Debatt ● Katharina Sass

Streiken, Høyre, og tariffkampen fremover

Ønsker en et system som legger opp til individuell lønnskonkurranse og økende forskjeller, eller et som legger opp til gode fellesløsninger og minkende forskjeller? spør Katharina Sass i NTL.

Veivalg: Alle ansatte i staten bør tenke gjennom hva slags tariffsystem de personlig ønsker å støtte gjennom sitt fagforeningsmedlemskap, skriver kronikkforfatteren: — Det er et veivalg.
Katharina Sass
Sosiolog og medlem av NTL Katharina Sass
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten har rast på Khrono etter mitt første innlegg om Unios og Akademikernes streik for større lønnsforskjeller. Det er bra. Det er viktig at flest mulig setter seg inn i de politiske og ideologiske uenighetene som ligger bak konflikten, og som antagelig vil prege diskusjonen i flere år fremover.

I det siste har politikere fra Høyre og Venstre bidratt til diskusjonen ved gi sin fulle støtte til streiken — som nå er avblåst, uten at vi vet hva utfallet i rikslønnsnemnden vil bli. At høyresiden støtter en streik på en så pass tydelig måte, mens venstresiden forholder seg taust, hører nok til de historiske sjeldenhetene. 

Høyres Anna Molberg uttalte til Klassekampen at Høyre ser «verdien av to avtaler», fordi det tidligere ble «forhandlet bort» penger til «andre grupper». «Vi skal ikke være livredde for å gi tillegg basert på erfaring eller kompetanse», sier hun videre. Å mene at enkeltindivider skal kunne få lønnsopprykk på bekostning av andre, og basert på individuelle forhandlinger, er fullt i tråd med Høyres ideologi og tro på individet, markedet, og konkurranse. Det er fint at hun klargjør dette.

Det som fortsatt forblir uklart er derimot hvem nøyaktig disse «andre gruppene» skal være, som ifølge Akademikerne, Unio, og nå også Høyre, har fått for mye penger av potten? Som Hjelme har påpekt, har de fleste ansatte i staten høyere utdanning. Gruppen som har utdanning fra grunnskole og VGS, slik som renholderne våre, er så liten at det å omfordele mer fra dem til alle andre ville gitt veldig lite utslag. 

Så hvem har fått for mye? Det ville vært fint om noen fra Unio og Akademikerne kunne gitt et svar på det.

Basert på motstanden mot kronetillegg, som denne konflikten også handler om, kan man muligens konkludere med at Unio og Akademikerne mener at alle som tjener på kronetillegg, har relativt sett fått for mye. På Universitetet i Bergen førte forskjellen mellom sentrale kronetillegg for NTLs medlemmer og Unio/Akademikernes lokale generelle tillegg i 2022 og 2023 til at stipendiater som er med i NTL typisk tjener 8 000 kroner mer enn de som ikke er det. Ja, omtrent alle postdoktorer og stipendiater fikk bedre uttelling i NTLs tariffavtale enn utenfor gjennom disse årene — i tillegg til alle de andre med helt vanlige lønninger. 

At store gruppers lønnsutvikling skal variere etter hvor man arbeider, har jeg vanskelig for å se som et ideal for en fagforening.

Katharina Sass

På andre universiteter ble disse utslagene både større og mindre, nettopp fordi lokale tillegg har variert. At store gruppers lønnsutvikling skal variere etter hvor man arbeider, har jeg vanskelig for å se som et ideal for en fagforening.

Professorer og førsteamanuenser er gruppene med størst lønnsvekst blant de vitenskapelige ansatte (og vi som er med i NTL får også lønnsvekst; vi sulter ikke). Da tenker jeg at det viktigste nå ikke er å prioritere denne gruppen, dersom det skal gå på bekostning av postdoktorer, stipendiater, rådgivere, ingeniører eller renholdere. For meg fremstår det som verdirasjonelt å støtte NTL sin politikk for mindre forskjeller og et bedre arbeidsmiljø, der enkeltindivider og ansattgrupper ikke settes opp mot hverandre, men der vi betrakter hverandre som et lag.

Det blir spennende å se hva som blir utfallet i denne runden. Jeg håper at det blir en felles tariffavtale i staten igjen, slik at lønnsveksten ikke avhenger av hvilken fagforening en er med i, og slik at det blir lik lønn for likt arbeid igjen. Det er merkelig arbeidsgiverpolitikk å satse på et tariffsystem som fører til åpenbart vilkårlige lønnsforskjeller blant ansatte i samme kategori, både på tvers av statlige virksomheter og innad i samme virksomhet. Jeg tror ikke at mange bøker om management anbefaler å behandle lønnstakere på en slik måte.

Uansett utfall ligger det an til å kunne bli omkamper i fremtiden. Både Høyre og Venstre har lovet å gå inn for å gjeninnføre ulike avtaler hvis det blir regjeringsskifte. Samtidig er vi i NTL ikke fornøyde med en avtale som innebærer at 75 prosent av lønnsmassen fordeles lokalt, og vil fortsette å kjempe for sentrale lønnstillegg og sentrale forhandlinger, der også arbeidstid og andre rammebetingelser kan tas opp.

Alle ansatte i staten bør tenke gjennom hva slags tariffsystem de personlig ønsker å støtte gjennom sitt fagforeningsmedlemskap; et system som legger opp til individuell lønnskonkurranse og økende forskjeller, eller et som legger opp til gode fellesløsninger og minkende forskjeller? Det er et veivalg.

tariffavtale streik ntl meninger lønnsoppgjør 2024 lønnsoppgjør lo unio katharina sass forskerforbundet debatt akademikerne streik 2024
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS