Emne: akademisk ytringsfrihet

En konstruktiv debatt om utdanningskvalitet: noen elementære forutsetninger

Vi har valgt å være åpne om vår bekymring. Reaksjonene på våre uttalelser er egnet til å skape nye lag av bekymring.

Jeg, en «kontroversiell» forsker?

Å stemple meningsmotstandere som «kontroversielle» er en metode for å legitimere sensur og kansellering, skriver Glenn Diesen.

Når det å være vanskelig kan koste deg jobben, lønner det seg å holde kjeft

Når det å være vanskelig kan koste deg jobben, lønner det seg å holde kjeft. Om hvorfor midlertidighet er en trussel mot den akademiske ytringsfriheten.

Hvorfor akademikere ikke bør drive med politikk

Vi skal ikke bruke vitenskapen til å fortelle folk eller politikere hva de bør gjøre.

NTNU: Det handler om makt

Klare endringer i maktforholdene ved NTNU må til for å snu en ledelseskultur som fremelsker husmenn snarere enn frie forskere. Gjør ikke styret det, vil tilliten til forskningen og formidlingen fra norske universiteter svekkes.

Anne Borg-saken: Hva har vi lært, og hva må vi gjøre?

Nå er juleferien gått siden rektor Anne Borg gikk av med øyeblikkelig virkning den 14. desember, og det er tid for å reflektere over det som skjedde.

Varsellampene lyser etter NTNU-saken

Både universitetene, høgskolene og næringslivet må gå igjennom hvordan kontakten mellom forskning og næringsinteresser skal være.

Jan Fridthjof Bernt: NTNU-rektoren som kom i skade for å si det som det er

Anne Borg står ikke alene i skammekroken. Vi er vitne til en undergraving av universitetenes grunnleggende funksjon som nytenkende og samfunnskritiske institusjoner.

Rektor i hardt vær, men hva med Norsk Industri og NHO?

Jeg savner en klar og troverdig redegjøring fra både Knut Sunde og Anniken Hauglie.

— En rektor bør ikke ha noe behov for å «ta en prat» med forskere som har debattert i offentligheten

Rektor Anne Borg står i storm etter at hun refset egne forskeres ordbruk. Det kan dessverre se ut som NTNU har et kulturproblem, som Anne Borg bør ta på større alvor.

NTNUs forskere har full ytringsfrihet

Det er riktig at jeg hadde kontakt med NHO før innlegget ble publisert i DN, men dette påvirket verken at jeg skrev, eller hva jeg skrev.

Formidlingsplikt for alle?

Her er et forslag: Hva om formidling gjøres til den fjerde definerte oppgaven for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler?

Vi skal ikke være enig i alt, men vi har ansvar for å lytte

Vi kan ikke velge bort historien. Men vi må våge å gå den i møte, og aller helst med de unge og kritiske stemmene ved vår side.

Økt forsknings­formidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

«Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.

Forståelse må ikke fordømmes

Hvis ikke forskere får lov til å forstå, er den akademiske friheten truet, skriver Sofie Marhaug.

Er begrepet akademisk ytringsfrihet nyttig?

Begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører ikke noe og kan tvert imot forvanske eller tåkelegge en del viktige spørsmål og forbindelses­linjer, mener professor Terje Einarsen.

Akademisk frihet, finnes den lenger?

Diskusjonen om akademisk frihet har blitt redusert til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet. Dette er en ekstrem tilbaketrekning av frontlinjen.

Administrativt ansatte bør ytre seg mer

Administrativt ansatte bør ikke bare læres opp i, men også bruke sin ytringsfrihet i større grad, mener to forskingsrådgivere.

Problematisk beskriv­else av «kanselleringskultur» i Kierulf-rapporten

I rapporten om akademisk ytringsfrihet pekes det på «kanselleringskultur» som en trussel. Likevel bidrar Kierulf-utvalgets bruk av begrepet til en potensiell utdefinering av visse stemmer.

Ytringsvettregel én, to og tre

Etter å ha fått mye erfaring med formidling, opplever jeg også at de støttende stemmene stilner, skriver professor Tony Burner.

Det handler om å bygge en god ytrings­kultur nedenfra, hver dag

«Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunns­oppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.

Alt må ikke telles

«En formidlingsindikator vil neppe fange opp mangfoldet av aktiviteter forskere deltar i», skriver Silje Maria Tellmann og Ingvild Reymert.

Å motvirke selv­sensur handler om å skape gode studiemiljøer

«I de aller fleste situasjoner bør det ikke være slik at studenter er redd for å dele meningene sine av frykt for negative konsekvenser», skriver stipendiat Emil Sætra.

Demokratiet trenger akademikere som ytrer seg

«Det frie ord møter urovekkende utfordringer som gjør at vi må snakke klart og tydelig om den akademiske ytringsfriheten og aldri ta denne rettigheten for gitt», skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Akademisk frihet kan være ubehagelig

«Den akademiske institusjonen blir en trussel når dens ledere, akademiske kollegaer eller studenter innskrenker den enkeltes frihet.»

Akademisk frihet for yngre forskere

«Midlertidighet og usikre stillingsforhold skaper en usikkerhet som rammer unge forskeres akademiske frihet», skriver nestleder i Akademiet for yngre forskere, Kjersti Lohne.

Forunderlig at samfunns­­forskere bagatelliserer ytrings­kultur

Hvordan står det til med ytringsfriheten i akademia – i verdens frieste land og med verdens mest rundhåndete offentlige forskningsfinansiering? Toppscore her også?

Politisk menings­enfold og klasse i akademia

Diskusjonen om «venstrevridde forskere», og hvorvidt partipolitiske preferanser påvirker forskningen, baserer seg på en snever forståelse av hva venstresiden egentlig er.

Akademisk ytrings­frihed: Danske tilstande

Indtil nu er der ikke tegn på, at ansvarlige politikere i Danmark vil besinde sig og gå til forsvar for akademisk frihed, skriver professor emeritus Heine Andersen.

Et forsvar for Forsvarets aka­demiske ytrings­frihet

Militære vitenskapelig ansatte i uniform som formidler på TV, har i det siste skapt stor debatt. Problemstillingen er velkjent.

Hvor fri er kunnskapen?

Forskere er forskere verst. Sår tvil om hverandres faglighet, menneskesyn eller moral, ifølge studie fra Institutt for samfunnsforskning.

Eg reflekterer for lite over ytrings­fridom

Eg kjenner absolutt på at vegen kan vera kort frå at forskinga mi gjeng frå uinteressant til problematisk i auga til russiske styresmakter.

«Cecilie Hellestveit er en akademisk rollemodell»

Den debatten Cecilie Hellestveit skapte føyer seg inn i et dessverre ikke uvanlig mønster – jeg vil si: Denne debattens mest nedslående mønster, skriver jurymedlem Rune Slagstad om Årets navn i akademia.

Gundersen: Rektor Borg har intet lært av Eikrem-saken og må gå av

NTNU må nå skolere linje­ledelsen om at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker, mener professor Kristian Gundersen.

Siste svar til Eva Lundgren

Avklaring om forfølgelse og «dubiøst» tidsskrift

Lundgren skal selvsagt få lov til å føle seg forfulgt når hun blir kritisert.

Akademisk ytringsfrihet: Tre løsningsforslag

Midlertidighet, eksternfinansiering og press fra eksterne interesser kan utfordre yngre forskeres akademiske ytringsfrihet. Et eget ombud for akademisk ytringsfrihet kan være en del av løsningen.

Paragraf 185 og akademisk ytringsfrihet

Kierulf-utvalget bør vurdere straffelovens paragraf 185 – paragrafens utforming, samt domstolenes og politiets bruk av den – i forhold til akademisk ytringsfrihet og faren for selvsensur.

Ytringsfrihetens ringmurer i akademia

Fem trusler mot ytringsfriheten vekker særlig bekymring hos professor Kristian Gundersen.

Akademisk ytringsfrihet og akademisk forfall

Det er all grunn til å tvile på om sentrale spørsmål i samband med den akademiske ytringsfriheten vil bli belyst på en skikkelig måte av Kierulf-utvalget.

Personvern og posisjonering i akademisk ytringsfridoms­utvalet

— Kvinnelege akademikarar har fått innskrenka sin akademiske ytringsfridom grunna kjønnsidentitetsideologiens hegemoni og mangelen på støtte til vår rett og plikt til å ytra oss i kjønnsdebatten, skriv Kalvig og Brattgjerd.

Kierulf: Vil du hjelpe oss?

Hvordan ivareta den akademiske ytringsfriheten? Trenger innspill.

Studentene trenger styrket ytringsfrihet

Studentenes behov for akademiske ytringsfrihet er stort når deres meninger blir møtt med hets og sjikane på internett gjennom hele døgnet.

Akademisk frihet i seks punkter

Henrik Asheims uttalelser om akademisk frihet inneholder politiske slagsider som universitets- og høgskolesektoren ikke trenger.

Akademisk frihet: Use it or lose it

At flere blir avskjediget skyldes neppe at vitenskapelig ansatte oppfører seg mer rabiat og usaklig enn tidligere, mener advokat Vidar Strømme.

Væpner seg til tennene med ytringsfrihet

Ytingsfrihetsretorikken tjener et dobbelt formål: Å sikre seg retten til å snakke usanksjonert, samt å begrense minoriteters og den ‘politiske korrekte’ akademikerelitens ytringsrom ved å diskreditere dem.

Spørreundersøkelse om ytrings­frihet får stryk: «Jeg begynner å savne journalister»

Vi trenger mer kunnskap om forskeres erfaringer med ytringsrom og akademisk frihet. Dessverre egner spørreundersøkelsen som nå er igangsatt seg dårlig til å frembringe slik kunnskap, mener Heidi Østbø Haugen.