Emne: meninger

Arbeidsdelingen mellom høyere utdanning og fagskolene bør ivaretas

Når jussen stenger veien til masteroppgaven

Berg boka mens det ennå er mulig

To kulturer blant administratorene

Samme forskningssystem — men hvor er viljen til kompromiss?

Historielause namn på NTNU-bygg

Grunnforskninga kan få enorme ringvirkninger, og ikke bare for sjeldenfeltet

Ørjasæter kaller det paranoia — jeg kaller det et forsvar for det humanistiske fagfelt

Nå må vi slippe innovasjons­kraften i fagskolene løs

Forskningsrådets nye krav kan bidra til å undergrave demokratiske og kritiske stemmer

Administrator? En forutsetning. Svar til Michael Seltzer

Kva gjer norsk akademia for Palestina?

I Gaza er det ingen institusjonar igjen. Likevel held fagmiljøa delar av verksemda i live. Vi vil rette innsatsen mot dei områda der behova er størst.

Fagessayet: Ei KI-sikker eksamens­form?

Essayet tvingar studentane til å ta både handverket og kreativiteten tilbake, meiner Bodil Moss ved Høgskulen på Vestlandet.

Ikke fiks noe som ikke er ødelagt

Regjeringens forslag om å innføre et kapitalelement for universiteter bør legges bort, mener Ragnhild Hennum og Johannes Falk Paulsen.

Formuesskatt og varsling

Vår vurdering er at debatten har beveget seg utover det som kan karakteriseres som en normal offentlig fagdebatt, skriver to NHH-professorer.

– Det er tid for å satse målrettet på forskning

Plan for Norge trenger forskning, mener Tor Grande og Lars Andresen. De etterlyser langsiktig og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon.

– Å avgrense er ikke å utelate

Kritikken av vår rapport om forskning på samfunnssikkerhet og beredskap reiser viktige spørsmål. Men den overser forskjellen mellom en bred fagpolitisk kartlegging og en metodisk avgrenset rapid review.

Aaslands forskningspolitikk

I statsrådens verden er det politikere, departementer og Forskningsrådet som driver forskningen framover ved å definere hva det skal forskes på og så gi dyktige forskere rom og tid til å drive forskning.

Tre utfordringer til framtidas Høyre

Kan en ny ledertrio revitalisere kunnskapspartiet Høyre?

Vi må ta tak i realitetene i lærings- og vurderings­formene i høyere utdanning

Hvordan skal vi som undervisere være i aktiv dialog med studentene når fleksibilitet i studiesituasjonen blir viktigst?

Hull i oversikt over forskning på samfunns­­sikkerhet og beredskap

Det kan virke som en rekke aktuelle forskningsaktiviteter og publiseringer ikke har blitt fanget opp da AFI fikk i oppdrag å lage en hurtig-rapport om eksisterende forskning på samfunnssikkerhet og beredskap.

Vil Unge Høyre egentlig studentenes beste?

Handler Unge Høyres forslag om å gi mindre studiestøtte til «tullestudier» egentlig om studentenes beste, eller om å gjøre valgfrihet til et privilegium for dem som allerede kommer fra ressurssterke hjem?

Regjeringen snakker mye om beredskap, men glemmer kunnskaps­beredskapen

Norge satser tungt på totalberedskap, tilfluktsrom og militære kapasiteter. Likevel overses den mest grunnleggende forutsetningen for å håndtere kriser: kunnskapsberedskapen.

En løsbar forskningskrise

Hvert år pøses milliarder av kroner inn i dårlig forskning. Men nå har en gruppe fremstående forskere gitt oss både språket og kartet vi trenger for å skille god forskning fra dårlig.

Levende campus bør vi ikke miste

Hvis vi vil ha studentene tilbake på campus, må også de ansatte være der.

Slik kan vi få flere forskere

Samfunnet trenger flere folk med doktorgrad, for å styrke vår evne til omstilling og innovasjon. Her er fem råd til å lykkes.

Vår moderne tids heksejakt

En anklage uten håndfaste bevis, en mistanke som er nok i seg selv, og skyld som må avkreftes og ikke bevises. Menneskelig arbeid etter KI har fått en skygge hengende over seg, nemlig tvilen.

Varslingssaken ved NHH er et krisetegn

Uenigheter av denne typen bør man ta vare på. Et varsel om andres vitenskapelighet er å rettsliggjøre faglig uenighet. Det er en krise for den akademiske kulturen.

Master­oppgaven kunnskapsministeren ønsker seg finnes allerede

«Masteroppgaven må bli mer praksisnær,» sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til landets lærerutdannere. Men løsningen finnes allerede — den heter entreprenørielle master­oppgaver.

Det som telles, teller. Et svar til HK-dir

Vi har et felles ansvar for å sikre at målingene faktisk speiler fagskolesektoren slik den er, ikke slik den en gang var. Et svar til Sveinung Skule og Therese Røst i HK-dir.

Kom opp av skyttargrava, Nammo!

Informasjonsdirektør Thorstein Korsvold i Nammo kjem med skarp skyts mot boka Krigens laboratorium som bommar kraftig på målet, svarar Unni Eikeseth.

Alle utdanningers mor fyller 200 år

Nå er lærerutdanninger som demokratisk beredskap viktigere enn noen gang.

Yrkesfaglig utdanning er ikke billig, uansett nivå

Effektivitet har blitt et annet ord for underfinansiering, sier Jens Christian Thysted. Han mener finansieringen per studieplass må økes.

EUs «CERN for KI» er noe helt annet

Europakommisjonen leker med ord. Initiativene deres er langt fra det som trengs.

Universitetet i Innlandet har også del av ansvaret for morgendagens offentlighet

Når strategien for Universitetet i Innlandet formes, formes samtidig universitetets rolle som premissleverandør for norsk demokrati.

Digital omstilling skjer i praksis med fagarbeidarane

Teknologi skaper først verdi når ho blir teken i bruk. Fagskulane har ei nøkkelrolle i å omsetje teknologi til praktisk verdiskaping i arbeidslivet.

Kan du sende saltet til økonomi­analysen?

I analysen av økonomien i UH-sektoren sammenlignes epler og appelsiner.

Automatisert sensur er galskap

Malthe-Sørenssen-utvalgets foreløpige anbefalinger åpner døra for språkmodellenes inntog på sensurværelset. Den bør resolutt slenges igjen.

Faglig med­bestemmelse sikrer akademisk frihet og oversiktlig styring

HVL sliter fortsatt med en lite oversiktlig organisasjon og svake strukturer for faglig medvirkning og medbestemmelse

Fra kaffemaskinen til kritisk tenking: Hvorfor tverrfaglighet er vår beste investering

Tverrfaglighet er samfunnets superkraft, og den begynner ofte ved kaffemaskinen. Disse små møteplassene er ikke bare for kaffepauser; de er kjerner for innovasjon og forståelse der verdens komplekse fasetter møtes og utforskes.

Skal utenlandske forskere bli, må vi styrke finansieringen av norsk forskning

Det er ikke rart at utenlandske forskere velger andre land, hvor det satses mer på forskning.

Vågn op, Norge: Tiden er inne for digital uavhengighet

Mens norske rektorer orienterer seg mot Europa, fortsetter vi å bygge vår digitale infrastruktur på amerikansk grunn. Det henger ikke sammen.

Feil og riktig om fagskolestatistikken. Svar til Foss og Ellingsen

Kritikken fra Foss og Ellingsen bygger på noen upresise premisser om hva som faktisk måles hvor, og hvordan statistikken for fagskolene er innrettet.

En glemt skatteordning kan styrke norsk innovasjonsevne

I Norge stimuleres samarbeid mellom næringsliv og akademia i hovedsak gjennom søknadsbaserte støtteordninger. Et eksisterende, men lite brukt skatteinsentiv kunne økt omfanget av slikt samarbeid og gjort det mer forpliktende, løpende og forutsigbart.

Ex.phil. for fremtiden etter KI

Fra høsten skal rundt 1700 studenter per år kun vurderes gjennom muntlig eksamen i ex.phil. ved UiT, både på campus og på nett. Derfor gjør vi det.

Ansvaret for tilrettelegging i høyere utdanning bør styrkes

Trolig er det for få studenter som får nødvendig tilrettelegging og ikke for mange.

Svarar UiA: Kva seier eigentleg språklova?

UiA jobbar for at nynorsken skal vera synleg, og universitetet gjer det ved å satsa på bruk av mykje nynorsk i visse typar tekst. Det er bra, men det oppfyller ikkje intensjonane i språklova.

SFF-miljø ved UiO styres mot nedleggelse

Det er problematisk når store offentlige SFF-bevilgninger ikke blir brukt i tråd med intensjonen: å bygge opp, styrke og ivareta internasjonalt ledende fagmiljøer, også på lang sikt. Det trengs bedre styring fra Forskningsrådets side av fakultetenes fordelingspolitikk.

Klart at lærerutdanningen skal løfte skolen, ikke reduseres til videregående light

Debatten om matematikk i lærerutdanningen er viktig, og engasjementet er i seg selv et sunnhetstegn for profesjonen. Samtidig forutsetter en god debatt at vi er presise i hva uenigheten faktisk handler om.

Akademias usynlige murer

Debatten om administrasjon og akademisk frihet peker egentlig mot et enda dypere problem, mener dekan Ahmet Soylu.

Regjeringen må sikre anerkjennelse og likeverd for høyere yrkesfaglig utdanning

Tiden er inne for å bygge et utdanningssystem som både snakker til fremtiden og snakker med Europa.

Bør forskere optimalisere forsknings­resultater for KI?

Verktøy som bygger på store språkmodeller bruker mange ord for å si veldig lite. Vi bør frykte at det som virkelig betyr noe forsvinner i en sky av KI-genererte fyllord.

Fagskoler i minus – et system i utakt med virkeligheten

En økonomisk svekket privat fagskolesektor er et varsko. Hvis vi mener alvor med livslang læring, må også systemene rundt fagskolene moderniseres.

Som man roper i skogen, får man svar

Resultatene i rapporten om økonomien i UH-sektoren er kontroversielle og kan bidra til en splittelse i sektoren som vi synes er uheldig og kontraproduktiv.

Hva kan vi gjøre for forskernes søvnproblemer?

Når hver tredje forsker er plaget av søvnproblemer, er ikke løsningen melatonin. Forskernes psykososiale arbeidsmiljø må tas tak i politisk.

Hvem karrer til seg mest i Innlandet?

Skal vi bli et godt universitet preget av samarbeid og inkluderende institusjonelle logikker, er et viktig første skritt at vi er ærlige og sannhetssøkende, mener Bent Sofus Tranøy.

Målingar frå Språkrådet hjelper oss lite i arbeidet med å fremje nynorsk på UiA

I år kjem vi ikkje til å leggje vekt på statistikkane frå Språkrådet over bruken av nynorsk. Målingane er for upresise. Vi skal heller jobbe med å gjere nynorsk meir synleg.

Skal vi tette kompetanse­gapet, må vi satse på folkene

Digitaliseringen endrer arbeidslivet i rekordtempo. Skal vi holde tritt, trenger vi bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv og kompetanse­hevingstiltak som fungerer.

Partene må bli hørt om ny finansiering av universitets­bygg

LO og NTL ber statsråden ta universitetenes bekymringer på alvor, særlig frykten for at en ny finansieringsmodell vil gå utover både utdanningstilbudet og den ordinære driften.

Har ledelsen ved UiT sovet i timen?

UiT-ledelsen videreformidler myter om akademisk boikott av Israel. Etter over to år med debatt forventer vi mer redelighet fra norske universitetsledere

Stipendiatenes psykiske helse krever at vi snakker om veiledning

Skal vi ta stipendiatenes psykiske helse på alvor, må vi også ta den viktigste arbeidsrelasjonen på alvor. Veiledning skal ikke gjøre stipendiater syke.

Skal lærer­utdanninga drive med videregående opplæring?

Lærerutdanningene er allerede underfinansiert. Hva skjer når stadig mer av ressursene skal gå til å heve grunnkompetanse som egentlig hører hjemme i videregående skole?

Skolen bør ikke gå glipp av motiverte mennesker som ønsker å gjøre en forskjell

Ja til debatt om kvalitet i lærerutdanning! Det er en debatt som bør handle om mye mer enn opptakskravene.

Nye vurderings­former når ChatGPT flytter inn

Disse tre prosjektene gjør UiT klar for KI-revolusjonen.

Mine 370 studentar har fått bruke KI til akademisk skriving. Skrivepedagogisk er det ikkje ei drøymereise

Det er spanande å jobbe med bruk av språkmodellar til skriveundervisning, men etter å ha brukt ChatGPT i tre år vil eg framleis påstå at det er litt kaotisk.

Hva skal Innlandet med et universitet som legger ned sin egen regionalkraft?

Å legge ned Østlandsforskning er ikke en uunngåelig nødvendighet. Det er et valg. Et valg som ikke harmonerer særlig godt med egne strategiske ambisjoner for Innlandets lenge etterlengtede universitet.

Hvordan lykkes med digital omstilling?

Kompetanse er en forutsetning for å lykkes med digital omstilling og forme framtiden. Høyere utdanning kan bli viktigere enn noen gang i en verden der det kan virke som om en maskin har alle svarene.

Et heiarop til forskere

«Forsker danket ut Klæbo og ble Årets trønder». Overskrifta hos Khrono får meg til å trekke på smilebåndet. Ikke fordi jeg er så opptatt av å vinne over Johannes Klæbo, men fordi det er enormt oppmuntrende at en forsker får flest stemmer i folkets kåring.

Universitetene bør ikke være statens byggebank

Det siste Norge trenger nå, er vitenskapelige institusjoner som tvinges til å kutte i forsking og utdanning fordi vi blir påført en ny stor økonomisk risiko i bygge- og vedlikeholdsprosjekt.

Sosial mobilitet krever politisk prioritering

Institusjoner med studenter som trenger mer — mer tid, mer oppfølging og mer tilrettelegging — forventes å levere de samme resultatene, med de samme ressursene. Det er naivt. Og det er risikabelt.

Ikke bygg ned lektorutdanningene

Det som skulle være en forenkling av rammeplaner for lærer- og lektorutdanninger har blitt en forflatning hvor lektorutdanningenes særpreg og navn settes i spill.

Beredskap begynner med kunnskap

Den viktigste beredskapen kan ikke pakkes i bokser og lagres i boden. Den må sitte i hodene våre. Kunnskapsberedskap må bli like selvfølgelig som vann, ved og hermetikk.

Forsking i blinde

Kulturdepartementet forventar at museum skal ha forsking som si «kjerneverksemd». Dette er nesten umogleg når forskarar i museum ikkje har tilgang til forskingslitteratur.

Akademisk frihet i strategiens skygge

Akademisk frihet handler ikke bare om retten til å ytre seg. Den handler om hvem som i praksis har makt til å definere hva som teller som kunnskap.

Fremtidsrettet næringslivs­forskning: hva, hvor og når?

Bør man i større grad legge til rette for nyetableringer og fremvekst av forskningstunge selskaper?

Emerita bør fases ut

Hvorfor markere kjønn på pensjonerte professorer når yrkestitler basert på kjønn stort sett er et tilbakelagt kapittel?

Fagfellevurdering er en kjerneoppgave, ikke en ekstraoppgave

Jeg har gjort fagfellevurdering drevet av nysgjerrighet og egeninteresse, som en måte å oppdatere meg på og være i forkant av feltet.

Vær så snill, ikke spør meg om «når jeg leverer»

Er det én ting jeg har erfart i akademia er det at small talk i gangene ofte handler om progresjon og meritter. Jeg byr gjerne på helt andre samtaleemner — hvis du spør.

Norge må doble antallet plasser i Students at Risk-programmet

Vi har et unikt program i Norge med dokumentert effekt, og som gir beskyttelse, utdanning og framtidsmuligheter til unge mennesker i akutt fare. Å doble antall plasser fra 20 til 40 vil gjøre en konkret og umiddelbar forskjell for demokratiets førstelinjeforsvarere.

Må vi akseptere at noen dører må holdes lukket — for fellesskapets sikkerhet?

Hvem tjener på vår åpenhet, og hvem kan utnytte den? Nasjonal sikkerhetsmyndighet trekker frem fire fundamentale punkter.

Metodiske svakheter i fagskole­statistikken

Uten et helhetlig blikk risikerer man å trekke bastante konklusjoner om kvalitet og frafall på et ufullstendig grunnlag.

Samfunns­oppdraget står ved et veiskille

Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr ble opprettet for å løse et konkret samfunnsproblem. Nå ser vi at ansvaret gradvis glir over til industrien, mens planene for forskningsmiljøene er uklare. Det er bekymringsfullt.

KI som sparringpartner i sensur

Da Malthe-Sørenssen-utvalget nylig publiserte sine anbefalinger, åpnet de for KI som vurderingsstøtte. Våre erfaringer sier noe om hva som skal til for at dette skal kunne lykkes.

Hvorfor utdannes det ikke flere lektorer i psykologi?

Psykologi er nå det mest populære programfaget på studieforberedende studieprogram. Hvorfor er det da ikke en eneste av landets lektorutdanninger som i dag tilbyr psykologi som undervisningsfag til sine studenter?

Selv når vi skal bruke KI, er menneskelig kunnskap uunnværlig

Fremtidens samfunn vil trenge mennesker som kan tenke uavhengig av KI, og slik bøye den etter sin vilje.

Fagfellevurdering er viktig og meritterende arbeid

Arbeidsgivere og finansieringsinstitusjoner må ta sin del av ansvaret ved å gjøre fagfellevurdering til en synlig og verdsatt oppgave og støtte opp om tidsskriftenes redaksjonelle arbeid.

Akademia som utilstrekkelighets­maskin

I dagens akademia har mange følelsen av å være fullstendig utskiftbare.

Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?

Israel trapper opp angrepene på det palestinske utdanningssystemet. Hva gjør vi?

Karakterkrav i lærerutdanningen: Det er ingen skam å snu

Når strykprosenten dobler seg for studenter som ikke oppfyller opptaks­kravene til lærerutdanningene, hjelper det lite at søkertallene har økt. Kravene bør gjeninnføres, men i en litt annen form.

Chatboter og læring

Det meste i diskusjonene om chatboter går ut på at det er de som er problemet, og man stiller ikke spørsmål ved utdanningssystemet og hvordan det læres der.

Om det er ei språkkrise, er det ei felles utfordring

Skjerping av språkkrav: Om noko skal gjerast, bør det skje gjennom å dele på ansvaret i språkopplæring og profesjonsutdanning.

Oftere engelsk enn norsk på pensum

Knapt femti prosent av pensum på bachelornivå er på norsk. Andelen pensum på engelsk har steget siden tusenårsskiftet. Andre språk, også de andre skandinaviske, har nærmest forsvunnet. Norsk betyr bokmål: Kun fire prosent av pensum på norsk er på nynorsk.

Vi må tenke nytt om forsknings­søknader når KI blir en del av prosessen

De nasjonale forskningsfinansiørerne i Norden og NordForsk har en unik mulighet til å samarbeide om utprøving av nye metoder for evaluering av søknader i KI-tidsalderen.

Akademisk frihet: Ulike utfordringer viser behov for flere stemmer

USNs viserektorer svarer i debatten om akademisk frihet.

Ødelegger Trump et av verdens viktigste forsknings­samarbeid?

Nå skaper Trumps korstog mot klimaforskning usikkerhet rundt et av verdens viktigste og mest vellykkede internasjonale forskningssamarbeid: Argo-programmet. Det påvirker Norge direkte.

Akademisk frihet er ikke bare et prinsipp — det er et handlingsrom

Den avgjørende utfordringen i universitets- og høyskolesektoren i dag handler ikke først og fremst om formell frihet, men om reell autonomi. Svar til Ormstad og Hamberg.

Systemet styrer forskere som hjerneløse robotsoldater

Vi bruger milliarder på forskning, men har skabt et universitetssystem præget af frygt og tavshed, hvor det rationelle valg er ikke at være for original eller kritisk.

Når data ikke er nok

Hvorfor globale utfordringer krever nye former for integrert forskning.

En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet

USNs viserektorer tror visst «de ansatte» , altså forskerne, er mørkredde barn som må gis et inntrykk av at deres irrasjonelle angst «tas på alvor».

Universitetsadministrasjon er ikke en støttefunksjon

Et universitet kan være fullstendig administrerbart, og likevel gradvis miste evnen til å styre seg selv. Forskjellen ligger i om administrasjonen behandles som en kostnad man kutter, eller som institusjonelt forvalterskap.

Er KI på hjemmeeksamen det egentlige problemet?

Spørsmålet handler ikke først og fremst om hvorvidt studenter bruker KI — men om dagens vurderingsformer faktisk måler det vi ønsker at de skal måle.

Hva menes når man sier at den akademiske friheten er truet?

Når institusjoner i økende grad prioriterer samfunnsoppdrag, praksisnær forskning og konkrete samfunnsutfordringer, dukker det også opp spørsmål fra ansatte: Går dette utover min akademiske frihet? Dette spørsmålet fortjener å bli tatt på alvor.

Norge trenger både banebrytende grunnforskning og næringslivs­forskning

Flere private aktører kan bidra til å løfte den norske innsatsen, inkludert grunnforskningen, skriver seks forskningsorganisasjoner i et svar til Jan Terje Andersen.

Frafallsstatistikk som villedende veiledning

Bak frafallstallene skjuler det seg et ubehagelig faktum: Vi vet ikke hva vi måler. Vi må etablere en felles definisjon som skiller mellom ulike typer frafall: permanent og midlertidig, frivillig og ufrivillig.

Lærerdekning — det går oppad, men ikke alle steder

Med søkertallene i bakhodet, bør man være tilbakeholden med kampanjer for å få flere til å søke barnehagelærerutdanning — det kan gå utover grunnskolen.

Når deling av tidligere forskning blir et krav — men infra­strukturen mangler

Før det utvikler seg enda et lag med press og rapporteringskrav for forskere og forskningsinstitusjoner, bør vi kanskje grave dypere i hvorfor en stor del av forskningen ikke deles i dag.

Å lære å lære med KI er viktigere enn å skrive uten KI

Debatten om kunstig intelligens i høyere utdanning har i for stor grad handlet om fusk, forbud, kontroll og hvem som egentlig har skrevet teksten. Det er på tide å våkne!

Ingen faste stillinger før professornivå?

Har du hørt om tenure track førsteamanuensis? Endringer i den nye UH-loven gjør en ny ansettelsesmodell mulig i den norske universitetssektoren der faste ansettelser først gis når en forsker kvalifiserer til professoropprykk.

Velkomstuken som viktig integrerings­tiltak

Hvem som får bli fadder kan ikke bare være et entydig studentanliggende, når ordningen i seg selv har et viktig integreringspotensial.

For meg er forskning en livsstil

For meg er forskning livsstil, det vil si at jeg ofte benytter fritiden til å forske og at jeg ikke ønsker sjefer som forteller meg at jeg skal logge av og jobbe mindre i julen.

Forslaget om et forskningsfond for næringslivet er interessant. Men det er noe som skurrer.

Banebrytende grunnforskning åpner dører for samarbeid og selskapsetableringer.

Fem råd til sektoren ved ansettelser og opprykk

Under én av fem har hørt om matrisen for vurdering av faglige resultater, kompetanse og erfaring, NOR-CAM. Dette burde få varsellamper til å blinke.

Vi jobber fortsatt i to parallelle verdener

Vitenskapelige og administrative ansatte står på hver sin side av et system som ikke har klart å integrere dem.

Hva signaliserer det at «spesialpedagog» ikke er en beskyttet yrkestittel?

Spesialpedagoger er verdifulle i klasserommet, i én-til-én-undervisning og i skolens systemarbeid. Nettopp derfor bør stillingstittelen forutsette mer enn ett enkeltemne.

Fellesskapsdimensjonen i lærerutdanninga er kanskje viktigere enn noen gang tidligere

I en tid der lærerutdanninga opplever sviktende rekrutteringsgrunnlag, kan det være grunn til å reflektere over hva lærerutdanninga faktisk kan tilby samfunnet.

Totalberedskap krever kunnskap

Når vi diskuterer hvordan Norge skal ruste seg, må vi ikke bare spørre hvor mange milliarder som skal gå til forsvar, men også hvordan vi beskytter det som gjør oss i stand til å forstå verden vi skal forsvare.

Digital apokalypse no!

Vi står mest truleg framføre ei like drastisk endring av kunnskapen som innføringa av trykkekunsten på slutten av 1400- talet medførte. Og etter mi meining er det slik at vi står midt oppi ein slags undergang eller apokalypse for den vitskapelege sanninga.