Debatt kristian gundersen

Gundersen: Rektor Borg har intet lært av Eikrem-saken og må gå av

NTNU må nå skolere linje­ledelsen om at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker, mener professor Kristian Gundersen.

— Hvor mange av NTNUs «frie» forskere tør rope at deres keiser er naken, spør professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.
— Hvor mange av NTNUs «frie» forskere tør rope at deres keiser er naken, spør professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor Anne Borg ved NTNU skiver i et innlegg 14. desember om prosessen mot Øyvind Eikrem som bør felle henne.

Borg vil lære, men hun vil ikke lære de viktige tingene. Hun vil riktignok lære av Datatilsynets foretaksbot for ulovlig datasnoking i Eikrems e-poster og om at arbeidsmiljøkonflikter ikke bør få eskalere, men hun vil ikke lære om akademisk frihet.

Hun har selvsagt med de vanlige besvergelsene: «Ytringsfriheten er en ufravikelig verdi ved NTNU», «Universitetet er og skal være et fristed for levende debatt.» NTNU har altså ikke vært et slikt fristed, og de faktiske forhold endres ikke ved at Borg bare sier det.

Om man legger en velvillig tolkning til grunn, mener Borg at ytringsfriheten er en ufravikelig verdi ved NTNU, så lenge den ikke kommer i konflikt med det noen «opplever» som et godt arbeidsmiljø. Hun fremhever sitt ansvar med hensyn til denne, men glemmer at grunnlovens bestemmelser om at ytringsfrihet åpenbart går foran arbeidsmiljøloven (lex superior), og at spesialloven for sektoren, Universitets- og høyskoleloven, har eksplisitte bestemmelser om akademisk frihet hun er forpliktet til å beskytte.

Hun kunne også søkt veiledning i den uttalelsen Høyestretts ankeutvalg avga i Nedkvitnesaken. Hvorfor kommer ikke Borg med noen plan for hva hun vil gjøre for å oppfylle sine lovpålagte plikter her?

Rektoren viser også manglende innsikt i empiriske forhold rundt meninger og meningsdannelse i akademia når hun skriver: «Våre ansatte har like stort mangfold i politiske meninger som i samfunnet utenfor».

Man skal være ualminnelig naiv for ikke å se den røde tråden fra Eikrems faglige uttalelser i Resett om flyktningekriminalitet til avskjedssaken.

Kristian Gundersen, professor ved Universitetet i Oslo

Om dette var riktig, ville NTNU være en helt unik institusjon. Det er velkjent at for eksempel partitilhørigheten er en helt annen i akademia enn i samfunnet utenfor. Og det er kanskje grunn til å tro at denne effekten er forsterket vet et institutt for sosialfag? Under slike politiske betingelser må man vise særlig toleranse for annerledestenkende for å sikre et meningsmangfold.

Man burde også kunne forvente at rektor ved landets største universitet hadde fått med seg at det for tiden er eksplisitte ønsker om å innskrenke meningskorridoren i akademia, med stikkord som woke og scenenekt. Hun burde også ha lest faresignalene om en fryktkultur ved NTNU.

Borg sier ingen ting om slike forhold, bare uforpliktende at «vi alltid må ha ytringsfrihet og ytringsklima på dagsorden ved NTNU». Hvilken konkret dagsorden kommer det på, Borg?

Det nytter heller ikke å stille seg i ly av forgjengeren, Gunnar Bovim, som til slutt grep inn på vegne av ytringsfriheten da han sto ved roret. Det gjorde Borg aldri, og gjør det ikke nå heller.

Man skal være ualminnelig naiv for ikke å se den røde tråden fra Eikrems faglige uttalelser i Resett om flyktningekriminalitet til avskjedssaken. På Eikrems arbeidsplass som altså ifølge Borg «skal ha et trygt og åpent ytringsklima som gir rom for bredden av synspunkter, der etablerte sannheter utfordres og testes», begynte snøballen å rulle:

Snakk om arbeidsmiljø! Snakk om saksbehandling!

Borg unnslår seg heller ikke for å strø salt i såret etter forliket i sitt siste innlegg: «Noe av det vanskelige med personalsaker, er at arbeidsgiver har begrenset mulighet til å kommentere dem utad. Det gir rom for en ensidig – og ikke nødvendigvis fullt ut dekkende – framstilling i media.»

Altså i klartekst, det er noe «mer» her som hun ikke kan snakke om, ingen røk uten ild. Her er det bare fantasien som setter grenser for unevnelige ting. Nå er begrunnelsen for avskjeden kjent, og styret som vi må anta vet «alt» tvang rektor til et dyrt forlik. Og selv om mange av oss lurte på om det kunne være «noe mer», så kom det aldri. Det var altså ingen ild, selv om rektor fremdeles slipper ut røk. Dette er velkjent hersketeknikk som arbeidsgiver bruker i slike saker.

Det er intet nytt eller beroligende i Borgs nyttårsforsetter heller: «Jeg kommer til å følge opp på nyåret, både ved å fokusere på ledelse generelt og konflikthåndtering spesielt, og å ta tak i andre konkrete tema for læring». Altså enda mer ledelse, enda mer arbeidsmiljø og følgelig mindre ytringsrom. Denne rektoren vil gjøre vondt verre fremover.

Det NTNU må gjøre er å skolere linjeledelsen i at deres arbeidsgivermakt ikke bare er avgrenset av hensynet til akademisk frihet, men at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker. En leder med forståelse for dette hadde kanskje kunnet kvele konflikten i starten ved å kalle inn, ikke Eikrem, men professor Berit Berg på teppet og henvist henne til at kritikk av Eikrems synspunkter måtte skje i åpent lende og ikke via ledelsen.

Men et slikt handlingsmønster ville krevet bedre kunnskaper og andre holdninger til akademisk frihet enn de som finnes hos rektor Borg og i hennes organisasjon. Anne Borg har stått i spissen for en heksejakt i denne saken.

Med den manglende situasjonsforståelse Borg har vist under denne konflikten, sin lovstridige saksbehndling - der hun heldigvis led nederlag i styret - og med et «post mortem» av saken som viser at hun intet har lært og med planer for tiltak som vil gjøre vondt verre, er det åpenbart at Borg ikke kan fortsette å lede landets største universitet.

Hvor mange av NTNUs «frie» forskere som tør rope at deres keiser er naken gjenstår å se.

Les også: Khronos samlesider om Eikrem-saken

Powered by Labrador CMS