Debatt ● Belinda Eikås Skjøstad
Unio ønsker å løfte alle sine medlemmer lønnsmessig
Axel Hjelme sprer usannheter om lønnsoppgjøret i vår avtale i Khrono, skriver hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nestleder i NTL på Universitetet i Oslo, Axel Hjelme, sprer usannheter om lønnsoppgjøret i vår avtale i et debattinnlegg i Khrono som ble publisert under Unios streik.
Forskerforbundet og Unio på UiO fordelte i 2023 ut hele potten som et generelt prosentvist tillegg. Alle grupper, alle våre medlemmer fikk tillegget på ca. 5,5 prosent, inkludert midlertidig ansatte. Vi gir altså gode generelle tillegg i vår avtale, det er fakta. Noe annet er en myte skapt av NTL.
Året før fikk også alle våre medlemmer en høy andel av avsatt pott lokalt som et godt generelt tillegg, og vi fikk samtidig avsatt en del til enkeltkrav. Det er verdt å merke seg at vi hele tiden følger UiOs lønnspolitikk.
Det kan virke som at NTL glemmer med vilje at alle parter på UiO må forholde seg til den omforente lønnspolitikken. Et generelt tillegg til stipendiater er det som gjennom årene har sikret og sikrer denne gruppen. Dette i tillegg til årlig økt startlønn for stipendiater, og ikke minst 3 prosent årlig via lønnsstigen.
Det stemmer at det er vanskelig å nå igjennom med individuelle krav for stipendiater og postdoktorer. Forskerforbundet har selvsagt vært kjent med dette lenge som organiserer og følger opp politisk begge grupper. Lønnspolitikken på UiO sier at stipendiater er for øvrig i en utdanningsstilling av relativt kort varighet, og stillingens karakter begrenser muligheten for kvalifisering til lønnsopprykk gjennom lokale lønnsforhandlinger.
Harselering over hvilke råd Forskerforbundet kanskje gir til våre medlemmer framstår derfor som virkelighetsfjernt.
Belinda Eikås Skjøstad
Det har aldri stoppet oss fra å fremme velbegrunnede krav, ei heller for postdoktorer. Harselering over hvilke råd Forskerforbundet kanskje gir til våre medlemmer framstår derfor som virkelighetsfjernt.
Profilen på hovedtariffavtalen som LO nylig signerte med staten undergraver hva Unio står for. Vi ser ikke hvordan virksomhetene i staten kan rekruttere og beholde de med best og høyest kompetanse med så lave minstelønnssatser som er nedfelt der.
Må en professor virkelig starte på 684 000? Og en førsteamanuensis på 620 000? Det er jo bare trist. Verken LO eller staten tar med en slik avtale et lønnsmessig ansvar for alle de med høyere utdanning i staten.
Som nevnt i mitt svar til Katharina Sass i NTL: Vårt mål er at alle statsansatte skal sikres god lønnsutvikling. Også statsansatte med lange utdanninger. Det gjøres best ved at Unio og Akademikernes avtale forlenges.
