Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU, mener at styreleder ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), Siri Forsmo, avslører at hun ikke har fulgt med. Foto: Privat
Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU, mener at styreleder ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), Siri Forsmo, avslører at hun ikke har fulgt med. Foto: Privat

Instituttstyre ber om tillitserklæring fra NTNU-rektoren i Eikrem-saken

Eikrem-saken. Styret ved Øyvind Eikrems institutt ved NTNU ber om en tillitserklæring fra rektor håndteringen av Eikrem etter hans uttalelser i Resett. Bovim beklaget håndteringen offentlig i november i fjor.

Publisert   Sist oppdatert

Etterspillet etter førsteamanuensis Øyvind Eikrems intervju i september i fjor med det høyreradikale nettstedet Resett, vil ingen ende ta på NTNU.

I slutten av november i fjor gikk NTNU-rektor Gunnar Bovim ut med et innlegg i flere aviser hvor han beklaget universitetets håndtering av saken, etter at NTNU hadde fått sterk kritikk fra flere hold for ikke å respektere ytringsfriheten til sine ansatte, og fordi instituttledelsen kalte Eikrem inn til samtale etter uttalelsene hans til Resett.

NTNU har også fått kritikk for å gi studenter munnkurv om et opprop som ble formet mot Eikrems uttalelser på det omstridte nettstedet.

Jeg synes at rektor Gunnar Bovim ikke har støttet instituttlederen nok i denne saken.
Siri Forsmo
Professor og styreleder ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), NTNU

Bovim: Ikke gode nok vurderinger

Når det gjelder instituttets håndtering av saken, skriver Bovim blant annet i sin beklagelse: «Selv om vi ikke er udelt enig i måten saken blir fremstilt i mediene, innser vi at vurderingene ikke har vært gode nok».

Men bare en uke etter rektors beklagelse, 4.desember, vedtok styret ved Institutt for sosialt arbeid, som er instiuttet der Eikrem jobber, en uttalelse der de «etterlyser tydelig støtte fra rektor til instituttet og instituttets ledelse».

Før instituttstyrets møte 4.desember var det styreleder, professor Siri Forsmo ved NTNU, som hadde meldt inn behov for en oppdatering av «saken som verserer i media».

Styret: Kompleks sak med flere sider

Ifølge styreleder Forsmo vedtok instituttstyret en enstemmig uttalelse om Eikrem-saken:

«Styret ble orientert av instituttledelsen og studenttillitsvalgte om den siste utviklingen i saken. Styret beklager den vinklingen saken har fått, og hvordan instituttet og ledelsen fremstilles. Styret har tillit til ledelsens håndtering av denne komplekse saken som har vært krevende for studenter og ansatte.

Dette er en sak med flere sider, og styret etterlyser tydelig støtte fra rektor til instituttet og instituttets ledelse. For øvrig oppfatter styret at instituttledelsen arbeider aktivt og langsiktig for instituttets arbeidsmiljø».

Fakta

Dette er Eikrem-saken

  • Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institt for sosialt arbeid ved NTNU ble i september intervjuet av nettstedet Resett i forbindelse med drapet på to afghanske mindreårige asylsøkere i Trondheim.
  • I etterkant av intervjuet ble Eikrem kalt inn på instituttlederens kontor hvor han ble kritisert for uttalelsene til nettstedet., både av leder og nestleder ved instituttet
  • Intervjuet førte til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet ved NTNU. Rektor Gunnar Bovim var var tydelig på at ytringsfriheten ved NTNU er absolutt,.
  • To måneder etter intervjuet med Resett avslører Khrono at 44 studenter har signert et opprop mot Eikrem i forbindelse med uttalelsene. Eikrem fikk beskjed om å behandle brevet konfidensielt for å verne studentene og arbeidsmiljøet ved NTNU. Og med denne «munnkurven» ble diskusjonen om ytringsfrihet aktuell igjen.
  • Rektor Gunnar Bovim gikk kort tid etter at denne saken ble kjent ut og sa at det var betimelig å gi NTNU kritikk for håndteringen av Eikrem-saken.
  • Nå, tre og en halv måned etter intervjuet, kommer det fram at styret ved Eikrems institutt etterlyser tydeligere støtte fra rektor Bovim for instituttledelsens håndteringen av saken, samt at det samme styret mener saken er feil framstilt i media.

Styreleder Forsmo bekrefter overfor Khrono at hun har gjort rektor Gunnar Bovim og dekan Marit Reitan oppmerksom på det enstemmige vedtaket fra instituttstyret i desember i fjor.

