Ytringsfriheten starter på arbeidsplassen

Det jeg savner aller mest i Kierulf-rapporten er en beskrivelse av tillitsvalgtes rolle i å skape godt ytringsklima og dempe konflikter internt, skriver Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Forståelse må ikke fordømmes

Hvis ikke forskere får lov til å forstå, er den akademiske friheten truet, skriver Sofie Marhaug.

Er begrepet akademisk ytringsfrihet nyttig?

Begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører ikke noe og kan tvert imot forvanske eller tåkelegge en del viktige spørsmål og forbindelses­linjer, mener professor Terje Einarsen.

Hvem er bekymret for den akademiske ytrings­­friheten?

Debatten om Kierulf-rapporten risikerer å tilsløre mer enn den oppklarer.

Akademisk frihet, finnes den lenger?

Diskusjonen om akademisk frihet har blitt redusert til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet. Dette er en ekstrem tilbaketrekning av frontlinjen.

Ytrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles

Hverken villsvin eller utfordringene med akademisk ytringsfrihet kan fanges med blikket festet på ett og samme punkt. Begge deler er i bevegelse i et skiftende terreng.

Problematisk beskriv­else av «kanselleringskultur» i Kierulf-rapporten

I rapporten om akademisk ytringsfrihet pekes det på «kanselleringskultur» som en trussel. Likevel bidrar Kierulf-utvalgets bruk av begrepet til en potensiell utdefinering av visse stemmer.

Ytringsvettregel én, to og tre

Etter å ha fått mye erfaring med formidling, opplever jeg også at de støttende stemmene stilner, skriver professor Tony Burner.

Vi oppfordrer våre ansatte til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte

«Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon», skriver USN-rektor Petter Aasen.

Det handler om å bygge en god ytrings­kultur nedenfra, hver dag

«Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunns­oppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.

Å motvirke selv­sensur handler om å skape gode studiemiljøer

«I de aller fleste situasjoner bør det ikke være slik at studenter er redd for å dele meningene sine av frykt for negative konsekvenser», skriver stipendiat Emil Sætra.

Demokratiet trenger akademikere som ytrer seg

«Det frie ord møter urovekkende utfordringer som gjør at vi må snakke klart og tydelig om den akademiske ytringsfriheten og aldri ta denne rettigheten for gitt», skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Akademisk frihet kan være ubehagelig

«Den akademiske institusjonen blir en trussel når dens ledere, akademiske kollegaer eller studenter innskrenker den enkeltes frihet.»

Akademisk frihet for yngre forskere

«Midlertidighet og usikre stillingsforhold skaper en usikkerhet som rammer unge forskeres akademiske frihet», skriver nestleder i Akademiet for yngre forskere, Kjersti Lohne.

Forunderlig at samfunns­­forskere bagatelliserer ytrings­kultur

Hvordan står det til med ytringsfriheten i akademia – i verdens frieste land og med verdens mest rundhåndete offentlige forskningsfinansiering? Toppscore her også?

Når akademikere tar seg ytringsfriheter

Med enkle grep kan vi alle ta ansvar for at akademikeres reelle ytringsrom kan holdes videst mulig.

Akademisk ytrings­frihed: Danske tilstande

Indtil nu er der ikke tegn på, at ansvarlige politikere i Danmark vil besinde sig og gå til forsvar for akademisk frihed, skriver professor emeritus Heine Andersen.

Et forsvar for Forsvarets aka­demiske ytrings­frihet

Militære vitenskapelig ansatte i uniform som formidler på TV, har i det siste skapt stor debatt. Problemstillingen er velkjent.

Hvor fri er kunnskapen?

Forskere er forskere verst. Sår tvil om hverandres faglighet, menneskesyn eller moral, ifølge studie fra Institutt for samfunnsforskning.

Eg reflekterer for lite over ytrings­fridom

Eg kjenner absolutt på at vegen kan vera kort frå at forskinga mi gjeng frå uinteressant til problematisk i auga til russiske styresmakter.

«Cecilie Hellestveit er en akademisk rollemodell»

Den debatten Cecilie Hellestveit skapte føyer seg inn i et dessverre ikke uvanlig mønster – jeg vil si: Denne debattens mest nedslående mønster, skriver jurymedlem Rune Slagstad om Årets navn i akademia.

Gundersen: Rektor Borg har intet lært av Eikrem-saken og må gå av

NTNU må nå skolere linje­ledelsen om at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker, mener professor Kristian Gundersen.

Siste svar til Eva Lundgren

Den akademiske ytringsfriheten er ikke bare truet utenfra

Debatten om hvordan viruset som forårsaket en pandemi oppstod, ble effektivt parkert, skriver medisinprofessor Stig S. Frøland. Dette mener han er et eksempel på at trusler mot akademisk ytringsfrihet også kan komme innenfra.

Akademisk ytringsfrihet: Tre løsningsforslag

Midlertidighet, eksternfinansiering og press fra eksterne interesser kan utfordre yngre forskeres akademiske ytringsfrihet. Et eget ombud for akademisk ytringsfrihet kan være en del av løsningen.

Paragraf 185 og akademisk ytringsfrihet

Kierulf-utvalget bør vurdere straffelovens paragraf 185 – paragrafens utforming, samt domstolenes og politiets bruk av den – i forhold til akademisk ytringsfrihet og faren for selvsensur.

Ytringsfrihetens ringmurer i akademia

Fem trusler mot ytringsfriheten vekker særlig bekymring hos professor Kristian Gundersen.

Personvern og posisjonering i akademisk ytringsfridoms­utvalet

— Kvinnelege akademikarar har fått innskrenka sin akademiske ytringsfridom grunna kjønnsidentitetsideologiens hegemoni og mangelen på støtte til vår rett og plikt til å ytra oss i kjønnsdebatten, skriv Kalvig og Brattgjerd.

Kierulf: Vil du hjelpe oss?

Hvordan ivareta den akademiske ytringsfriheten? Trenger innspill.

Studentene trenger styrket ytringsfrihet

Studentenes behov for akademiske ytringsfrihet er stort når deres meninger blir møtt med hets og sjikane på internett gjennom hele døgnet.

Akademisk frihet i seks punkter

Henrik Asheims uttalelser om akademisk frihet inneholder politiske slagsider som universitets- og høgskolesektoren ikke trenger.

Akademisk frihet: Use it or lose it

At flere blir avskjediget skyldes neppe at vitenskapelig ansatte oppfører seg mer rabiat og usaklig enn tidligere, mener advokat Vidar Strømme.

Væpner seg til tennene med ytringsfrihet

Ytingsfrihetsretorikken tjener et dobbelt formål: Å sikre seg retten til å snakke usanksjonert, samt å begrense minoriteters og den ‘politiske korrekte’ akademikerelitens ytringsrom ved å diskreditere dem.

Spørreundersøkelse om ytrings­frihet får stryk: «Jeg begynner å savne journalister»

Vi trenger mer kunnskap om forskeres erfaringer med ytringsrom og akademisk frihet. Dessverre egner spørreundersøkelsen som nå er igangsatt seg dårlig til å frembringe slik kunnskap, mener Heidi Østbø Haugen.