Debatt ● Øystein Moen

Bekjennelser fra en lokal lønnsforhandler

I flere medieoppslag angripes lokale lønnsforhandlinger med stort engasjement og sterkt ideologisk preget retorikk. Derfor vil jeg forklare den litt mystiske prosessen, skriver forhandlingsleder for Akademikerne på NTNU.

Prosessene er basert på en omforent lønnspolitikk ved NTNU, skriver forhandlingsleder Øystein Moen. — Spilleregler og argumenter som kan vektlegges er definert. I noen medieinnlegg argumenteres det som om arbeidsgiver ikke er til stede i lokale lønnsforhandlinger, dette er noe fjernt fra virkeligheten.
Øystein Moen
Forhandlingsleder, Akademikerne NTNU Øystein Moen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har ledet de lokale lønnsforhandlingene for de rundt 4200 ansatte ved NTNU som er organisert i Akademikerne siden 2017. I flere medieoppslag angripes slike lokale forhandlinger med stort engasjement og sterkt ideologisk preget retorikk. 

Jeg noterer at de beskrivelser som gis i betydelig grad avviker fra virkeligheten i det minste slik den er ved NTNU. I dette innlegget vil jeg derfor si litt om hvordan vi jobber og hva vi faktisk gjør i den litt mystiske prosessen en kaller lokale lønnsforhandlinger.

Jeg er forhandlingsleder med et kjerneteam rundt meg. Beslutninger og prioriteringer diskuteres i styrer ved enkeltforeninger, noen foreninger har forhandlingsutvalg og styret for Akademikerne NTNU diskuterer prinsipielle spørsmål. Hva vi ønsker eksempelvis knyttet til generelt tillegg forankres dermed i en demokratisk og ryddig struktur. Unio gjennomfører lignende prosesser og vi avtaler felles posisjoner før møter med arbeidsgiver.

Tilnærmingen til forhandlingene i mitt team er utpreget rasjonell, analytisk og langsiktig der det er et grunnleggende premiss at vi har ansvar for å ivareta alle medlemmer på en god måte.

Vi har muligheten for å kombinere ulike virkemidler basert på identifiserte utfordringer ved NTNU. For å eksemplifisere: Forskerforbundet har pekt på at noen av de ansatte ved universitetsbiblioteket er plassert lavt i lønn, og vi kan arbeide for særskilt prioritering der. Ved et av fakultetene har kvinnelige vitenskapelig ansatte ligget langt bak menn lønnsmessig, og vi har gradvis gjennom år målrettet utjevnet denne forskjellen. Vi har diskutert ekstra løft for postdoktorer for å sikre en forsvarlig lønnsutvikling også for dem. 

Innretningen av lønnsoppgjør for stipendiater har vi brukt mye tid på, i fjorårets oppgjør fikk en stor del av stipendiatene organisert i Akademikerne høyere tillegg enn stipendiater organisert på den andre avtalen. Men vi er fortsatt usikre på hva som er riktig tilnærming for stipendiater i kommende lønnsoppgjør.

De lokale lønnsforhandlinger ved NTNU for avtalen som inkluderer Unio og Akademikerne har ikke preg av politisk eller ideologisk kamp, men saklig argumentasjon mellom profesjonelle parter.

Øystein Moen

Når Unio og Akademikerne er enige om særskilte prioriteringer, er det ofte slik at vi gjennom felles styrke men også gode argumenter og i mange tilfeller sammenfallende ønsker blir enige med arbeidsgiver. De lokale lønnsforhandlinger ved NTNU for avtalen som inkluderer Unio og Akademikerne har ikke preg av politisk eller ideologisk kamp, men saklig argumentasjon mellom profesjonelle parter. 

Disse prosessene er basert på en omforent lønnspolitikk ved NTNU, der spilleregler og argumenter som kan vektlegges er definert. I noen medieinnlegg argumenteres det som om arbeidsgiver ikke er til stede i lokale lønnsforhandlinger, dette er noe fjernt fra virkeligheten.

Hos oss blir det gitt et generelt tillegg, og nesten alle får et individuelt tillegg. Så har vi i dialog med arbeidsgiver i praksis satt et tak for hvor mye enkeltpersoner kan få, ut fra behovet for at alle skal få lønnsvekst.

Vi diskuterer mye internt og med Unio samt arbeidsgiver om hva som er en rimelige fordeling mellom stillingsgrupper. I fjorårets oppgjør var de fem gruppene med sterkest prosentvis lønnsvekst på vårt avtaleområde renholdere, fagarbeidere, spesialbibliotekarer, førstekonsulenter og avdelingsingeniører. På listen over de 20 stillingsgrupper med de høyeste prosentvise tillegg er ikke professorgruppen med. 

I praksis er det slik at vi arbeider med hva den enkelte ansatte skal få individuelt, samtidig som vi kontinuerlig ser på det større bildet der ikke bare stillingstyper men også kjønn, effekter for ulike aldersgrupper, forholdet mellom kroner versus prosent og andre faktorer inngår. På samme måte gjør arbeidsgiversiden sine vurderinger og foretar individuelle samt strukturelle prioriteringer.

Vi ønsker ikke å gi lønnstillegg til de som har sluttet ved NTNU, vår tilnærming er rasjonell ikke irrasjonell. Samtidig har vi de to siste årene felles fra Unio og Akademikerne foreslått og sikret at noen av de lavest betalte uorganiserte ansatte har fått et lønnsløft.

Når vi gjennomfører lokale lønnsforhandlinger har det betydning for mange enkeltpersoner og familier.

Øystein Moen

Så langt har samarbeidet mellom Unio og Akademikerne ved NTNU vært en suksess sett fra vår side. Vi har et felles utgangspunkt knyttet til at de som har investert i utdannelse ikke skal straffes økonomisk, og et det er rettferdig med en viss balanse mellom lønnsnivået for samme utdanningsgrupper på tvers av de ulike sektorer i økonomien. Min forståelse er også at NTNU som arbeidsgiver er tilfreds med vår avtale og at denne er positiv for NTNUs evne til å ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Dersom den beskrivelse av lokal lønnsdannelse enkelte gir hadde vært riktig ville vi opplevd medlemsflukt. Den kraftige medlemsveksten Akademikerne ved NTNU har hatt i årene med egen tariffavtale bygger derimot på at vi kollektivt, solidarisk og ansvarlig ivaretar alle medlemmer, ikke bare noen få. Når vi gjennomfører lokale lønnsforhandlinger har det betydning for mange enkeltpersoner og familier. I dette ligger det et ansvar vi — og arbeidsgiver — tar på alvor, der det enkelte medlem skal ha en grunnleggende trygghet for at vedkommende blir ivaretatt på en god måte.

akademikerne lo unio lønnsforhandlinger streik 2024 lønnsoppgjør 2024 meninger ntl streik øystein moen debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS