Debatt ● Axel Hjelme
Stå for egne prioriteringer, Unio
Forskerforbundet ved UiO hevder at undertegnede sprer usannheter når jeg påpeker at Unio holder enkelte medlemmer utenfor de lokale oppgjørene, skriver Axel Hjelme ved NTL UiO.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO hevder at undertegnede sprer usannheter når jeg påpeker at Unio holder enkelte medlemmer utenfor de lokale oppgjørene. Tvert imot hevder hun at «Alle grupper, alle våre medlemmer fikk tillegget på ca. 5,5 prosent, inkludert midlertidig ansatte».
Dette er beviselig feil, og kan leses tydelig ut av protokollen fra forhandlingene, så vel som av Forskerforbundet ved UiOs egne nettsider. I protokollen, som Skjøstad selv har signert, står det svart på hvitt: «De som går av med pensjon, slutter ved UiO, eller er i oppsigelsesperiode fra UiO mellom 01.05.-31.08.2023 inngår ikke i oppgjøret.»
I henhold til tall Khrono har hentet inn utgjorde dette 479 personer ved UiO. Andre steder var uttakskriteriene enda strengere, og ved UiT ble unntok Unio og Akademikerne hele 641 personer pluss et ukjent antall pensjonister fra oppgjøret.
Det er en politikk som nødvendigvis må medføre at noen kommer dårligere ut.
Axel Hjelme
Som et minimum av verdighet må vi kunne forvente at Skjøstad selv står inne for egne prioriteringer, og ikke sprer rundt seg med anklager om løgn.
Hva gjelder resten av Skjøstads innlegg bringer hun lite nytt på banen, og hun svarer stadig ikke på mitt spørsmål om hvilke utdanningsgrupper Unio egentlig vil løfte. I stedet går hun rundt grøten i vide sirkler. På den ene siden sier hun at hun vil løfte alle sine medlemmer. På den andre sier hun at profilen på avtalen LO og YS har signert «undergraver hva Unio står for». Det er altså en avtale som i ordlyd er tilnærmet lik den avtalen Unio og Akademikerne allerede har, med unntak av at den inneholder et beskjedent, flatt prosenttillegg til alle.
Dette kan vanskelig leses annerledes enn at Forskerforbundet mener det må gis mer rom for individualisert og markedsbasert lønn. Dette er velkjent Akademikerne-politikk, og der i gården er de åpne om at nettopp det er selve hensikten med deres avtalemodell. Det er en politikk som nødvendigvis må medføre at noen kommer dårligere ut.
Da Forskerforbundet brøt ut av Akademikerne tilbake i 2005 var det nettopp på grunn av en motstand mot Akademikernes krav om full lokal og individualisert lønnsdannelse. Nå omtaler Forskerforbundet alt annet enn 100 prosent lokale forhandlinger som å stå i strid med alt Unio står for. U-svingen er fullført, og det er bare å håpe at de som ikke ønsker å bli med på ferden mot et stadig mer individualisert arbeidsliv vet å hoppe av i tide.
