ha rett i at antallet søkere og utdanningsplasser har økt i lærerutdanningen generelt, men dette gjelder ikke utdanningen for trinn 1-7. De jentene som har 4 i matte, er ikke så ofte interessert i små barn, skriver Karl Øyvind Jordell.
Eliteprogram. Det er alle ein må satse på, ikkje opprette elitestudiar for elitestudentar som skal ut i elitejobbar. Det einaste ein oppnår med det, er nettopp det; å skape ein elite, skriv NTNU-student Gjermund Kvernmo Langset.
Valg. Man må se på helhet, samarbeidspartnere, realpolitikk, og hvordan disse momentene påvirker studenters hverdag. Å lage seks punkter fordi de sier litt om studentlivet, trille terning og si at slik er realiteten, blir for simpelt, skriver Axel Klanderud.
Åpen tilgang. Vi er i en situasjon der det ikke er så lett å si hvem som er nyttige idioter for hvem, men det er vanskelig å gjøre kloke vurderinger hvis man ikke også ser de økonomiske interessene og insentivene i Open Access-markedet, skriver professor Torbjørn Skardhamar.
FN-toppmøte. Den brede samfunnsbærende rollen til høyere utdanning gjenspeiles ikke klart nok i den internasjonale utviklingsagendaen, skriver Åse Gornitzka og Sidsel Roalkvam, samme uke som FN-toppmøte diskuterer bærekraftmålene og status i New York.
Plan S. Jeg synes ærlig talt det er trist at Forskerforbundet allierer seg med de kommersielle kreftene som kjemper med nebb og klør mot den nødvendige reformen av publiseringsbransjen som Plan S representerer, skriver professor Alex Hansen.
Meninger. Klima. Kunnskapsinstitusjoner skal være foregangsaktører i samfunnet vårt når det gjelder kunnskap, informasjon og vitenskap. Det medfører et ansvar i praksis som i dag ikke blir opprettholdt, skriver leder for Grønn liste på Universitetet i Oslo, Axel Klanderud.
Legger ned. Noen har sagt at Høyskolen Kristiania sin avdeling i Trondheim har vært en av verdens best bevarte hemmeligheter. Da er det kanskje heller ikke så rart at uteksamineringen av skolens aller siste kull med studenter skjedde uten noen form for offentlig oppmerksomhet.
Nord universitet. At universitetsstyrene er tildelt ansvaret for «organiseringen» av egne institusjoner betyr ikke at Stortinget har gitt dem et fritt mandat til å rasere viktige studiesteder rundt om i Norge. Ingen universitets- og høyskolestyrer bør forvalte en slik makt, skriver professor Sigurd Allern.
Nord universitet. Nå vet vi at universitetets ansvar for lokalsamfunnet overgår kravet til kvalitet i utdanning og forskning. Hele Nord-saken har vært en orgie i politikerinnblanding, skriver prodekan ved helsefakultetet på Nord universitet, Ottar Bjerkeset.
Nord. Jeg stemte mot fusjonen fordi jeg ikke trodde at man ønsket oss godt på Nesna – og at fusjonsplattformen var for god for å være sann. Og jeg fikk dessverre rett på alle punkter, skriver tidligere student og styremedlem ved Høgskolen i Nesna, Kristian Sivertsen.
Nord. Studiestedsrapporten er av så dårlig kvalitet og inneholder så mange faktafeil, feiltolkninger og til og med direkte usannheter, at rapporten ikke kan brukes som noe som helst grunnlag til å vedta en endring i studiestedsstrukturen, skriver Ilkka Maapalo.
Kommentar. Det kan være ubehagelig å bli kikket i kortene av journalister. Men hvem har fått det verre av at håndteringen av konflikten rundt arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier på NTNU har blitt offentlig kjent, spør redaktør i Universitetsavisa, Tore Oksholen og redaktør i Khrono, Tove Lie.
Selvstyre. Den mest betenkelige situasjonen som universitetene og høyskolene kan havne i er en avhengighet både av politikerne og markedet, skriver professor på Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, i anledning debatten rundt Nord universitet og selvstyre.
Selvstyre. Den pågående debatten om forslag ved Nord universitet om å legge ned studiesteder, stiller tydelig spørsmål om hvorvidt universitet- og høyskolesektorens autonomi respekteres, skriver Svein Stølen, rektor på Universitetet i Oslo.
Språk. Ingá Máijá Sara fikk råd fra helsestasjonen om å snakke norsk heller enn samisk med toåringen sin, fordi barnet gjorde det dårlig i en språktest. Et samlet fagmiljø reagerer og slår fast: Det beste for barn er at foreldrene snakker det språket de selv kan best.
