Debatt ● Axel Hjelme

Hvilke utdanningsgrupper vil dere løfte, Unio?

Unios budskap i denne streiken er at de ønsker å løfte «utdanningsgruppene», men det er høyst uklart hvem de med det egentlig sikter til, skriver NTL-medlem ved Universitetet i Oslo.

Portrett av mann i sort jakke, i bakgrunnen grønne blader.
Ulik lønnspolitikk treffer ulikt, skriver kronikkforfatteren. — Og der Unios politikk kanskje treffer godt hos en professor på tampen av karrieren, søker NTL en lønnspolitikk som blant annet treffer bedre hos stipendiater og postdoktorer i etableringsfasen.
Axel Hjelme
Nestleder, NTL ved Universitetet i Oslo Axel Hjelme
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I likhet med alle fagforeninger jobber Unio for å bedre lønnsvilkårene for egne medlemmer. Det skulle bare mangle, og NTL gjør naturligvis det samme. De vanskelige vurderingene tvinges imidlertid fram når en ikke klarer å presse opp de ytre rammene for oppgjøret, og det må gjøres prioriteringer om hvilke grupper en skal løfte.

Unios budskap i denne streiken er at de ønsker å løfte «utdanningsgruppene», men det er høyst uklart hvem de med det egentlig sikter til. Det kan virke som de ikke helt har tatt inn over seg at denne konflikten finner sted i statlig tariffområde, hvor over tre fjerdedeler av de ansatte har høyere utdanning i dag, og andelen er raskt stigende. 

Om de har tenkt å kompensere for manglende lønnsutvikling blant «utdanningsgruppene» ved å omfordele fra gruppene uten høyere utdanning vil det med rette kunne kalles usolidarisk.

Heldigvis (eller kanskje dessverre for noen) er dette et lite sannsynlig scenario. Lønnsmassen til statlig ansatte med utdanning fra grunnskole og VGS er rett og slett for liten til at en omfordeling vil kunne monne, selv om man skulle ønske å skjære aldri så dypt. Muligheten som da står igjen er å omfordele mellom ulike grupper med høyere utdanning. 

Og det er her Unios retorikk blir tåkete og vag. For hvem er det de mener ikke skal få ta del i lønnsveksten?

Akademikerne er her forbilledlig ærlige om at de ønsker økte forskjeller og at det er ens individuelle markedsposisjon som skal være styrende for lønnsnivået. Dette er en politikk som også mange Akademikerne-medlemmer vil gå tapende ut av, men de vet nå i det minste hva de går til. Når Unio nå, sammen med Akademikerne, går ut i streik for en tariffavtale med utelukkende lokale forhandlinger (uten streikerett!) er det et stort skritt mot å totalt underkaste seg denne markedslogikken. Men vil Unios medlemmer egentlig tjene på dette? Noen ja, men lagt fra alle.

Men vil Unios medlemmer egentlig tjene på dette? Noen ja, men lagt fra alle.

Axel Hjelme

I debatten pekes det til stadighet på angivelige rekrutteringsproblemer i staten som begrunnelse for Unios nye lønnspolitikk. Da er det symptomatisk for forvirringen at Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i en podcast peker særlig på rekrutteringsproblemer innen IKT. 

Har han glemt at disse i liten grad er organisert i Unio? Ved UiO er f.eks. 37 prosent av de ansatte i IT-avdelingen organisert i NTL. Akademikerne følger like bak, mens Unio kun organiserer i underkant av 9 prosent. Er Unios brede medlemslag innen humaniora og administrative yrker med på denne prioriteringen?

Unio peker også på at lønnsutviklingen blant vitenskapelig ansatte er for svak. Det er nok tidvis sant, men igjen er det verdt å påpeke at «vitenskapelig ansatte» er en sekkebetegnelse som dekker over et mylder av ulikheter innen alle tenkelige fagfelt, av stillingskoder, fast og midlertidig i ulike stadier av karrieren, og ikke minst med svært ulik lønn. Og dette perspektivet er totalt fraværende både i Unios retorikk og kunnskapsgrunnlag.

UNIO referer til rapporter fra ISF og SSB for å forsøksvis underbygge deres standpunkt. Men ingen av disse rapportene tar for seg ulikhet i lønnsutviklingen mellom de ulike vitenskapelige stillingskategoriene. 

Det gjør derimot FAFO-rapporten Lønnsutvikling i det statlige tariffområdet, og her går det klart fram at mens stipendiatene og postdoktorene har hatt en negativ lønnsutvikling i perioden 2016-2019, er professorene og førsteamanuensene (sammen med ledere) blant lønnsvinnerne.

Man skulle da kanskje tro at det var stipendiatene og postdoktorene Unio ønsket å løfte, men den gang ei. Unio benytter seg nettopp av lokale lønnsforhandlinger til å unnta grupper av midlertidig ansatte helt fra generelle lønnstillegg. At stipendiatene heller ikke når opp med individuelle krav er en kjensgjerning. I 2022 fikk kun 12 av over 1100 stipendiater på Akademikerne og Unios avtaleområde ved UiO et individuelt opprykk. Dette er illustreres godt av tillitsvalgte i Forskerforbundet som anbefaler dem å rett og slett ikke kaste bort tida på å legge inn krav, med mulig unntak for «eksepsjonelle folk på stipendiatsiden».

Ulik lønnspolitikk treffer ulikt, og der Unios politikk kanskje treffer godt hos en professor på tampen av karrieren, søker NTL en lønnspolitikk som blant annet treffer bedre hos stipendiater og postdoktorer i etableringsfasen. Inkludert de av oss som er litt sånn midt på treet.

akademikerne streik ntl meninger lønnsoppgjør 2024 lønnsoppgjør lo forskerforbundet debatt axel hjelme unio streik 2024
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS