NTNU-rektor snudde om hemmelighold

I over to døgn hadde førsteamanuensis Øyvind Eikrem og hans advokat, Christoffer Hjelde, bare tilgang til en sterkt sladdet versjon av saksframstillingen i avskjedssaken mot ham, der både rektors innstilling og rektors vurderinger var mørklagt for ham.

Advokaten klaget på sladdingen på formiddagen torsdag 25. november, og halvannen time etter at Khrono hadde henvendt seg til NTNU-ledelsen med spørsmål om hemmeligholdet og Eikrems mulighet for kontradiksjon, snudde NTNUs ledelse og ga Eikrem innsyn i både innstilling og vurderingene til rektor.

Kortversjonen er at rektor Anne Borg innstiller på å avskjedige Øyvind Eikrem, i tråd med det ansettelsesutvalget ved fakultet hans også har vedtatt.

— En stor skamplett for NTNU

Khrono har hatt tilgang til den sladdede versjonen av saksframlegget i Eikremsaken, og har sendt den til Olav Torvund, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han presiserer innledningsvis at han ikke har fått satt seg inn i detaljene i et ganske omfattende dokument.

— NTNU burde ha nøyd seg med å si at Eikrem har ytringsfrihet, og parkert saken der. Da hadde den sannsynligvis vært glemt for lenge siden. Nå står den som en stor skamplett for NTNU, sier jusprofessor Olav Torvund.

Torvund har også tidligere blitt intervjuet om Eikrem-saken, og innledningsvis sier han at han ikke har så mye å tilføye til det han har sagt om saken tidligere.

FAKTA

Eikremsaken

• Bråket rundt Eikrem startet i november 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.
• Bråket i 2018 endte med at daværende rektor Gunnar Bovim gikk ut i november og proklamerte Eikrems ytringsfrihet.
• Den 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

Les også: Alle saker i Khrono om Eikremsaken

• Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
• I mars 2020 hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
• NTNUs advokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems eposter. innsynet den 6. juli 2020.
• Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet er ikke ferdig med sin behandling av saken.
• I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
• 28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
• I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.
• I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
• 19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.
• 22. juni 2021 vedtok ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.
• 2. august 2021 var frist for å klage på vedtaket.
• 1.september opprettholdt utvalget vedtaket og sendte det videre til universitetsstyret.
• 1. desember skal styret ved NTNU behandle avskjedssaken.
• Dersom styret også går inn for avskjed vil Eikrems eneste mulighet til å beholde jobben ved NTNU være å gå til søksmål og rettens vei for usaklig avskjed. Han har allerede uttalt at han vil gjøre dette.

— Jeg forsvarer ikke det Eikrem påstås å ha sagt, men hans rett til å si dette, skriver Torvund til Khrono.

NTNU

Hemmelig forslag til vedtak i Eikrem-saken. Professor advarer mot Kafka-prosesser

Her er forslaget til vedtak

Etter at NTNU snudde i saken ble Eikrem kjent med at rektor Anne Borg innstiller på at NTNU styret skal avskjedige ham onsdag 1. desember.

Vedtaksforslaget lyder:

• «Styret viser til rektors notat av 18. november 2021 og slutter seg til rektors tilråding. Klagen over Ansettelsesutvalgets vedtak av 22. juni 2021 om avskjed av Øyvind Eikrem fra hans stilling som førsteamanuensis i psykologi ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, tas ikke til følge. Vedtak om avskjed av 22. juni 2021 opprettholdes.»

Rektor begrunner at Eikrem ikke skal få oppsigelse, men avskjed, på følgende vis:

• «Etter rektors vurdering er ikke oppsigelse en tilstrekkelig reaksjon i denne saken. Det legge betydelig vekt på hensynet til studentene. I tillegg innebærer hensynet til NTNU og tilliten til virksomheten at avskjed bør gis. »

Lovanvendelsen

Khrono har fått innsyn i det usladdede saksdokumentet til styremøte onsdag 1. desember.

Det argumenteres at Eikrem skal få avskjed knyttet til statsansattelovens § 26 bokstav b og bokstav d.

Paragraf 26 lyder i sin helhet:

«26.Avskjed av statsansatte

En statsansatt kan avskjediges når vedkommende

a) har vist grov uforstand i tjenesten

b) grovt har krenket sine tjenesteplikter

c) på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, eller

d) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.»

Slik argumenterer rektor

Når det gjelder statsansattelovens § 26 bokstav b skriver rektor:

• «Rektors vurdering er at Eikrem «grovt har krenket sine tjenesteplikter», jf. statsansatteloven § 26 bokstav b. Bakgrunnen for dette er at Eikrem har opptrådt på en måte overfor kolleger og studenter som har hatt negative følger for deres arbeids- og læringsmiljø, og som i tillegg representerer brudd på Eikrems lojalitetsplikt. Han har også opptrådt på en måte som er i strid med allment aksepterte normer for atferd.»