Åpen tilgang. Kravet kan ikke være hvorvidt systemene muliggjør å publisere god forskning, for god forskning kan publiseres hvor som helst. Vi må spørre om systemet er rigget til å luke ut dårlig forskning, skriver professor Torbjørn Skardhamar.
Nord. Hvis vi i tiden fremover skal innfri kravene til fagmiljø, krav til studiemiljø og regionens behov for lærere, så er det tvingende nødvendig å samle forskningen og utdanningen i større og sterkere fagmiljø, skriver dekan ved Nord universitet, Egil Solli.
Nord universitet. Er det egentlig sånn at det er størrelsen på miljøene som er avgjørende for kvaliteten på det som leveres, spør to stipendiater vad campus Namsos, Nord universitet. De avviser også andre utsagn om at stipendiatene i Trøndelag er ensomme på små studiesteder.
Nord universitet. Hvis avtaler mellom offentlige institusjoner skal ha troverdighet må staten som eier gripe inn og sørge for at de avtaler som ble inngått ved opprettelsen av Nord universitet også følges opp, konkluderer Tor Helge Allern i sitt svar til nåværende og tidligere rektor ved Nord universitet.
Finansiering. Fire rektorer ser mørke skyer på himmelen. Det mangler årlig mellom 130-190 millioner kroner for å finansiere opp infrastruktur for norsk beregnings- og dataorientert forskning for å nå opp til et europeisk nivå. Et nivå man var på for kun få år siden.
Politikk. Forventer studentpolitikerne å bli tatt seriøst og bli hørt av politikerne nytter det ikke å male fanden på veggen når man føler for det, eller prøve å gjøre ikke-saker til saker, skriver leder av Liberale studenter, Amanda Rygg.
Timeplansystem. Professor Nils Pharo på OsloMet beskriver et automatisert timeplansystem som gjør at studentene hans har undervisning alle andre steder enn der studentenes hovedinstitutt er lokalisert, og han spør om man ofrer studiemiljøet på teknologiens alter.
Nord. Det er en rekke endringer i universitets- og høgskolesektoren de siste årene som har fått konsekvenser også for Nord universitet, i tillegg til strukturreformen, beskriver konstituert rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen.
Struktur. Nylig ble forslaget om ny studiestedsstruktur for Nord universitet sendt ut på høring. Forslaget har blitt møtt med debatt i aviser og blant politikere, og flere ganger vært diskutert i Stortingets spørretime. Debatten synliggjør at Nord universitet er en institusjon det er verdt å kjempe for. Det er jeg enig i.
Internasjonalisering. Tallene viser at norske studenters utvekslingsopphold i mindre grad bidrar til interkulturell forståelse og kunnskap om verden utover såkalte vestlige land, skriver sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon, Rebekka Opsal.
Kvalitet. Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov, skriver to av medforfatterne bak Nokuts nye rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet.
Bærekraft. Gir et kortere studieopphold innsikt i språk og forståelse for andre måter å leve og å tenke på, eller blir det først og fremst en reise med turistblikket, spør universitetslektor Hilde Tørnby ved OsloMet.
Digitalisering. Det snakkes mye om behovet for teknologer og mer tverrfaglighet. Det er også det som etterspørres av arbeidslivet og i internasjonal forskning. Kanskje kan norske universiteter tenke nytt i hvordan disse målene kan oppnås, spør stipendiat Jonas Stein.
Nord. I rapporten fra rektor Solheim Hansen framstilles Namsos som et lite attraktivt miljø for rekruttering til forskning- og undervisningsstillinger. Hva ligger egentlig til grunn for denne vurderingen, spør stipendiat ved campus Namsos, Hanne Leirbekk Mjøsund.
Forskningspublisering. Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel, skriver Kai A. Olsen og Kjetil Haugen.
Publisering. Hvorfor skal vi ta til takke med å lese andres tolkninger av forskningsresultater uten å få gå i dybden av råmaterialet eller motta tilstrekkelig informasjon til å kunne reprodusere dem, spør forsker ved Universitetet i Oslo, Camilla Hagen Blixhavn.
Likestilling. Hvordan kan UiOs strategi 2030 bidra til endringer som gjør det sannsynlig at vi vil få flere enn én kvinnelig rektor for eksempel innen 250-års jubileet? Jeg tror vi kan lære av de største politiske partiene og deres nominasjonsprosesser, skriver prodekan ved Universitetet i Oslo, Gunn Enli.
Nord. Ingen andre enn Nord universitet har opplevd en slik aktiv utøvelse av «statlig eierskap», gjennom uanmeldte besøk, brev og intervjuer i medier, både i forkant og under beslutningsprosesser. Dette gjør det vanskelig for universitetet å skape autonome beslutninger, skriver professorene Bodil Landstad og Marianne Hedlund.
Internasjonalisering. Vi skryter av at det aldri før har vært forsket så mye på klima, på metoder for å bedre klima, for å redusere klimautslipp og finne nye energikilder. Samtidig har vi dette «fantastiske» begrepet, internasjonalisering, skriver rådgiver på OsloMet, Mari Devik.
Struktur ved Nord. Jeg trygg på at hovedtrekkene i min innstilling er endringer som må gjøres for å sikre at Nord universitet kan levere i tråd med nasjonale og regionale forventninger i årene framover, skriver rektor Hanne Solheim Hansen.
Merittering. Som personalledere finner vi det vanskelig å akseptere at OsloMet har valgt å utestenge halvparten av de tilsatte i undervisningsstillinger fra å bli meritterte undervisere, skriver tre studieledere ved OsloMet.
Struktur ved Nord. At det nå, fem år etter at strukturreformen i høyere utdanning startet, kommer forslag om å legge ned studiesteder, bør ikke overraske noen. Ihvertfall ikke statsråder. Det er konsekvensen av en villet politikk som har et solid flertall bak seg på Stortinget.
International experience. Usually for a date you invite the person to a coffee and then if it is good you go for a beer and then if it is good you go for a dinner for only then you finally match in all the senses, if you know what I mean. In Norway you go the other way around.
Lærermangel. I lys av nedgangen i søkning til lærerutdanning er det ikke urimelig å forvente at det i år vil bli vanskeligere å fylle de drøye 1000 ekstra lærerstillingene som skal opprettes som følge av annen runde av lærernormen, skriver professor Karl Øyvind Jordell.
Ny avtale. Etter nye forhandlingsrunder har norske forskningsinstitusjoner signert en ny og unik avtale med forlaget Elsevier. Avtalen gir tilnærmet full åpen tilgang til forskningsartikler, skriver vise- og prorektorene Hagen, Foss, Gornitzka og Ruud.
International experience. I believe it is human nature to connect personal experience with knowledge. If one only met one person from a particular country, that person tends to unconsciously become the standard of what we think of that country or culture.
International experience. Many people may never understand the terror felt while literally running for your life as your house collapses around you. I’m beyond proud, however, to have these experiences that reassure me that if I can survive that level of trauma, then anything is possible. Even living in Bodø.
Flercampus. Til tross for støtte fra ledelsen ved fakultetet, høye søkertall, entusiasme og engasjement fra faglærerne og den positive studentevalueringen, har ledelsen valgt å avslutte forsøket med samlinger på ulike campus, skriver to Sørøst-Norge-professorer.
Læringsmiljø. Det er viktig at utvalget som jobber med revideringen av universitets- og høyskoleloven har en bredere forståelse av begrepet læringsmiljø enn det som fremkommer av lovverket i dag, skriver kandidat som fag- og læringsmiljøansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Julie Størholdt Iversen.
Forskning. Marginale bieffekter av forskningen begynner å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet. John-Arne Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens «impact», skriver postdoktor ved Universitetet i Oslo, Kristian Bjørkdahl.
Fusjonerer. Når Norce og UiT, lokalt næringsliv og det offentlige slår kreftene sammen, har vi aldri hatt et bedre utgangspunkt enn nå for å sørge for forskningskraft i nord, skriver UiT-rektor Anne Husebekk og administrerende direktør i Norce, Elisabeth Maråk Støle.
Akademisk frihet. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling.
Mer fra Khrono
Mest lest
Dekan i retten: — ELTE-studentane er lite reflekterte og lite modne
ELTE-student i retten: — Eg har aldri blitt vurdert ikkje skikka til å jobbe som psykolog
Skoleforsker fra Innlandet i hardt vær
Ferske ph.d.-kandidater får flere tusen kroner mer i årslønn enn kolleger med lenger ansiennitet
Demonstrerte under homofili-møte
Mest diskutert
Sjekk hvor mye tid og penger forskere bruker på å formatere artikler for ulike tidsskrifter
12 kommentarerEnn så lenge virker tidsskrift-hierarkiet helt nødvendig
7 kommentarerSøkerlisten klar. Disse vil bli NTNU-rektor.
6 kommentarerDesentraliserte ansvarlige styrer eller sentralisering?
6 kommentarerSvært dramatisk om Stortinget overprøver styret ved Nord universitet
6 kommentarerSiste
Kirka opprettet universiteter i middelalderen for å hegne om fornuften. Men hva nå?
Én av fem kvinnelige studenter har blitt seksuelt trakassert
Ris til professorens rumpe
Frafallet i høyere utdanning er et større problem enn noen vil ha det til
NLA-rektor angrer på utleie