Debatt ● Henrik van der Hoeven
En streik for rettferdighet
Ved å påstå at Unio og Akademikerne streiker for enda større ulikhet, så gjentar Katharina Sass statsrådens fortelling. Men denne streiken handler ikke direkte om penger, den er mer prinsipiell.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Høsten 2023 var jeg så heldig å få ha Katharina Sass som foreleser. Hun er en sosiolog jeg har all mulig respekt for. Men ved å kalle Unio og Akademikerne sin streik for «en streik for enda større lønnsulikhet» bommer hun grovt.
Ved å påstå at Unio og Akademikerne streiker for enda større ulikhet, så gjentar Sass den samme fortellingen som digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) forteller om streiken; nemlig at Unio og Akademikerne har fått et tilbud langt over rammen, med at det ikke er godt nok for dem.
Verken Sass eller Tung virker å forstå at denne streiken ikke handler direkte om penger. Det handler ikke om at Unio og Akademikerne vil ha mer enn det LO og YS skal få i statsoppgjøret. Streiken handler heller ikke, som Sass påstår, om at «folk med lang utdanning skal få mer». Streiken er langt mer prinsipiell enn som så.
Denne streiken handler om retten til å forhandle frem tariffavtaler. Den handler om hvordan vi organiserer lønnsforhandlingene våre. Tilbudet staten kom med, og som LO og YS godtok, er en farlig vei å gå i norske lønnsforhandlinger, nettopp fordi disse avtalene tvinger Unio og Akademikerne inn i en tariffavtale de ikke vil ha. Den store styrken med den norske modellen er nettopp at en kan forhandle frem tariffavtaler for seg og sine, og det er for fellesskapets beste at denne styrken består.
Sass skriver at «det er på høy tide å ta et oppgjør med ideologien som setter egennytte og individ foran fellesnytte og fellesskap». Videre argumenterer hun for at hennes kollegaer, som hun antyder er egoistiske og opptatt av egennytte, er velkommen i NTL — som hun mener prioriterer fellesskapet.
Den store styrken med den norske modellen er nettopp at en kan forhandle frem tariffavtaler for seg og sine, og det er for fellesskapets beste at denne styrken består.
Henrik van der Hoeven
Jeg kan da minne Sass om at ledelsen i NTL anbefaler sine medlemmer å stemme nei til tariffavtalen som LO Stat har godtatt. Det er for meg lite logisk at Sass argumenterer så hardt for at NTL prioriterer fellesskapet i dette oppgjøret, når NTL ikke ønsker å godta avtalen som Sass er så positiv til.
Sass mener at denne streiken er en streik mot solidariteten. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Denne streiken er en streik for solidaritet, for kampen for tariffavtaler og for kampen for at man faktisk skal kunne forhandle i forhandlinger — uten å bli tvunget inn i en avtale man ikke vil ha.
Jeg er sosialdemokrat på min hals, og en av de tingene jeg er stoltest av sosialdemokratiet i Norge for, er nettopp streikeretten og arbeidsforholdene. Både streikeretten, retten til tariffavtaler og gode og organiserte arbeidsforhold står i fare, om alle må tvinges inn i én tariffavtale.
Så til Sass, og alle andre statlig ansatte så har jeg et klart budskap: stå opp for streiken som beskytter de rettighetene som har bygget fellesskapet vårt. Hvis dere setter fellesnytten og fellesskapet først, så støtter dere deres kollegaer sin kamp for tariffavtale.
