Kristian Gundersen, professor på Universitetet i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen
Kristian Gundersen, professor på Universitetet i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen

Professor Kristian Gundersen om faktarapport: Rettsstridig holdning til ytringsfrihet

Ytringsfrihet. Flere reagerer på holdninger til ytringsfrihet som framkommer i den delvis offentlige rapporten fra faktaundersøkelsen på Institutt for historiske studier på NTNU.

Publisert   Sist oppdatert

NTNU har gitt utvalgte medier innsyn i en tredje del av en rapport fra en faktakartlegging om arbeidsmiljøkonfliktene ved Institutt for historiske studier. Innsynet gjelder halve rapporten (222 sider). Khrono som har valgt å offentliggjøre en sladdet versjon av halve rapporten.

Organisasjonsdirektør på NTNU, Ida Munkeby, sier at de tar kritikken som framkommer i rapporten på alvor.

Fakta

Deler av rapport offentlig

NTNU ga 2. juli i år flere medier delvis innsyn i litt under halvparten av den 500 sider lange faktarapporten, fra instituttet der den tvangsflyttede professoren Kristian Steinnes også er tilknyttet.

Tidligere, 13. juni, har universitetet offentliggjort et oppsummeringskapittel i rapporten. En uke senere, 20. juni, offentliggjorde de tre sider med forslag til tiltak fra kartleggingsgruppen, der blant annet nedleggelse av hele instituttet er et av forslagene.

Flere har vært kritiske til måten NTNU har valgt å offentliggjøre rapporten - eller så langt - deler av den.

Rapporten er kritisk til mediedekningen av saken og til ytringer fra ansatte i mediene.

I rapporten kommer det fram at arbeidsgiver eller «ledelsen har bedt om at man skal være forsiktige med å ytre seg». Noen medarbeidere har likevel ytret seg i media. Rapportskriverne stiller spørsmål ved om disse ytringene er beskyttet av ytringsfriheten og mener at man «er med på å undergrave ledelsens rolle og autoritet ved å trosse de instrukser som arbeidsgiver har gitt».

20 av 222 sider handler om selve konflikten på instituttet, resten handler om juss, ledelsesmodeller og faktaundersøkelser, samt 102 sider om mediedekningen av saken.

I tillegg er holdningen som kommer fram i rapporten rettsstridig.
Kristian Gundersen
Professor, UiO

Rapporten konkluderer blant annet med at NTNUs ledelse på fakultetet og sentralt,samlet sett har brutt to bestemmelser i arbeidsmiljøloven samt internkontrollforskriften. Det vises til paragrafene 2-1 og 3-1 i Arbeidsmiljøloven, som handler om arbeidsgivers undersøkelses- og handlingsplikt.

— Rettsstridig holdning

Kristian Gundersen er professor på Universitetet i Oslo. Han har markert seg som en tydelig forsvarer av ytringsfrihet og akademisk frihet i flere ulike saker på universiteter og høgskoler. Khrono kontakter ham om rapporten fra faktaundersøkelsen på Institutt for historiske studier på NTNU.

Gundersen tar forbehold om at han ikke har lest rapporten selv, og tar utgangspunkt i de sitater Khrono har gjengitt.

— Hvis det er noen ytring som skal være beskyttet, så må det jo være ytringer som taler makta midt i mot, starter Gundersen, og fortsetter:

Fakta

Faktakartlegging Institutt for historiske studier, NTNU

Faktakartleggingsgruppen har bestått av professor i nevrologi ved NTNU, Lars Jacob Stovner, (leder), advokat og ekspert på faktaundersøkelser, Harald Pedersen og organisasjonspsykolog og daglig leder Ingrid Wibe fra Senter for ledelse. Sekretær har vært jurist Didrik Tårnesvik, NTNU

Etter en helhetsvurdering, og noe tvil, anses gruppen som en del av forvaltningsorganet NTNU, heter det i rapporten

Gruppen sees på, ifølge rapporten, som en intern gruppe ved NTNU og har ikke samme grad av uavhengighet fra oppdragsgiver som eksterne granskinger.

Kilde: Rapport fra kartlegging av arbeidsmiljø ved Institutt for historiske studier, NTNU

— Når man ser begrunnelsen som anføres i denne rapporten, nemlig slik Khrono skriver: «man stiller spørsmål ved om disse ytringene er beskyttet av ytringsfriheten og mener at man "er med på å undergrave ledelsens rolle og autoritet ved å trosse de instrukser som arbeidsgiver har gitt"», er jo saken snudd fullstendig på hodet av rapportskriverne.

Gundersen trekker fram at en slik ytring det her er snakk om opplagt må være en beskyttet ytring.

— I tillegg er holdningen som kommer fram i rapporten rettsstridig, legger Gundersen til.

Her trekker han fram Høyesteretts vurderinger i Nedkvitne-saken.

— Nedkvitne tapte jo, og det var en helt annen type sak, men i sine premisser skriver Høyesterett blant annet:

«Høyesteretts ankeutvalg understreker at ytringsfriheten, slik denne blant annet kommer til uttrykk i Grunnloven § 100 første ledd og EMK artikkel 10 nr. 1, gir svært vide rammer for hva en vitenskapelig ansatt kan si om faglige og administrative spørsmål, selv om dette innebærer å tale ledelsen eller andre midt i mot.»

— Vitenskaplige ansatte har særlig beskyttelse

Gundersen er også opptatt av at det foreligger en særlig ytringsbeskyttelse på universiteter gjennom den akademiske frihet.

— Faglige og administrative forhold på et universitetet er to sider av samme sak. Det er viktig å legge merke til at Høyesterett poengterer at ytringsfrihet for vitenskaplige ansatte også gjelder administrative forhold.

— Vi har dessverre sett mange saker den siste tiden, særlig fra NTNU, der ytringsfrihet og akademisk frihet blir forsøkt innskrenket. Vi ser det også generelt i samfunnet at arbeidsgivere bruker arbeidsmiljøloven vikarierende for å utøve makt overfor sine ansatte. Etter mitt syn en svært betenkelig utvikling, sier Gundersen.

Han trekker fram at utviklingen går i en retning der man får en slags omvendt konstitusjonell situasjon, der lokale pålegg fra arbeidsgivere har forrang framfor både uh-loven og Grunnloven.

— En helt annen side av saken er at man kan spørre seg om det alltid er klokt å benytte seg av sin akademiske frihet til å ytre seg, men det er altså en helt annen debatt, legger Gundersen til.

Vidar Strømme: Det er i utgangspunktet fritt å ytre seg

Vidar Strømme, ved advokatfirmaet Schjødt, har lang erfaring med varslings- og ytringsfrihetssaker. Han er blant annet Edward Snowdens norske advokat og han var også UiO-professor Arnved Nedkvitnes advokat i lagmannsretten og skrev anken hans til høyesterett.

Khrono har sendt over vår artikkel der vi også har publisert deler av rapporten fra den omtalte faktaundersøkelsen.

Strømme kommer med noen vurderinger på epost. Han skriver:

Det at rapporten bruker så mye plass på å behandle medieoppslag, fremstår som noe pussig.
Vidar Strømme
Advokat

— Rapporten inneholder en god – og helt generell – del om ytringsfrihet i kapittel 6-10. Her har noen gjort en grundig jobb i å nevne de viktige rettskildene, og det er ikke noe å si på dette arbeidet. Her fremgår det også at ytringsfriheten er vernet av Grunnloven, og at dette vernet går foran den såkalte lojalitetsplikten.

Så legger han til:

— Men jeg synes ikke denne generelle fremstillingen gjenspeiles i den konkrete vurderingen av at medarbeidere kanskje ikke «har de nødvendige beskyttelsesverdige interesser som er beskyttet av ytringsfriheten», når de har informert mediene. Det virker ikke som om man har tatt inn over seg at det bare er i de helt sjeldne tilfeller at det kan være i strid med den grunnlovsbeskyttede ytringsfriheten å ytre seg. I stedet virker den konkrete vurderingen influert av en – dessverre – vanlig oppfatning av reglene om varsling, som oppfattes slik at det må påvises særlige grunner eller interesser for å ytre seg. Det er altså ikke slik at en arbeidstaker skal måtte påvise at han har «nødvendige beskyttelsesverdige interesser», for å ytre seg. Det er i utgangspunktet helt fritt.

Farget av oppdragsgivers interesser?

Strømme legger også til:

— I det jeg har lest har jeg ikke sett noen tilsvarende vurdering av hvordan NTNU har forholdt seg til ytringsfriheten, men jeg kan jo ha oversett noe. Jeg har merket meg at faktaundersøkelsen på side 140 viser til at dekan og rektor har uttalt til mediene at «NTNU skal kompromissløst forsvare ytringsfriheten og den akademiske friheten». I hvert på dette stedet i rapporten synes det tatt for gitt at når man har sagt det, så er det faktisk slik også. Rapporten sier for egen del bare at «Kartleggingsgruppen stiller seg bak denne føringen fra NTNUs ledelse». Om dette bare er tatt for gitt er det uheldig, særlig siden dette er et område hvor slike programerklæringer kan være vanskelig å følge opp. Når kartleggingsgruppen uttaler at den «stiller seg bak» dette, kan det jo gi næring til den kritikken at slike faktaundersøkelser kan være farget av oppdragsgivers interesser.

Advokat Vidar Strømme. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Advokat Vidar Strømme. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Strømme skriver videre:

— Det at rapporten bruker så mye plass på å behandle medieoppslag, fremstår som noe pussig. Konflikter kan nok utvikle seg i et samspill med medieomtale, men her kan det virke som om både mediene og de som har uttalt seg er tillagt et ansvar. Dette underkjenner i så fall reelt både ytringsfriheten til de som har uttalt seg, og medienes rolle som «public watchdog».