Forsmo savner tillit

— Jeg synes at rektor Gunnar Bovim ikke har støttet instituttlederen nok i denne saken, hun hadde fått råd fra sentraladministrasjonen ved NTNU om hvordan hun skulle håndtere saken. Jeg savner en setning i beklagelsen hans om at han har tillit til instituttlederens håndtering av Eikrem-saken, sier styreleder Forsmo.

— Mener du og styret at rektor Bovim burde trekke beklagelsen sin tilbake?

— Nei, vi ville bare vise at vi hadde tillit til instituttleder Riina Kiiks håndtering av saken.

— Men i uttalelsen fra styret etterlyses rektors støtte til måten saken er håndtert, og det er nettopp denne håndteringen rektor mener NTNU kan kritiseres for?

— Jeg er klar over at rektor har lagt seg flat og beklaget på vegne av instituttet og NTNU, men dette er en komplisert sak, og vi savner rektors støtte til instituttlederens håndtering av saken, sier styreleder Forsmo.

«Ikke korrekt i media»

— Hva er det du mener er «komplisert» i saken?

— Saken er ikke korrekt framstilt i media. Det handler om hvem som har definert saken, og ordbruken i den. Definisjonen om at Eikrem skal ha blitt «kalt inn på teppet» og «fått refs» er det Eikrem selv og ikke instituttlederen, som står for, sier Forsmo.

— Men Eikrem opplevde det slik?

— Men det var altså ikke snakk om å kalle Eikrem «inn på teppet» for å gi han en korreks. Det er lettere for meg å si det enn det er for instituttlederen som står midt oppi saken, sier Forsmo.

— Hvis det ikke var refs, hva var det da?

— Instituttlederen kalte Eikrem inn til en samtale om saken på sitt kontor. Hun ville ha en samtale om måten å uttale seg på. Instituttlederen må ha lov til å snakke med sine medarbeidere, sier Forsmo.

Professor og leder i styret ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) på NTNU, Siri Forsmo, mener at instituttledere må ha rett til å snakke med sine medarbeidere uten at det skal kalles refs. Foto: NTNU
Professor og leder i styret ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) på NTNU, Siri Forsmo, mener at instituttledere må ha rett til å snakke med sine medarbeidere uten at det skal kalles refs. Foto: NTNU

Eikrem: Forsmo har ikke fulgt med

Øyvind Eikrem selv stiller seg undrende til hele saken fra instituttstyret og styrelederens uttalelser.

Det virker jo som om de verken hører eller vil høre hva rektor sier, og det er forstemmende.
Øyvind Eikrem
Førsteamanuensis, NTNU

— Jeg har aldri møtt eller snakket med Siri Forsmo, så jeg vet derfor ikke hvor hun har sin informasjon fra. Men det som hun sier her, avslører at hun ikke har fulgt med. Det er bare å vise til e-postene som jeg mottok 19.09.2018 fra instituttleder og nestleder. Deler av innholdet her er allerede referert i pressen. NTNUs korrespondanse til meg i etterkant av det første møtet samt de dokumentene jeg så langt har fått innsyn i, levner heller ingen tvil. Og selvsagt rektors beklagelse fra 28.11.2018.

— Forsmo velger, av ukjente grunner, å ignorere alle disse forhold, og uttaler seg samtidig med suffisanse om ting hun vet lite om. Dette framstår jo komisk, sier Eikrem.

— Synes du det kan virke som om de er ute etter en «omkamp» i saken?

— Det kan vanskelig tolkes som noe annet. Det virker jo som om de verken hører eller vil høre hva rektor sier, og det er forstemmende, sier Øyvind Eikrem.

Bovim skal holde allmøte

Rektor Gunnar Bovim sier til Khrono at han selvfølgelig fortsatt står på NTNUs prinsippielle syn om ytringsfrihet, slik han skrev i sitt innlegg og beklagelse. Og han legger til:

— Det har vært en ledelsesmessig dialog mellom dekan og instituttledelsen, og den har vært i forståelse med meg. Etter at vi fikk instituttstyrets uttalelse har vi også sagt at vi skal ha et allmøte på instituttet der jeg vil være tilstede, forteller Bovim.

Møtetidspunktet er ennå ikke avklart.

— Styret ber om en tydelig støtte og tillitserklæring fra rektor i håndteringen av saken. Er det noe du vil gi dem?

— Jeg mener det er riktig å ta selvkritikk på noe av håndteringen, men jeg har ikke gått detaljert inn i saken for å finne ut hvem som har sagt hva, for eksempel, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim om Eikrem-saken. Arkivfoto: Siri Øverland Eriksen
— Jeg mener det er riktig å ta selvkritikk på noe av håndteringen, men jeg har ikke gått detaljert inn i saken for å finne ut hvem som har sagt hva, for eksempel, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim om Eikrem-saken. Arkivfoto: Siri Øverland Eriksen

— Så lenge det sitter en instituttledelse der, så ligger det tillit der. Det var likevel viktig for meg å få gitt et tydelig budskap om at det aldri må være tvil om hvor NTNU står i synet på ytringsfriheten.

— Du skrev også at en del av kritikken mot håndteringen av Eikrem-saken har vært betimelig?

— Jeg mener det er riktig å ta selvkritikk på noe av håndteringen, men jeg har ikke gått detaljert inn i saken for å finne ut hvem som har sagt hva, for eksempel, sier Bovim.

Så lenge det sitter en instituttledelse der, så ligger det tillit der.
Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Bedt om å gå i seg selv

Ifølge epostene som Eikrem viser til, og som også er offentliggjort av NRK blant andre. Her skriver blant andre instituttleder Riina Kiik «Jeg ønsker gjerne at de ting avklares, hvis det er nokke å avklare på møte og muntlig og ikke via epost. Og hva gjeller omdøme då er hele inst omdøme blitt skadet fordi du stå fram som forsker og 1. Amanuensis ved ISA.»

I en epost fra nestleder Edgar Marthinsen ved instituttet blir Eikrem bedt om «å gå i seg selv» fordi han mener at Eikrems uttalelser til Resett ikke harmonerer «med et av våre viktigste standpunkter; respekt og anerkjennelse».

Berge: Instituttlederne bør inn på teppet

Etter at det i september i fjor ble kjent at ledelsen ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) hadde kalt inn Eikrem til møte dagen etter intervjuet var publisert i Resett, møtte saken sterke reaksjoner. I Khrono reagerte flere, blant andre professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo, på instituttledelsens håndtering av saken.

— Det er instituttlederne som bør irettesettes av den sentrale ledelsen ved NTNU. Det er oppsiktsvekkende at ledere ved en forskningsinstitusjon ikke skjønner lovverket og paragraf 100 i grunnloven, sa Berge til Khrono.

— På facebook skriver du at instituttlederne bør fjernes. Mener du at de bør få sparken?

— Instituttleder og nestleder bør i det minste be Eikrem om unnskyldning. Hvis de ikke gjør det, mener jeg at de bør erstattes med noen andre, ja, sa Berge den gangen.

Les også: Leder bør inn på teppet etter å ha refset Eikrem for intervju i Resett

Eikrem klager til Sivilombudsmannen

Øyvind Eikrem har også nylig klaget NTNU inn for Sivilombudsmannen for treg saksbehandling i en innsynsforespørsel som angår hans egen sak. 20.september ba han om innsyn i alle eposter som er sendt NTNUs ledelse vedrørende Resett-intervjuet. Han har fått innsyn i to av dem, hvor blant annet en av dem viste at det var hans kollega professor Berit Berg som hadde reagert på intervjuet og bedt instituttledelsen reagere.

Den tredje eposten, er fortsatt unntatt offentlighet,.

«Mitt inntrykk er at NTNU har sterk interesse av å ikke gi meg innsyn i dokumentet ettersom de er engstelige for negativ presseoppmerksomhet som følge av dokumentets innhold. Det er nærliggende å tro at en trenering av saken derfor er i NTNUs interesse, og at det er dette som har funnet sted her» skriver Eikrem i sin klage og ber Sivilombudsmannen vurdere saken.

NTNU-jurist: Organinternt epost

Khrono ba om innsyn i de samme epostene i oktober, og fikk også avslag på epost nr. 3 fordi NTNU-ledelsen ifølge avslaget karakteriserer den som intern saksbehandling.

Ifølge det NTNUs jurist skrev til Khrono 10.oktober i fjor, er denne e-posten sendt fra seksjonssjef for forskning til dekan, prodekan for forskning og instituttleder.

«Etter offentlighetsloven § 14 unntak for organinterne dokument er denne e-posten unntatt offentlighet. E-posten opplyser mottakerne om artikkelen i resett.no den 18.09.2018 og gir interne råd for videre mediehåndtering. E-posten er for øvrig ikke arkivverdig da dette er ren saksbehandling.», heter det i avslaget som Didrik Tårnesvik har sendt Khrono.

(For ordens skyld: Khrono har ikke klaget på avslaget. Red.mrk. )