Debatt ● kristian gundersen

Gundersen: Rektor Borg har intet lært av Eikrem-saken og må gå av

NTNU må nå skolere linje­ledelsen om at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker, mener professor Kristian Gundersen.

— Hvor mange av NTNUs «frie» forskere tør rope at deres keiser er naken, spør professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.
Kristian Gundersen
Professor Kristian Gundersen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor Anne Borg ved NTNU skiver i et innlegg 14. desember om prosessen mot Øyvind Eikrem som bør felle henne.

Borg vil lære, men hun vil ikke lære de viktige tingene. Hun vil riktignok lære av Datatilsynets foretaksbot for ulovlig datasnoking i Eikrems e-poster og om at arbeidsmiljøkonflikter ikke bør få eskalere, men hun vil ikke lære om akademisk frihet.

Hun har selvsagt med de vanlige besvergelsene: «Ytringsfriheten er en ufravikelig verdi ved NTNU», «Universitetet er og skal være et fristed for levende debatt.» NTNU har altså ikke vært et slikt fristed, og de faktiske forhold endres ikke ved at Borg bare sier det.

Om man legger en velvillig tolkning til grunn, mener Borg at ytringsfriheten er en ufravikelig verdi ved NTNU, så lenge den ikke kommer i konflikt med det noen «opplever» som et godt arbeidsmiljø. Hun fremhever sitt ansvar med hensyn til denne, men glemmer at grunnlovens bestemmelser om at ytringsfrihet åpenbart går foran arbeidsmiljøloven (lex superior), og at spesialloven for sektoren, Universitets- og høyskoleloven, har eksplisitte bestemmelser om akademisk frihet hun er forpliktet til å beskytte.

Hun kunne også søkt veiledning i den uttalelsen Høyestretts ankeutvalg avga i Nedkvitnesaken. Hvorfor kommer ikke Borg med noen plan for hva hun vil gjøre for å oppfylle sine lovpålagte plikter her?

Rektoren viser også manglende innsikt i empiriske forhold rundt meninger og meningsdannelse i akademia når hun skriver: «Våre ansatte har like stort mangfold i politiske meninger som i samfunnet utenfor».

Man skal være ualminnelig naiv for ikke å se den røde tråden fra Eikrems faglige uttalelser i Resett om flyktningekriminalitet til avskjedssaken.

Kristian Gundersen, professor ved Universitetet i Oslo

Om dette var riktig, ville NTNU være en helt unik institusjon. Det er velkjent at for eksempel partitilhørigheten er en helt annen i akademia enn i samfunnet utenfor. Og det er kanskje grunn til å tro at denne effekten er forsterket vet et institutt for sosialfag? Under slike politiske betingelser må man vise særlig toleranse for annerledestenkende for å sikre et meningsmangfold.

Man burde også kunne forvente at rektor ved landets største universitet hadde fått med seg at det for tiden er eksplisitte ønsker om å innskrenke meningskorridoren i akademia, med stikkord som woke og scenenekt. Hun burde også ha lest faresignalene om en fryktkultur ved NTNU.

Borg sier ingen ting om slike forhold, bare uforpliktende at «vi alltid må ha ytringsfrihet og ytringsklima på dagsorden ved NTNU». Hvilken konkret dagsorden kommer det på, Borg?

Det nytter heller ikke å stille seg i ly av forgjengeren, Gunnar Bovim, som til slutt grep inn på vegne av ytringsfriheten da han sto ved roret. Det gjorde Borg aldri, og gjør det ikke nå heller.

Man skal være ualminnelig naiv for ikke å se den røde tråden fra Eikrems faglige uttalelser i Resett om flyktningekriminalitet til avskjedssaken. På Eikrems arbeidsplass som altså ifølge Borg «skal ha et trygt og åpent ytringsklima som gir rom for bredden av synspunkter, der etablerte sannheter utfordres og testes», begynte snøballen å rulle:

Snakk om arbeidsmiljø! Snakk om saksbehandling!

Nyeste artikler

Mest lest

Borg unnslår seg heller ikke for å strø salt i såret etter forliket i sitt siste innlegg: «Noe av det vanskelige med personalsaker, er at arbeidsgiver har begrenset mulighet til å kommentere dem utad. Det gir rom for en ensidig – og ikke nødvendigvis fullt ut dekkende – framstilling i media.»

Altså i klartekst, det er noe «mer» her som hun ikke kan snakke om, ingen røk uten ild. Her er det bare fantasien som setter grenser for unevnelige ting. Nå er begrunnelsen for avskjeden kjent, og styret som vi må anta vet «alt» tvang rektor til et dyrt forlik. Og selv om mange av oss lurte på om det kunne være «noe mer», så kom det aldri. Det var altså ingen ild, selv om rektor fremdeles slipper ut røk. Dette er velkjent hersketeknikk som arbeidsgiver bruker i slike saker.

Det er intet nytt eller beroligende i Borgs nyttårsforsetter heller: «Jeg kommer til å følge opp på nyåret, både ved å fokusere på ledelse generelt og konflikthåndtering spesielt, og å ta tak i andre konkrete tema for læring». Altså enda mer ledelse, enda mer arbeidsmiljø og følgelig mindre ytringsrom. Denne rektoren vil gjøre vondt verre fremover.

Det NTNU må gjøre er å skolere linjeledelsen i at deres arbeidsgivermakt ikke bare er avgrenset av hensynet til akademisk frihet, men at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker. En leder med forståelse for dette hadde kanskje kunnet kvele konflikten i starten ved å kalle inn, ikke Eikrem, men professor Berit Berg på teppet og henvist henne til at kritikk av Eikrems synspunkter måtte skje i åpent lende og ikke via ledelsen.

Men et slikt handlingsmønster ville krevet bedre kunnskaper og andre holdninger til akademisk frihet enn de som finnes hos rektor Borg og i hennes organisasjon. Anne Borg har stått i spissen for en heksejakt i denne saken.

Med den manglende situasjonsforståelse Borg har vist under denne konflikten, sin lovstridige saksbehndling - der hun heldigvis led nederlag i styret - og med et «post mortem» av saken som viser at hun intet har lært og med planer for tiltak som vil gjøre vondt verre, er det åpenbart at Borg ikke kan fortsette å lede landets største universitet.

Hvor mange av NTNUs «frie» forskere som tør rope at deres keiser er naken gjenstår å se.

Les også: Khronos samlesider om Eikrem-saken

øyvind eikrem ntnu akademisk frihet akademisk ytringsfrihet anne borg debatt eikrem kristian gundersen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS