Eikrem kalt inn til ledelsen igjen etter studentopprop mot Resett-intervju

— Jeg tror studentene må ha misforstått noe her, sier førsteamanuensis Øyvind Eikrem etter at instituttledelsen ved NTNU har informert ham om at studenter har klaget på intervjuet hans i det høyreradikale nettstedet Resett. Nesten to måneder etter at intervjuet fant sted.

Bråket rundt Eikrem er altså ikke over: Et brev fra 44 studenter ved universitetet har fått instituttledelsen til å innkalle Eikrem til et nytt møte. I oppropet skriver studentene at flere av dem føler seg krenket av Eikrems uttalelser til Resett.

Instituttledelsen har bedt Eikrem om å behandle oppropet fra studentene konfidensielt. Ifølge en av NTNUs jurister vil det være å anse som brudd på arbeidsmiljøloven samt universitets- og høyskoleloven dersom studentenes brev spres videre til media eller andre.

Advokat Jon Wessel-Aas mener at NTNU ikke har anledning til å forby Eikrem å uttale seg om oppropet mot selv seg, og heller ikke forby ham å omtale offentlig både at et slikt opprop eksisterer og at NTNU har forsøkt å pålegge ham å ikke omtale det offentlig,

Reaksjoner mot intervju

Det er to måneder siden førsteamanuensis Eikrem ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere i Trondheim der også en mindreårig asylsøker er antatt gjerningsperson.

Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen, selv om NTNUs øvrige ledelse, både rektor Gunnar Bovim og dekan Marit Reitan, raskt presiserte at Eikrems uttalelser var helt innenfor ytringsfriheten og den akademiske frihetens rammer.

Flere kolleger fra andre universiteter reagerte på det de mente var instituttledelsens manglende forståelse av akademisk frihet. Hendelsen resulterte også i en debatt om forskere i det hele tatt burde uttale seg til nettsteder som Resett.

• Les også: Innlegg: NTNU-forsker bidrar til høyreradikal propaganda

«Bygger opp under fordommer»

Nå har har saken tatt ytterligere en omdreining. Ledelsen ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU kalte inn Eikrem til møte mandag 19. november, for å diskutere oppropet fra studentene.

Ifølge brevet føler flere av studentene seg krenket. De mener videre at Eikrems uttalelser «bygger opp under fordommer og holdninger som ikke er forenlige med sosialt arbeid - og rasisme, noe som også kommer til uttrykk i kommentarfeltet under artikkelen».

Studentene skriver at de mener at uttalelsene fører til fremmedfrykt og intoleranse mot innvandrere, og videre:

«Det vi spesielt reagerer på, er at han ikke uttaler seg som privatperson, men som "førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU". Som førsteamanuensis har man stor makt, og slik makt må tas på alvor, og ikke misbrukes.»

Studentene oppfordrer instituttledelsen til å ta opp saken med Eikrem «for å hindre studentenes mistrivsel på skolen».

Brudd på arbeidsmiljøloven og uh-loven

Khrono har lest innkallingen til møtet som opprinnelig skulle vært holdt 15.november, men som ble utsatt til den 19. I epost-korrespondansen med instituttleder Kiik rundt møtet heter det blant annet at:

«Vi forutsetter at klagen behandles konfidensielt (du kan selvsagt diskutere den med en tillitsvalgt el.l), da dette ikke er å anse som bidrag i en offentlig debatt i media.»

Under henvisning til arbeidsmiljøloven og universitets-og høyskoleloven skriver også jurist Didrik Tårnesvik ved NTNUs HR- og HMS-avdeling til Eikrem at innholdet eller brevet fra studentene ikke bør videreformidles «av hensyn til at du da kan medvirke til at du selv eller andre blir utsatt for en uheldig psykisk belastning som vil være i strid med amls eller uhls (arbeidsmiljølovens eller universitets- og høgskolelovens. red.mrk.) krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø».

Eikrem: Hva er dette?

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem selv stiller seg undrende til det som skjer.

— Jeg skjønner ikke hvordan det lille intervjuet i Resett kan ha avstedkommet så mye oppstyr underveis, og nå i etterkant, sier han etter å ha gjennomført møtet med instituttet sist mandag.

— De sier at det ikke er snakk om noen personalsak, men hvis det ikke er det, hva er det da, spør han.

— Men skjønner du at studentene kan bli krenket av uttalelsene dine til Resett?

— Jeg synes at studentene burde lese teksten i intervjuet nøyere. Og hvis de gjør det så tror jeg det er lite grunnlag for kritikken. Jeg lurer rett og slett på om studentene kan ha misforstått noe her, sier han.

— Hvordan oppfattet du møtet med instituttledelsen på mandag?

— Det var veldig rart, og jeg lurer på hva det er de egentlig prøver å si? De mener at saken verken dreier seg om en personalsak eller om ytringsfrihet, sier Eikrem, som også hadde med seg en kollega på møtet.

— Jeg undrer meg over prosessen her også. Hvorfor tar det nesten to måneder fra det omtalte intervjuet før jeg blir forelagt oppropet, spør han.

Oppfordret til møte med studentene

Ifølge Eikrem oppfordret instituttledelsen ham til å ta et møte med studentene som stiller seg bak oppropet, og dette inviterte han til torsdag 21.november, men bare én av de 44 studentene som skrev under møtte opp.

— Møtet tok bare noen minutter og var helt ok. Vedkommende student sa at det ikke var så mye mer å snakke om fra deres side, mens jeg sa at jeg følte et behov for å snakke med dem, sier Eikrem, som lurer på om det hele egentlig er en ikke-sak.

— I referanserapporter og tilbakemeldinger fra studenter når det gjelder undervisningen får jeg gode tilbakemeldinger, sier han.

— Har du fått reaksjoner fra kolleger også, etter intervjuet i Resett?

— Vi samarbeider som vi alltid har gjort, sier Eikrem, og mener at han ikke har merket noen endrede relasjoner.

«Ikke politisk aktivisme»

— Jeg mener at det er viktig at man tydeliggjør overfor alle hva et universitet er, og hvordan vi skal ha det her. Jeg mener at det ikke skal være en arena for politisk aktivisme. Ulike synspunkter er bra, det er viktig og bra og snakke fritt om hva man mener, også hva man mener om mitt intervju i Resett, sier han, og legger til:

— Jeg mener at dette oppropet, og måten det håndteres på ved NTNU, er en offentlig sak av stor interesse. Det kan virke som om instituttledelsen er redde for oppmerksomhet rundt dette, men det bør det ryddes opp i. Dersom man står på ytringsfriheten og den akademiske friheten så får det konsekvenser, og de ulike stemmene må få komme fram, mener Eikrem.

Advokat: Ikke begrunnet ytringsforbud

Khrono har kontaktet advokat Jon Wessel-Aas om saken, og spurt om hans vurdering av at offentlig omtale av denne saken kan være brudd på arbeidsmiljølovens §4-1 om retten til et forsvarlig arbeidsmiljø og §2-3 om arbeidstakers medvirkningsplikt, samt brudd på uh-lovens §4-3 om studentenes læringsmiljø, slik NTNUs jurist skriver til Eikrem.

Wessel-Aas er blant landets mest erfarne medierettsadvokater. Han har arbeidet med ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter, og prosedyre om slike saker i domstolene, siden 1995, blant annet som advokat i NRK i 12 år.

Wessel-Aas tar forbehold for at han ikke har sett innholdet i selve «oppropet». Men ut fra Khronos beskrivelse, oppfatter han ikke oppropet som en intern varslingssak, men som nettopp et opprop der de 44 studentene enten bare uttrykker sin avstandtagen til at Eikrem lot seg intervjue slik han gjorde av Resett og/eller tar til orde for at NTNU på en eller annen måte må reagere mot at en vitenskapelig ansatt opptrer som Eikrem gjorde.

— Det er altså ikke en personalsak - for andre enn Eikrem, i den grad NTNU her prøver å bruke sin styringsrett til å begrense hans ytringsfrihet. I så fall synes det ganske åpenbart for meg at et pålegg fra arbeidsgiver til Eikrem om at han ikke kan ytre seg offentlig om dette oppropet (som er rettet mot nettopp ham selv), utgjør et ugyldig pålegg, fordi det ikke tilfredsstiller kravene for å innskrenke hans ytringsfrihet etter Grunnloven § 100, skriver Wessel-Aas i en epost til Khrono.

— De lovhjemlene som det vises til kan med andre ord, etter min vurdering, ikke begrunne et slikt ytringsforbud. Eikrems ytringsfrihet omfatter i utgangspunktet selvsagt retten til å omtale offentlig både at et slikt opprop eksisterer og at NTNU har forsøkt å pålegge ham å ikke omtale det offentlig, som ledd i samfunnsdebatten om akademisk ansattes ytringsfrihet generelt og hans egen situasjon spesielt, skriver Wessel-Aas.

Dekan: «Ønsker ikke diskusjon i media»

Verken instituttleder Riina Kiik eller talsperson for studentene ønsker å uttale seg om oppropet eller møtet. Instituttlederen henviser til dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap på NTNU for kommentar.

Dekan Marit Reitan ønsket tidligere i uka heller ikke å kommentere saken, verken brevet, møtet eller Eikrems initiativ til dialog med studentene.

— Dette er en konfidensiell sak som vi ikke ønsker å diskutere i media, sa Reitan, og la til at studentene har bedt henne videreføre samme budskap fra dem.

I slutten av uka valgte dekanen likevel å svare på epost.

— Hvorfor har dere bedt/pålagt Eikrem å ikke snakke offentlig om oppropet fra studentene, eller at det har vært møte om dette?

— VI har bedt om dette fordi vi har vært opptatt av å ivareta hensynet til alle involverte. Studentene kan oppleve en uheldig psykisk belastning ved at deres sak eksponeres i media, og vi har derfor bedt om at saken blir behandlet internt. Begrunnelsen er at vi mener en offentliggjøring kan bidra til at studentene ikke har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, slik de har krav på etter universitets- og høyskoleloven, skriver Reitan.

«Ikke grunnlag for klage»

— Stemmer det at dere ikke ser på saken/oppropet som en personalsak, eller som en varslingssak? Hvordan vil du karakterisere saken?

— Dette er en avsluttet sak for NTNU. Det ble avholdt et møte for å informere om innholdet i brevet som studentene hadde sendt, og instituttleder konkluderte i dette møtet med at det ikke var grunnlag for klage.

— Advokat Jon Wessel-Aas mener at det ikke er anledning til å pålegge Eikrem et slikt ytringsforbud som han har fått her og at Eikrem må kunne uttale seg innenfor akademikeres ytringsfrihet og akademiske frihet. Ser du at mailen fra NTNU-jurist Tårnesvik kan oppleves som et ytringsforbud?

— Bruken av begrepet ytringsforbud for stå for Khronos regning. NTNU har vært opptatt av å ivareta studentenes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, og har ut fra dette bedt om at saken håndteres internt.

— Har dere pålagt studentene å ikke snakke om saken/oppropet offentlig også?

— Jeg har ikke oppfattet at studentene har hatt noe ønske om å bringe denne saken ut i offentligheten, skriver Reitan i epost til Khrono lørdag.

Opptatt av ytringsansvar

Reitan skrev innlegg om ytringsfrihet og ytringskultur i kjølvannet av første runde av Eikrem-saken. Selv om hun slo klart fast at NTNU kompromissløst forsvarer ytringsfriheten og den akademiske friheten, minnet hun også om den enkeltes ytringsansvar.

• Les også: God ytringskultur handler også om den enkeltes ytringsansvar

(Khrono har valgt å omtale denne saken fordi vi mener det er av offentlig interesse hvor NTNU, landets største universitet, setter grensen for hva NTNU-ansatte kan ytre offentlig. Eikrem-saken har også tidligere i høst vært omtalt i flere medier og skapt debatt om ytringsfrihet og ytringskultur i akademia.
Khrono har valgt å kun referere deler av studentenes opprop og har også anonymisert de 44 blant NTNUs 40.000 studenter, som har skrevet under. Først og fremst av hensyn til studentene selv. Red.mrk.)

• Les også: Khronos samleside om Eikrem-saken