Og han avslutter:

— Man kan nok også lese den brede omtalen av metodikken – «faktaundersøkelse» – som et forsvar av en metode som lanseres som spesielt velutviklet for sine formål. Ved slike undersøkelser er det selvsagt mange og kompliserte hensyn som må tas. Men ut over det, bør vel metodikken være enklest mulig. Jeg er enig med advokat Birthe Eriksen, som har tatt til orde for at Advokatforeningen bør vurdere hva som holder mål på dette feltet.

— Konflikten vitner om dårlig ledelse

Adresseavisen skrev i slutten av forrige uke at flere av landets fremste eksperter på arbeidsmiljøkonflikter mener konflikten vitner om dårlig ledelse.

Advokat Hedda Molteberg Nilsen er spesialist på arbeidsrett.

Til Adresseavisen trekker hun fram at når konflikter på arbeidsplassen eskalerer, slik den har gjort ved NTNU-instituttet, mener hun det er ledelsen som må ta ansvaret.

— På enhver arbeidsplass er det viktig å ha en ledelse som de ansatte respekterer. Det er ledelsen som skal sette et eksempel for hvordan man opptrer og forholder seg til hverandre. Når en arbeidskonflikt får eskalere som i denne saken, vil man måtte rette kritikk mot nettopp ledelsen, sier Molteberg Nilsen til Adresseavisen.

Tor Åge Eikerapen, psykolog og spesialist i organisasjonspsykologi, er i følge Adresseavisen ikke i tvil om hvor ansvaret ligger når konflikter sprer seg på en arbeidsplass.

— Hvis et arbeidsmiljø er så dårlig at det er uforsvarlig for de ansatte over lang tid, så er det ingen tvil om at det er ledelsen som sitter med ansvaret, sier Eikerapen.

— Tar kritikken på alvor

Det er organisasjonsdirektør på NTNU, Ida Munkeby, som svarer media i saken om faktarapporten.

I Khrono sitt oppslag i forrige uke der vi publiserte deler av rapporten spurte vi om ledelsens reaksjon på at rapporten konkluderer med at de har brutt arbeidsmiljøloven.

Ida Munkeby, organisasjonsdirektør NTNU. Foto: NTNU
Ida Munkeby, organisasjonsdirektør NTNU. Foto: NTNU

— Kartleggingsrapporten belyser blant annet arbeidsgivers håndtering i perioden 2015-2018. Vi tar kritikken på alvor, svarte Munkeby.

Hun legger til:

— Vårt primærfokus er nå å håndtere situasjonen ved instituttet, av hensyn til at de ansatte skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Over sommeren skal vi sette oss ned og analysere hva som gikk galt, hva vi kan lære av dette og om vi skal utarbeide nye eller endre våre rutiner for håndtering av komplekse arbeidsmiljøkonflikter. Ikke minst er det viktig å ha fokus på forebyggende arbeid .

Khrono spurte også om den siste delen av rapporten som ennå ikke er frigitt handler om Steinnes-saken.

— Jeg legger til grunn at du med det du omtaler som «Steinnes-saken» mener omplasseringen av Kristian Steinnes som et ledd i arbeidet med å forsøke å løse opp i deler av en krevende arbeidsmiljøkonflikt. Jeg kan bekrefte at Kristian Steinnes er omtalt i siste del av rapporten, på linje med flere andre involverte. Også her gjelder at NTNU som hovedregel ikke kan offentliggjøre taushetsbelagte opplysninger om enkeltpersoner, skrev hun i en epost til Khrono.

Les også:

(Red. anm: «Khrono har valgt å offentliggjøre deler av rapporten som omhandler juss, faktaundersøkelser og mediedekningen fordi vi mener NTNU-gruppas vurderinger rundt dette er prinsipielt viktige og bør ha offentlig interesse.»)

Fakta

Steinnes-saken, NTNU

Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.

Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.

De 12 som signerte brevet ba NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket, og var bekymret for illegitim maktbruk ved universitetet.

En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken ble kjent i media.

Ifølge siste rapport om konflikten skal det være 94 personer som er tilknyttet Institutt for historiske studier, men de to grupperingene med ansatte dominerer konfliktene.

5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen reagerte på omplasseringen og gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

26. september 2018 avslo hovedstyret i Forskerforbundet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

1.oktober 2018 startet kolleger kronerulling for Steinnes og han har nå skaffet seg en egen advokat.

18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Bruk av såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter er omstridt, og Khrono skrev flere saker om dette.

Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.

13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.

En settedekan ved fakultetet skal vurdere og komme med forslag til tiltak til eventuelle organisasjonsendringer ved instituttet.

Fungerende instituttleder, som slutter ved NTNU 1.august for å begynne i ny jobb ved OsloMet, Magne Arve Flaten, skal vurdere hvilke personalmessige konsekvenser som eventuelt skal iverksettes mot enkeltpersoner som følge av saken.

Svarfrist er satt til 1.september.

Ansatte som regnes som part i saken, har fått samme frist til å gi kontradiksjon til rapporten og det som omhandler dem selv. Denne delen av rapporten er ikke offentlig

21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.


2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.