Når det gjelder statsansattelovens § 26 bokstav d skriver rektor:

• «Vurdering etter statsansatteloven § 26 bokstav d Rektors vurdering er at Eikrems befatning med den anonyme Facebook-profilen representerte «utilbørlig adferd», og at denne adferden «bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen» som førsteamanuensis i psykologi ved ISA, NTNU, jf. statsansatteloven § 26 bokstav d. På bakgrunn av rapporten fra SVW av 15. april 2021 er det overveiende sannsynlig at Eikrem hadde tilgang til å disponere den anonyme Facebook-profilen, herunder til å publisere innlegg og kommentarer, og gi «likes». Det understrekes at med begrepet «disponere» over Facebook-profilen, menes at Eikrem hadde brukernavn og passord til denne, og at han dermed hadde tilgang til å anvende profilen som sin egen. Det er videre rektors vurdering at undersøkelsen til SVW har avdekket graverende forhold som må legges til grunn også etter et skjerpet beviskrav, og at det dermed foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for denne konklusjonen. På denne bakgrunn kan Eikrem holdes ansvarlig for de omstridte ytringene uavhengig av hvem som rent faktisk har foretatt publiseringen (Vår uthevelse, red.anm). Eikrem hadde tilgang til å disponere Facebook-profilen, herunder til å publisere innlegg, kommentarer og «likes», men forholdt seg passiv til situasjonen og gjorde ingen ting for å stoppe spredningen av de fremmedfiendtlige og hatefulle ytringene.»

— Usmakelige, men ikke lovstridige

— Så langt jeg kan se har ikke noe av dette blitt sagt i hans rolle som ansatt ved NTNU. Man har rett til å uttale seg til Resett og til andre medier, og man har rett til å ha og gi uttrykk for kontroversielle og politisk ukorrekte standpunkter, sier Torvund, og legger til:

— Det er første gang jeg ser gjengitt de utsagn han påstås å ha skrevet på Facebook. Jeg har ikke vurdert dem inngående. Men det er i alle fall ikke åpenbart at disse er lovstridige, selv om de er usmakelige. Uansett: De er fremsatt under et pseudonym som ikke knytter noen person til NTNU, og det man måtte si og uttrykke som privatperson er i utgangspunktet arbeidsgiver uvedkommende.

Jussprofessor om Eikrem-saken

«Ikke ulovlig å opptre i strid med god folkeskikk»

Torvund fortsetter:

— Jeg kan ikke se at det i saken er noe som f.eks. har blitt sagt i undervisningen. At studenter kan være skeptiske til en kontroversiell underviser som det har blitt mye bråk rundt, ser jeg ingen grunn til å legge vekt på.

Deretter legger Torvund til at med den behandling Eikrem har blitt utsatt for, har han full forståelse for at han har lite tillit til ledelsen og til kolleger.

— Her beordrer ledelsen, på et særdeles tynt grunnlag, at man skal undersøke hans jobb-PC for å undersøke om han kan ha skrevet noe på sosiale medier som ikke har noe med hans stilling å gjøre. Vi kan lese om at andre ansatte spionerer på ham for å se hvilke nettsider han er logget inn på, og rapporterer dette til ledelsen. Ingen kan ha tillit til en slik ledelse eller slike kolleger, legger Torvund til.

Viser til Høyesterett

Når det gjelder akademisk ansattes ytringsfrihet, viser Olav Torvund til avsnitt 8 i avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg (Nedkvitnesaken) Rt-2011-1011:

• «Høyesteretts ankeutvalg understreker at ytringsfriheten, slik denne blant annet kommer til uttrykk i Grunnloven § 100 første ledd og EMK artikkel 10 nr. 1, gir svært vide rammer for hva en vitenskapelig ansatt kan si om faglige og administrative spørsmål, selv om dette innebærer å tale ledelsen eller andre midt i mot. Den frie akademiske meningsutveksling er en grunnleggende verdi, og en forutsetning for at universiteter og høyskoler skal kunne fylle sin oppgave i et demokratisk samfunn. Det vises i denne forbindelse til EMDs dom 23. juni 2009 i saken Sorguc mot Tyrkia (17089/03) (EMD-2003-17089) avsnitt 35, jf. avsnitt 21. Men også en vitenskapelig medarbeider må ta et visst hensyn ved sin opptreden overfor kolleger og andre han kommer i kontakt med i sin stilling. Han må også ha arbeidsmiljøet for øye. I de mest graverende tilfeller vil ytringsfriheten måtte vike også på en arena som dette, i den forstand at ytringer som er utilbørlige på grunn av form, tid, forum, omfang eller skadevirkninger, kan danne grunnlag for avskjed. Den ansattes vilje til dialog med arbeidsgiveren for å få konflikter over på konstruktive spor, vil også utgjøre en del av bildet. Avveiningen må skje i tråd med Grunnloven § 100 andre og tredje ledd og EMK artikkel 10 nr. 2.»

— Har dummet seg alvorlig ut

— NTNU har dummet seg alvorlig ut i denne saken. Jeg skal ikke påstå å kjenne alle sider ved og alle presseoppslag i denne saken, men på NTNU synes tidligere rektor Gunnar Bovim å være den eneste som kommer fra denne saken med æren i behold, med uttalelsene i dette innlegget, skriver Torvund.