Debatt ● John-Wilhelm Flattun, Trym Holbek og Janne Strand
Hele laget i streik
I Forskerforbundet er vi mange som ikke kjenner oss igjen i Katharina Sass sine beskrivelser. Våre bibliotekarer, arkivarer, studiekonsulenter og konservatorer er med i streik!
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I sitt tilsvar til Belinda Eikås Skjøstad beskriver Katharina Sass Forskerforbundets medlemmer på en utrolig snever og misvisende måte, og sine egne medlemmer som «studiekonsulenter og andre tekniske og administrative ansatte» med mastergrad.
Og jo, det er også dem vi streiker for. Vi vil minne Sass om at mer enn 1 av 4 medlemmer i Forskerforbundet er ansatt i tekniske, administrative eller bibliotekstillinger.
For langt fra alle vi som nå streiker er vitenskapelig ansatte eller privilegerte professorer med millionlønn, som Sass gir inntrykk av.
Vi er arkivarer og konservatorer, bibliotekarer og studiekonsulenter, labteknikkere og andre «kontoryrker». Alle sammen er, som Sass med rette bemerker, de med dårligst lønnsutvikling.
Vi vil minne Sass om at mer enn 1 av 4 medlemmer i Forskerforbundet er ansatt i tekniske, administrative eller bibliotekstillinger.
Flattun, Holbek og Strand
Vi streiker for å vise at det skal lønne seg å ha høyere utdanning, ikke bare for de såkalte «privilegerte» med doktorgrad, men også de med høy utdanning som i flere år har vært lønnstapere i staten.
Vi som streiker er arkivaren og konservatoren som bevarer nasjonens hukommelse, vi er museumspedagogene som daglig formidler vår kulturarv til nysgjerrige skoleklasser, vi er bibliotekaren som kjemper for å tilgjengeliggjøre vår kunnskap og hjelper våre studenter unngå plagiering i masteroppgavene, vi er labteknikeren og ingeniøren, vi er studiekonsulenten med ansvar for timeplanlegging og eksamenskoordinering, og vi er rådgiveren på økonomiavdelingen og HR-avdelingen.
Fremfor alt er vi kunnskapsarbeidere med utdanning det skal lønne seg å satse på, holde på, og løfte på den enkelte institusjon.
Sass kaller streiken for «usolidarisk» og mener vi ikke lenger «vet hvordan folk flest lever, hva som er ‘normale’ arbeidsbetingelser, og hva som er en ‘normal’ lønn». Flate og sentrale tillegg løser ikke nødvendigvis de utfordringer vi har med å løfte yrkesgrupper med lang utdanning og lav lønn, noe flere år i samme avtale har vist. Våre tillitsvalgte som kjenner der det trykker må kunne gjøre de grepene som trengs lokalt.
Vi streiker ikke for større ulikhet eller for å undergrave velferdsstaten, men for å kunne rekruttere, beholde våre høyt kompetente medlemmer, og gi dem den lønnen de fortjener.